«Disse ting skal du overgi til trofaste mennesker»

1, 2. Hvordan ser mange på arbeidet sitt?

FOR mange er jobben en viktig del av identiteten deres og avgjørende for selvfølelsen. I noen kulturer er det slik at et av de første spørsmålene man stiller en man kommer i snakk med, er: «Hva jobber du med?»

² I Bibelen blir folk noen ganger omtalt ved det yrket de hadde. Den nevner for eksempel «Matteus, skatteoppkreveren», «Simon, en garver», og «Lukas, den elskede lege». (Matt 10:3; Apg 10:6; Kol 4:14) Også teokratiske oppgaver eller privilegier forteller noe om hvem folk er. Vi leser om kong David, profeten Elia og apostelen Paulus. Disse mennene var takknemlige for de oppgavene de hadde fått av Gud. Vi bør også være takknemlige for de tjenesteprivilegiene vi har.

 3. Hvorfor er det behov for at de eldre lærer opp de yngre? (Se det første bildet i artikkelen.)

³ Mange er kanskje veldig glad i en oppgave de har, og vil gjerne fortsette å ha den så lenge som mulig. Sørgelig nok har det helt fra Adams tid vært slik at hver generasjon blir gammel og blir erstattet av en ny. (Fork 1:4) I den senere tid har dette bydd på helt spesielle utfordringer for de sanne kristne. Jehovas vitners arbeid har vokst i omfang, og når vi setter i gang nye prosjekter, tar vi i bruk nye måter å gjøre ting på. Det innebærer ofte bruk av teknologi som hele tiden er i utvikling. Noen eldre synes kanskje det er vanskelig å holde seg oppdatert på dette området. (Luk 5:39) Uansett er det gjerne slik at de unge har mer styrke og energi enn dem. (Ordsp 20:29) Derfor er det både kjærlig og praktisk av de eldre å hjelpe de yngre, slik at disse blir forberedt på å påta seg større ansvar. – Les Salme 71:18.

 4. Hvorfor synes noen det er vanskelig å delegere ansvar? (Se rammen «Hvorfor noen ikke delegerer».)

⁴ De som har større ansvarsoppgaver, synes kanskje ikke det er så enkelt å delegere oppgaver til dem som er yngre. Noen er redde for å miste en stilling de setter pris på. Andre er bekymret for at de skal miste kontrollen, for de er overbevist om at de yngre ikke kan gjøre tingene like bra. Og noen tenker at de ikke har tid til å lære opp andre. På den annen side må de yngre passe på at de ikke blir utålmodige når de ikke får flere oppgaver.

 5. Hvilke spørsmål skal vi se på i denne artikkelen?

⁵ Vi skal nå se på to sider ved det å delegere. For det første: Hvordan kan de eldre hjelpe de yngre til å påta seg større ansvar, og hvorfor er det viktig? (2. Tim 2:2) For det andre: Hvorfor er det viktig at de yngre fortsetter å ha en rett innstilling når de hjelper mer erfarne brødre og lærer av dem? Men før vi ser nærmere på disse spørsmålene, skal vi se hvordan kong David forberedte sønnen sin på å påta seg et viktig ansvar.

 6. Hva ønsket kong David å gjøre, men hva svarte Jehova?

⁶ Etter å ha vært på flukt i flere år ble David konge og bodde i et komfortabelt hus. Men fordi han syntes det var ille at det ikke fantes et «hus», eller tempel, som var viet til Jehova, ønsket han å bygge et. Derfor sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Jehovas paktsark står under teltduker.» Natan svarte: «Alt som er i ditt hjerte – gjør det, for den sanne Gud er med deg.» Men Jehova ville det annerledes. Han bad Natan si til David: «Det er ikke du som skal bygge meg det huset jeg skal bo i.» Selv om Jehova kjærlig forsikret David om at Han ville fortsette å velsigne ham, befalte Han at Davids sønn Salomo skulle bygge templet. Hvordan reagerte David? – 1. Krøn 17:1–4, 8, 11, 12; 29:1.

 7. Hvordan reagerte David på Jehovas befaling?

⁷ David støttet Salomo selv om han visste at han ikke ville få æren for byggingen av templet. Og bygningen ble faktisk kjent som Salomos tempel, ikke Davids. David kan ha blitt skuffet fordi han ikke fikk gjøre det han hadde ønsket av hele sitt hjerte, men han gav sin fulle støtte til byggeprosjektet. Han gikk ivrig i gang med å organisere arbeidsgrupper og samlet jern, kobber, sølv og gull og dessuten sedertømmer. Og han oppmuntret Salomo ved å si: «Nå, min sønn, måtte Jehova vise seg å være med deg, og det skal lykkes for deg å bygge Jehova din Guds hus, slik som han har sagt om deg.» – 1. Krøn 22:11, 14–16.

