Hvordan kan en oppnå sann lykke?

HVA MÅ TIL FOR AT EN SKAL OPPNÅ LYKKE NÅ?

DET er mulig å oppnå et stort mål av sann lykke nå, og vi kan være overbevist om at vi vil oppnå enda større lykke i den nærmeste framtid.

Dette er ikke ønsketenkning. Det er basert på det hundretusener av mennesker verden over virkelig erfarer i vår tid, og på det vi kan være overbevist om at framtiden vil bringe for menneskeheten.

Hva må så til for at en skal oppnå lykke nå? Svaret på det spørsmålet kan variere en god del, avhengig av hvem som uttaler seg. Noen mener for eksempel at det ikke er noe som er ondt, og de er derfor av den oppfatning at en kan finne glede i praktisk talt hva som helst. Men det er selvbedrag, for det finnes mye i denne verden som er virkelig ondt.

Noen går til den andre ytterlighet. De kan nesten ikke finne noe godt i noe eller i noen og synes følgelig ikke at det er noen grunn til å være lykkelig. De har omtrent det samme syn som den gamle greske dikteren som sa: «Pris ingen lykkelig før han er død.»

Dette er naturligvis ytterliggående oppfatninger. Mellom disse ytterpunktene finnes det et likevektig syn på hva som bringer lykke. Og de fleste autoriteter er stort sett enige om hva som må til.

Likevel overser samtidig nesten alle iakttagere det som i første rekke må til for å bringe lykke! Og når dette blir oversett, vil også det andre med tiden vise seg å være til ingen nytte.

La oss først se på noen av de grunnleggende faktorer som kan bidra til et lykkeligere liv allerede nå, i denne problemfylte verden. La oss så se på hva som er mer nødvendig enn noe annet, og hvilken forbindelse det har med den større lykke som mennesker vil kunne oppnå i framtiden.

Verdsettelse av det vi har

Det skal være visst at vi opplever mye trist og leit i livet. Men på den annen side er det ting vi kan være takknemlige for, ting som kan bringe oss et visst mål av lykke hvis vi bare ville ta oss tid til å reflektere over dem.

Vi kan blant annet bli hjulpet til å bli klar over at vi er i besittelse av et visst mål av lykke nå, ved å tenke på hvordan vi kunne ha hatt det. De fleste av oss har sikkert hørt om en eller annen tragedie som hvis den hadde rammet oss, ville ha gjort oss mindre lykkelige enn det vi nå er. Det at det ikke har skjedd, betyr at vi har et visst mål av lykke nå. Så selv om vi kanskje ikke føler oss noe særlig tilfreds med vår lodd i livet, kan det hjelpe oss til å forstå at vi egentlig er bedre stilt enn vi kanskje har vært klar over.

Blant de ting vi bør sette pris på, er naturligvis selve livet. Selv om du har mange problemer som kan virke deprimerende, er du sikkert glad for at du lever. Det er bare mennesker som er ute av likevekt mentalt sett, som begår selvmord. Ja, livet er kjært, og vi klamrer oss til det så lenge vi kan.

Det motsatte av livet er døden, og den som er død, kan ikke glede seg over noe som helst. Som Bibelen sier: «De døde vet ikke noen ting.» (Pred. 9: 5) Det er grunnen til at verset før sier: «En levende hund er bedre enn en død løve.» (Pred. 9: 4) Å være et levende menneske er langt bedre enn å være en stein, et tre, et dyr — eller å være død. Vi kan være lykkelige fordi vi er levende mennesker, hvis vi bare tar oss tid til å reflektere over det.

Hvis vi bare har det rette syn, er det dessuten mange små ting i livet som kan øke vår lykke. En vakker solskinnsdag er noe å glede seg over. Det er også skaperverket, for eksempel trærne, blomstene, dyrene, fjellene, elvene og sjøene. Selv i en overbefolket by kan en oppleve hyggelige dager, og selv der finnes det gjerne vakre områder hvor en kan slappe av.

