De kristne tilber med ånd og sannhet
«Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» — JOHANNES 4: 24.
1. Hva slags tilbedelse har Gud behag i?
JEHOVAS enbårne Sønn, Jesus Kristus, sa klart og tydelig hva slags tilbedelse hans himmelske Far har behag i. Da Jesus avla et gripende vitnesbyrd for en samaritansk kvinne ved en brønn i nærheten av byen Sykar, sa han: «Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere. Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» (Johannes 4: 22—24) Hvordan skal disse ordene forstås?
2. Hva baserte samaritanene sin tilbedelse på?
2 Samaritanene hadde feilaktige religiøse oppfatninger. De godtok bare de fem første bøkene i De hellige skrifter som inspirerte — og bare sin egen utgave av dem, kalt Den samaritanske pentateuken. Mens samaritanene egentlig ikke kjente Gud, var jødene betrodd kunnskap fra Skriftene. (Romerne 3: 1, 2) Troende jøder og andre hadde muligheten til å oppnå Jehovas gunst. Men hva krevde det av dem?
3. Hva er nødvendig for at vi skal tilbe Gud «med ånd og sannhet»?
3 Hva var det jøder, samaritaner og andre i fortiden måtte gjøre for å behage Jehova? De måtte tilbe ham «med ånd og sannhet». Det må vi også. Vi må tjene Gud med ånd i den forstand at vår mentale drivkraft er engasjert, at vi er nidkjære og motivert av et hjerte som er fylt av kjærlighet og tro. Men først og fremst innebærer det at vi har hans hellige ånd og lar oss lede av den. Og vår ånd, eller vårt sinnelag, må bringes i harmoni med Guds ånd ved at vi studerer og anvender Guds Ord. (1. Korinter 2: 8—12) For at Jehova skal godta vår tilbedelse, må vi også utøve den med sannhet. Den må være i samsvar med det hans Ord, Bibelen, åpenbarer om ham og hans hensikter.
Det er mulig å finne sannheten
4. Hvilken oppfatning har noen av sannhet?
4 Noen som har studert filosofi, har trukket den slutning at den absolutte sannhet ligger utenfor menneskenes rekkevidde. Den svenske forfatteren Alf Ahlberg skrev: «Mange filosofiske spørsmål kan være av en slik art at det ikke er mulig å gi noe bestemt svar på dem.» Noen sier at det bare finnes relativ sannhet, men er det virkelig slik? Ikke ifølge Jesus Kristus.
5. Hvorfor var Jesus kommet til verden?
5 La oss forestille oss at vi er iakttakere til det som skjedde tidlig i år 33, da Jesus stod framfor den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Jesus sier til Pilatus: «Til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» Pilatus spør: «Hva er sannhet?» Men han venter ikke på noe svar fra Jesus. — Johannes 18: 36—38.
6. a) Hvordan er «sannhet» blitt definert? b) Hvilket oppdrag gav Jesus sine etterfølgere?
6 «Sannhet» er blitt definert som «(utsagns, beretnings, referats, forestillings) overensstemmelse med virkeligheten, med det faktiske forhold». (Norsk Riksmålsordbok) Men var det sannheten i sin alminnelighet Jesus vitnet om? Nei. Det var en bestemt sannhet han hadde i tankene. Han gav sine etterfølgere i oppdrag å forkynne denne sannheten. Han sa til dem: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Før enden for denne tingenes ordning skulle Jesu sanne etterfølgere forkynne «det gode budskaps sannhet» over hele verden. (Galaterne 2: 14) Det skulle skje som en oppfyllelse av Jesu ord: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Det er derfor viktig at vi finner ut hvem det er som lærer alle nasjonene sannheten ved å forkynne det gode budskap om Riket.
Hvordan vi kan bli kjent med sannheten
7. Hvordan kan du vise at Jehova er Kilden til sannhet?
7 Jehova er Kilden til åndelig sannhet. Salmisten David kalte Jehova «sannhetens Gud». (Salme 31: 5; 43: 3) Jesus visste at hans Fars ord er sannhet, og han sa: «Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg.» (Johannes 6: 45; 17: 17; Jesaja 54: 13) Så det er tydelig at de som søker sannheten, må bli lært av Jehova, Den Store Veileder. (Jesaja 30: 20, 21) De som er sannhetssøkende, trenger å tilegne seg «kunnskap om Gud». (Ordspråkene 2: 5) Og Jehova har i sin kjærlighet overbrakt og lært oss sannheten på forskjellige måter.
