En ny bibeloversettelse — ingen lett oppgave

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sverige

«HVA? En ny bibel? Hvem trenger det?» Slik reagerer noen mennesker når de hører at en har planer om å utarbeide en moderne oversettelse av Bibelen. Og de mener kanskje at de har rett, i betraktning av at hele Bibelen eller deler av den nå foreligger på over 1400 språk. Ja, på noen av de større språk finnes det allerede tallrike oversettelser.

Hvor merkelig det enn lyder for noen, er det imidlertid alltid behov for nye oversettelser. Hvorfor det? Den som har studert Bibelen og dens historie, vil sannsynligvis nevne minst tre gode grunner til det: 1) I de senere år er det blitt funnet mange eldre og mer pålitelige bibelhåndskrifter, og disse er blitt gjort tilgjengelige for bibelforskere. 2) Nye funn av gamle håndskrifter som behandler forskjellige emner, har økt vår viten om Bibelens språk og om de historiske forhold som gjorde seg gjeldende i gammel tid. 3) Med tiden kan språket i enhver oversettelse bli vanskelig å forstå, og noen ord kan til og med få en helt annen mening.

Hvor mye bedre er det ikke å kunne lese Bibelen på vår egen tids språk! Hvem har tid til å slå opp i en ordbok til stadighet for å se hva foreldede ord betyr — ord som ikke lenger blir brukt i dagligtale?

Ingen lett oppgave

Å lage en ny bibeloversettelse er ikke en oppgave som de lærde ofte eller tilfeldig gir seg i kast med. Det er ingen lett oppgave. At det å lage en ny oversettelse tvert imot kan bli en virkelig komplisert oppgave, framgår av det som finner sted i Sverige, hvor en holder på å utarbeide en ny, statsautorisert oversettelse.

I Sverige finnes det nå bare to «autoriserte kirkebibler», hvorav den ene ble utgitt i 1541 og den andre i 1917. Den ene holdt seg i nesten 400 år, mens den siste bare er omkring 50 år gammel. Hvorfor haster det slik med å lage en ny oversettelse? Svaret synes å være at språket forandrer seg mye raskere i vår tid. Språkforskerne hevder at vi er inne i en språkkrise, og at ingen vet hva resultatet av den vil bli. Det svenske språk har gjennomgått så store forandringer i løpet av bare 50 år at det er blitt nødvendig å lage en ny oversettelse av Bibelen for at folk skal få lyst til å lese den og ha mulighet for å forstå den.

Det tar tid å komme i gang med arbeidet på en ny bibeloversettelse. I Sverige, hvor det er statskirke, er dette et statsanliggende. Ved kirkemøtet i 1951 ble det rettet en henstilling til myndighetene om at det som en begynnelse skulle utarbeides en ny oversettelse av «Det nye testamente» og Salmenes bok. Først ti år senere ble det fremmet forslag om dette i Riksdagen. Samme år forela Riksdagen, etter anbefaling fra Allmänna beredningsutskottet, saken for kongen, det vil si regjeringen. To år senere nedsatte regjeringen en bibelkomité som skulle undersøke hele spørsmålet.

Etter fem års forskning hadde komitéen sin rapport ferdig og sendte den i februar 1969 til sjefen for undervisningsdepartementet. Rapporten besto av 648 finstilte sider og påpekte de mange problemer som må løses lenge før trykkingen av en ny bibel kan påbegynnes. La oss se litt nærmere på tre av disse problemene, nemlig: 1) Hva skal en oversette fra? 2) For hvem skal en oversette? 3) Hvordan skal en oversette?

Hva skal en oversette fra?

Et spørsmål som oversettere i vår tid må ta stilling til, er hva de skal bruke som grunnlag for oversettelsen. Ingen av de skrifter som profetene og apostlene under inspirasjon skrev, er blitt bevart. Det finnes imidlertid en mengde gamle håndskrevne avskrifter av både de hebraiske og de kristne greske skrifter. Vil oversettere i vår tid legge disse til grunn for sin oversettelse? Ja, men ikke direkte, for lærde i det 19. og 20. århundre, spesialister i hebraisk eller gresk, har gransket og sammenlignet de mange gamle håndskrifter og har utarbeidet det vi kan kalle mønstertekster.

Bibeloversetteren kan velge å oversette fra én av disse korrigerte tekster, eller han kan bestemme seg for å benytte flere av dem. Hva de kristne greske skrifter angår, kan han velge den tekst som er blitt utarbeidet av Westcott og Hort, av Nestle, av Merk eller den tekst som for ikke lenge siden ble utgitt av Aland, Black, Metzger og Wikgren. Den svenske bibelkomitéen bestemte seg for å benytte flere tekster.

