Mennesker «av alle språk» får høre det gode budskap

«Ti menn av alle språk blant nasjonene skal . . . si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» — SAKARJA 8: 23.

 1. Hvordan sørget Jehova for at den mangespråklige og internasjonale forkynnelsen av det kristne budskap fikk den best mulige start?

TIDSPUNKTET og omstendighetene kunne ikke ha vært bedre. Det var pinsedagen i år 33 evt. Noen uker tidligere hadde jøder og proselytter fra minst 15 områder i og utenfor det vidstrakte Romerriket strømmet til Jerusalem for å feire påske. Nå, på pinsedagen, kunne tusener av dem høre alminnelige mennesker som var fylt av hellig ånd, forkynne det gode budskap på en rekke språk — og nå førte ikke alle språkene til forvirring, som i oldtidens Babel, men folk forstod det som ble sagt. (Apostlenes gjerninger 2: 1—12) Denne begivenheten avmerket den kristne menighets fødsel og begynnelsen på et mangespråklig, internasjonalt undervisningsarbeid som har fortsatt helt fram til i dag.

 2. Hva var det som forbauset de mange forskjellige menneskene som hørte på Jesu disipler på pinsedagen i år 33?

² Jesu disipler kunne sannsynligvis fellesgresk, som var datidens fellesspråk. De snakket også hebraisk, det språket som ble brukt i templet. Men på denne pinsedagen vakte de forbauselse hos de mange forskjellige som hørte på dem, ved å snakke disse menneskenes morsmål. Hva førte dette til? De livsviktige sannhetene folk fikk høre på sitt eget språk, gikk rett til hjertet på dem. Før dagen var omme, hadde den lille gruppen av disipler vokst til en stor menighet på mer enn 3000! — Apostlenes gjerninger 2: 37—42.

3, 4. Hvordan ble forkynnelsesarbeidet utvidet da disiplene drog fra Jerusalem, Judea og Galilea?

³ Kort tid etter denne betydningsfulle begivenheten brøt det ut en bølge av forfølgelse i Jerusalem, og «de som var blitt spredt omkring, drog gjennom landet og forkynte ordets gode budskap». (Apostlenes gjerninger 8: 1—4) I Apostlenes gjerninger, kapittel 8, leser vi for eksempel om evangelisten Filip, som øyensynlig snakket gresk. Han forkynte for samaritanene og også for en etiopisk hoffmann, som reagerte positivt på budskapet om Kristus. — Apostlenes gjerninger 6: 1—5; 8: 5—13, 26—40; 21: 8, 9.

⁴ Da de kristne drog fra Jerusalem, Judea og Galilea og prøvde å bygge opp en ny tilværelse, ble de stilt overfor språkbarrierer og etniske barrierer som var nye for dem. Det kan være at noen av dem forkynte bare for jøder. Men disippelen Lukas forteller: «Det [var] noen menn fra Kypros og Kyrene som kom til Antiokia og begynte å tale til de gresktalende, idet de forkynte det gode budskap om Herren Jesus.» — Apostlenes gjerninger 11: 19—21.

Gud gjør ikke forskjell på folk, men har et budskap til alle

 5. Hvordan viser Jehova at han ikke gjør forskjell på folk når det gjelder det gode budskap?

⁵ Det at budskapet ble utbredt, var i samsvar med Guds vilje, for Gud er interessert i alle og favoriserer ingen. Etter at apostelen Peter var blitt hjulpet av Gud til å forandre syn på folk fra ikke-jødiske nasjoner, sa han takknemlig: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; Salme 145: 9) Apostelen Paulus, som tidligere hadde forfulgt de kristne, slo også fast at Gud ikke er forutinntatt mot noen; han sa at Gud «vil at alle slags mennesker skal bli frelst». (1. Timoteus 2: 4) Det at alle — uansett kjønn, rase, nasjonalitet og språk — kan få del i håpet om Riket, viser tydelig at Skaperen ikke gjør forskjell på folk.