Kan du se? Enkelte kan ikke det. De er blinde. Spør en som er blind, om han ville bli glad for å få synet tilbake! Lukk øynene en liten stund og forsøk å utføre dine daglige plikter. Da vil du bedre kunne forstå hvilken verdifull gave synet ditt er.

Det samme kan sies om smakssansen og luktesansen. Du har kanskje spist en bestemt yndlingsrett hundrevis av ganger, men når du kjenner duften av den igjen, gleder du deg — du blir lykkelig.

Ja, vi er slik skapt at vi aldri blir lei av de virkelig gode ting i livet. Hvis vi stoppet opp og tenkte over alle de goder vi nyter, ville vi sette større pris på dem og være lykkeligere.

Arbeid — en kilde til lykke

For å være lykkelige må vi ha noe å gjøre. Vi er mer tilfreds med livet hvis vi har et eller annet gagnlig å gjøre. Ja, arbeid er en velsignelse.

Det kan kanskje virke attråverdig ikke å behøve å arbeide i det hele tatt, men det er i virkeligheten ikke tilfelle. Hvis alt ble gjort for oss på en eller annen mirakuløs måte, ville livet bli uhyre kjedelig. Grunnen til det er at vi ble skapt slik at vi gleder oss over å ha noe å gjøre.

Det kan nok være at ditt arbeid kan virke uinteressant og lite betydningsfullt, men er det ikke det som bidrar til å holde deg i live, som gjør det mulig for deg å betale dine regninger? Da er det viktig for deg. Og det er viktig for samfunnet i sin alminnelighet, for hvis alt rutinearbeid eller alt «kjedelig» arbeid ble fjernet, hvor lenge ville da samfunnet fortsette å funksjonere?

Det kan nok være at ditt arbeid ikke er så attråverdig som en annens. Men det er høyst sannsynlig at det i noen grad er til gagn, ikke bare for deg selv, men også for andre. Hvis du ser det på den måten, kan du føle en viss tilfredshet ved å utføre et godt arbeid. Som Royal Bank of Canada uttrykte det i sitt månedsskrift:

«Den arbeider som kan utføre små ting som han er ansvarlig for, på en god måte, bidrar til den framgang det største foretagende har, og den som går inn for sin oppgave med nidkjærhet og besluttsomhet og gjør sitt beste, vil ha en følelse av å ha utrettet noe, som er en av de ting som gjør en person lykkelig.»

Noe som er enda viktigere

Noe som er enda viktigere for vår lykke, er vårt forhold til andre. Vi kan ikke være virkelig lykkelige uten å ha venner, uten å bli møtt med hengivenhet, varme og forståelse, ja, med kjærlighet fra andre mennesker.

Enkelte steder, for eksempel i overfylte storbyer, kan en riktignok av og til ønske at alle mennesker skulle forsvinne. Men hvem ønsker egentlig å være fullstendig alene? Det kan kanskje høres tiltrekkende ut, men det er en kjensgjerning at vi i det lange løp ikke kan oppnå virkelig lykke uten å være sammen med andre, selv om vi til sine tider blir skuffet over dem eller sinte på dem. Ingen som har vært fullstendig isolert i lengre tid, er blitt lykkelig på grunn av det.

Men det er ikke bare det å ha andre rundt seg som bringer lykke. Det som virkelig teller, er at vi viser kjærlighet, en egenskap som er av stor betydning for vår lykke. Og den slags kjærlighet som vil bringe de beste resultater, er den som foruten å være basert på varme og hengivenhet, også er basert på rette prinsipper.

«Kjærlighet — av største betydning for vår lykke» sto det i en overskrift i tidsskriftet Psychology Today. Og artikkelen inneholdt blant annet denne uttalelsen av psykologen Robert M. Gorden:

«Kjærligheten er av langt større betydning enn noe annet i menneskenes liv. Den spiller den aller største rolle som verdimåler når de står overfor forskjellige avgjørelser i livet, og når de skal velge sin livsstil. Den som ikke får nok kjærlighet i barndommen, blir ulykkelig da og tilegner seg normer som også gjør ham ulykkelig senere i livet.»

