Gjør den enslige stand til en suksess
EN OPPRIKTIG ung mann skrev til noen kristne eldste for å få et råd. Et år tidligere, da han var 21 år gammel, hadde han «bestemt seg for å leve ugift» for å kunne ta del i den kristne tjeneste i større utstrekning. Han skrev i sitt brev: «Nå er jeg ikke lenger så sikker på at jeg ønsker å leve ugift. Jeg er i ferd med å bli forelsket. . . . Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!»
Han måtte naturligvis selv bestemme hva han skulle gjøre, men et godt råd ville innbefatte følgende: «Gå inn for å gjøre den enslige stand til en suksess.» Men hva vil det si? Betyr det at en må leve ugift hele livet? Eller betyr det at en kan gjøre akkurat som en vil, bare en holder fast ved sin beslutning om ikke å gifte seg? Hvilke praktiske skritt kan en ta?
Dette er spørsmål som vi bør tenke over, for vi lever alle i det minste en del av livet som enslige. De fleste mennesker har levd noen år som ugift etter at de ble voksne. Andre velger å leve ugift i lengre tid for å kunne skaffe seg en utdannelse eller dyrke spesielle interesser. Noen vil gjerne gifte seg, men har ennå ikke funnet en passende ektefelle. Og det finnes mange som har vært gift, men som nå er enslige igjen fordi deres ektefelle er død. Hvordan kan du gjøre den enslige stand til en suksess hvis du tilhører en av disse kategoriene?
Guds syn på saken
Det er viktig å merke seg hva Gud sier i sitt Ord om den enslige stand og om ekteskapet. Ettersom han er vår Skaper, kan vi være forvisset om at han har et riktig og likevektig syn og ikke et urimelig og forvrengt syn på tingene.
Gud gjorde ekteskapet mellom mennesker til noe ærbart ved å innstifte det. Han visste at menneskene kunne finne gjensidig hjelp, kameratskap og lykke i ekteskapet. De kunne også på en ærbar måte sette barn til verden. (1 Mos. 2: 18, 22—24) De hebraiske skrifter inneholder utallige eksempler på at sanne tilbedere av Gud fant glede i ekteskapet.
Jesus og hans apostler fordømte heller ikke ekteskapet. Kristus bekreftet tvert imot at ekteskapet var av guddommelig opprinnelse, og apostelen Peter var en gift mann. (Matt. 19: 4—6; 1 Kor. 9: 5) Apostelen Paulus skrev med tanke på det å oppnå beskyttelse mot umoral: «For hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.» — 1 Kor. 7: 2.
Men Bibelen ser ikke bort fra den kjensgjerning at ekteskapet ikke er uten problemer. Ettersom alle mennesker er ufullkomne og vi lever i en ond tingenes ordning, medfører ekteskapet ofte bekymringer i tillegg til gledene. Paulus omtalte slike problemer som ’trengsel i kjødet’. En ugift person er ’spart’ for denne «trengsel», men har kanskje andre problemer i stedet. — 1 Kor. 7: 28.
Ettersom en sannsynligvis vil få problemer enten en gifter seg eller lever enslig, kan vi spørre: Kommer Gud med noen anbefaling i den ene eller den annen retning? Ja, Bibelen er svært tydelig når den oppfordrer både menn og kvinner til å leve ugift. Dette er ikke noen alminnelig anbefaling av den enslige stand som et mål i seg selv, men Bibelen anbefaler en å leve ugift når motivet er å kunne tjene Gud med udelt oppmerksomhet. Som Paulus påpekte, er en som er gift, bekymret for eller interessert i å behage sin ektefelle, og det er rett og riktig. Men en ugift kristen vil kunne vise «stadig oppmerksomhet overfor Herren uten forstyrrelse». I et slikt tilfelle er den ugifte stand «bedre». — 1 Kor. 7: 32—38, NW.
