Et blikk på Nobelprisen

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sverige

MANGE betrakter det å få Nobelprisen som den største ære et menneske kan oppnå. Historien om denne verdensberømte prisen går tilbake til Alfred Bernhard Nobel, som ble født i Sverige i 1833.

Alfred Nobel samlet seg en stor formue som følge av epokegjørende oppfinnelser han gjorde på sprengstoffenes område. Han studerte spesielt det eksplosive stoffet nitroglyserin og kom til at det var tryggere å bruke det når det var absorbert i et annet stoff. I 1867 patenterte Nobel så dette nye sprengstoffet, som ble kalt dynamitt.

Mange andre oppfinnelser på sprengstoffenes område foruten kjemiske oppfinnelser på andre felter gjorde Nobel uhyre rik. Han tok 355 patenter og bygde opp en verdensomfattende industri som omfattet 80 selskaper i 20 land på fem kontinenter. Det var få som kjente ham personlig. Men hva navnet angår, er Nobel kanskje den mest berømte svenske som noen gang har levd. Han døde i San Remo i Italia 10. desember 1896.

Hva er så opprinnelsen til Nobelprisene? Den berømte svenske oppfinneren traff tiltak med tanke på dem i sitt testament, hvor han sa: «Hele min gjenværende realiserbare eiendom skal behandles på følgende måte: kapitalen, som av mine eksekutorer er plassert i sikre verdipapirer, skal utgjøre et fond, hvis renter hvert år skal utdeles som prisbelønning til dem som i det forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte.»

Nobel bestemte at det skulle deles ut fem like store priser, én for hvert av følgende områder: Fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og brorskap mellom nasjonene. Den siste prisen ble den kjente Nobels fredspris.

Det er interessant å merke seg hva den svenske biografen Åke Ohlmarks sier om hvorfor Nobel opprettet et slikt testament: «Han visste at mange av hans mest epokegjørende oppfinnelser . . . skulle komme til å bli tatt i voldens og krigens tjeneste . . . Nobelprisene er et uttrykk for en stor forskers og organisators samvittighetsnag. Gjennom dem og de institusjoner de har frambrakt, håpet han i noen grad å kunne gjøre bot for alt det onde han visste at hans oppfinnelser skulle komme til å forårsake.» — Nobelpristagarna.

Utdelingen av Nobelprisene begynte i 1901. I løpet av de siste 76 årene er det blitt utdelt 330 priser. Noen år er det noen priser som ikke er blitt utdelt, hovedsakelig fordi en ikke har funnet verdige kandidater. Dette gjelder særlig fredsprisen. Hver pris består av et diplom, en gullmedalje og en sjekk, som i 1975 var på 630 000 svenske kroner.

Valg av kandidater

Hvilke kvalifikasjoner må en Nobelprisvinner ha? De nominerte kandidatene, som blir ansett å ha gjort seg fortjent til en spesiell hedersbevisning som følge av sin innsats på ett av de fem nevnte områder, blir vurdert av fire institusjoner, hvorav tre er svenske. Som det heter i Nobels testament: «Prisen for fysikk og kjemi utdeles av Svenska Vetenskapsakademien; for fysiologiske eller medisinske arbeider av Carolinska institutet i Stockholm; for litteratur av Akademien i Stockholm og for fredsforkjempere av en komité på fem personer som velges av det norske Storting.»

Hver av disse institusjonene har en spesiell komité på fem medlemmer som forbereder valget av kandidater. Hvert år skriver disse komitéene til hundrevis av vitenskapsmenn, akademimedlemmer og universitetsprofessorer rundt om i verden og ber dem om å foreslå kandidater til de prisene som skal utdeles året etter. Forslagene må ha kommet inn innen 1. februar det året da prisen skal utdeles.

Dette fører til at komitéene tidlig på høsten sender inn hemmelige rapporter til de institusjonene som står for prisutdelingene. Så blir det foretatt en avstemning, og resultatet av den blir holdt hemmelig til oktober eller november. Avgjørelsene er endelige og kan ikke appelleres.

Noen problemer

Utdelingen av Nobelprisene har bydd på visse problemer i årenes løp. Nobel sa i sitt testament: «Det er min uttrykkelige vilje at det ved prisutdelingen ikke må tas noe som helst hensyn til nasjonalitet, slik at den verdigste får prisbelønningen, enten han er skandinav eller ikke.» Det er imidlertid ikke noen enkel oppgave å finne de «verdigste».

Valget av fredsprisvinnere i de senere år er blitt sterkt kritisert og har forårsaket mange stridigheter, først og fremst av politiske grunner. I 1973 ble for eksempel de to lederne ved Vietnam-forhandlingene i Paris valgt til å dele fredsprisen. Det kom protester fra hele verden. To av medlemmene av Stortingets Nobelkomité la ned sine verv i protest, og den ene av de to fredsprisvinnerne avslo å ta imot prisen. Da den andre uttalte at han ville ta imot den, ble det dannet en protestbevegelse i Norge som samlet inn 1,5 million norske kroner til en «Folkets fredspris», som de tildelte én de selv hadde valgt. Vi må dessverre konstatere at ingen fredsprisvinner virkelig har ledet menneskeheten i retning av verdensfred.

Det har også flere ganger stått strid om tildelingen av litteraturprisen. Mange har protestert mot at det av og til blir valgt forholdsvis ukjente forfattere med en liten lesekrets, mens verdensberømte forfattere er blitt ignorert. Da Leo Tolstoj ikke ble valgt i 1901, protesterte 42 svenske forfattere ved å sende et brev til Tolstoj hvor de beklaget dette.

Når det gjelder tildelingen av prisen for vitenskapelige landevinninger, er det ikke lenger så enkelt å finne kandidater, ettersom det nå som oftest er team av vitenskapsmenn og ikke enkeltpersoner som driver forskning. Og ettersom den vitenskapelige utvikling har foregått så hurtig i de senere år, må pristildelerne arbeide ekstra hardt for å holde seg á jour med utviklingen.

Det er ingen tvil om at Alfred Nobel var interessert i å bedre menneskenes lodd. Det faktum at flere hundre er blitt tildelt Nobelprisen siden 1901, viser også at mange andre har hatt et slikt ønske. Det er imidlertid tydelig at menneskene ikke med sin beste vilje har kunnet innføre forhold som har vært til gagn for alle. Slike forhold vil det ikke bli før Gud griper inn for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpb. 11: 18) Ifølge Bibelens profetier kan vi se fram til at det vil skje i nær framtid.