Når kjærlighet og dermed også lykke mangler, blir ofte penger eller materielle ting brukt som en erstatning. Men slike ting kan aldri på en tilfredsstillende måte erstatte den lykke som kjærlighet bringer.

Betyr det at vi aldri kan bli lykkelige hvis vi ikke ble vist kjærlighet i barndommen? Nei, for kjærlighet er en egenskap som kan framelskes og utvikles uansett alder. Hva er grunnen til det? Grunnen til det er at vi ble skapt for å vise kjærlighet og reagere positivt på den kjærlighet andre viser oss. Gud ga oss denne evnen. Og kjærligheten kan vekkes til live uansett hvilke skuffende opplevelser vi har hatt tidligere i livet.

Ja, vi er født med et ønske om å vise kjærlighet og å reagere positivt på den kjærlighet andre viser oss. Bladet Maclean’s, som kommer ut i Canada, sier:

«Den reaksjon spebarns smil utgjør, deres første fortryllende tegn på lykke, er blitt studert av mange vitenskapsmenn, . . .

De følger det samme mønster over hele verden — inntil en alder av seks måneder smiler spebarn av enhver rase praktisk talt til enhver voksen som viser dem vennlighet.

Menneskenes instinktive selskapelighet kommer til uttrykk ved at spebarn sjelden smiler til leker eller tåteflasker, mens de nesten alltid smiler til mennesker.»

Den «gylne regel»

Det andre gjør, berører vår lykke. Og det vi gjør, berører andres lykke. Det er ikke til å komme forbi at vår lykke er knyttet til mange andre menneskers liv, til vår familie, våre venner og andre.

I den utstrekning det står i vår makt, bør vi ikke gjøre noe med tanke på å behage oss selv som vil gjøre andre ulykkelige. Dette prinsippet blir kalt den «gylne regel», en regel som vi finner i Bibelen. Det var Jesus Kristus som sa: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» — Matt. 7: 12.

Hva vil så skje når du behandler andre på den måten, når du viser dem kjærlighet og vennlighet, er ærlig og oppriktig mot dem og behandler dem på en upartisk måte? Akkurat som spebarnet reagerer når du smiler til det, vil andre reagere positivt når du behandler dem på en god måte. De fleste av dem vil i hvert fall gjøre det, selv om ikke alle vil gjøre det.

Dette vil øke din lykke, for som Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Ap. gj. 20: 35, NTN) Som et eksempel på dette kan nevnes en bestemor som hadde mistet mannen sin. Hun skrev:

«Nå når [min mann] er borte, gir jeg til mine barn og barnebarn . . . noe som er til stor glede for dem. Men for å være helt oppriktig er min glede langt større enn deres når jeg gir til dem.»

Hvis hun ikke hadde ’gitt’ til andre, ville hun ha berøvet dem et visst mål av lykke, og hun ville ha berøvet seg selv et stort mål av lykke. Hun oppdaget sannheten i det den engelske filosofen John Stuart Mill ga uttrykk for da han sa at de eneste virkelig lykkelige mennesker er de «som har sitt sinn festet på noe annet enn sin egen lykke, nemlig på andres lykke».

Gode resultater

Når mennesker viser hverandre den rette slags kjærlighet, kan alle barrièrer som splitter dem, brytes ned. Jehovas vitner i alle land vet at dette er tilfelle, for de har oppdaget hvilke gode resultater det bringer å vise andre upartisk kjærlighet. De bestreber seg på å følge den «gylne regel», på å «gi».

Det er grunnen til at de i verdensomfattende målestokk har kommet lenger enn noen annen gruppe når det gjelder å overvinne slike splittende faktorer som nasjonalisme og rasefordommer. Etter at en gruppe på over 100 Jehovas vitner fra Nigeria hadde overvært et stevne for Jehovas vitner i Pennsylvania i USA, sa en talsmann for afrikanerne:

«Det som er så vidunderlig ved et slikt besøk, er at en selv får anledning til å se hvordan Jehovas folk lever sammen som én stor, lykkelig familie og oppfyller Jesu ord i Johannes 13: 35: ’Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.’»