Den tiden da en er ung, er en særdeles fin tid til å tjene Gud, noe Bibelen også viser. (Pred. 12: 1) Mange unge vitner for Jehova har således valgt å være enslige, i hvert fall en tid, for at det skal være færre ting som distraherer dem i den kristne tjeneste. Når det gjelder det å leve enslig i høy alder, nevner Bibelen profetinnen Anna. Hun ble enke da hun bare hadde vært gift i sju år, men giftet seg ikke igjen. «Hun vek aldri fra templet.» Hun brukte den frihet den enslige stand ga henne, til pris og ære for Gud. — Luk. 2: 36—38.
Det kan være at du lever enslig bare en kort tid, eller at du gjør det lenge. Du kan være enslig fordi du selv har valgt det, eller fordi omstendighetene gjør det nødvendig. Men hvordan kan du gjøre den enslige stand til en suksess? Og hvilke fallgruber må du unngå?
Da Jesus oppmuntret sine etterfølgere til å velge den enslige stand for bedre å kunne tjene som forkynnere av Guds rike, kalte han denne stand en ’gave’. Han sa: «La den som kan gi rom for det, gi rom for det.» (Matt. 19: 10—12, NW) Det er tydelig at han ikke mente at alle var forpliktet til å leve ugift, for da ville ikke den ugifte stand ha vært en ’gave’. Men hans ord viser at en må anstrenge seg for å kunne beholde og bruke denne gaven. Det vil medføre farer eller problemer.
Hvis du er ugift, må du vokte deg for å være misunnelig på dem som er gift. Skulle konsertmesteren i et orkester være misunnelig på konsertpianisten? Hver enkelt har sine egne talenter og gaver. Det er sant at gifte mennesker har visse gleder som du ikke har. Men de har også forpliktelser som du ikke har, og det er ting du kan gjøre som de ikke har frihet til. Som en eldre kristen uttrykte det: «Hvis enslige mennesker kunne vise en like stor ro etter selv å ha truffet sitt valg som gifte mennesker er nødt til å gjøre, ville det være færre enslige som misunte de gifte.»
Hvis du ser realistisk på din situasjon og innser de fordeler den medfører, vil du ikke tale nedsettende om den enslige stand eller ekteskapet. Bare det at en er ugift, gir en ikke noen grunn til å bli kynisk eller skuffet. Jesus giftet seg ikke da han var på jorden, men det var tydelig at han hadde et likevektig syn på ekteskapet, på kvinner og på kjønnslivet. Hvis han hadde vært bitter og kynisk, ville han ikke ha blitt godt likt av alle slags mennesker. Men både enslige og gifte mennesker, både menn og kvinner, likte å være sammen med ham, og til og med barn følte seg tiltrukket av ham. (Luk. 8: 1—3; Mark. 10: 13—16) Hvis du har det samme likevektige syn, kan du gjøre den enslige stand til en suksess.
Gjør ikke den enslige stand til en fiasko
Det er ikke bare din innstilling som har betydning for hvorvidt du skal kunne gjøre den enslige stand til en suksess. Det har også med din oppførsel å gjøre. Den katolske «helgenen» Augustinus levde for eksempel sammen med en pike i cirka 11 år uten å være gift med henne. Han giftet seg aldri, men vil det si at han gjorde den enslige stand til en suksess? Paulus framholdt Guds syn på dette spørsmålet da han skrev om enker: «Men den som lever etter sine lyster, er levende død.» — 1 Tim. 5: 6.
Kjensgjerningene viser at mange som ikke ønsker å gifte seg, eller som mener at de ikke er i en slik stilling at de kan gjøre det, tror at førekteskapelige forbindelser kan forsvares. I 1972 meldte bladet Time at en undersøkelse blant 4611 ugifte piker som bodde hjemme eller på studentinternater, viste at over 46 prosent hadde mistet sin jomfruelighet før de fylte 20 år.
En gjør imidlertid ikke den enslige stand til en suksess ved å innlede førekteskapelige forbindelser. Kjønnssykdommenes utbredelse og tallet på alle dem som blir gravide uten å være gift, vitner om det. Og noe som er enda alvorligere, er at Gud fordømmer utuktige mennesker. — Åpb. 21: 8; Gal. 5: 19—21.