6, 7. I hvilke bibelske profetier er det forutsagt at det gode budskap skulle bli forkynt for folk fra alle nasjoner og språkgrupper?

⁶ Denne internasjonale utbredelsen av det gode budskap var blitt forutsagt flere hundre år i forveien. Daniels profeti sier: «Det ble gitt [Jesus] herredømme og verdighet og rike, for at alle folk, folkegrupper og tungemål skulle tjene ham.» (Daniel 7: 14) Det at dette bladet kommer ut på 151 språk, blir distribuert verden over og gjør det mulig for deg å lese om Jehovas rike, viser at denne bibelske profetien har gått i oppfyllelse.

⁷ Bibelen har forutsagt at det skulle komme en tid da mennesker fra mange forskjellige språkgrupper skulle få høre dens livgivende budskap. Sakarja beskrev hvordan mange ville føle seg tiltrukket av den sanne tilbedelse, da han profeterte: «I de dager skal det skje at ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde [en åndssalvet kristen, en del av «Guds Israel»], og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sakarja 8: 23; Galaterne 6: 16) Og da apostelen Johannes fortalte om det han hadde sett i et syn, sa han: «Se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, . . . stod foran tronen og foran Lammet.» (Åpenbaringen 7: 9) Vi har sett slike profetier gå i oppfyllelse!

Alle slags mennesker blir kontaktet

 8. Hvilke samfunnsendringer i vår tid har budt på nye utfordringer i forkynnelsesarbeidet?

⁸ I vår tid er det stadig flere som flytter til andre land. Ja, globaliseringen har ført til det man kan kalle en ny folkevandringstid. Mange mennesker fra krigssoner og områder med økonomisk depresjon har flyttet til steder der forholdene er mer stabile, i håp om å oppnå materiell trygghet. I mange land har tilstrømningen av innvandrere og flyktninger ført til at det har oppstått fremmedspråklige kolonier. I Finland blir det snakket over 120 språk og i Australia over 200. I bare én by i USA — San Diego — blir det snakket over 100 språk. I Norge snakkes det anslagsvis 150 språk. Bare i Oslo snakkes det over 100 språk.

 9. Hvilket syn bør vi ha på fremmedspråklige mennesker i vårt distrikt?

⁹ Betrakter vi de fremmedspråklige i vårt distrikt som en hemsko for forkynnelsen? På ingen måte! Vi betrakter dem tvert imot som en kjærkommen utvidelse av forkynnerdistriktet — som ’marker som er hvite til innhøstning’. (Johannes 4: 35) Vi bestreber oss på å hjelpe mennesker som er klar over sitt åndelige behov, uansett hvilken nasjonalitet de har, eller hvilket språk de snakker. (Matteus 5: 3) Som følge av dette er det hvert år et stort antall mennesker fra mange forskjellige språkgrupper som blir Kristi disipler. (Åpenbaringen 14: 6) I Tyskland ble det i august 2004 forkynt på omkring 40 språk. Samtidig ble det gode budskap forkynt på nærmere 30 språk i Australia — 18 flere språk enn det ble forkynt på ti år tidligere. Og i Hellas kontaktet Jehovas vitner folk på nesten 20 forskjellige språk. I Norge blir det for tiden forkynt på over 20 språk. På verdensbasis er det slik at omkring 80 prosent av Jehovas vitner snakker et annet språk enn engelsk, som er det dominerende verdensspråket.

10. Hvilken rolle spiller den enkelte forkynner i arbeidet med å gjøre mennesker «av alle nasjonene» til disipler?

¹⁰ Jesu befaling om å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’ blir virkelig fulgt! (Matteus 28: 19) Jehovas vitner har ivrig tatt imot dette oppdraget og er aktive i 235 land og øysamfunn, der de distribuerer litteratur på over 400 språk. Jehovas organisasjon skaffer til veie de publikasjonene som trengs for å gjøre folk kjent med Bibelens budskap, men det er den enkelte forkynner som må ta initiativet til å overbringe budskapet til «alle slags mennesker» på det språket de forstår best. (Johannes 1: 7) Slike forente anstrengelser gjør det mulig for millioner av mennesker fra forskjellige språkgrupper å få gagn av det gode budskap. (Romerne 10: 14, 15) Ja, hver enkelt av oss spiller en viktig rolle!