8. På hvilke måter har Gud lært eller overbrakt sannheten?
8 Gud overbrakte for eksempel Loven til israelittene ved engler. (Galaterne 3: 19) Han gav patriarkene Abraham og Jakob løfte om velsignelser gjennom drømmer. (1. Mosebok 15: 12—16; 28: 10—19) Gud har også talt fra himmelen, som da Jesus ble døpt og disse ordene ble hørt på jorden: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matteus 3: 17) Og vi kan være takknemlig for at Gud har formidlet sannheten ved å la bibelskribentene skrive under inspirasjon. (2. Timoteus 3: 16, 17) Ved å lære ut fra Guds Ord kan vi altså få «tro på sannheten». — 2. Tessaloniker 2: 13.
Sannheten og Guds Sønn
9. Hvordan har Gud brukt sin Sønn til å gjøre sannheten kjent?
9 Gud har særlig brukt sin Sønn, Jesus Kristus, til å gjøre sannheten kjent for menneskene. (Hebreerne 1: 1—3) Ja, Jesus talte sannhet på en måte som ikke noe annet menneske hadde gjort. (Johannes 7: 46) Også etter at han hadde steget opp til himmelen, åpenbarte han sannheten fra sin Far. Apostelen Johannes fikk for eksempel «en åpenbaring ved Jesus Kristus, som Gud gav ham for å vise sine slaver de ting som snart skal skje». — Åpenbaringen 1: 1—3.
10, 11. a) Hva er den sannheten som Jesus vitnet om, knyttet til? b) Hvordan fikk Jesus sannheten til å bli virkelighet?
10 Jesus sa til Pontius Pilatus at han var kommet til jorden for å vitne om sannheten. I løpet av sin tjeneste viste Jesus at denne sannheten var knyttet til hevdingen og rettferdiggjøringen av Guds overherredømme ved hjelp av Guds rike med Jesus selv som Konge. Men det å vitne om sannheten krevde mer av Jesus enn bare å forkynne og undervise. Jesus fikk sannheten til å bli virkelighet ved at han oppfylte den. Apostelen Paulus skrev: «La derfor ingen dømme dere angående spising og drikking eller med hensyn til en høytid eller en nymånefest eller en sabbat; for disse ting er en skygge av de ting som skulle komme, men virkeligheten hører Kristus til.» — Kolosserne 2: 16, 17.
11 Sannheten ble virkelighet da Jesus som forutsagt ble født i Betlehem. (Mika 5: 2; Lukas 2: 4—11) Sannheten ble også virkelighet da Daniels profeti om at Messias skulle stå fram ved slutten av de 69 årsuker, ble oppfylt. Det skjedde da Jesus framstilte seg for Gud ved dåpen og ble salvet med hellig ånd, akkurat da han skulle, i år 29. (Daniel 9: 25; Lukas 3: 1, 21, 22) Sannheten ble ytterligere virkeliggjort ved Jesu opplysende tjeneste som forkynner av Riket. (Jesaja 9: 1, 2, 6, 7; 61: 1, 2; Matteus 4: 13—17; Lukas 4: 18—21) Den ble også virkelighet ved hans død og oppstandelse. — Salme 16: 8—11; Jesaja 53: 5, 8, 11, 12; Matteus 20: 28; Johannes 1: 29; Apostlenes gjerninger 2: 25—31.
12. Hvorfor kunne Jesus si: ’Jeg er sannheten’?
12 Ettersom sannheten er så nøye knyttet til Jesus Kristus, kunne han si: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) Folk blir frigjort åndelig sett når de viser at de står på «sannhetens side», ved å anerkjenne Jesu rolle i Guds hensikt. (Johannes 8: 32—36; 18: 37) Fordi sauelignende mennesker tar imot sannheten og i tro følger Kristus, vil de få evig liv. — Johannes 10: 24—28.
