Ønsket om et godt styre

«Den økende gjensidige avhengighet landene imellom har ført til en rekke globale problemer som de enkelte stater ikke lenger selv kan løse. Bare ved hjelp av et verdensomfattende samarbeid kan vi takle de økende farene og utfordringene som menneskene står overfor.» — Ghulam Umar, politisk analytiker fra Pakistan.

DAGENS verden er full av paradokser. Omgitt av materiell overflod er det mange som sliter for å få endene til å møtes. Det kan godt være at vår dataorienterte generasjon er den mest utdannede og kunnskapsrike generasjonen som noen gang har levd, men allikevel er det flere og flere som har vanskeligheter med å finne fast arbeid. Selv om det ser ut til at menneskene har større frihet enn noen gang tidligere, er det millioner som lever i et miljø preget av frykt, utrygghet og usikkerhet. Vi kan være omgitt av fristende muligheter, men korrupsjon og lovløshet i alle samfunnslag har ført til at mange føler at situasjonen er håpløs.

Omfanget av de problemene som menneskene står overfor, er så overveldende at det langt overgår det som noen nasjon, eller selv en gruppe nasjoner, kan løse. Mange har derfor trukket den slutning at alle nasjoner må forenes under én regjering hvis det noen gang skal bli fred og sikkerhet i hele verden. Albert Einstein, for eksempel, fremmet i lang tid en slik tanke. I 1946 uttalte han: «Jeg tror fullt og fast at de fleste mennesker i verden ville foretrekke å leve i fred og sikkerhet . . . Menneskenes ønske om fred kan bare bli realisert ved dannelsen av en verdensregjering.»

Mer enn femti år senere er ønsket om verdensfred ennå ikke oppfylt. En reportasje i avisen Le Monde i Paris sa med tanke på det 21. århundres problemer: «Det er nødvendig å utforme de juridiske, administrative og konstitusjonelle grunntrekkene til en internasjonal regjering som er i stand til straks å gripe inn hvor som helst i verden i tilfeller med etniske massemord. Det handler om å akseptere den tanke at fra nå av er Jorden ett land.» Hvem eller hva har makt og evne til å gjennomføre dette, slik at en kan sikre menneskene en fredelig framtid?

Er De forente nasjoner løsningen?

Mange håper at De forente nasjoner skal innføre verdensfred og bringe verden varig fred og sikkerhet. Er et slikt håp realistisk? Det skorter i hvert fall ikke på velvalgte politiske formuleringer som høres både inspirerende og lovende ut. I FNs «millenniumsdeklarasjon» vedtok generalforsamlingen blant annet følgende: «Vi vil satse alt på å fri våre medmennesker fra krigens svøpe, både innen og mellom stater. Det siste tiåret har krig kostet 5 millioner menneskeliv.» Slike proklamasjoner har brakt FN pris og beundring fra mange hold, blant annet Nobels fredspris 2001. Nobelkomiteen ønsket å markere at «den eneste vei til global fred og samarbeid går gjennom FN».

Men er det noe som tyder på at FN, som ble opprettet i 1945, er i stand til å skape ekte og varig verdensfred? Nei, for medlemsnasjonenes egeninteresser og nasjonalistiske ambisjoner har forpurret mye av det FN har prøvd å oppnå. Offentlighetens inntrykk, slik det blir uttrykt av en avisredaktør, er at FN bare er «et slags barometer for verdensopinionen». På FNs «dagsorden står det en rekke saker som er blitt debattert i årevis uten at det er blitt gjort noen særlige framskritt i retning av en løsning». Spørsmålet er derfor fortsatt: Vil verdens nasjoner virkelig bli forent en dag?

Bibelen sier at en slik enhet snart vil være en realitet. Hvordan skal det skje? Og hvilken regjering vil innføre det? Svarene finner du i den neste artikkelen.

[Bilde på side 3]

Einstein mente at det var behov for en verdensregjering

[Rettigheter på side 3]

Einstein: U.S. National Archives photo