Tropehavets attraksjoner

Av «Våkn opp!»s korrespondent på Leeward-øyene

UTRUSTET med fullt dykkerutstyr eller bare med dykkermaske og svømmeføtter utforsker dristige menn havets undere. La bare andre dra til månen og planlegge ytterligere romfartsekspedisjoner, sier dykkerentusiastene. De kan ikke tenke seg noe mer spennende enn å utforske noen av de minst kjente områdene på vår planet. Livet og virksomheten i havet er fascinerende på sin egen, spesielle måte. Den tause verden utgjør en fredelig kontrast til jaget og maset på landjorden.

Undersjøiske eventyrferder behøver ikke å innbefatte en formålsløs nedslaktning av havets beboere. Slike ferder kan også ha gode og praktiske formål. Oceanografene, som er klar over hvilke store muligheter det ligger i dyrking av havbunnen, framholder det som en del av løsningen på verdens matvareproblem. Botanikere og biologer er svært interessert i havets flora og fauna. Mange andre føler seg tiltrukket av havets skjønnhet og fargeprakt og dets myriader av varierte livsformer.

De farvann som er best egnet til utforskning av havet, er de tropiske hav, hvor temperaturen er såpass høy at en kan oppholde seg forholdsvis lenge i vannet. Det klare, rene vannet i korallhavene lokker eventyrerne til seg.

Korallrevet

Hva er grunnen til at en finner spesielle attraksjoner i korallhavene? Grunnen til det er at koraller trives i vann som er så mye i bevegelse at nytt vann og følgelig også nye forsyninger av mikroskopisk plankton stadig blir tilført. Rundt korallrevene finner en den største variasjon av liv i havet. Små skapninger søker inn til det beskyttende revet med dets utallige huler og sprekker, mens større dyr hele tiden holder seg i nærheten i håp om å få snappet til seg en uforsiktig liten skapning som har kommet for langt bort fra sitt skjulested.

Hva er et korallrev? Det kan minne om gjennomhullet stein. Det har imidlertid ingenting med stein å gjøre. Korallrevet er et resultat av mange generasjoner av ørsmå dyrs arkitektoniske arbeid. Disse dyrene er slektninger av den kjente maneten og sjøanemonen. De kalles polyppdyr og er geléaktige, lett bøyelige og sylinderformede. Den ene enden er festet til korallkolonien, som består av den foregående generasjons forlatte hjem. Den andre enden er dyrets munn. Om natten når det åpner munnen, kan en se en «dusk» av små tentakler som strekker seg ut og forsyner seg av plankton som stiger opp mot overflaten. Hvert enkelt polyppdyr bygger et beskyttende dekke omkring seg selv, en slags «privatleilighet», som blir dannet av kalsiumkarbonat som det skiller ut. Om dagen trekker polyppdyrene seg tilbake hit.

Revet har fått sin form ved at talløse mengder av disse ørsmå arkitektene side om side har bygd oppover mot solen år etter år, århundre etter århundre. Sjøplanter slo rot, og alger og svamper kom til. Alt sammen bidro til å holde byggverket sammen. Resultatet ble korallrevet, som ofte er blitt betegnet som «en undersjøisk boligblokk».

Korallrevene finnes som regel i grunt vann langs kysten, hvor solens lys og varme kan trenge ned. En av grunnene til det ser ut til å være at det i vevet til hver polypp finnes noen mikroskopiske planter som spiller en viktig rolle for polyppens fordøyelse, og i likhet med de fleste andre planter er disse avhengige av fotosyntesen. Uten sollyset ville disse plantene dø, og det ville også bety døden for polyppen.

Selv om revet er et kraftig og solid byggverk, finnes det krefter som bryter det ned. Under voldsomme stormer hender det for eksempel at store stykker på flere tonn blir brutt av revet og kastet opp på toppen av det som om de skulle være trepinner.

Variasjon

Det finnes andre koraller, som ikke egentlig bygger på revet, skjønt de bidrar til at det vokser. Vi har hjortehornkorallene, som strekker sine stive greiner mot overflaten. Noen av dem kan være mellom fire og en halv og seks meter lange og over en halv meter tykke nederst. Hjernekorallene tar form av kampesteiner i forskjellige størrelser med furer som minner mye om hjernens vindinger. De vokser i tidevannsbassenger like ved revet.

