La oss ære de eldre blant oss

 1. Hvilken sørgelig tilstand befinner menneskene seg i?

DET var ikke Jehovas hensikt at menneskene skulle plages av alderdomssvekkelse. Hans hensikt var at menn og kvinner skulle ha fullkommen helse og leve i et paradis. Men nå ‘sukker hele skapningen og er i smerte’. (Rom 8:22) Hvordan tror du Gud må føle det når han ser hvordan mennesker lider på grunn av synden? Mange eldre som sliter med alderdommens plager, opplever i tillegg at de blir forsømt i en tid i livet da de trenger mer hjelp. – Sal 39:5; 2. Tim 3:3.

 2. Hvorfor har vi spesiell aktelse for de eldre?

² Vi som tilhører Jehovas folk, er takknemlig for at vi har eldre brødre og søstre i menighetene. Vi setter pris på deres visdom, og deres tro virker inspirerende på oss. Mange av oss er i slekt med én eller flere av disse eldre som vi er så glad i. Men enten vi er i slekt med dem eller ikke, er vi interessert i deres ve og vel. (Gal 6:10; 1. Pet 1:22) Det vil være nyttig for oss alle å tenke over hvordan Gud ser på de eldre. Denne artikkelen vil hjelpe oss til det, og den vil drøfte hvilket ansvar familiemedlemmer og også menigheten har når det gjelder våre kjære som er kommet opp i årene.

3, 4. (a) Hva bønnfalt han som skrev Salme 71, Jehova om? (b) Hva kan eldre medlemmer av menigheten be Gud om?

³ Den som skrev Salme 71:9 under inspirasjon, bønnfalt Gud: «Kast meg ikke bort i alderdommens tid; når min kraft svikter – forlat meg ikke.» Det ser ut til at denne salmen er en fortsettelse av Salme 70, som har overskriften «Av David». Så det var sannsynligvis David som skrev det vi leser i Salme 71:9. Han tjente Gud både som ung og som gammel, og Gud gav ham styrke til å gjøre store ting. (1. Sam 17:33–37, 50; 1. Kong 2:1–3, 10) Han følte likevel behov for å be om at Jehova måtte fortsette å være med ham. – Les Salme 71:17, 18.

⁴ Det er mange i vår tid som er som David. Trass i høy alder og «ulykkelige dager» gjør de sitt beste for å fortsette å lovprise Gud. (Fork 12:1–7) Mange av dem klarer ikke å gjøre alt de gjorde før på forskjellige områder i livet, heller ikke i tjenesten. Men de kan som David bønnfalle Jehova om at han må fortsette å se på dem med velvilje og ta seg av dem. Slike trofaste eldre kan være sikker på at Gud vil bønnhøre dem. Deres bønner svarer jo til det David gav uttrykk for under inspirasjon.

 5. Hvordan ser Jehova på trofaste eldre?

⁵ Bibelen viser tydelig at Jehova setter stor pris på trofaste eldre, og at han forventer at hans tjenere viser dem ære. (Sal 22:24–26; Ordsp 16:31; 20:29) I 3. Mosebok 19:32 står det: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel [vise de gamle ære, NO 2011], og du skal frykte din Gud. Jeg er Jehova.» Ja, å vise de eldre i menigheten ære var et alvorlig ansvar da disse ordene ble skrevet, og det er det fortsatt. Men hvem er det som har ansvaret for å ta seg av dem?

 6. Hvordan var Jesus et godt eksempel når det gjelder omsorg for en forelder?

⁶ Guds Ord sier: «Ær din far og din mor.» (2. Mos 20:12; Ef 6:2) Jesus viste hvor viktig dette budet er, da han fordømte fariseere og skriftlærde som ikke ville sørge for foreldrene sine. (Mark 7:5, 10–13) Jesus var selv et godt eksempel. Til og med da han hang døende på pælen, tenkte han på moren sin, som tydeligvis var blitt enke. Han betrodde disippelen Johannes, som han var spesielt glad i, omsorgen for henne. – Joh 19:26, 27.

 7. (a) Hvilket prinsipp fastsatte Paulus for familier? (b) I hvilken sammenheng skrev Paulus dette?

⁷ Apostelen Paulus ble inspirert til å skrive at troende skulle sørge for sin egen husstand. (Les 1. Timoteus 5:4, 8, 16.) Tenk over hvilken sammenheng det Paulus skrev til Timoteus, står i. Han drøftet hvem som hadde rett til å få økonomisk støtte fra menigheten. Han gjorde det klart at de som i første rekke skulle forsørge eldre enker, var deres troende barn, barnebarn og andre slektninger. Dermed ville det ikke falle noen unødig økonomisk byrde på menigheten. Også i dag er en av måtene kristne ‘praktiserer gudhengivenhet’ på, å gi materiell hjelp til slektninger som trenger det.