For hvem skal en oversette?

Det kan virke underlig at en må bestemme seg for om en skal oversette Bibelen for den eller den del av befolkningen. Hvorfor ikke rett og slett utarbeide en oversettelse som vil kunne forstås av alle som kan lese? Den svenske bibelkomitéen ønsker å oppnå noe mer enn det.

Et av dens medlemmer, dr. Karl Ragnar Gierow, som er en kjent svensk forfatter, har sagt at denne bibelen vil komme i hendene på «læreren på katetret og skolebarna på benkene. Den skal passe for religionshistorikere, eksegeter, filologer og litteraturforskere. Den skal passe for en stille stund etter arbeidsdagen, den skal tilfredsstille den som har litterære interesser og et våkent øye for skjønnheten i opphøyd poesi, og for den leseren som åpner den i sin dypeste rådvillhet, i sin mørkeste stund, i sin ytterste nød og fortvilelse».

Det er sant at en bibeloversettelse må oppfylle de krav som stilles av ulike mennesker med svært forskjellig språklig erfaring. Det er forståelig at en oversettelse til det språk mannen i gata taler, ikke ville bli så godt mottatt blant enkelte lærde. Det er i hvert fall den svenske bibelkomitéens oppfatning. Den foreslo for regjeringen at det skulle utarbeides to utgaver av «Det nye testamente» eller de kristne greske skrifter. Den ene skulle være en «kirkebibel», «filologisk korrekt, med en konsentrert, pregnant språkform». Den andre skulle være «til personlig lesning, til bruk i hjemmet og i skolen, i sin språkform lettere tilgjengelig for dagens leser».

Det er de som vil gå enda lenger, og som hevder at det er ønskelig med minst tre oversettelser: En vitenskapelig utarbeidet oversettelse, en moderne oversettelse som så trofast som mulig gjengir grunntekstens innhold og stilistiske særpreg, og en tredje som bruker et dagligdags språk, slik at grunntekstens innhold kan bli forstått av den alminnelige leser.

Hvordan skal en oversette?

Et tredje og meget viktig spørsmål som må overveies når det skal lages en ny bibeloversettelse, har å gjøre med den metode som skal benyttes når en skal oversette fra grunnteksten. Oversetteren må avgjøre hvor nøye han skal følge tidligere oversettelser, om han skal lage en revidert utgave av en tidligere oversettelse eller en helt ny, uavhengig oversettelse. Hvis han velger den førstnevnte mulighet, vil han følge den tidligere oversettelsen så nøye som mulig og bare rette på unøyaktigheter og foreta noen språkmessige forandringer. En ny oversettelse blir derimot utarbeidet direkte fra grunnteksten, og oversetteren må benytte seg av alle språklige hjelpemidler som finnes — ordbøker, grammatikker, kommentarer, andre oversettelser, spesielle undersøkelser og så videre.

Hvis en spurte en erfaren oversetter om hvilken av de to mulighetene han ville foretrekke, er det meget sannsynlig at han ville si at han foretrakk å lage en helt ny oversettelse. Selv om den nye oversettelsen krever mer tid og arbeid, finner en vanligvis at det er mer praktisk å lage en ny oversettelse enn å foreta en omfattende revidering av en tidligere oversettelse.

Oversettere må også velge mellom en såkalt ordrett oversettelse og en idiomatisk oversettelse. Den ordrette oversettelsen tar sikte på å formidle så mye som mulig av det opprinnelige språkets form, mens den idiomatiske oversettelsen forsøker å overbringe det opprinnelige budskap ved å gjøre bruk av alle de språklige hjelpemidler som finnes. Den ordrette oversettelsen er med andre ord rettet mot grunnteksten, mens den idiomatiske er rettet mot leseren.

Hvis en oversetter bestemmer seg for å lage en ordrett oversettelse, må han avgjøre hvor ordrett den skal være uten at tekstens mening går tapt. Han må også huske at en ordrett oversettelse krever at han er konsekvent, det vil si at hver gang et bestemt ord forekommer i grunnteksten, må det, såfremt det er mulig, gjengis med det samme ordet i oversettelsen.

Den idiomatiske oversettelsen gir på den annen side oversetteren større frihet. Men samtidig som oversetteren bestreber seg på å gjengi grunntekstens mening, må han forsøke å formidle dens stil. Og hva som gjør denne side av hans arbeid enda vanskeligere, er den kjensgjerning at hver enkelt av bibelskribentene hadde sin egen stil. Matteus, Markus og Lukas, som stort sett behandler det samme stoffet, er for eksempel svært forskjellige når det gjelder ordvalg og komposisjon. Markus bruker et friskt og naturlig gresk av høy kvalitet. Enkelhet og livlighet er karakteristisk for hans beretning. Sammenlignet med Markus’ stil er Lukas’ stil mer profesjonell. Han er meget nøyaktig i sin uttrykksmåte. Hans bruk av legeuttrykk og hans kjennskap til sjømannsuttrykk, for eksempel i Apostlenes gjerninger, kapitlene 27 og 28, er bemerkelsesverdig. Han har et mye større ordforråd enn Matteus og Markus. Sammenlignet med Markus og Lukas velger Matteus en middelvei når det gjelder språket.

