Hvordan bruker du ditt liv?

ER DET ikke tydelig at de fleste mennesker bare lever for seg selv? De bruker sitt liv som de selv finner for godt, uten å bekymre seg om andre. Men hvordan er det med oss? Apostelen Paulus skrev til sine medtjenere for Jehova: «Ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv; for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.» — Rom. 14: 7, 8.

Dette er noe vi alle bør tenke alvorlig over. Det ville være fullstendig upassende av oss å forsøke å leve for oss selv, samtidig som vi hevder at vi tilhører Jehovas folk. Apostelen Paulus skrev: «Vet I ikke . . . at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud.» — 1. Kor. 6: 19, 20.

Er vi ikke takknemlige for at Jehova Gud har kjøpt oss, og at vi nå tilhører ham? Han har kjøpt oss med livet til sin egen, elskede Sønn, slik at vi ikke behøver å dø en evig død, men har mulighet til å oppnå evig liv. (Joh. 3: 16, 36) Hvilken innvirkning har denne kjærlige foranstaltning fra Gud på deg? Får den deg ikke til å ønske å vise Jehova hvor høyt du verdsetter den? Apostelen Peter sa at hvis vi har den rette sinnsinnstilling, vil vi bli tilskyndt til ikke lenger å leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje’. — 1 Pet. 4: 2.

Er det det du gjør? Lever du ikke lenger bare for å tilfredsstille dine personlige ønsker, men for å gjøre Guds vilje? Er det mulig for deg å gjøre Guds vilje i større utstrekning?

Det som er Guds vilje

Jehova viser tydelig i sitt Ord at hans vilje i dag blant annet er at vi skal fullføre det store arbeid som består i å forkynne om Riket før avslutningen på denne ordning kommer. (Matt. 24: 14) Jesus Kristus utførte det samme slags arbeid. Han sa: «Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» — Luk. 4: 43.

Jesus holdt ikke noe tilbake, men utførte en helhjertet tjeneste for Gud. Når vi leser den historiske beretning i evangeliene om den tjeneste han utførte, hvor imponert blir vi ikke da over den iherdighet og nidkjærhet han la for dagen når han forkynte om Riket! Jesus visste at han bare hadde kort tid til rådighet, og han sparte ikke seg selv når det gjaldt å fullføre det oppdrag han hadde fått. Burde ikke vi i dag etterligne hans eksempel, særlig i betraktning av den korte tiden vi har igjen til å fullføre forkynnelsesarbeidet i?

Ja, enden på denne ordning er meget nær! Skulle ikke det være en god grunn til at vi burde utvide vår virksomhet? Hva dette angår, kan vi lære noe av en løper som avslutter løpet med en kraftig spurt. Se på Jesus, som tydeligvis intensiverte sin virksomhet i de siste dager han var på jorden. Over 27 prosent av innholdet av evangeliene omfatter den siste uken av Jesu jordiske tjeneste. — Matt. 21: 1—27: 50; Mark. 11: 1—15: 37; Luk. 19: 29—23: 46; Joh. 11: 55—19: 30.

Hvis vi omhyggelig og under bønn gransker vår egen situasjon, vil vi kanskje også komme til at vi kan bruke mer tid og være mer iherdige i forkynnelsen nå i den korte tiden som er igjen før den nåværende ordning ender. Mange av våre brødre og søstre gjør nettopp det. Dette framgår tydelig av økningen i antall pionerer.

Ja, siden sommeren 1973 har vi fått stadig flere nye pionerer. Vi har nå i alt 201 alminnelige pionerer og spesialpionerer her i landet; det er et nytt høydepunkt. Det er 44 flere enn det var i mars 1973 — en økning på 28 prosent. Det er noe som varmer oss om hjertet, ikke sant? Vi har hørt at det er brødre som selger huset sitt og andre eiendeler og planlegger å bruke resten av sine dager i denne gamle ordning i pionertjenesten. Det er virkelig forstandig å bruke den korte tiden som er igjen før denne onde verden ender, på den måten. — 1 Joh. 2: 17.

