Lev i samsvar med mønsterbønnen – del 2

1–3. Hvorfor er en søster som heter Lana, sikker på at Jehova vet hva vi trenger?

LANA kommer aldri til å glemme hva som skjedde en sommerdag i 2012, da hun var på besøk i Tyskland. Hun føler at to konkrete bønner hun bad, ble besvart. Den første bad hun da hun satt på toget på vei til flyplassen. Hun bad Jehova om at det måtte åpne seg en mulighet for henne til å forkynne. Den andre bønnen bad hun da hun kom fram til flyplassen og oppdaget at flyavgangen hennes var utsatt til dagen etter. Bønnen dreide seg om at hun ikke hadde så mye penger igjen, og at hun ikke hadde noe sted å overnatte.

² Lana var så vidt blitt ferdig med å be den andre bønnen da hun hørte noen si: «Hei, Lana, hva gjør du her?» Den unge mannen som snakket til henne, var en tidligere skolekamerat. Han var der sammen med moren og bestemoren sin, som skulle ta farvel med ham før han reiste til Sør-Afrika. Da moren hans, Elke, fikk vite hvilken situasjon Lana var havnet i, inviterte hun henne til å overnatte hos dem. Elke og moren viste stor gjestfrihet, og de stilte Lana mange spørsmål om troen hennes og om hennes arbeid som heltidsforkynner.

³ Neste morgen, etter en god frokost, besvarte Lana flere bibelske spørsmål, og hun fikk kontaktinformasjonen til Elke og moren, slik at noen kunne følge opp interessen. Lana kom seg trygt hjem, og hun tjener fortsatt som pioner. Hun føler at Jehova, «som hører bønner», hjalp henne. – Sal 65:2.

 4. Hvilke behov skal vi se nærmere på?

⁴ Når vi plutselig får et problem, er det kanskje ikke så vanskelig for oss å be til Jehova om hjelp, og han er glad for å høre slike bønner fra sine lojale tjenere. (Sal 34:15; Ordsp 15:8) Men hvis vi mediterer over mønsterbønnen, kan det være at vi oppdager andre, større behov, som vi noen ganger overser. Tenk for eksempel på hvordan de tre siste anmodningene i mønsterbønnen har med våre åndelige behov å gjøre. Og er det mer vi kan gjøre for å leve i samsvar med den fjerde anmodningen i mønsterbønnen, den som gjelder vårt daglige brød? – Les Matteus 6:11–13.

5, 6. Hvorfor er det viktig at vi ber om vårt brød for denne dagen, selv om vi har det vi trenger materielt sett?

⁵ Legg merke til at dette er en personlig anmodning ikke bare om «mitt» brød for denne dagen, men om «vårt» brød for denne dagen. Victor, en kretstilsynsmann i Afrika, sier: «Jeg takker ofte Jehova inderlig for at min kone og jeg ikke trenger å være så bekymret for hvor vårt neste måltid skal komme fra, eller å bekymre oss for hvordan vi skal betale husleie. Våre brødre og søstre sørger kjærlig for oss hver dag. Men jeg ber om at de som hjelper oss, må klare å takle de økonomiske utfordringene de møter.»

⁶ Hvis vi har nok mat for mange dager, kan vi tenke på brødre og søstre som lever i fattigdom eller er rammet av katastrofer. Vi bør ikke bare be for dem, men også handle i samsvar med våre bønner. Vi kan for eksempel dele det vi har, med trosfeller som er i nød. Vi kan også regelmessig gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet og være trygge på at slike bidrag blir brukt på en forstandig måte. – 1. Joh 3:17.

 7. Hvordan illustrerte Jesus at vi aldri bør være «bekymret for morgendagen»?

⁷ Da Jesus nevnte vårt daglige brød, mente han sannsynligvis våre umiddelbare behov. Han ville lære oss å ikke fokusere på materielle ting. Så etter at han hadde lært disiplene mønsterbønnen, pekte han på hvordan Gud tar seg av markblomstene, og spurte: «Når nå Gud ... kler plantene på marken, ... skal han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro? Vær derfor aldri bekymret og si: ... ‘Hva skal vi kle oss med?’» Han avsluttet med å komme med dette viktige rådet: «Vær derfor aldri bekymret for morgendagen.» (Matt 6:30–34) Dette viser at vi ikke må være materialistiske, men være fornøyde hvis vi får dekket våre grunnleggende daglige behov. Slike behov kan innbefatte et passende sted å bo, en jobb som gjør at vi kan forsørge familien, og visdom til å takle helseproblemer. Men hvis vi bare bad om å få dekket fysiske behov, ville vi ikke være likevektige. Vi har jo også åndelige behov, som er mye viktigere.