To som nylig hadde begynt å overvære Jehovas vitners møter, uttalte seg på lignende måte. De sa: «Det som gjorde størst inntrykk på oss, var den kjærlige omsorg vitnene viste hverandre. Det vi setter størst pris på nå, er dette kjærlige samvær.» En mann i New Mexico som nylig hadde begynt å komme sammen med Jehovas vitner, skrev: «Jeg var til stede på noen få møter, og den kjærlighet og vennlighet menigheten viste meg, gjorde dypt inntrykk på meg.» Da en annen mann, som hadde forandret sin levemåte til det bedre, ble spurt om hva det var som hadde hjulpet ham til å gjøre det, svarte han: «Det var det at noen viste meg kjærlighet, at noen var interessert i meg.»

Jesus sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39) Og nestekjærlighet innbefatter å være samarbeidsvillig og vise respekt for andres rettigheter og det som tilhører dem. Når en gjør det, vil det ofte bringe gode resultater. Etter et stevne som ble holdt av Jehovas vitner i Kelowna i British Columbia i Canada, skrev den vaktmesteren som førte tilsyn med stadionet, til vitnene:

«I løpet av de godt og vel 20 årene som jeg har arbeidet på dette stadionet, har jeg aldri tidligere følt meg tilskyndt til å skrive et slikt brev som dette. Det er første gang, og sannsynligvis også siste gang, jeg har skrevet til leieren og oppriktig takket ham for en slik villighet til å samarbeide som den de ansatte ved stadionet er blitt møtt med ved denne begivenheten.

Deres brødre og søstre i administrasjonen og de som har tatt seg av de alminnelige plikter i forbindelse med dette stevnet, har alle uten unntagelse vært svært hjelpsomme og har gjort dette arrangementet til en av de mest hyggelige oppgaver som vi har fått i oppdrag å ta oss av siden vi begynte i dette arbeidet.

Takk for at dere kom til stadionet vårt. Vi håper at vi fremdeles er der når dere kommer tilbake.»

Da Jesus oppfordret oss til å ’elske vår neste som oss selv’, innbefattet det naturligvis dem som står oss aller nærmest, nemlig medlemmene av vår egen familie. Ettersom familien ble skapt av Gud, er det bare rimelig at det ville være mulig å oppnå et lykkelig familieliv.

Når vi følger den «gylne regel» og uselvisk gir av oss selv til gagn for andre i familien, vil vi også her oppnå gode resultater. Mang en familie som har vært i ferd med å gå i stykker, er i høy grad blitt styrket og langt lykkeligere ved å handle i samsvar med det Jesus sa. Og jo mer disse fine prinsippene for oppførsel blir fulgt, desto lykkeligere vil familien bli. Å ignorere dem kan bringe uopprettelig skade.

Det er mange små ting i familien som kan bringe glede og lykke hvis vi bare tenker over det. Bladet Maclean’s nevnte ett eksempel:

«Historikeren Will Durant forteller om hvordan han søkte etter lykken i kunnskap, og ble skuffet. Han søkte etter lykken ved å reise og fant det kjedsommelig. Han søkte etter lykken i rikdom og opplevde at det ble årsak til uenighet og bekymringer. Han søkte lykken ved å skrive og gikk trett av det.

En dag så han en kvinne som satt og ventet i en liten bil med et sovende barn i armene. En mann gikk av et tog og gikk bort og kysset kvinnen og deretter barnet, meget lett, slik at det ikke skulle våkne. Familien kjørte så bort, og Durant sto igjen med en sterk følelse av at han hadde vært vitne til virkelig lykke.

Han skrev senere: ’Enhver normal funksjon i livet bringer en viss glede.’»

Ja, det at vi setter pris på goder vi har, og viser den rette slags kjærlighet overfor alle vi kommer i kontakt med, vil i høy grad øke vår lykke, også i en verden som er full av sorger og problemer.

Det er imidlertid noe som er langt viktigere enn dette. Det er noe som er så viktig at hvis vi mangler det, vil vi aldri kunne bli virkelig lykkelige. Hva er dette som er av så stor betydning for vår lykke? Det vil den neste artikkelen vise oss.