Er det noe galt med ekteskapet som samlivsform?

ETTERSOM de ekteskapelige vanskelighetene har økt voldsomt i den senere tid, er det noen som lurer på om det ikke er noe galt med ekteskapet som samlivsform. Er det en ordning som ikke passer for vår tids mennesker?

Hvis en maskinoperatør ignorerer konstruktørens veiledning og misbruker maskinen inntil den går i stykker, er det da konstruktørens feil? Hvis en bilist på en lang tur ignorerer veikartet og kjører seg vill, er det da karttegnerens skyld?

Nei, det at noen misbruker forskjellige ting, betyr ikke at disse tingene ikke er gode. Hvem er det vanligvis som har skylden? Det er den som misbruker tingene.

Er det også slik det forholder seg med ekteskapet? Hva viser kjensgjerningene? Har de som har oppgitt ekteskapet til fordel for andre samlivsformer, fått det bedre? Hva har skjedd med barna i oppløste hjem og med samfunnet i sin alminnelighet?

Hva kjensgjerningene viser

Historien viser at når ekteskapet og familielivet har gått i oppløsning, har det samme skjedd med hele samfunnets moralske struktur. Sluttresultatet har ikke vært en forbedring, men en forverring. Hele imperier har gått til grunne når folk ikke gjorde noe for å bevare ekteskapet og familieordningen.

I vår tid er de dårlige virkningene av oppløste ekteskap spesielt ødeleggende for barna. I det vestafrikanske landet Ghana sier en rapport om mange barn fra oppløste hjem:

«Barna fra slike hjem er verst stilt. De får aldri sunn foreldreomsorg; de er forsømt, ingen er glad i dem, ingen drar omsorg for dem, og ingen bryr seg virkelig om hva de gjør. De sluntrer unna helt fra barndommen av og forfaller . . . til forherdede forbrytere som voksne og er alltid i opposisjon til loven.»

Mangelen på en fars omsorg er en påkjenning for hele familien, særlig for gutter, som trenger en fars faste veiledning og støtte. I en amerikansk familie var for eksempel faren borte fra hjemmet flere uker om gangen på grunn av sitt arbeid. Som følge av dette ble hans tre år gamle sønn overaktiv og sto vanligvis opp 10—12 ganger i løpet av natten og ropte på far. Moren la merke til at når faren var hjemme, sov gutten rolig helt til om morgenen og oppførte seg mye bedre. Hun sa: «Denne lille gutten trenger faren sin. Han er i barnehage et par dager i uken, og lærerne der er alltid klar over når [faren] er hjemme. Det framgår så tydelig av hans oppførsel.»

Det er alminnelig anerkjent at det ikke er bra for barna når foreldrene ikke kommer godt ut av det med hverandre, eller når de søker skilsmisse eller ofte er borte fra hjemmet, men hva med de voksne? Er de bedre stilt når de lar seg rive med av den moderne tendensen til å søke skilsmisse eller separasjon, leve i ’frie ekteskap’, i papirløse ekteskap eller i såkalte gruppeekteskap?

Bedre stilt?

I mange land øves det et stort press som får folk til å oppløse ekteskapet når problemene melder seg. Bladet Family Circle skriver: «En mangfoldighet av bøker og artikler hevder at det ikke er mulig å opprettholde varige forbindelser, at den risiko det innebærer å skille seg, ikke medfører så store problemer, og at folks personlige jeg etter all sannsynlighet vil bli rikere etter en oppløsning.»

Er dette tilfelle? Er veien til en «rikere» personlighet et oppløst ekteskap? For en viss prosent av befolkningen som har bestemte forutsetninger i den retningen, vil kanskje dette synes å være tilfelle, men ikke for det store flertall.

Mer typisk er den erfaring en kvinne gjorde etter at hun var blitt separert fra sin mann og begynte å gå rundt på forskjellige barer hvor enslige møttes for å ’ha det gøy’ og treffe nye mennesker. Med tiden viste disse midlertidige bekjentskapene seg å være hule og utilfredsstillende. De fleste av mennene var bare interessert i seksualpartnere.

Denne kvinnen sa om mange av de fraskilte og separerte hun traff: «Jeg kommer aldri til å glemme hvor fortapt de virket, og hvor fortapt jeg selv følte meg. Dette er virkelig ugifte mennesker. Ekteskapet synes ikke å fungere lenger, men det finnes en ny, fortapt generasjon som blir større og større for hver dag. For sannheten er at det å leve ugift fungerer heller ikke.»

«Det å leve ugift fungerer heller ikke.» Dette er et faktum som blir mer og mer tydelig når en undersøker følgene av det stadig stigende antall skilsmisser og separasjoner i de siste tiårene. Stadig flere er blitt klar over at når det gjelder de fleste mennesker, er det ikke mulig å leve ett tilfredsstillende liv uten å ha noen som bryr seg om en, noen en kan ha omsorg for, noen en kan stole på, noen en kan vise sympati og godhet og dele sine sorger med.