13. På hvilke tre områder skal vi undersøke den bibelske sannhet?
13 Alle de sannhetene som ble overbrakt av Jesus og hans disipler, som skrev under inspirasjon, utgjør den sanne kristne tro. De som er «lydige mot troen», «fortsetter å vandre i sannheten». (Apostlenes gjerninger 6: 7; 3. Johannes 3, 4) Hvem er det som vandrer i sannheten i dag? Hvem er det som virkelig lærer alle nasjonene sannheten? For å få svar på disse spørsmålene skal vi se nærmere på de første kristne og undersøke den bibelske sannhet med hensyn til (1) trosoppfatninger, (2) form for tilbedelse og (3) livsførsel.
Sannheten og trosoppfatninger
14, 15. Hvilken holdning hadde de første kristne til Skriftene, og hvordan ser Jehovas vitner på dem?
14 Jehovas skrevne Ord ble høyt respektert av de første kristne. (Johannes 17: 17) Det utgjorde normen for deres trosoppfatninger og handlinger. Clemens av Alexandria, som levde på 100- og 200-tallet, sa: «De som streber etter fortreffelighet, vil ikke slutte å søke etter sannheten før de selv har fått bevist det de tror på, ut fra Skriftene.»
15 Jehovas vitner har også stor respekt for Bibelen, akkurat som de første kristne. De tror at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning». (2. Timoteus 3: 16) La oss ta for oss noen av de trosoppfatningene som de første kristne hadde, og sammenligne dem med det Jehovas vitner har lært fordi de bruker Bibelen som sin viktigste lærebok.
Sannheten om sjelen
16. Hva er sannheten om sjelen?
16 Fordi de første kristne trodde på det som stod i Skriftene, underviste de i sannheten om sjelen. De visste at «mennesket ble en levende sjel» da Gud skapte det. (1. Mosebok 2: 7) De forstod også at menneskesjelen dør. (Esekiel 18: 4; Jakob 5: 20) Dessuten var de klar over at «de døde vet slett ingen ting». — Forkynneren 9: 5, 10.
17. Hvordan vil du forklare hvilket håp det er for de døde?
17 Jesu første disipler hadde likevel et sikkert håp om at de som er i Guds minne, vil få en oppstandelse og komme tilbake til livet. Paulus gav tydelig uttrykk for troen på oppstandelsen: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) På et senere tidspunkt skrev Minucius Felix, som bekjente seg til kristendommen: «Hvem er så dum eller tåpelig at han våger å hevde at mennesket, som opprinnelig ble skapt av Gud, ikke kan bli skapt på nytt av ham?» I likhet med de første kristne holder Jehovas vitner i dag fast ved de bibelske sannhetene om menneskesjelen, døden og oppstandelsen. La oss nå se på sannheten om hvem Gud og Kristus er.
Sannheten og treenigheten
18, 19. Hvordan kan vi si at treenighetslæren er ubibelsk?
18 De første kristne betraktet ikke Gud, Kristus og den hellige ånd som en treenighet. Et leksikon sier: «Verken ordet treenighet eller den klart formulerte lære som sådan forekommer i Det nye testamente, og Jesus og hans etterfølgere tenkte heller ikke på å si imot det Shema-verset [hebraisk bønn] i Det gamle testamente som lyder: ’Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én’ (5. Mos. 6: 4).» (The Encyclopædia Britannica) De kristne dyrket ikke den romerske triade eller andre guder. De godtok Jesu uttalelse om at det bare er Jehova som skal tilbes. (Matteus 4: 10) De trodde dessuten på Jesu ord: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Jehovas vitner i dag har de samme oppfatningene.
19 For Jesu første etterfølgere var det et klart skille mellom Gud, Kristus og den hellige ånd. De døpte disipler (1) i Faderens navn, (2) i Sønnens navn og (3) i den hellige ånds navn, ikke i navnet til en treenighet. Jehovas vitner lærer også Bibelens sannhet og skiller derfor mellom Gud, hans Sønn og den hellige ånd. — Matteus 28: 19.
