Bør du insistere på det du selv foretrekker?

TO SMÅ barn leker sammen. Det ene barnet river til seg yndlingsleken sin fra det andre barnet og skriker: «Min!» Helt fra vi er små, viser vi ufullkomne mennesker egoistiske tendenser. (1. Mosebok 8: 21; Rom 3: 23) Verden i sin alminnelighet oppmuntrer dessuten til en egosentrisk holdning. For å kunne ta avstand fra denne holdningen må vi kjempe en hard kamp mot selviske tilbøyeligheter. Hvis vi ikke gjør det, kan vi lett få andre til å snuble, og vårt forhold til Jehova kan svekkes. – Rom 7: 21–23.

Apostelen Paulus oppfordrer oss til å ta hensyn til hvilken virkning våre handlinger har på andre. Han skrev: «Alt er tillatt, men ikke alt er gagnlig. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.» Han skrev også: «Unngå å bli årsak til snubling.» (1. Korinter 10: 23, 32) I saker som har å gjøre med hva vi personlig foretrekker, er det klokt at vi spør oss selv: Er jeg villig til å gi avkall på visse rettigheter når freden i menigheten er truet? Er jeg villig til å rette meg etter bibelske prinsipper, også når det er ubehagelig å gjøre det?

I valg av arbeid

De fleste ser på valg av arbeid som en personlig avgjørelse som har liten eller ingen innvirkning på andre. Men tenk på det en forretningsmann i en liten by i Sør-Amerika erfarte. Han var kjent for å spille om penger og for å drikke for mye. Men som følge av at han studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, gjorde han åndelige framskritt, og han forandret sin levemåte. (2. Korinter 7: 1) Da han sa at han var interessert i å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet sammen med menigheten, oppmuntret en eldste ham taktfullt til å tenke over hvilken type arbeid han hadde. Denne mannen hadde en tid vært byens hoveddistributør av rent brennevin fra sukkerrør – et produkt som kan brukes på mange måter, men som folk i dette området vanligvis blander med mineralvann og drikker ene og alene for å bli fulle.

Mannen innså at hvis han forkynte offentlig, men fortsatt solgte et slikt produkt, ville det stille menigheten i et dårlig lys, og det kunne ødelegge hans forhold til Gud. Selv om han hadde en stor familie å forsørge, sluttet han å selge sprit. Nå forsørger han familien ved å selge papirprodukter. Han, hans kone og to av de fem barna deres er nå døpt. De forkynner ivrig det gode budskap med frimodighet i tale.

I valg av venner

Er det å omgås slike som ikke har samme tro som oss, rett og slett et spørsmål om hva vi selv foretrekker, eller er det noen bibelske prinsipper inne i bildet? En søster hadde lyst til å gå på en fest sammen med en ung mann som ikke var en sann kristen. Hun ble advart om farene, men mente likevel at det var hennes rett å gå på festen, så hun gjorde det. Hun hadde ikke vært der lenge før hun fikk en drink som var tilsatt et sterkt beroligende middel. Flere timer senere våknet hun og oppdaget at hun var blitt voldtatt av sin såkalte venn. – Jevnfør 1. Mosebok 34: 2.

Selv om det å omgås ikke-troende ikke alltid fører til en slik tragedie, advarer Bibelen: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Det er ingen tvil – hvis vi velger dårlig omgang, utsetter vi oss for fare! Ordspråkene 22: 3 sier: «Klok er den som har sett ulykken og så skjuler seg, men den uerfarne har gått videre og må lide straffen.» De vi er sammen med, kan øve påvirkning på oss og på vårt forhold til Gud. – 1. Korinter 15: 33; Jak 4: 4.

Vår klesdrakt og ytre ellers

Moter og trender skifter hver sesong. Men Bibelens prinsipper angående klesdrakt og ytre ellers forandrer seg ikke. Paulus oppfordret kristne kvinner til å «pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn» – et prinsipp som er like aktuelt for menn. (1. Timoteus 2: 9) Paulus anbefalte ikke en grå og kjedelig klesstil, og han mente heller ikke at alle kristne må ha samme smak. Men hva ligger i ordet «beskjedenhet»? Ifølge et oppslagsverk uttrykker det greske ordet som blir oversatt slik i dette verset, blant annet nøkternhet og måtehold og også respekt for andres føl­elser eller mening eller for ens egen samvittighet og en føl­else for hva som sømmer seg.

Vi må spørre oss selv: Kan jeg ærlig og oppriktig si at jeg er beskjeden hvis jeg insisterer på min rett til å kle meg på en måte som gjør at jeg tiltrekker meg unødig oppmerksomhet? Er det slik at den måten jeg kler meg på, sender ut feil signaler om hvem jeg er, og hvilke moralnormer jeg lever etter? Vi kan unngå å gi «noen slags årsak til snubling» i forbindelse med dette ved at vi «ikke med personlig interesse bare har øye for [våre] egne saker, men også med personlig interesse har øye for de andres saker». – 2. Korinter 6: 3; Filipperne 2: 4.

I forretningssaker

En gang det oppstod alvorlige problemer i forbindelse med urette eller bedragerske forretningsmetoder i menigheten i Korint, skrev Paulus: «Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor vil dere ikke heller la dere bedra?» Paulus rådet de kristne til å være villige til å gi avkall på noe framfor å gå til rettssak mot en bror. (1. Korinter 6: 1–7) En bror i USA tok dette rådet alvorlig. Han hadde en uoverensstemmelse med sin kristne arbeidsgiver om lønn som arbeidsgiveren skyldte ham. De to brødrene fulgte bibelske prinsipper og møttes flere ganger, men de klarte ikke å løse problemet. Til slutt la de saken fram for menigheten, representert ved kristne eldste. – Matt 18: 15–17.

De klarte dessverre ikke å komme fram til noen løsning nå heller. Etter å ha bedt mye bestemte den ansatte broren seg for å anse mesteparten av de pengene han mente han hadde krav på, som tapt. Hvorfor? Han sa senere: «Denne uoverensstemmelsen fratok meg gleden og la beslag på verdifull tid som heller kunne ha vært brukt til åndelige gjøremål.» Etter at avgjørelsen var tatt, følte han at gleden kom tilbake, og at Jehova velsignet hans tjeneste.

Også i små ting

Det at vi ikke insisterer på det vi selv foretrekker, fører også til velsignelser i små saker. Den første dagen av et områdestevne var det et pionerektepar som kom tidlig og sikret seg akkurat de sitteplassene de ville ha. Idet programmet begynte, kom det en stor familie med flere barn hastende inn på det fullsatte stadionet. Da pionerekteparet la merke til at familien så etter mange nok sitteplasser, gav de fra seg sine to plasser. Dette gjorde det mulig for hele familien å sitte sammen. Noen dager etter stevnet fikk pionerene et takkebrev fra familien, der de fortalte hvor motløse de hadde vært da de kom så sent til stevnet. Men den føl­elsen ble snart vendt til glede og takknemlighet på grunn av den vennligheten pionerekteparet viste.

Når vi har mulighet til det, bør vi villig gi avkall på det vi foretrekker, for andres skyld. Ved å vise den kjærlighet som ’ikke søker sine egne interesser’, bidrar vi til å bevare et fredelig forhold i menigheten og til våre medmennesker. (1. Korinter 13: 5) Men det aller viktigste er at vi bevarer vårt vennskap med Jehova.

[Bilde på side 20]

Er du villig til å avstå fra det du personlig foretrekker, når det gjelder valg av klesstil?

[Bilde på sidene 20 og 21]

Er du villig til å gi fra deg sitteplassen din for dine brødre?