 8. Hva bør det Jesus sa om vårt daglige brød, minne oss om? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ Det Jesus sa om vårt daglige brød, bør minne oss om at vi trenger åndelig mat. Han sa: «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.» (Matt 4:4) Så vi bør be om at Jehova må fortsette å gi oss åndelig mat i rette tid.

 9. Hvordan kan vi si at våre synder er som «skyld»?

⁹ Hvorfor sa Jesus: «Tilgi oss vår skyld», men ved en senere anledning: «Tilgi oss våre synder»? (Matt 6:12; Luk 11:4) Det er fordi våre synder er som skyld, eller gjeld. For over 60 år siden kom Vakttårnet med denne forklaringen: «En synd, som består i brudd på Guds lov, gjør oss skyldig overfor ham. ... For vår synds skyld kunne Gud kreve og inndrive vårt liv. ... Han kunne trekke sin fred tilbake fra oss og bryte alle fredelige forbindelser med oss. ... Vi skylder ham kjærlighet, som blir lagt for dagen ved lydighet; og når vi synder, kommer vi til kort med å betale vår kjærlighetsgjeld til ham, for synd er ukjærlighet mot Gud.» – 1. Joh 5:3.

10. På hvilket grunnlag kan Jehova tilgi våre synder, og hva bør hans barmhjertighet få oss til å føle?

¹⁰ Vi trenger tilgivelse for våre synder hver dag, og Gud har et juridisk grunnlag for å kunne slette våre synder – Jesu gjenløsningsoffer. Selv om denne løsepengen ble betalt for nesten 2000 år siden, bør vi verdsette den som om den var en gave som ble gitt i dag. «Løskjøpelsesprisen» for vårt liv «er så høy» at ingenting et ufullkomment menneske kan gjøre for oss, vil komme i nærheten av å betale den. (Les Salme 49:7–9; 1. Peter 1:18, 19.) Vi bør aldri slutte å takke Jehova for denne store gaven. Og det at Jesus i mønsterbønnen brukte ordene «våre synder» og ikke «mine synder», bør minne oss om at også alle våre brødre og søstre trenger gjenløsningen. Jehova vil ikke at vi bare skal være opptatt av vårt eget åndelige ve og vel, men også tenke på andre, også dem som kan ha syndet mot oss, og deres åndelige ve og vel. Synder som andre begår mot oss, er vanligvis små og gir oss mulighet til å vise at vi virkelig elsker våre trosfeller, og at vi er villige til å tilgi, akkurat som Gud barmhjertig har tilgitt oss. – Kol 3:13.

11. Hvorfor er det viktig at vi er villige til å tilgi?

¹¹ Som ufullkomne mennesker bærer vi kanskje noen ganger nag til en annen. (3. Mos 19:18) Hvis vi begynner å snakke med andre om hva en person har gjort mot oss, kan noen komme til å ta parti for oss, og det kan føre til splittelse i menigheten. Dersom vi lar en slik situasjon få fortsette, viser vi at vi mangler verdsettelse av Guds barmhjertighet og gjenløsningen. Hvis vi ikke er innstilt på å tilgi andre, vil vår Far slutte å anvende verdien av sin Sønns offer til gagn for oss. (Matt 18:35) Jesus framhevet dette rett etter at han gav disiplene mønsterbønnen. (Les Matteus 6:14, 15.) For at Gud skal tilgi oss, må vi også anstrenge oss for ikke å praktisere alvorlig synd. Vårt ønske om ikke å praktisere synd gjør at vi vil be i harmoni med den neste anmodningen i mønsterbønnen. – 1. Joh 3:4, 6.

12, 13. (a) Hva opplevde Jesus rett etter at han ble døpt? (b) Hvorfor må vi selv ta ansvaret hvis vi gir etter for en fristelse? (c) Hva beviste Jesus ved å være trofast til døden?

¹² Å tenke over det Jesus opplevde rett etter at han ble døpt, kan hjelpe oss til å forstå hvor viktig det er å be «før oss ikke inn i fristelse». Guds ånd førte Jesus ut i ødemarken. Hvorfor? For at han skulle «bli fristet av Djevelen». (Matt 4:1; 6:13) Overrasker dette oss? Ikke hvis vi forstår hva som var hovedgrunnen til at Gud sendte sin Sønn til jorden. Det var for å få avgjort det stridsspørsmålet som oppstod da Adam og Eva forkastet Guds overherredømme. Det måtte gå tid for at visse spørsmål kunne bli besvart. For eksempel: Var det noe galt med den måten Gud hadde skapt menneskene på? Var det mulig for et fullkomment menneske å forsvare Guds overherredømme, også under press fra «den onde»? Og ville menneskene få det bedre uten Guds styre, som Satan antydet? (1. Mos 3:4, 5) Det ville ta tid før slike spørsmål kunne bli besvart, men når de ble det, ville det vise alle intelligente skapninger at Jehova utøver sitt overherredømme på en god måte.