Sannheten og dåp
20. Hva slags kunnskap må de som skal bli døpt, ha?
20 Jesus gav sine etterfølgere i oppdrag å gjøre disipler og lære folk sannheten. For å bli kvalifisert til å bli døpt må man ha grunnleggende bibelkunnskap. Man må for eksempel anerkjenne den stilling og myndighet Faderen og Sønnen, Jesus Kristus, har. (Johannes 3: 16) De som skal bli døpt, trenger også å forstå at den hellige ånd ikke er en person, men Guds virksomme kraft. — 1. Mosebok 1: 2; se NW, fotnoten.
21, 22. Hvordan kan vi si at dåp er for dem som tror?
21 De første kristne døpte bare slike som var velinformerte og angrende, og som hadde innviet seg uten forbehold til Gud for å gjøre hans vilje. De jødene og proselyttene som var samlet i Jerusalem på pinsedagen i år 33, hadde allerede en viss kjennskap til De hebraiske skrifter. Da de hørte Peter tale om Jesus som Messias, var det omkring 3000 «som av hjertet tok imot hans ord» og ’ble døpt’. — Apostlenes gjerninger 2: 41; 3: 19 til 4: 4; 10: 34—38.
22 Den kristne dåp er for dem som tror. Folk i Samaria forstod sannheten, og «da de trodde Filip, som forkynte det gode budskap om Guds rike og om Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner». (Apostlenes gjerninger 8: 12) En from proselytt som hadde kjennskap til Jehova, den etiopiske evnukken, godtok først Filips forklaring på hvordan en profeti om Messias var blitt oppfylt, og så ble han døpt. (Apostlenes gjerninger 8: 34—36) Peter sa senere til Kornelius og andre hedninger at ’den som frykter Gud og øver rettferdighet, er antagelig for ham’, og at alle som tror på Jesus Kristus, får tilgivelse for sine synder. (Apostlenes gjerninger 10: 35, 43; 11: 18) Alt dette er i harmoni med Jesu befaling om å gjøre disipler og lære dem å holde alt det han har befalt. (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8) Jehovas vitner følger samme norm; før noen blir døpt, må de ha grunnleggende kunnskap fra Bibelen og ha innviet seg til Gud.
23, 24. Hva er den riktige måten å bli døpt på for de kristne?
23 Fullstendig neddukking i vann er den riktige måten å bli døpt på for de troende. Etter at Jesus var blitt døpt i Jordan-elven, kom han «opp av vannet». (Markus 1: 10) Den etiopiske evnukken ble døpt i «en ansamling av vann». Han og Filip «gikk begge ned i vannet» og kom så «opp av vannet». (Apostlenes gjerninger 8: 36—40) Det at Bibelen setter dåpen i forbindelse med symbolsk begravelse, tilsier også at det dreier seg om fullstendig neddukking. — Romerne 6: 4—6; Kolosserne 2: 12.
24 En bibelhåndbok sier: «Den måten som Det nye testamente beskriver dåp på, tyder på at den som ble døpt, ble dukket under vann.» (The Oxford Companion to the Bible) Et fransk verk sier: «De første kristne ble døpt ved fullstendig neddukking hvor som helst det fantes vann.» (Larousse du XXe Siècle, Paris 1928) En bok (After Jesus—The Triumph of Christianity) sier: «I sin mest grunnleggende form krevde [dåpen] at kandidaten bekjente sin tro, og så ble vedkommende fullstendig neddukket i vann i Jesu navn.»
25. Hva blir drøftet i den neste artikkelen?
25 Det som vi har sett på nå med hensyn til de første kristnes trosoppfatninger og virksomhet, er bare eksempler. Man kunne ha nevnt flere paralleller mellom det de trodde, og det som Jehovas vitner tror. I den neste artikkelen skal vi drøfte flere punkter som hjelper oss til å finne ut hvem det er som lærer folk sannheten.
Hva svarer du?
• Hva slags tilbedelse er det Gud krever?
• Hvordan ble sannheten virkelighet ved hjelp av Jesus Kristus?
• Hva er sannheten om sjelen og døden?
• Hvordan foregår den kristne dåp, og hva kreves det av dem som skal bli døpt?
[Bilde på side 16]
Jesus sa til Pilatus: ’Jeg er kommet for å vitne om sannheten’
[Bilde på side 17]
Kan du forklare hvorfor Jesus sa: ’Jeg er sannheten’?
[Bilde på side 18]
Hva er sannheten med hensyn til den kristne dåp?