Balsam fra Gilead – legende balsam
EN KJENT beretning i den bibelske boken 1. Mosebok forteller at Josefs brødre solgte ham til noen ismaelittiske handelsmenn som var på vei til Egypt. Kjøpmennenes karavane kom fra Gilead, og kamelene fraktet balsam og andre varer til Egypt. (1. Mosebok 37:25) Denne korte beretningen vitner om at balsam fra Gilead var svært ettertraktet i oldtidens Midtøsten. Den var verdsatt på grunn av sine spesielle legende egenskaper.
På 500-tallet fvt. spurte imidlertid profeten Jeremia trist: «Er det ingen balsam i Gilead?» (Jeremia 8:22) Hva var det som fikk Jeremia til å spørre om dette? Hva er egentlig balsam? Finnes det en balsam som har legende virkning i dag?
Balsam i bibelsk tid
Balsam er en samlebetegnelse på aromatiske og vanligvis olje- og harpiksholdige stoffer fra en rekke trær og busker og andre planter. Balsamolje, som ofte er brukt i røkelse og parfymer, var en luksusvare i Midtøsten i gammel tid. Den ble nevnt blant ingrediensene i den røkelsen og den hellige salvingsoljen som ble brukt i tabernaklet kort tid etter at israelittene gikk ut av Egypt. (2. Mosebok 25:6; 35:8) Balsamolje var også blant de kostbare gavene som dronningen av Saba hadde med seg til kong Salomo. (1. Kongebok 10:2, 10) Ester fikk skjønnhetspleie og massasje i «seks måneder med balsamolje» før hun ble ført fram for perserkongen Ahasverus. – Ester 1:1; 2:12.
Balsamolje kom fra forskjellige deler av Midtøsten. Men balsam fra Gilead hørte naturlig hjemme i det lovte land, for Gilead var det området som lå rett øst for Jordan-elven. Patriarken Jakob regnet balsam som en av «landets beste varer» og sendte balsam som gave til Egypt. (1. Mosebok 43:11) Og profeten Esekiel nevnte balsam blant de handelsvarene som Juda og Israel eksporterte til Tyrus. (Esekiel 27:17) Balsam var kjent for sine spesielle medisinske egenskaper. I oldtidens litteratur nevnes ofte balsamens helbredende og styrkende virkning, særlig i forbindelse med behandling av sår.
Balsam til en syk nasjon
Hvorfor stilte så Jeremia spørsmålet: «Er det ingen balsam i Gilead?» For å forstå det må vi se på hvordan nasjonen Israel var på den tiden. Tidligere hadde profeten Jesaja gitt en livaktig beskrivelse av israelittenes bedrøvelige åndelige tilstand: «Fra fotsålen like til hodet er det ikke noe helt sted på det. Sår og skrammer og ferske striper – de er ikke blitt klemt ut eller forbundet.» (Jesaja 1:6) I stedet for at israelittene innså sin ynkelige tilstand og lette etter et botemiddel, fortsatte de å følge sin egenrådige kurs. Jeremia kunne derfor på sin tid bare beklage: «Jehovas ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?» Om de bare hadde vendt tilbake til Jehova, så hadde han leget dem. «Er det ingen balsam i Gilead?» Dette var virkelig et tankevekkende spørsmål. – Jeremia 8:9.
På mange måter er også dagens verden full av «sår og skrammer og ferske striper». Mange mennesker lider som følge av fattigdom, urettferdighet, selviskhet og mangel på godhet og vennlighet, som alt sammen skyldes at folks kjærlighet til Gud og deres medmennesker har kjølnet. (Matteus 24:12; 2. Timoteus 3:1–5) Andre føler seg avvist på grunn av alder eller nasjonal eller etnisk bakgrunn. Og i tillegg gjør matmangel, sykdom, krig og død vondt verre. I likhet med Jeremia er det mange oppriktig troende som spør seg om det ikke finnes noen «balsam i Gilead» som kan brukes til å forbinde de følelsesmessige og åndelige sårene til dem som lider.
Det gode budskap virker legende
Det samme spørsmålet opptok ydmyke mennesker på Jesu tid. Men spørsmålet forble ikke ubesvart. I synagogen i Nasaret i år 30 evt. leste Jesus fra Jesajas bokrull, der det står: «Jehova har salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte.» (Jesaja 61:1) Jesus anvendte så disse ordene på seg selv og stod fram som den Messias som hadde fått i oppdrag å forkynne et trøsterikt budskap. – Lukas 4:16–21.
Gjennom hele sin tjeneste forkynte Jesus med iver det gode budskap om Guds rike. (Matteus 4:17) I Bergprekenen lovte han dem som var ulykkelige, at situasjonen deres skulle forandre seg: «Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal le.» (Lukas 6:21) Jesus ’forbandt dem som hadde et sønderknust hjerte’, ved å kunngjøre Guds rikes komme – et håpets budskap.
«Det gode budskap om riket» bringer like mye trøst i dag. (Matteus 6:10; 9:35) Tenk for eksempel på Roger og Liliane. I januar 1961 hørte de for første gang om Guds løfte om evig liv, og det var som lindrende balsam for dem. «Tanken på det jeg lærte, fikk meg til å danse rundt på kjøkkengulvet. Jeg var så glad», forteller Liliane. Roger, som da hadde vært delvis lammet i ti år, tilføyer: «Jeg fant en stor glede, livsgleden, takket være et fantastisk håp – håpet om oppstandelsen og om at det skal bli slutt på all smerte og sykdom.» – Åpenbaringen 21:4.
I 1970 mistet de den elleve år gamle sønnen sin. Men det fikk dem ikke til å synke ned i fortvilelse. De følte personlig at Jehova «helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle steder». (Salme 147:3) Deres håp var til trøst for dem. Det gode budskap om Guds kommende rike har nå i snart 50 år brakt dem fred og tilfredshet.
En legedom som hører framtiden til
Så, finnes det «balsam i Gilead» i dag? Ja, det finnes åndelig balsam i dag også. Den trøst og det håp som det gode budskap om Riket bringer, kan forbinde dem som har et sønderknust hjerte. Ønsker du å erfare en slik legedom? Alt du trenger å gjøre, er å åpne ditt hjerte for det trøstende budskapet fra Guds Ord og la det bli en del av ditt liv. Det har millioner av mennesker allerede gjort.
Denne balsamens legende virkning utgjør et forhåndsglimt av en større lindring som hører framtiden til. Den tid nærmer seg raskt da Jehova Gud vil sørge for «legedom for nasjonene» – med evig liv for øye. Da skal ’ingen innbygger si: «Jeg er syk»’. Ja, det finnes fortsatt «balsam i Gilead»! – Åpenbaringen 22:2; Jesaja 33:24.
[Bilde på side 23]
Den legende virkningen som det gode budskap om Guds rike har, lindrer fortsatt smerten til dem som har et sønderknust hjerte