Det at du avholder deg fra førekteskapelig kjønnslig omgang, vil ikke bare hjelpe deg til å gjøre den enslige stand til en suksess. Hvis du etter å ha levd lykkelig som ugift i en rekke år bestemmer deg for å gifte deg, vil det også hjelpe deg til å oppnå et lykkelig ekteskap. I Sex and the Now Generation sier en rådgiver ved et universitet: «Å ha kjønnslig omgang uten kjærlighet er det samme som å bringe kjønnslivet ned på et rent biologisk nivå. . . . Det er det samme som å forvrenge, om ikke svekke for bestandig, den potensielle betydning av det viktige seksuelle uttrykksmiddel. Det virker forsimplende.» Undersøkelser viser også at det er større sannsynlighet for at mennesker som har tilfeldige seksuelle forbindelser før ekteskapet, kommer til å begå umoralske handlinger etter at de har giftet seg. En løsaktig oppførsel som ugift kan således komme til å ødelegge ditt ekteskap senere i livet.
Du ville heller ikke gjøre den ugifte stand til en suksess hvis du lot ditt normale begjær og din normale hengivenhet bli rettet mot en som er av samme kjønn som du, det vil si hvis du framelsket homoseksuelle tilbøyeligheter. Gud, som har iakttatt milliarder av menneskers liv, sier at en slik handlemåte er unaturlig. Han advarer oss mot homoseksuelle handlinger, for han vet at de ikke kan føre til sann lykke. (Rom. 1: 26—32) Det ville være å ’handle urett overfor sin jomfruelighet’. Bibelen sier at det er bedre å gifte seg enn å gjøre det. (1 Kor. 7: 36, NW) Hvis en lar være å gifte seg fordi en føler unaturlig hengivenhet for en av sitt eget kjønn, har en ikke gjort den ugifte stand til en suksess, men til en fiasko.
En gjør heller ikke den ugifte stand til en suksess hvis en gir seg av med masturbasjon. Mange leger hevder riktignok at det ikke er skadelig, men legg merke til hva to autoriteter skrev i A Marriage Manual: «Unge mennesker som i lengre tid har praktisert selvtilfredsstillelse, finner det av og til vanskelig å forandre sine seksuelle vaner og oppnå full tilfredsstillelse ved den seksuelle forening i ekteskapet.» Denne dårlige vanen har fått en slik makt over enkelte menn at de har fortsatt å onanere etter at de har giftet seg, noe som har ført til stor sorg for familien.
Men enten dette blir resultatet eller ikke, fordømmer Bibelen, Guds fullkomne råd, onani og seksuelle fantasier som ledsager denne uvanen. Bibelen gir dette rådet: «Død derfor deres legemes lemmer som er på jorden, hva angår utukt, urenhet, seksuelt begjær, skadelig lyst og griskhet.» (Kol. 3: 5, NW) Men er ikke masturbasjon stort sett det samme som et gift menneskes uttrykk for kjærlighet til sin ektefelle? Slett ikke. En som praktiserer masturbasjon, stimulerer kjønnsdriften bare for å tilfredsstille seg selv; det er et uttrykk for havesyke eller griskhet. (Ef. 4: 19) Bør en ikke da også sky onani hvis en ønsker å gjøre den enslige stand til en suksess?
Behovet for selvkontroll og de goder det medfører
Det som hittil har vært sagt, viser at selvkontroll er en viktig faktor for at en skal kunne gjøre den enslige stand til en suksess. Er kravet om selvkontroll en tung byrde, et krav som bare stilles til enslige? Nei, alle kristne må legge selvkontroll for dagen. (Gal. 5: 22, 23, NW) Også gifte mennesker må vise selvbeherskelse på det seksuelle område og ta hensyn til sin ektefelles behov og tilstand foruten Bibelens prinsipper. En forfatter sa om det å vise selvkontroll: «Ingen kan la sine følelser løpe løpsk og gjøre akkurat det han vil, til enhver tid. . . . En må lære å beherske seg for å kunne leve sammen med andre.»
