Hvem bør vi være lojale mot?

«Mitt land: . . . Måtte det alltid ha rett; men rett eller urett får være det samme, det gjelder mitt land.» — Stephen Decatur, amerikansk sjøoffiser, 1779—1820.

Å VISE sitt land urokkelig lojalitet blir av mange sett på som deres største forpliktelse. Andre vil kanskje omskrive Stephen Decaturs ord og si: «Min religion, måtte den alltid ha rett; men rett eller urett får være det samme, det gjelder min religion.»

Hvilket land eller hvilken religion som krever vår lojalitet, blir i virkeligheten ofte bestemt av hvor vi er født, men vi bør ikke la tilfeldigheter avgjøre et så viktig spørsmål som hvem vi skal være lojale mot. Det å sette spørsmålstegn ved den form for lojalitet man er oppdratt til å vise, krever imidlertid mot og skaper utfordringer.

En lojalitetsprøve

En kvinne som vokste opp i Zambia, sier: «Jeg var religiøst interessert fra jeg var ung. Daglig bønn i familiens helligdom, feiring av religiøse dager og regelmessige besøk i templet var en del av min oppdragelse. Min religion og tilbedelse var nær knyttet til kulturen, samfunnet og familien.»

Men da hun var i slutten av tenårene, begynte hun å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og kort tid etterpå bestemte hun seg for å skifte religion. Var dette en illojal handling?

Zlatko vokste opp i Bosnia, og for en tid var han med og kjempet i den konflikten som hersket i hjemlandet hans. Han begynte også å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Nå nekter han å gripe til våpen mot noen. Er han illojal?

Hvordan du vil besvare disse spørsmålene, avhenger av hvilket syn du har på lojalitet. Den kvinnen som er nevnt tidligere, sier: «I mitt samfunn var det å skifte religion utilgivelig; det ble sett på som en illojal handling; man sviktet familien og samfunnet.» Zlatko opplevde noe lignende. Hans tidligere venner i militæret betraktet alle som nektet å kjempe på deres side, som forrædere. Men både denne kvinnen og Zlatko føler at en høyere form for lojalitet — lojalitet mot Gud — motiverer deres handlinger. Noe som er viktigere, er hvordan Gud ser på dem som ønsker å være lojale mot ham.

Sann lojalitet — et uttrykk for kjærlighet

Kong David sa til Jehova Gud: «Mot den lojale vil du handle lojalt.» (2. Samuelsbok 22: 26) Det hebraiske ordet som blir oversatt med «lojalt» her, overbringer tanken om en godhet som i kjærlighet blir rettet mot noen eller noe inntil hensikten med dette er oppnådd. Med samme innstilling som den en mor har til sitt diebarn, knytter Jehova seg på en kjærlig måte til dem som er lojale mot ham. Jehova sa til sine lojale tjenere i det gamle Israel: «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn? Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg — jeg skal ikke glemme deg.» (Jesaja 49: 15) De som er villige til å sette lojalitet mot Gud over alt annet, blir forsikret om at han vil vise dem kjærlig omsorg.

Lojalitet mot Jehova er basert på kjærlighet. En slik lojalitet motiverer en til å elske det som Jehova elsker, og hate det onde som Jehova hater. (Salme 97: 10) Siden Jehovas fremste egenskap er kjærlighet, vil lojalitet mot ham hjelpe oss til å unngå å behandle andre på en ukjærlig måte. (1. Johannes 4: 8) Så hvis en person forandrer sine religiøse trosoppfatninger på grunn av lojalitet mot Gud, betyr det ikke at han ikke lenger elsker familien sin.

Lojalitet mot Gud — en gagnlig kraft

Den kvinnen som er nevnt tidligere, forklarer sin handlemåte slik: «Gjennom mitt studium av Bibelen lærte jeg Jehova å kjenne som den sanne Gud, og jeg utviklet et personlig forhold til ham. Jehova er ikke lik noen av de gudene som jeg tidligere tilbad; han har fullstendig likevekt mellom kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt. Siden Jehova krever udelt hengivenhet, måtte jeg slutte å tilbe de andre gudene.

Foreldrene mine fortalte meg gjentatte ganger at de var svært misfornøyd med meg, og at jeg skuffet dem. Jeg syntes det var veldig vanskelig, for det betyr mye for meg å ha mine foreldres godkjennelse. Men etter hvert som jeg fikk større kunnskap om Bibelens sannhet, ble valget helt opplagt for meg. Jeg kunne ikke vende meg bort fra Jehova.

Det at jeg velger å være lojal mot Jehova og ikke mot religiøse tradisjoner, betyr ikke at jeg er illojal mot familien min. Jeg forsøker å vise dem ved det jeg sier, og ved det jeg gjør, at jeg forstår hvordan de føler det. Men hvis jeg ikke er lojal mot Jehova, vil jeg kanskje være skyld i at familien min ikke lærer ham å kjenne, og det ville virkelig være illojalt.»

En person er heller ikke en forræder når lojalitet mot Gud krever at han forblir politisk nøytral og ikke griper til våpen mot andre. Slik forklarer Zlatko det han har gjort: «Selv om jeg var oppdratt som såkalt kristen, giftet jeg meg med en som ikke var det. Da krigen brøt ut, krevde begge sider min lojalitet. Jeg ble tvunget til å velge hvilken side jeg ville kjempe på. Jeg kjempet i krigen i tre og et halvt år. Til slutt flyktet min kone og jeg til Kroatia, hvor vi møtte Jehovas vitner.