¹³ Jehova er hellig og frister derfor aldri noen til å gjøre onde ting. Det er Djevelen som er «Fristeren». (Matt 4:3) Djevelen kan skape situasjoner der vi kan bli fristet til å gjøre noe galt. Men det er opp til oss selv om vi skal gi etter for en fristelse eller ikke. (Les Jakob 1:13–15.) Når det gjelder Jesus, så avviste han med en gang hver fristelse ved å sitere en relevant uttalelse i Guds Ord. På den måten forsvarte han Guds rettmessige overherredømme. Men Satan gav ikke opp. Han ventet til «en annen beleilig tid». (Luk 4:13) Jesus fortsatte å motstå alle Satans forsøk på å få ham til å bryte sin ulastelighet. Kristus forsvarte Jehovas rettferdige overherredømme og beviste at et fullkomment menneske kan være trofast, selv under den mest ekstreme prøve. Men Satan forsøker å forlede Jesu etterfølgere, også deg.

14. Hva må vi gjøre for ikke å gi etter for en fristelse?

¹⁴ Fordi stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme ikke er avgjort, tillater han at Fristeren bruker verden til å friste oss. Gud fører oss ikke inn i fristelse. Tvert imot, han har tillit til oss og ønsker å hjelpe oss. Men fordi han respekterer vår frie vilje, hindrer han oss ikke automatisk i å falle for en fristelse. Vi må gjøre to ting – holde oss åndelig våkne og fortsette å be. Hvordan besvarer Jehova bønnene våre?

15, 16. (a) Nevn noen fristelser vi må motstå. (b) Hvem har skylden hvis en person gir etter for en fristelse?

¹⁵ Jehova gir oss av sin mektige hellige ånd, som kan styrke oss og hjelpe oss til å motstå fristelser. Og gjennom sitt Ord og menigheten advarer han oss mot situasjoner vi må unngå, for eksempel å bruke for mye tid, penger og energi på uviktige materielle ting. Espen og Janne bor i et velstående europeisk land. I mange år var de alminnelige pionerer i en del av landet hvor det var stort behov. Da de fikk sitt første barn, måtte de slutte som pionerer, og nå har de to barn. Espen sier: «Vi ber ofte til Jehova om at vi ikke må falle i fristelse nå som vi ikke har mulighet til å bruke like mye tid som før på teokratiske aktiviteter. Vi ber om at Jehova må hjelpe oss til å ta vare på vår åndelighet og beholde iveren i tjenesten.»

¹⁶ En fristelse som er blitt veldig vanlig i nyere tid, er å se på pornografi. Hvis vi gir etter for denne fristelsen, kan vi ikke skylde på Satan. Hvorfor ikke? Fordi Satan og hans verden ikke kan tvinge oss til å gjøre noe galt. Noen har gitt etter for denne fristelsen fordi de ikke har avvist gale tanker. Men vi kan motstå fristelsen, akkurat som tusenvis av våre brødre og søstre har gjort. – 1. Kor 10:12, 13.

17. (a) Hvordan kan vi leve i samsvar med bønnen om å bli fridd fra den onde? (b) Hva kan vi se fram til?

¹⁷ For å kunne leve i samsvar med bønnen «fri oss fra den onde» må vi gå inn for ikke å være «en del av [Satans] verden». Vi må ‘ikke elske [Satans] verden, heller ikke de ting som er i verden’. (Joh 15:19; 1. Joh 2:15–17) Dette er en vedvarende kamp. For en lettelse det blir når Jehova besvarer denne bønnen ved å fjerne Satan og hans onde verden! Men fram til det skjer, må vi huske at da Satan ble kastet ut av himmelen, var han rasende, for han visste at han hadde kort tid igjen. Han gjør derfor alt han kan for å få oss til å bryte vår ulastelighet. Så vi må fortsette å be om å bli fridd fra ham. – Åp 12:12, 17.

18. Hva må vi fortsette å gjøre for å overleve når Satans verden blir ødelagt?

¹⁸ Ønsker du å leve i en verden uten Satan? Fortsett da å be om at Guds rike må hellige Guds navn og sørge for at hans vilje skjer på jorden. Stol på at Jehova skal dekke dine åndelige og fysiske behov. Ja, vær fast bestemt på å leve i samsvar med mønsterbønnen.