Noe annet som vanskeliggjør oversetterens arbeid, er at den enkelte bibelskribent kan forandre sin stil. Apostelen Paulus er spesielt kjent for å gjøre det. Et medlem av den svenske bibelkomitéen, som også er professor i klassiske språk, sa angående Paulus: «Han har et veldig register: opphøyd prosalyrikk som i 1 Korintierne 13, fengslende veltalenhet som i Romerne 8: 31—39, men også tørre, prosaiske utredninger. . . . Hans ordforråd er stort (900 ord brukes utelukkende av ham i Det nye testamente). Han var en genial ordkunstner.»

En dyktig bibeloversetter ønsker å overbringe slike trekk ved de forskjellige skribenter og også variasjonene i den enkelte skribents stil. Han må kunne forestille seg hvordan skribenten ville ha uttrykt sine tanker hvis han hadde skrevet i vår tid og på vårt språk. Det er sannsynligvis grunnen til at bibelkomitéen erklærte at en trengte et stilistisk geni til dette arbeidet. Men finnes det slike oversettere? Et medlem av komitéen som er teolog, sier at en har søkt etter kvalifiserte oversettere, og at en skulle kunne si at Sverige holder på å bli et «underutviklet» land når det gjelder dyktige oversettere.

Et annet problem som oversetteren må løse, er i hvilken utstrekning han skal ta med opplysende fotnoter eller forklaringer av skriftsteder som er vanskelige å forstå. Det kjente skriftstedet Matteus 5: 13, hvor Jesus taler om saltet som mister sin kraft, blir trukket fram av komitéen som et tydelig eksempel på dette. Ettersom alminnelig salt ikke mister sin kraft, foreslår komitéen følgende fotnote til dette verset: «Bildet med saltet som mister sin kraft og kastes ut og trås ned av menneskene, kan forklares med det at beduiner fremdeles bruker saltplater i sine primitive ovner, hvor saltet først påskynder forbrenningen av kamelgjødsel, men hvor det senere på grunn av en kjemisk forandring har den motsatte virkning. De ubrukbare saltplatene kunne nå bli brukt som veifyll.»

Mange fotnoter av dette slaget ville kreve omfattende forskning i tillegg til arbeidet med selve oversettelsen. Men ennå gjenstår det problemer som må løses, i forbindelse med utgivelsen av en ny oversettelse. Blant de gjenstående spørsmål som må løses, er disse: Hvordan skal teksten settes opp på sidene? Hvordan skal kapitler og vers settes opp? Hvilken skrifttype skal benyttes?

Det som er blitt beskrevet her, er imidlertid bare forberedelser med tanke på en ny oversettelse. Det var ikke komitéens oppgave å påbegynne oversettelsesarbeidet. Dens oppgave var å utrede behovet for en ny oversettelse og fastsette de prinsipper som skulle følges i arbeidet med den. I april 1971 vedtok regjeringen at det skulle utarbeides en ny oversettelse. Samtidig ble det nedsatt en arbeidsgruppe, som skal utarbeide kortere oversettelsesprøver og foreslå hvem som skal være med i den store bibelkommisjonen, som så skal utføre det endelige oversettelsesarbeid. En tror at arbeidet vil ta mellom fire og fem år. Det kan i sannhet sies at det er ingen lett oppgave å lage en ny bibeloversettelse.a

Behovet for nye bibeloversettelser

Det er uten tvil behov for nye, moderne oversettelser av Bibelen på mange språk, men som vi har sett, er det ikke noen enkel oppgave å dekke dette behovet. Ut fra det foregående kan en begynne å forstå hvilket stort arbeid som ligger bak oversettelsen av hele Bibelen til et hvilket som helst språk, for eksempel det arbeid som i de senere år er blitt utført av oversettelseskomitéen for New World Translation. Den bibeloversettelse som denne komité har utarbeidet, er kjent av mange lesere av Våkn opp!

Oppriktige mennesker forstår hvor viktig det er at Bibelen blir tilgjengelig for mennesker av alle raser og nasjoner. Og det er like viktig at dens budskap blir forstått av disse menneskene. Moderne oversettelser kan være til stor hjelp når det gjelder å nå dette målet.

[Fotnote]