Men kommer ikke det til å påvirke min personlighet på en uheldig måte eller skade meg i fysisk henseende? vil noen kanskje spørre. Boken Why Wait Till Marriage? gir svaret: «Det er ikke noe som tyder på at selvkontroll skader ens kjønnsliv. Det ser ut til at det stikk motsatte er tilfelle. Når en lærer å holde sine seksuelle følelser under kontroll, blir de stadig mer meningsfylte og tilfredsstillende. Det er den gutt eller pike som lar alle sine følelser få fritt løp, som befinner seg i størst fare. En som har selvkontroll, klarer å vente.»
Selvkontroll er også nødvendig når det gjelder omgang med personer av det annet kjønn. Noen hevder at de godt kan leve ugift, selv om de fra tid til annen har stevnemøter. Men er ikke det nærmest en form for selvtortur, hvis en skal være helt ærlig? Erfaringene viser at en ikke kan gjøre den enslige stand til en suksess hvis en regelmessig har stevnemøter eller stadig søker omgang med noen av det annet kjønn. Den slags omgang hører i virkeligheten med til den rekke av begivenheter som fører til ekteskap. Men kan det ikke bare være platonisk vennskap? vil noen kanskje tenke. En autoritet som i mange år har hatt med slike spørsmål å gjøre, sa: «Som lege tror jeg ikke det finnes noe slikt som et platonisk forhold mellom en mann og en kvinne som tilbringer en god del tid sammen alene.»
Du bør også vokte deg for regelmessig å snakke om det annet kjønn, lese noveller som handler om sex og romantikk, og se fjernsynprogrammer og filmer av dette slag. Den samme legen tilføyde: «Jeg anbefaler forebyggende tiltak. . . . Hvis det verker inne i en kvinne når hun tar en spasertur i mørket, bør hun ta sine spaserturer mens det er lyst. New Orleans-jazz har en primitiv tam-tam-rytme som ikke er bra for en ugift kvinnes sinnsro. Tsjaikovskij skrev noe [musikk som er] stemningsmusikk for to — men som vekker fortvilelse hos én. Det er masochisme [selvplageri] å lytte til musikk som gjør en urolig.»
Av og til treffer du kanskje tankeløse mennesker som kritiserer deg fordi du ikke gifter deg. Bli ikke urolig på grunn av det. Vær klar over at det menneskelige samfunn for en stor del er bygd opp omkring ekteskapet og familiekretsen, og at du skiller deg ut ved din levemåte. Prøv derfor å være forståelsesfull hvis noen er uvennlige mot deg, noe som kanskje skyldes at de ikke forstår hvorfor du gjør som du gjør. På den annen side kan det være at noen som er lykkelig gift, ønsker at du skal få del i den samme lykke, og maser på deg om at du må gifte deg, og kanskje presenterer deg for mulige ekteskapspartnere. Vær tålmodig — de har kanskje bare ikke tenkt på de gleder og privilegier du som enslig har.
Mange enslige kristne synes at de lever et rikt liv, fordi de hjelper andre til å forstå og anvende Guds Ord. En lege sa: «Kroppen kan tåle å være uten fysiske kjærtegn; ånden kan ikke klare å være uten hengivenhet, prestasjoner, status og trygghet.» Nettopp disse tingene finner en i stor utstrekning når en søker fellesskap med den kristne menighet og deltar i den sunne og betydningsfulle kristne tjeneste. — Ap. gj. 20: 35; 1 Pet. 4: 8; Matt. 24: 14.
Er du en av dem som enten etter eget valg eller på grunn av de nåværende omstendigheter ikke er gift? Det er mye du kan gjøre for å gjøre den enslige stand til en suksess. Hvis du gir akt på din innstilling og din oppførsel, vil det ikke kunne sies at ditt liv som ugift er en fiasko. Du vil i stedet finne at livet som enslig byr på mange muligheter og velsignelser.