 8. Hvorfor kunne David ha tenkt at Salomo ikke var kvalifisert til å ha ansvaret for byggingen av templet, men hva gjorde han?

⁸ Les 1. Krønikebok 22:5. David kunne ha tenkt at Salomo ikke var kvalifisert til å ha ansvaret for et så viktig prosjekt. Templet skulle jo være «overmåte storslått», og Salomo var fortsatt «ung og svak [«og uerfaren», fotn.]». Men David visste at Jehova ville sette Salomo i stand til å klare den oppgaven han hadde fått. Derfor fokuserte David på det han kunne gjøre for å hjelpe ham, og fikk tak i store mengder byggematerialer.

 9. Hvordan bør eldre brødre se på det å overlate ansvarsoppgaver til yngre brødre? Illustrer.

⁹ Eldre brødre bør ikke bli motløse når de må overlate oppgavene sine til yngre brødre, for det at yngre blir opplært til å påta seg ansvar, vil bidra til at Jehovas arbeid har framgang. Utnevnte brødre gleder seg over at yngre som de har gitt opplæring, blir kvalifisert til å overta oppgavene deres. For å illustrere det: Tenk deg en far som lærer sønnen sin å kjøre bil. Som liten gutt ser sønnen på mens faren kjører. Når gutten blir eldre, forteller faren hva han gjør. Når gutten er gammel nok, får han kjøre bilen mens faren gir ham mer opplæring. Noen ganger bytter de kanskje på å kjøre, men etter hvert er det stort sett sønnen som kjører – kanskje hele tiden – i stedet for sin aldrende far. Den kloke faren er fornøyd med at sønnen har overtatt, og føler ikke at han er nødt til å ha kontroll. På lignende måte føler eldre brødre glede og stolthet over å se at yngre de har lært opp, påtar seg teokratiske ansvarsoppgaver.

10. Hvordan så Moses på det å få ære og myndighet?

¹⁰ De av oss som er eldre, må passe på at vi ikke blir skinnsyke, eller sjalu. Legg merke til hvordan Moses reagerte da noen i Israels leir begynte å oppføre seg som profeter. (Les 4. Mosebok 11:24–29.) Josva, Moses’ medhjelper, ville stanse dem. Han følte tydeligvis at det de gjorde, gikk ut over Moses’ ære og myndighet. Men Moses svarte: «Er du skinnsyk på mine vegne? Nei, jeg skulle ønske at alle i Jehovas folk var profeter, for da ville Jehova legge sin ånd på dem!» Moses så Jehovas ledelse i saken. I stedet for å søke ære for seg selv gav Moses uttrykk for at han ønsket at alle Jehovas tjenere skulle få de samme åndelige gavene. Etterligner vi Moses og gleder oss over at andre får privilegier som vi kunne ha fått?

11. Hva sa en bror om det å overlate oppgaven sin til en annen?

¹¹ I dag finnes det mange eksempler på brødre som har arbeidet iherdig i mange tiår, og som har lært opp andre til å påta seg større ansvar. En bror som heter Peter, for eksempel, har vært mer enn 74 år i heltidstjenesten, og i 35 av disse årene har han tjent ved et avdelingskontor i Europa. Inntil nylig var han tilsynsmann for tjenesteavdelingen. Nå er det Paul, en yngre bror som samarbeidet med Peter i flere år, som har denne oppgaven. Da Peter ble spurt om hva han syntes om å overlate oppgaven sin til en annen, svarte han: «Jeg er så glad for at det finnes brødre som har blitt opplært til å påta seg større ansvar, og som utfører de oppgavene de får, på en så fin måte.»

12. Hva lærer vi av Bibelens beretning om Rehabeam?

¹² Etter at Salomo var død, ble hans sønn Rehabeam konge. Da Rehabeam trengte råd om hvordan han skulle ivareta sitt ansvar, spurte han først de eldre mennene. Men han forkastet rådet deres! Han fulgte i stedet rådet til de yngre mennene som han hadde vokst opp sammen med, og som nå gjorde tjeneste hos ham. Resultatet var katastrofalt. (2. Krøn 10:6–11, 19) Hva lærer vi? Det er klokt å søke råd hos eldre, erfarne brødre og ta rådene deres i betraktning. Selv om yngre brødre ikke trenger å føle seg bundet av den måten ting har blitt gjort på før, bør de ikke være for snare til å avfeie de rådene de eldre gir.

