’Velg livet for at du skal kunne bli i live’

«Jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live.» — 5. MOSEBOK 30: 19.

1, 2. I hvilken forstand er mennesket skapt i Guds bilde?

«LA OSS danne mennesker i vårt bilde.» Det var Gud som kom med denne uttalelsen, som står nedskrevet i Bibelens første kapittel. Gud gikk så «i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det,» forteller 1. Mosebok 1: 26, 27. Det første menneske, Adam, skilte seg derfor ut fra alle andre skapninger på jorden. Han lignet sin Skaper og kunne gjenspeile Guds holdning når han resonnerte, og ved den måten han viste kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt på. Han hadde en samvittighet som kunne hjelpe ham til å treffe avgjørelser som ville være til beste for ham selv og til behag for hans himmelske Far. (Romerne 2: 15) Adam hadde kort sagt en fri vilje. Da Jehova betraktet sin jordiske sønn og hvordan han var dannet, kom han med denne vurderingen av sitt arbeid: «Se, det [er] meget godt.» — 1. Mosebok 1: 31; Salme 95: 6.

² Som etterkommere av Adam er vi også dannet i Guds bilde og likhet. Men kan vi virkelig velge hva vi skal gjøre? Ja, Jehova har riktignok evnen til å vite på forhånd hva som kommer til å skje, men han forutbestemmer ikke hva hver enkelt av oss kommer til å gjøre, og heller ikke utfallet av våre handlinger. Han lar aldri sine jordiske barn bli styrt av forutbestemmelse. For at vi lettere skal forstå hvor viktig det er at vi bruker vår frie vilje til å treffe riktige avgjørelser, skal vi først se på noe vi kan lære av israelittene. — Romerne 15: 4.

Israelittene hadde frihet til å velge

 3. Hva var det første av De ti bud, og hvordan valgte trofaste israelitter å være lydige mot det?

³ «Jeg er Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypts land, ut av slavehuset,» sa Jehova til israelittene. (5. Mosebok 5: 6) I 1513 fvt. erfarte nasjonen Israel å bli mirakuløst utfridd av slaveriet i Egypt og hadde derfor ingen grunn til å dra disse ordene i tvil. I det første av De ti bud sa Jehova gjennom sin talsmann Moses: «Du skal ikke ha noen andre guder imot mitt ansikt.» (2. Mosebok 20: 1, 3) Ved den anledningen valgte israelittene å være lydige. De gav villig Jehova sin udelte hengivenhet. — 2. Mosebok 20: 5; 4. Mosebok 25: 11.

 4. a) Hvilket valg la Moses fram for Israel? b) Hvilket valg har vi i dag?

⁴ Cirka 40 år senere gav Moses en ny generasjon israelitter en kraftig påminnelse om det valget som var lagt fram for dem. Han sa: «Jeg tar i dag himlene og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom.» (5. Mosebok 30: 19) I dag kan også vi velge. Vi kan velge å tjene Jehova trofast med evig liv for øye, eller vi kan velge å ikke adlyde ham og ta konsekvensene av det. Tenk over to eksempler på noen som traff helt forskjellige valg.

5, 6. Hvilket valg traff Josva, og hva ble utfallet av det?

⁵ I 1473 fvt. førte Josva israelittene inn i det lovte land. Før Josva døde, kom han med denne kraftfulle formaningen til hele folket: «Men hvis det er ondt i deres øyne å tjene Jehova, så velg selv i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres forfedre tjente på den andre siden av Elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor.» Så sa han om seg og sin familie: «Jeg og min husstand, vi skal tjene Jehova.» — Josva 24: 15.

⁶ Tidligere hadde Jehova gitt Josva formaning om å være modig og sterk og ikke vike av fra å følge Guds lov. Josva skulle isteden lese i lovboken med dempet stemme dag og natt og dermed gjøre sin vei framgangsrik. (Josva 1: 7, 8) Og slik gikk det. Josvas valg førte til velsignelser. Josva sa: «Ikke ett løfte slo feil av hele det gode løfte Jehova hadde gitt Israels hus; alt gikk i oppfyllelse.» — Josva 21: 45.