Det er kanskje begrenset hva du kan gjøre i felttjenesten, på grunn av slike forhold som dårlig helse eller familieforpliktelser. Blant pionerene er det likevel mange som ikke har så god helse, og det finnes også noen som har familieforpliktelser. Men disse brødrene og søstrene har funnet det mulig å ordne seg slik at de kan oppfylle sine forpliktelser og samtidig bruke 1200 timer i felttjenesten i året, et gjennomsnitt på 100 timer i måneden, som er det krav som stilles til pionerer hva felttjenesten angår.

Vær derfor ikke altfor rask til å trekke den slutning at det ikke er mulig for deg å bli pioner. Tenk nøye over det og legg det fram for Jehova i bønn. Kanskje en nærmere granskning vil vise at du har påtatt deg unødige forpliktelser som du muligens kan fri deg for, slik at du kan bli pioner. Dette vil kanskje særlig være tilfelle hvis du er enslig, eller hvis du er gift og ikke har barn. — Heb. 12: 1.

Spør derfor deg selv: Hvordan bruker jeg mitt liv? Kan jeg gjøre visse endringer som vil sette meg i stand til å bli pioner? Hvis jeg kan det, men ikke gjør det, vil det da vise Jehova at jeg lever for å tilfredsstille mine personlige ønsker i stedet for å gjøre hans vilje? Vi ønsker alle å kunne si med apostelen Paulus: «Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg akter ikke Guds nåde for intet.» — Gal. 2: 20, 21.

De som nå er i stand til å ordne seg slik at de kan bli pionerer, vil oppnå store velsignelser. For det første vil de oppnå større tilfredshet når de på heltidsbasis tar del i det forkynnelsesarbeid som det er Guds hensikt at alle hans tjenere skal utføre nå. Som pioner får du større anledning til å «frelse» rettsindige mennesker som ennå ikke er samlet inn. (1 Tim. 4: 16; Åpb. 7: 9, 14) Du vil kanskje også få det privilegium å bli sendt som spesialpioner til et distrikt som ikke så ofte blir gjennomarbeidet. De som er pionerer, har også mulighet til å få opplæring ved Gilead og bli sendt som misjonærer til fremmede land.

Unnlat derfor ikke å tenke alvorlig over hvordan du bruker ditt liv. Tenk over om du kan ordne deg slik at du kan bli pioner. Hvorfor ikke drøfte det med noen som allerede er pionerer, eller med de eldste i din menighet?

Som du antagelig vet, må en for å kunne bli alminnelig pioner ha vært døpt i minst seks måneder og ha tatt del i felttjenesten hver måned i de siste seks måneder. Det er også viktig at det kan sies om deg at du har en god, kristen oppførsel.

Oppmuntre andre til å ta opp heltidstjenesten

Men du er kanskje ikke i stand til å ta opp heltidstjenesten fordi du har en familie å forsørge, eller på grunn av alderdom og dårlig helse. Hvorfor ikke da oppmuntre andre, særlig de unge, til å ta opp heltidstjenesten? Hjelp andre til å finne ut hva som er deres mål i livet. Spør dem om hva de har tenkt å gjøre når de er ferdige med skolen. Resonner med dem og få dem til å forstå at denne døende, gamle verden ikke har noe å tilby dem. Hjelp dem til å vise Jehova at de virkelig verdsetter hans ufortjente godhet, ved å være villig til å tjene der hvor hans organisasjon trenger dem mest, særlig mens de er ’i sin ungdoms dager’. Hjelp dem som nå er kvalifisert til å ta opp pionertjenesten, til å si: «Her er jeg, send meg!» ved å fylle ut og sende inn et søknadsskjema. — Pred. 12: 1; Es. 6: 8.

Hvis du er en eldste i en menighet, bør du ikke bare nevne disse tingene fra plattformen, men snakke personlig med de unge brødrene og søstrene når anledningen byr seg. Dere foreldre, hvorfor ikke regelmessig holde fram pionertjenestens privilegium for deres barn? Mange som nå er pionerer, er lykkelige for at de ble oppmuntret til å ta opp heltidstjenesten.

Å bruke sitt liv i Jehovas tjeneste er noe som bringer stor glede. Vi har så mye å leve for — en hel evighet med velsignelser i tjenesten for Jehova, Vi er alle takknemlig for at han har gjort dette mulig ved å ofre sin elskede Sønn. La oss derfor alle vise hvor dypt vi verdsetter dette, ved den måten vi bruker vårt liv på. La oss vise at vi ikke lenger lever for oss selv, men for å gjøre Jehovas vilje.