 8. Hvorfor gir ikke Bibelen konkrete instrukser for hvordan man skal ta seg av aldrende foreldre?

⁸ Enkelt sagt er voksne kristne forpliktet til å sørge for at deres foreldres materielle behov blir dekket. Paulus snakket om troende slektninger, men foreldre som ikke hører til den kristne menighet, skal heller ikke forsømmes. Nøyaktig hvordan barn dekker sine foreldres behov, kan variere. Ingen situasjoner er like. Det kan være store forskjeller når det gjelder helse, behov og personlighet. Noen eldre har ett barn, mens andre har flere. Noen kan få en støtte fra det offentlige som andre ikke kan få. Hva de eldre foretrekker, kan også variere. Derfor er det ikke klokt eller kjærlig å kritisere den måten noen prøver å ta seg av eldre slektninger på. Jehova kan tross alt velsigne en hvilken som helst avgjørelse som er i samsvar med Bibelens prinsipper, og få den til å gi gode resultater, slik han har gjort for sine tjenere opp gjennom tidene. – 4. Mos 11:23.

9–11. (a) Hvilken vanskelig situasjon befinner noen seg i? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvorfor bør ikke voksne barn være for raske med å slutte i heltidstjenesten? Nevn et eksempel.

⁹ Hvis foreldrene og barna bor langt fra hverandre, kan det være en utfordring for barna å gi foreldrene den hjelpen de trenger. Barna må kanskje plutselig dra til foreldrene på grunn av et alvorlig problem, for eksempel et fall, et benbrudd eller en forverring av helsetilstanden. Etterpå kan det være at foreldrene trenger hjelp i en periode, kanskje også over lengre tid.a

¹⁰ Heltidstjenere som bor langt hjemmefra på grunn av sitt tjenesteoppdrag, kan bli stilt overfor spesielt vanskelige avgjørelser. Både betelitter, misjonærer og reisende tilsynsmenn ser på sin tjeneste som noe dyrebart, som en velsignelse fra Jehova. Hvis foreldrene deres blir syke, kan det likevel være at deres første reaksjon er at de må slutte i sin spesielle tjeneste og dra hjem for å ta seg av foreldrene. Men de ville gjøre klokt i å tenke over under bønn om det er dette foreldrene egentlig trenger eller ønsker. Ingen bør være for raske med å si fra seg tjenesteprivilegier. Det kan kanskje være at det ikke er nødvendig å gjøre det. Kan det være at helseproblemet er midlertidig, og at noen i foreldrenes menighet mer enn gjerne vil tre støttende til? – Ordsp 21:5.

¹¹ For å ta et eksempel: Et eldre par i Det fjerne østen hadde to sønner som tjente langt hjemmefra. Den ene var misjonær i Sør-Amerika, og den andre arbeidet på hovedkontoret i Brooklyn i New York. Da foreldrene fikk behov for hjelp, besøkte sønnene og svigerdøtrene dem for å se hva slags hjelp de trengte, og hvordan den kunne gis. Paret i Sør-Amerika vurderte etter hvert å slutte som misjonærer og dra hjem. Så fikk de en telefon fra koordinatoren i den menigheten foreldrene gikk i. Han fortalte at de eldste hadde drøftet situasjonen og gjerne ville at de skulle fortsette sin misjonærtjeneste så lenge som mulig. De eldste syntes paret utførte en verdifull tjeneste, og hadde bestemt seg for å gjøre det de kunne for å hjelpe dem å ta seg av foreldrene. Alle i familien ble veldig glad for denne kjærlige omtanken.

12. Hva bør en kristen familie passe på når de skal ta avgjørelser angående omsorg for aldrende foreldre?

¹² Uansett hva en kristen familie bestemmer seg for å gjøre for at aldrende foreldre skal få den omsorgen de trenger, vil de passe på at avgjørelsen ikke fører vanære over Guds navn. Vi ønsker ikke å være som de religiøse lederne på Jesu tid. (Matt 15:3–6) Vi vil at de avgjørelsene vi tar, skal være til ære for Gud og menigheten. – 2. Kor 6:3.

13, 14. Hvordan viser Bibelen at menigheter bør være opptatt av eldre medlemmers behov?

¹³ Det er ikke alle som kan hjelpe heltidstjenere på den måten som er nevnt ovenfor. Men Bibelen viser at menigheter bør være opptatt av å hjelpe eldre trofaste brødre og søstre med å få dekket sine behov. I menigheten i Jerusalem i det første århundre var det «ikke én som var i nød». Det betyr ikke at alle var velstående. Noen hadde tydeligvis lite materielt sett, men det ble foretatt en utdeling «til hver enkelt, alt etter hva han trengte». (Apg 4:34, 35) Senere oppstod det et alvorlig problem i menigheten. Noen «enker ble oversett ved den daglige utdelingen» av mat. Apostlene bestemte derfor at det skulle utnevnes noen kvalifiserte menn som i sin tur skulle sørge for at enkene ble rettferdig behandlet og fikk nok mat. (Apg 6:1–5) Denne daglige utdelingen var riktignok en midlertidig ordning. Den skulle dekke behovene til dem som var blitt kristne på pinsedagen i år 33, og som ble værende i Jerusalem en tid for å bli åndelig oppbygd. Men uansett viser den måten apostlene reagerte på, at menigheten kan være med på å ta seg av medlemmer som trenger hjelp.