 7. Hva valgte noen israelitter på Jesajas tid, og hvilke konsekvenser fikk det?

⁷ Som en kontrast til dette kan vi tenke over hvordan situasjonen var i Israel cirka 700 år senere. På den tiden fulgte mange av israelittene hedenske skikker. Den siste dagen i året, for eksempel, samlet folk seg rundt bord som var dekket med forskjellige velsmakende retter og med søt vin. Dette var ikke bare et vanlig familieselskap. Det var en religiøs seremoni til ære for to hedenske guder. Profeten Jesaja skrev hvordan Gud betraktet folkets troløshet: «Dere er de som forlater Jehova, de som glemmer mitt hellige fjell, de som dekker bord for lykkeguden, og de som skjenker blandet vin for skjebneguden.» Disse israelittene trodde at årets avling var avhengig av at de behaget «lykkeguden» og «skjebneguden», ikke at den var avhengig av at de hadde Jehovas velsignelse. Men i virkeligheten førte deres opprørske handlemåte og egenrådige valg til ulykke for dem. Jehova kunngjorde: «Jeg vil bestemme dere for sverdet, og dere skal alle sammen bøye dere ned for å bli slaktet; for jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere lyttet ikke; og dere fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne; og det som jeg ikke fant behag i, det valgte dere.» (Jesaja 65: 11, 12) Deres ukloke valg førte til ødeleggelse for dem, og skjebneguden og lykkeguden var ikke i stand til å forhindre det.

Treff det rette valg

 8. Hva er inne i bildet hvis vi skal kunne treffe det rette valg, ifølge 5. Mosebok 30: 20?

⁸ Da Moses formante israelittene til å velge livet, la han vekt på tre avgjørende skritt: «Ved å elske Jehova din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham.» (5. Mosebok 30: 20) La oss se nærmere på hvert av disse punktene, slik at vi kan treffe det rette valg.

 9. Hvordan kan vi vise at vi elsker Jehova?

⁹ Ved å elske Jehova din Gud: Vi velger å tjene Jehova fordi vi elsker ham. Hvis vi tar alvorlig de advarende eksemplene fra israelittenes tid, vil vi stå imot fristelser til å begå umoral, og vi vil ta avstand fra en livsstil som kan føre til at vi blir fanget i materialismens snare. (1. Korinter 10: 11; 1. Timoteus 6: 6—10) Vi vil holde oss til Jehova og rette oss etter hans forordninger. (Josva 23: 8; Salme 119: 5, 8) Før israelittene gikk inn i det lovte land, formante Moses dem: «Se, jeg har lært dere forordninger og rettslige avgjørelser, akkurat som Jehova min Gud har befalt meg, for at dere skal handle på den måten midt i det landet som dere drar inn i for å ta det i eie. Og dere skal rette dere etter dem og følge dem, for dette er visdom hos dere og forstand hos dere for øynene på de folk som kommer til å høre om alle disse forordningene.» (5. Mosebok 4: 5, 6) Nå må vi vise at vi elsker Jehova, ved å sette hans vilje på førsteplassen i livet. Vi kommer utvilsomt til å bli velsignet hvis vi velger å gjøre det. — Matteus 6: 33.

10—12. Hva lærer vi av å reflektere over forholdene på Noahs tid?

¹⁰ Ved å lytte til Guds røst: Noah var «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Så godt som alle av dem som levde før vannflommen, var opptatt med sitt og «gav ikke akt» på Noahs advarsler. Hvilke konsekvenser fikk det? «Flommen kom og feide dem alle bort.» Jesus advarte om at det skulle være lignende forhold i vår tid, under «Menneskesønnens nærvær». Det som skjedde på Noahs tid, utgjør en kraftig advarsel for dem som i dag velger å ikke ta Guds budskap alvorlig. — Matteus 24: 39.