Det finnes også en korall med spisse pigger som kan gi dykkerne et vondt sår hvis de kommer for nær innpå den. En annen type koraller ligner på salathoder. De bløte korallene, til forskjell fra de harde, omfatter stjernekorallene med deres sprakende farger, koraller som simpelthen er en løs masse av bløte, svampaktige, greinlignende armer, og andre, som nærmest ligner store tallerkener og er mellom halvannen og to og en halv meter i diameter. I de sistnevnte er polyppene ordnet i konsentriske sirkler.

Revets herrer

Selv om korallpolyppene er arkitekter og byggmestere, er det vel egentlig fiskene som er revets herrer. Her finner de føde, og her kan de skjule seg når de større rovdyrene i havet nærmer seg. Revets beboere representerer en fantastisk variasjon når det gjelder form, størrelse, farge og merkelige kjennetegn. Med korallrevet som bakgrunn minner de om fargerike, tropiske fugler og sommerfugler som flyr hurtig omkring i en blomsterhage. De finnes i rødt, grønt, gult og blått og alle mulige fargenyanser. Når de svømmer, foregår det i rykkvise bevegelser. De starter plutselig og gjør en brå stopp midt innimellom de forgreinede korallene. Det er viktig at de hele tiden er årvåkne og kan bevege seg hurtig. Revets beboere er derfor ganske små.

På sandbunnen like ved revet kan en se en liten fisk med gult hode og kraftig kjeveparti i ferd med å grave en hule med kjevene. Når hulen er blitt noen centimeter dyp, utgjør den et passende skjulested som fisken rygger inn i når det er fare på ferde. Slike huler blir som regel kledd med omhyggelig utvalgte småsteiner. Stimer av havengler og avtrekkerfisk, noen med skjønne tegninger, glir forbi. Øverst på revet er en blå papegøyefisk opptatt med å bryte løs store stykker koraller med den nebblignende munnen sin og å spise de velsmakende polyppene den finner inne i dem.

Dypt nede i sprekker og revner i revet eller blant gamle skipsvrak holder de kanskje mest fryktinngytende av revets beboere til — den to meter lange, ållignende murenen og dens slektning, den en meter lange flekkmurenen. Det er kraftige skapninger med skarpe tenner som ikke betenker seg på å flerre av en manns fingrer eller tær hvis han ikke er påpasselig med hvor han gjør av dem. Under revet, på dypere vann, ligger de større rovfiskene på lur og venter på en anledning til å skaffe seg et godt måltid. Her finner vi en rekke forskjellige haiarter og den to meter lange barrakudaen.

Barrakudaen, en rask og smidig rovfisk, er meget nøye med hva den spiser. Når den en sjelden gang angriper mennesker, mener en at det skyldes en misforståelse fra dens side. Som oftest dreper den bare det den skal spise, og det ser ikke ut til at den er forsettlig grusom eller dreper bare for å drepe.

Selv om disse større fiskene under revet representerer en viss fare for mennesker som besøker den tause verden, finnes det mer umiddelbare farer som de må være på vakt mot. Ta for eksempel sjøpinnsvinet. Det er utstyrt med skarpe, skjøre pigger. Når en kommer borti det, trenger piggene seg inn i huden og brytes av. De er ualminnelig vanskelige å få fjernet og skaper hurtig infeksjon.

Brennmanetene kan også være farlige å komme ut for. Som for å avvæpne en er de utstyrt med mørkeblått, brunt og gult mønster. Men mange av dem kan forårsake voldsom svie. En av de farligste er det såkalte portugisiske krigsskip. Det er en manet som flyter på overflaten med de lange, tynne gifttrådene hengende ned. Hvis en kommer i berøring med en av dem, kan en bli helt lammet, og det kan en sjelden gang til og med medføre døden.

Vi bør kanskje også si litt om den fare polyppene, revets ørsmå arkitekter, er utsatt for. Den piggete sjøstjernen leter opp og spiser alle de polypper den kan finne. I stillehavsområdet ser det ut til at det er en «befolkningseksplosjon» blant sjøstjernene, og det har ført til at det ene revet etter det andre er blitt renset for polypper og står igjen som algekledde gravplasser eller livløse, forlatte boligblokker.

Det er tydelig at den verden som eksisterer i havet, er preget av variasjon, farer og attraksjoner, akkurat som den verden som eksisterer på jordens overflate. En som besøker et korallrev og tenker over alle de undere han kan betrakte i den tause verden som omgir ham, kan ikke la være å bli grepet av ærefrykt og forundring over alt det som er blitt skapt av Ham som i begynnelsen sa: «Det vrimle av liv i vannet.» — 1 Mos. 1: 20.