Hvordan vi kan møte utfordringen

11, 12. a) Hvilke utfordringer må vi hanskes med, og hvordan får vi hjelp av den hellige ånd? b) Hvorfor er det ofte virkningsfullt å forkynne for folk på morsmålet deres?

¹¹ I dag er det mange forkynnere som kunne tenke seg å lære seg et annet språk, men de kan ikke regne med at Guds ånd mirakuløst skal sette dem i stand til å tale et nytt språk. (1. Korinter 13: 8) Å lære seg et nytt språk er en stor oppgave. Selv de som allerede snakker et fremmedspråk, må kanskje justere sin tankegang og sin framgangsmåte for å kunne overbringe Bibelens budskap på en tiltalende måte for andre som snakker dette språket, men som har en annen bakgrunn eller kommer fra en annen kultur. Og folk som nylig har kommet til et annet land, er ofte sjenerte og tilbakeholdne, så det kan by på ekstra utfordringer å skulle sette seg inn i deres måte å tenke på.

¹² Jehova gir imidlertid fortsatt sine tjenere hellig ånd for å hjelpe dem til å nå fremmedspråklige mennesker med det gode budskap. (Lukas 11: 13) Som nevnt setter den oss ikke mirakuløst i stand til å snakke andre språk, men den kan forsterke vårt ønske om å kommunisere med mennesker som ikke snakker vårt språk. (Salme 143: 10) Når vi forkynner for noen på et språk som er et fremmedspråk for dem, kan det nok være at Bibelens budskap vil nå sinnet deres. Men for å nå hjertet til dem vi snakker med, er det ofte bedre å bruke morsmålet deres — det språket som taler til deres innerste ønsker, motiver og lengsler. — Lukas 24: 32.

13, 14. a) Hva har fått noen til å begynne å forkynne på et annet språk? b) Nevn eksempler på noen som villig har stilt opp for å hjelpe fremmedspråklige.

¹³ Mange har begynt å forkynne i fremmedspråklige distrikter etter å ha sett at folk der har reagert positivt på sannheten fra Bibelen. Andre har gjort det fordi de synes tjenesten i slike distrikter er mer interessant og byr på stimulerende utfordringer. «Mange av dem som kommer fra Øst-Europa, tørster etter sannheten,» skriver et av Jehovas vitners avdelingskontorer i Sør-Europa. Det er virkelig givende å hjelpe slike lydhøre mennesker! — Jesaja 55: 1, 2.

¹⁴ Hvis vi skal kunne ha en meningsfylt andel i dette arbeidet, må vi være målbevisste og villig til å være selvoppofrende. (Salme 110: 3) I Japan har en rekke familier som er Jehovas vitner, gitt avkall på komfortable hjem i storbyer og flyttet til avsidesliggende områder for å hjelpe grupper av kinesiske innvandrere til å forstå Bibelen. På USAs vestkyst kjører noen forkynnere regelmessig mellom én og to timer for å lede bibelstudier med filippinere. I Norge studerer et ektepar med en familie fra Afghanistan ved hjelp av den engelske og den norske utgaven av brosjyren Hva krever Gud av oss?a Den afghanske familien leser avsnittene på persisk (farsi), et språk som ligger nær opptil morsmålet deres, dari, og selve drøftelsen foregår på engelsk og norsk. De ovennevnte og andre forkynnere som er villig til å være fleksible og selvoppofrende, blir rikt belønnet når utlendinger tar imot det gode budskap.b

15. Hvordan kan vi alle gjøre en innsats i det mangespråklige forkynnelsesarbeidet?

¹⁵ Kan du delta i denne mangespråklige virksomheten? Hvorfor ikke begynne med å legge merke til hvilke fremmedspråk som er forholdsvis vanlige i ditt distrikt? Så kan du ha med deg noen traktater eller brosjyrer på disse språkene. Den lille brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner, som ble utgitt i 2004, har med sitt enkle og positive budskap på en rekke språk allerede vist seg å være et nyttig hjelpemiddel i forkynnelsen av Riket. — Se artikkelen «Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner» på side 32.