¹¹ De som i dag spotter de advarslene som Gud lar lyde gjennom sine tjenere, bør være klar over hva det vil føre til å ignorere advarslene. Apostelen Peter sa om slike spottere: «I samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; og ved disse midler ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» — 2. Peter 3: 3—7.

¹² Sammenlign dette med det valget Noah og hans familie traff. «Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark.» Det at han tok advarselen alvorlig, førte til at han og familien ble reddet. (Hebreerne 11: 7) Måtte vi være snare til å lytte til Guds budskap og så i lydighet rette oss etter det. — Jakob 1: 19, 22—25.

13, 14. a) Hvorfor er det helt nødvendig at vi ’holder oss til Jehova’? b) Hvordan lar vi Jehova forme oss?

¹³ Ved å holde oss til Jehova: For å ’velge livet for å kunne bli i live’ må vi ikke bare elske Jehova og lytte til ham, men vi må også ’holde oss til Jehova’, det vil si fortsette å gjøre hans vilje. «Ved deres utholdenhet skal dere vinne deres sjeler,» sa Jesus. (Lukas 21: 19) Ja, det valget vi treffer i denne forbindelse, viser hva som bor i vårt hjerte. «Lykkelig er det menneske som bestandig føler redsel, men den som forherder sitt hjerte, kommer til å falle i ulykke,» sies det i Ordspråkene 28: 14. Farao i det gamle Egypt var et eksempel på dette. Etter hver av de ti plagene som rammet Egypt, forherdet farao sitt hjerte istedenfor å vise gudsfrykt. Jehova tvang ikke farao til å være ulydig, men han lot denne stolte herskeren treffe et valg. Uansett hva farao valgte, ble Jehovas vilje gjennomført. Apostelen Paulus sa angående Jehovas syn på farao: «Nettopp av denne grunn har jeg latt deg forbli, for at jeg i forbindelse med deg skal vise min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt på hele jorden.» — Romerne 9: 17.

¹⁴ Flere hundre år etter at israelittene var blitt utfridd av faraos styre, kunngjorde profeten Jesaja: «Jehova, du er vår Far. Vi er leiren, og du er Pottemakeren som har formet oss; og vi er alle et verk av din hånd.» (Jesaja 64: 8) Når vi lar Jehova forme oss gjennom personlig studium og anvendelse av hans Ord, tar vi gradvis på oss den nye personlighet. Vi blir da mer føyelige og formbare, noe som gjør det lettere for oss å holde oss lojalt til Jehova — vi ønsker virkelig å behage ham. — Efeserne 4: 23, 24; Kolosserne 3: 8—10.

«Du skal gjøre dem kjent»

15. Hvilket dobbelt ansvar minnet Moses israelittene om, ifølge 5. Mosebok 4: 9?

¹⁵ Like før israelittene skulle gå inn i det lovte land, sa Moses til dem mens de var samlet: «Vokt deg bare og ta godt vare på din sjel, så du ikke glemmer de ting som dine øyne har sett, og så de ikke viker fra ditt hjerte alle dine levedager; og du skal gjøre dem kjent for dine sønner og for dine sønnesønner.» (5. Mosebok 4: 9) For at folket skulle få Jehovas velsignelse og ha framgang i det landet som de skulle arve, måtte de påta seg et dobbelt ansvar overfor Jehova sin Gud. De måtte ikke glemme de utrolige ting som Jehova hadde gjort rett for øynene på dem, og de skulle gjøre alt dette kjent for framtidige generasjoner. Som Guds folk i dag må vi gjøre det samme hvis vi ønsker å ’velge livet og bli i live’. Hva er det Jehova har gjort for oss, som vi har sett med våre egne øyne?

16, 17. a) Hva har Gilead-misjonærer kunnet utrette i arbeidet med å forkynne om Riket? b) Hvilke eksempler på noen som har bevart sin iver, kjenner du til?

