Legevitenskapen lærer av naturen

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sverige

HAR du gått en tur gjennom skogen eller over en eng? I så fall tenkte du sikkert ikke på at du gikk omkring i den eldste og største «legemiddelfabrikk» som eksisterer. En undersøkelse viser imidlertid at naturen er en viktig leverandør av råmaterialer til mange av de preparater som brukes i behandlingen av sykdommer.

Har du nylig hatt hodepine? Da tok du kanskje aspirintabletter. Aspirin er blitt et varemerke for acetylsalicylsyre, som nå masseproduseres syntetisk. Men opprinnelig ble aspirin framstilt av et stoff som ble oppdaget i piletreets bark. Pilebark inneholder salicin. Av salicin har en ved kjemiske metoder framstilt salicylsyre, som er den grunnleggende bestanddel i aspirin, verdens kanskje best kjente smertestillende middel.

Mange av den moderne medisins mest foredlede legemidler er heller ikke nye. De kan spores tilbake til naturen. Ved mange anledninger har vitenskapsmenn fått idéer fra folkemedisinen. Etter at kjemikere hadde lagt merke til at bruken av visse planter hadde en gagnlig virkning ved bestemte sykdommer, isolerte de det virksomme stoffet for å masseprodusere det. La oss se på noen eksempler.

Råmaterialer fra planter

Planter leverer råmaterialet til mange medikamenter. En velkjent hjertemedisin er et eksempel på dette. For omkring 200 år siden la en lege i England merke til at et bestemt husråd hjalp mennesker som led av vatersott, ødem, en sykelig ansamling av vevsvæske i kroppens hulrom. Dette middel inneholdt blant annet blad fra revebjellen, som på latin heter Digitalis purpurea på grunn av sine klokkeformede, purpurrøde blomster. Fra revebjellens blad kommer det kjemiske stoffet «digitalis», som er kjent over hele verden som et viktig legemiddel ved behandling av hjertesykdommer. Det vil imidlertid være svært uforstandig å behandle seg selv med disse bladene, for de er meget giftige, og den rette dosering er av største viktighet.

En annen kjent medisinplante er belladonnaurten (Atropa belladonna), som er meget giftig. Av denne planten utvinnes atropin, det best kjente av de legemidler som har en krampeløsende virkning på mange av kroppens organer.

Planter leverer også råmaterialet til narkotiske midler. Det mest velkjente eksempel er opiumvalmuen. Av denne valmuens frøkapsler utvinnes en melkesaft som kalles opium (fra det greske ordet for valmuesaft). En lege som levde i det 17. århundre, skrev følgende om dette narkotiske midlets virkninger: «Blant de medisiner som det har behaget den allmektige Gud å gi mennesket for å lindre dets lidelser, er ingen så universell og så effektiv som opium.» De smertestillende egenskapene opium har, skyldes at dette stoffet inneholder alkaloidet morfin, som er oppkalt etter Morfeus, søvnens gud i den greske mytologien. Det kjente stoffet kodein (fra gresk kōdeia, «valmuehode») er et smertestillende middel som kan framstilles av morfin.

Nesten alle har hørt om penicillin. Dette antibiotiske stoffet har kanskje hjulpet deg til å bli helbredet for en alvorlig sykdom. Penicillin framstilles nå industrielt i stor stil, men er du klar over at dette «vidundermiddel» hadde en beskjeden begynnelse? Det ble først framstilt av muggsopper av arten Penicillium. En av de beste muggsoppstammer kom fra en kultur på stilken til en muggen kantelup.

Har du noen gang hørt om «steinkløversyken»? For omkring 50 år siden la en merke til at noe kveg som hadde fått høy av en spesiell kløverart, steinkløver, som ikke var lagret riktig, fikk en sykdom som ga seg utslag i alvorlige blødninger. Senere isolerte vitenskapsmenn den gift som hadde hindret den normale levringsmekanismen i dyrenes blod. De kalte stoffet dicumarol, og i dag er det et viktig antikoaguleringsmedikament.

Legemidler fra dyr

Den moderne legevitenskap bruker også stoffer som utskilles fra dyrs organer, særlig fra slaktede dyrs kjertler, blant annet hormoner og enzymer, ved framstilling av medisin. Hormonet thyroksin, som brukes ved behandling av visse former for sykdommer i skjoldbruskkjertelen, utvinnes av skjoldbruskkjertelen hos dyr.

Du kjenner kanskje noen som har sukkersyke. Men visste du at det insulin som brukes i behandlingen av denne sykdommen, kommer fra bukspyttkjertelen hos kveg? En stor del av insulinet framstilles imidlertid i dag syntetisk.

En etterligner naturen

Det er naturligvis ikke alle medisiner som inneholder stoffer som er tatt direkte fra naturen. Der hvor det er begrenset tilgang på de naturlige stoffene, har vitenskapsmenn funnet det praktisk å framstille dem syntetisk. De kan gå ut fra et stoff som finnes i naturen, og som ligner det de vil ha fram, og så «ombygge» det til det ønskede stoff.

Ta for eksempel steroidet «cortison». Det brukes ved behandling av mange forskjellige sykdommer, deriblant visse revmatiske lidelser. Naturlig cortison finnes i gallen hos kveg, men i så små mengder at en enkelt dagsdose ville kreve gallen fra 40 kyr. I visse yamsarter som vokser i Mexico, har en funnet et stoff som heter diosgenin, og som har nesten den samme molekylstruktur som cortison. Ved hjelp av et enzym som ble utvunnet av en muggsopp på mørkt brød, kunne kjemikere forandre et diosgeninmolekyl til et cortisonmolekyl. Det finnes nå flere forskjellige biprodukter fra planter som brukes ved framstilling av cortison.

Vitamin C, som er nødvendig for god helse, finnes i naturen, men i altfor små mengder til at en kan sette i gang en masseproduksjon. Etter at forskere hadde fastslått ascorbinsyrens, det vil si det rene C-vitaminets, molekylære oppbygning, la de merke til at det lignet et annet molekyl — glykose. Ved hjelp av eddiksyrebakterier var de i stand til å «ombygge» glykosemolekylet til et ascorbinsyremolekyl og på den måten framstille et syntetisk C-vitamin.

Da kjemikerne med hell hadde funnet ut av hvordan de kunne ombygge molekyler som allerede eksisterte, lærte de seg snart hvordan de kunne danne helt nye stoffer, stoffer som ikke finnes i naturen, men som er bygd opp på samme måte som de naturlige stoffene.

Mange av de produkter som brukes i medisinen i dag, er rett og slett modifikasjoner eller syntetiske etterligninger av stoffer som finnes i naturen. Selv i vår moderne tid fortsetter legevitenskapen således å lære av naturen.

[Bilde på side 11]

Revebjelle

[Bilde på side 11]

Belladonnaurt