13. Hvordan kan yngre brødre samarbeide med eldre brødre?

¹³ Noen ganger får yngre brødre ansvaret for eldre brødres oppgaver. Slike yngre brødre har riktignok fått en ny rolle, men de bør dra nytte av de eldres visdom og erfaring når de treffer avgjørelser. Paul, som overtok Peters oppgave som tilsynsmann for tjenesteavdelingen, sa: «Jeg tok meg tid til å rådføre meg med Peter, og jeg oppfordret andre i avdelingen til å gjøre det samme.»

14. Hva kan vi lære av det samarbeidet Timoteus og Paulus hadde?

¹⁴ Timoteus, en yngre mann, samarbeidet med apostelen Paulus i mange år. (Les Filipperne 2:20–22.) Paulus hadde skrevet til korinterne: «Jeg sender Timoteus til dere, ettersom han er mitt elskede og trofaste barn i Herren; og han skal minne dere om mine framgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus, slik som jeg underviser overalt i hver menighet.» (1. Kor 4:17) Disse ordene viser at Paulus og Timoteus hadde et nært samarbeid. Paulus hadde tatt seg tid til å undervise Timoteus og lære ham sine «framgangsmåter i forbindelse med Kristus». Fordi Timoteus lærte fort og Paulus var blitt glad i ham, hadde Paulus tillit til at Timoteus ville kunne dekke de åndelige behovene til brødrene i Korint. Dette er virkelig et fint eksempel for eldste som lærer opp andre til å ta ledelsen i menigheten i dag!

15. Hvordan kan Paulus’ veiledning til de kristne i Roma være til hjelp for oss når vi blir berørt av forandringer?

¹⁵ Vi lever i spennende tider. Den jordiske delen av Jehovas organisasjon er i utvikling på mange måter, og det medfører forandringer. Når vi blir personlig berørt av slike forandringer, bør vi være ydmyke og fokusere på Rikets arbeid, ikke på det vi selv foretrekker. Da fremmer vi enheten. Paulus skrev til de kristne i Roma: «Jeg [sier] til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men tenke slik at han har et sunt sinn, hver enkelt slik som Gud har tildelt ham et mål av tro. For liksom vi på ett legeme har mange lemmer, men ikke alle lemmene har samme funksjon, så er vi, selv om vi er mange, ett legeme i forening med Kristus.» – Rom 12:3–5.

16. Hva kan eldre og yngre brødre, og også deres koner, gjøre for å bidra til freden og enheten i Jehovas organisasjon?

¹⁶ La oss alle, uansett hvilken situasjon vi er i, arbeide for å fremme Jehovas storslagne rikes interesser. Dere eldre brødre, lær opp de yngre til å gjøre det dere gjør. Dere yngre brødre, påta dere mer ansvar, vær beskjedne og fortsett å ha en respektfull holdning til de eldre. Og dere gifte søstre, etterlign Akvilas’ kone, Priskilla, som samarbeidet med Akvilas og trofast støttet ham da situasjonen deres forandret seg. – Apg 18:2.

17. Hva hadde Jesus tillit til at disiplene kunne klare, og hva hjalp den opplæringen de fikk, dem til å gjøre?

¹⁷ Jesus er vårt største eksempel når det gjelder å lære opp andre til å påta seg større ansvar. Han visste at hans tjeneste på jorden kom til å ta slutt, og at andre ville fortsette det arbeidet han hadde satt i gang. Selv om disiplene var ufullkomne, hadde han tillit til dem, og han sa til dem at de skulle gjøre større gjerninger enn han hadde gjort. (Joh 14:12) Han gav dem grundig opplæring, og de brakte det gode budskap ut til hele den da kjente verden. – Kol 1:23.

18. Hvilke framtidsutsikter har vi, og hva kan vi gjøre nå?

¹⁸ Etter sin offerdød ble Jesus oppreist til himmelen, og der fikk han nye oppgaver, som han skulle utføre med en myndighet «høyt over enhver regjering og myndighet og makt og ethvert herredømme». (Ef 1:19–21) Vi vet at hvis vi er trofaste og skulle dø før Harmageddon, vil vi få en oppstandelse til liv i en rettferdig, ny verden, hvor vi vil få mange meningsfylte oppgaver. Før den tid har vi et livsviktig arbeid som vi alle kan delta i – arbeidet med å forkynne det gode budskap og gjøre disipler. Måtte vi alle, både unge og gamle, fortsette å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». – 1. Kor 15:58.