¹⁶ Vi gleder oss over å se hvordan Jehova har velsignet vårt arbeid med å forkynne og å gjøre disipler. Helt siden Vakttårnets bibelskole Gilead ble opprettet i 1943, har misjonærer i mange land gått i spissen for arbeidet med å gjøre disipler. Den dag i dag er flere av dem som gikk i de første klassene ved Gilead, ivrige forkynnere av Riket, enda de er oppe i årene og kanskje har fysiske begrensninger. Et godt eksempel er Mary Olson, som ble uteksaminert fra Gilead i 1944. Først tjente hun som misjonær i Uruguay, så i Colombia, og nå tjener hun i Puerto Rico. Søster Olson er nå oppe i årene og har visse helseproblemer, men til tross for sine begrensninger holder hun begeistringen for forkynnelsen ved like. Hun bruker spansken sin hver uke når hun samarbeider med puertoricanske forkynnere i felttjenesten.

¹⁷ Nancy Porter, som har vært enke i flere år, ble uteksaminert fra Gilead i 1947, og hun tjener fremdeles som misjonær på Bahamas. Hun holder seg også travelt opptatt i forkynnelsesarbeidet. «Det å lære andre Bibelens sannhet har vært til særlig stor glede for meg,» sier søster Porter i sin livshistorie.a «Det skaper en god åndelig rutine som har gitt livet mitt stabilitet og faste rammer.» Når slike som søster Porter og andre trofaste tjenere tenker tilbake, glemmer de ikke det Jehova har gjort. Hvordan er det med oss? Tenker vi med takknemlighet på hvordan Jehova har velsignet Rikets arbeid der vi bor? — Salme 68: 11.

18. Hva kan vi lære av å lese livshistoriene til misjonærer?

¹⁸ Vi gleder oss virkelig over det slike veteraner har gjort og fortsatt gjør. Vi synes det er oppmuntrende å lese livshistoriene deres, for når vi ser hva Jehova har gjort for disse trofaste brødrene og søstrene, styrker det vår beslutning om å tjene Jehova. Leser du regelmessig de spennende livshistoriene i Vakttårnet, og mediterer du over dem?

19. Hvordan kan kristne foreldre gjøre god bruk av livshistoriene i Vakttårnet?

¹⁹ Moses minnet israelittene om at de ikke måtte glemme alt det Jehova hadde gjort for dem, og om at disse ting ikke skulle vike fra deres hjerte alle deres levedager. Så nevnte han et punkt til: «Du skal gjøre dem kjent for dine sønner og for dine sønnesønner.» (5. Mosebok 4: 9) Historier fra virkeligheten appellerer på en helt spesiell måte. De unge som vokser opp, trenger gode eksempler. Enslige søstre kan lære mye av trofaste, eldre søstre som har hatt livshistorien sin i Vakttårnet. Tjeneste i et fremmedspråklig distrikt i det landet man bor i, gir både brødre og søstre økte muligheter til å være travelt opptatt med å forkynne det gode budskap. Dere som er kristne foreldre, ville det ikke være fint å bruke det trofaste Gilead-misjonærer og andre har opplevd, til å motivere barna deres til å velge et liv i heltidstjenesten?

20. Hva må vi gjøre for å «velge livet»?

²⁰ Hvordan kan så hver enkelt av oss «velge livet»? Ved at vi bruker den fantastiske gaven som den frie vilje er, til å vise Jehova at vi elsker ham, og ved at vi fortsetter å gjøre vårt beste i tjenesten for ham så lenge han lar oss få ha det privilegiet. Som Moses sa: «For [Jehova] er ditt liv og dine dagers lengde.» — 5. Mosebok 30: 19, 20.

[Fotnote]

Husker du?

• Hva har du lært av de eksemplene vi har sett på, og de forskjellige valgene de traff?

• Hvilke skritt er avgjørende for at vi skal kunne «velge livet»?

• Hvilket dobbelt ansvar blir vi oppfordret til å påta oss?

[Bilde på side 26]

«Jeg har lagt livet og døden fram for deg»

[Bilde på side 29]

Det førte til redning for Noah og hans familie å lytte til Guds røst

[Bilde på side 30]

Mary Olson

[Bilde på side 30]

Nancy Porter