Vis omtanke for utlendinger

16. Hvordan kan ansvarlige brødre vise uselvisk omtanke for fremmedspråklige mennesker?

¹⁶ Enten vi lærer oss et annet språk eller ikke, kan vi alle hjelpe til med å gi utlendinger i vårt område åndelig undervisning. Jehova sa til sine tjenere i fortiden at de skulle «elske den fastboende utlendingen», og det samme prinsippet gjelder i vår tid. (5. Mosebok 10: 18, 19) I en stor by i Nord-Amerika har fem menigheter møter i samme Rikets sal, og som mange andre steder der flere menigheter bruker samme Rikets sal, bytter menighetene møtetider hvert år. Det kunne ha medført at de kinesiske møtene måtte holdes søndag kveld, men da er det mange av de innvandrerne som jobber i restaurantnæringen, som ikke kan være til stede. De eldste i de andre menighetene har imidlertid vært imøtekommende og fleksible, og dermed er det blitt ordnet slik at de kinesiske møtene kan bli holdt tidligere på søndagen.

17. Hvordan bør vi se på det at noen flytter for å hjelpe en fremmedspråklig gruppe?

¹⁷ Kjærlige tilsynsmenn roser kvalifiserte brødre og søstre som er villig til å flytte for å hjelpe fremmedspråklige grupper. Dyktige og erfarne forkynnere vil nok bli savnet i den menigheten de flytter fra, men tilsynsmennene der har samme holdning som de eldste i Lystra og Ikonium, som ikke prøvde å hindre Timoteus i å reise sammen med Paulus selv om Timoteus var et aktivum for deres egne menigheter. (Apostlenes gjerninger 16: 1—4) Og de som tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet, lar seg ikke avskrekke av at utlendinger kan ha en annen mentalitet eller andre skikker og manerer. Nei, de ser positivt på ulikhetene og går inn for å få et godt forhold til andre for det gode budskaps skyld. — 1. Korinter 9: 22, 23.

18. Hvilken «stor dør som fører til virksomhet», er åpen for alle?

¹⁸ Som forutsagt blir det gode budskap nå forkynt på «alle språk blant nasjonene». Og det er fortsatt gode muligheter for økning i fremmedspråklige distrikter. Tusener av forkynnere som har vært villig til å tilpasse seg en ny situasjon, har gått inn gjennom denne ’store døren som fører til virksomhet’. (1. Korinter 16: 9) Men som den neste artikkelen viser, er det mer som skal til for å hjelpe de fremmedspråklige.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvordan kan vi etterligne Jehova når det gjelder det å ikke gjøre forskjell på folk?

• Hvordan bør vi betrakte mennesker i vårt distrikt som ikke snakker vårt språk?

• Hvorfor er det bra å forkynne for folk på morsmålet deres?

• Hvordan kan vi vise omtanke for utlendinger?

[Kart/bilde på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Roma

KRETA

ASIA

FRYGIA

PAMFYLIA

PONTOS

KAPPADOKIA

MESOPOTAMIA

MEDIA

PARTIA

ELAM

ARABIA

LIBYA

EGYPT

JUDEA

Jerusalem

[Hav og sjøer]

Middelhavet

Svartehavet

Rødehavet

Persiabukta

[Bilde]

På pinsedagen i år 33 evt. hørte mennesker fra 15 områder i og utenfor Romerriket det gode budskap på sitt eget språk

[Bilde på side 24]

Mange utlendinger reagerer positivt på sannheten fra Bibelen

[Bilde på side 25]

Et skilt på fem språk utenfor en Rikets sal