¹⁴ Som nevnt forklarte Paulus Timoteus i hvilke tilfeller det ville være passende at menigheten hjalp enker med å få dekket sine materielle behov. (1. Tim 5:3–16) Jakob ble inspirert til å skrive at de kristne er forpliktet til å se til foreldreløse, enker og andre som har det vanskelig. (Jak 1:27; 2:15–17) Og apostelen Johannes resonnerte: «Den som har denne verdens midler til livets opphold og ser sin bror lide nød og likevel lukker sin inderlige medfølelses dør for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli i ham?» (1. Joh 3:17) Når kristne som enkeltpersoner har et slikt ansvar overfor dem som har det vanskelig, skulle ikke da også menighetene ha det?

15. Hva kan komme inn i bildet når det gjelder omsorgen for eldre brødre og søstre?

¹⁵ I noen land kan eldre få hjelp og støtte fra det offentlige gjennom pensjonsordninger og hjemmetjenester og andre sosiale tjenester. (Rom 13:6) Andre steder finnes det ingen slike ordninger. Det varierer derfor fra tilfelle til tilfelle hvor mye økonomisk og praktisk hjelp slektninger og menigheten trenger å gi. Hvis troende barn bor langt fra foreldrene, kan det ha betydning for hvor mye hjelp de med rimelighet kan klare å gi. Barna gjør vel i å kommunisere åpent med de eldste i foreldrenes menighet, slik at alle forstår familiens situasjon. Det kan for eksempel være at de eldste kan hjelpe foreldrene med å finne ut om de kan benytte seg av forskjellige pleie- og omsorgstjenester. Det kan også være at de kan oppdage ting som det er bra å informere barna om, for eksempel at foreldrene ikke har betalt regninger eller ikke har tatt medisinene sine. En slik velment og vennlig utveksling av informasjon kan hindre at en situasjon blir verre, og kan gjøre at man kommer fram til praktiske løsninger. Hjelpere og rådgivere på stedet som kan fungere som barnas «øyne», kan virkelig lette en families bekymringer.

16. Hva gjør noen for å hjelpe eldre medlemmer av menigheten?

¹⁶ Motivert av kjærlighet til eldre i menigheten har noen tilbudt seg å bruke tid og krefter på å hjelpe dem så godt de med rimelighet kan. De går inn for å vise ekstra interesse for disse eldre. Noen deler på oppgavene og bytter på å ta seg av dem. De har kanskje ikke mulighet til å være i heltidstjenesten selv, men er glad for å hjelpe de eldres barn til å fortsette sin heltidstjeneste så lenge som mulig. For en fin holdning disse brødrene og søstrene har! Men deres hjelpsomhet betyr selvfølgelig ikke at barna er fritatt for det ansvaret de har for å gjøre det de kan for foreldrene sine.

17, 18. Hva har de enkeltes innstilling å si i en omsorgssituasjon?

¹⁷ Både de eldre og de som tar seg av dem, kan gjøre en vanskelig situasjon lettere ved å gjøre sitt beste for å ha en positiv innstilling. Det å bli gammel kan i noen tilfeller føre til at en blir mismodig eller til og med deprimert. Så det kan være at du trenger å anstrenge deg ekstra for å ære og oppmuntre eldre brødre og søstre ved å holde samtalene med dem i en positiv, oppbyggende tone. De som har tjent Jehova trofast, fortjener å få ros. Jehova glemmer ikke det de har gjort for å tjene ham, og det gjør ikke vi heller. – Les Malaki 3:16; Hebreerne 6:10.

¹⁸ Dagligdagse oppgaver og gjøremål kan bli lettere når de eldre og omsorgspersonene bruker humor i situasjoner hvor det passer. (Fork 3:1, 4) Mange eldre er nøye med ikke å være for forlangende. De er klar over at de kan få mer oppmerksomhet og besøk hvis de er vennlige. Det er ikke uvanlig at besøkende sier: «Jeg gikk for å oppmuntre en eldre venn, men da jeg gikk igjen, var det jeg som følte meg oppmuntret.» – Ordsp 15:13; 17:22.

19. Hva kan hjelpe unge og gamle til å holde motet oppe i vanskelige tider?

¹⁹ Vi lengter etter den dagen da all ufullkommenhet og lidelse er borte. I mellomtiden må Guds tjenere bevare et sterkt håp og fokusere på det som er evig. Vi vet at troen på Guds løfter er som et anker i vanskelige tider. Fordi vi har denne troen, «gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir visselig vårt indre menneske fornyet fra dag til dag». (2. Kor 4:16–18; Hebr 6:18, 19) Hva mer enn en sterk tro på Guds løfter kan være til hjelp for dem som tar seg av eldre? I den neste artikkelen blir det gitt noen praktiske forslag.