Ut fra vårt studium av Bibelen forstod vi at det er Jehova vi først og fremst må være lojal mot, og at han vil at vi skal elske vår neste, uansett hvilken religion eller rase han eller hun tilhører. Nå er min kone og jeg forent i vår tilbedelse av Jehova, og jeg har lært at jeg ikke kan være lojal mot Gud og samtidig kjempe mot min neste.»

Lojalitet formet av nøyaktig kunnskap

Siden Jehova er vår Skaper, kommer vår lojalitet mot ham med rette foran alt annet som krever vår lojalitet. (Åpenbaringen 4: 11) Men for å hindre at lojalitet mot Gud forvandles til en fanatisk og ødeleggende kraft, må den bli formet av nøyaktig kunnskap. Bibelen kommer med denne oppfordringen: «Bli gjort nye i deres sinns drivkraft og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann . . . lojalitet.» (Efeserne 4: 23, 24) Han som skrev disse inspirerte ordene, hadde mot til å sette spørsmålstegn ved den form for lojalitet som han var oppdratt til å vise. Hans undersøkelse førte til en gagnlig forandring.

Ja, Saulus ble stilt på en lojalitetsprøve i likhet med mange i vår tid. Saulus var oppdratt i samsvar med de strenge tradisjonene i sin familie, og han var usedvanlig lojal mot den religionen han var født inn i. Hans lojalitet mot sitt religiøse mål motiverte ham til og med til å begå voldshandlinger mot dem som ikke var enige i hans synspunkt. Saulus var kjent for å trenge seg inn i de kristnes hjem og slepe dem av gårde for at de skulle bli straffet og til og med drept. — Apostlenes gjerninger 22: 3—5; Filipperne 3: 4—6.

Men da Saulus fikk nøyaktig kunnskap fra Bibelen, gjorde han noe som mange av hans likemenn så på som utenkelig. Han skiftet religion. Saulus, som senere ble kjent som apostelen Paulus, valgte å være lojal mot Gud i stedet for å være lojal mot tradisjonen. Lojalitet mot Gud basert på nøyaktig kunnskap motiverte Saulus til å være tolerant, kjærlig og oppmuntrende i motsetning til hans tidligere ødeleggende, fanatiske oppførsel.

Hvorfor bør vi være lojale?

Det å la vår lojalitet bli formet av Guds normer har klare fordeler. En rapport fra det australske institutt for familiesosiologi i 1999 sier for eksempel at noe av det som er grunnleggende for et langvarig og tilfredsstillende ekteskap, er «tillit og trofasthet . . . [og] sans for åndelige verdier». Den samme rapporten viste at «stabile og tilfredsstillende ekteskap» bidrar til at menn og kvinner er lykkeligere, friskere og lever lenger, og at stabile ekteskap gir barna større mulighet til å leve et lykkelig liv.

I dagens usikre verden er lojalitet lik en redningsline som forbinder en svømmer i vanskeligheter med et redningsfartøy. Hvis vi ikke har lojalitet, vil vi bli kastet omkring som av bølger og vind — som en svømmer uten redningsline. Men hvis vår lojalitet er feilplassert, er det som om svømmerens redningsline er festet til et synkende skip. I likhet med Saulus kan vi da bli dratt med på ødeleggende handlinger. Men lojalitet mot Jehova, basert på nøyaktig kunnskap, er en redningsline som gir oss stabilitet og fører til frelse. — Efeserne 4: 13—15.

Jehova gir dette løfte til dem som er lojale mot ham: «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale. Til uavgrenset tid skal de visselig bli beskyttet.» (Salme 37: 28) Snart vil alle Jehovas lojale få komme inn på en paradisisk jord, hvor de vil erfare frihet fra sorg og smerte og glede seg over varige forhold fri for religiøse og politiske splittelser. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 21: 3, 4.

Allerede nå har millioner av mennesker over hele jorden oppdaget at sann lykke bare kan komme fra Jehova og deres lojalitet mot ham. Hvorfor ikke la Jehovas vitner hjelpe deg til å undersøke ditt syn på lojalitet i lys av Bibelens sannhet? Bibelen sier: «Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen, fortsett å bringe på det rene hva dere selv er.» — 2. Korinter 13: 5.

Det krever mot å undersøke sin egen tro og spørre seg selv om hvorfor en er lojal mot den, men det kan være vel verdt anstrengelsene, for det kan føre til at en får et nærere forhold til Jehova Gud. Den kvinnen som er sitert tidligere, gir uttrykk for det mange føler, når hun sier: «Jeg har lært at det å være lojal mot Jehova og hans normer hjelper oss til å behandle familien vår på en likevektig måte og til å bli bedre samfunnsborgere. Uansett hvor vanskelige prøvelsene er, vil Jehova alltid være lojal mot oss hvis vi er lojal mot ham.»

[Bilder på side 6]

Nøyaktig kunnskap fikk Saulus til å rette sin lojalitet mot noe annet

[Bilde på side 7]

Hvorfor ikke undersøke din lojalitet i lys av Bibelens sannhet?

[Bilderettigheter på side 4]

Øverst til venstre: Churchill. Foto: U.S. National Archives; helt til høyre: Joseph Göbbels, Library of Congress