Mange har oppdaget at friheten til å gjøre som de ville, uten å måtte stå til regnskap overfor en partner, ikke brakte dem de goder de hadde ventet, når først det hadde mistet nyhetens interesse. Det har ikke vist seg å være veien til en «rikere» personlighet.

’Gruppeekteskap’

Ettersom ekteskapet mellom to mennesker så ofte har slått feil og det ikke er ønskverdig å leve enslig, har noen anbefalt et alternativ i form av ’gruppeekteskap’, hvor den enkelte får lov til å ha flere partnere. Fungerer dette bedre enn vanlige ekteskap?

Et kollektiv i Tennessee i USA med over 1000 innbyggere eksperimenterte med gruppeekteskap. Senere sa et medlem av kollektivet: «Det fungerte ikke. De vanlige problemer som alle har, ble bare større.» Han sa at ekteparene snart «flyktet for å kunne være uforstyrret», og at enslige ofte spurte dem som var gift: «Kan vi være som fettere og kusiner som bor hos dere, slik at vi også kan ha en familie?»

Det kan kanskje til å begynne med virke tiltalende å forsøke å unngå problemer i ekteskapet ved å ty til en slik alternativ livsstil som gruppeekteskap. Men ingen kan løpe fra den menneskelige natur. Før eller senere vil den gjøre seg gjeldende, og det oppstår nye problemer som må overvinnes. Jo mer en person avviker fra den måten menneskene ble skapt til å omgås hverandre best på, jo vanskeligere blir tilværelsen. Dette gjelder særlig det intime forholdet mellom mann og kvinne og foreldres hengivenhet for barna sine.

Bernard O’Brien, som er knyttet til et familierådgivningskontor i Kansas City, sier: «Sjalusi er noe som gjør seg like sterkt gjeldende i dag i et hvilket som helst slags eksperiment, som på bestemors tid. Når alt kommer til alt, finnes det neppe noen som kan finne seg i å dele den de elsker, med andre.» Hvorfor er det slik? Det skyldes rett og slett at vi ble skapt på den måten.

I et annet kollektiv skjedde det det at da et par fikk barn, falt hele den kollektive ordningen «fra hverandre» i deres tanker. De kunne ikke dele den inderlige kjærlighet mellom far, mor og barn med andre. Faren sa: «Det å bli far blåste simpelthen bort alle tanker om et kollektiv.» De tok hensyn til det meget sterke ønske om å ha sin egen ’kjernefamilie’ med far og mor i sentrum omgitt av barna sine.

ʼFrie ekteskapʼ

I et såkalt ’fritt ekteskap’ blir ektefellene enige om å gi hverandre lov til å ha kjønnslig omgang med utenforstående — å være utro med andre ord. For omkring seks år siden ble boken Open Marriage av Nena og George O’Neil en bestseller. De anbefalte ektefeller å ha utenomekteskapelige forbindelser og sa at dette ville være ’givende og meningsfylt’ for noen ektepar og forbedre deres ekteskap. Gjorde det det?

Etter at forfatterne i flere år har fulgt med i hvordan det har gått med de ektepar som fulgte oppfordringen, innrømmer de nå at resultatene slett ikke er gode. De fant at de som praktiserte utroskap på denne måten, ble svært ulykkelige. Det lengste tidsrom noen av dem fortsatte å bo sammen etter at de hadde begynt å leve i et ’fritt ekteskap’, var bare to år. De sa: ’Fri sex var en virkelig fiasko.’ Som følge av dette har forfatterne utgitt en annen bok hvor de sender ut en «ny oppfordring til å vise troskap», ettersom det er det som gir den største lykke i ekteskapet.

Den kanadiske ekteskapsrådgiveren Ed Bader sier angående ’frie ekteskap’: «Alle de ektepar som vi kjenner til, og som begynte å leve i et fritt ekteskap, er uten unntagelse blitt skilt eller separert.» Og den kanadiske psykologen Larry Cash sier også: «Frie ekteskap, den oppfatningen at gifte mennesker kan være fullstendig frie i seksuell og følelsesmessig henseende, er en parodi. I de ti år jeg har vært rådgiver, har jeg aldri opplevd et eneste tilfelle da det fungerte. Det er kanskje en edel tanke, men den menneskelige natur er ikke i stand til å klare det.»

Men er det virkelig en «edel tanke»? Nei, det er det ikke. Det er fullstendig i strid med den måten menneskene er skapt på i følelsesmessig og mental henseende. Vi ønsker at den vi elsker, skal være trofast, ikke utro. Det intime forholdet i ekteskapet kan ikke deles med utenforstående uten at det skader eller ødelegger ekteskapet. De som anbefaler slike «alternative» samlivsformer, begynner å finne ut at det beste er det Han som har innstiftet ekteskapet, for lenge siden lot nedskrive til opplysning for oss: «Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til.» — Hebr. 13: 4.

Betydningen av et forpliktende forhold

Det er også noe annet som mange som har eksperimentert med forskjellige samlivsformer, har oppdaget. Det ligger til den menneskelige natur å unnlate å gjøre seg særlig store anstrengelser for å løse de problemer som oppstår, hvis partene ikke har bundet seg ved å inngå et lovformelig ekteskap. Et uforpliktende forhold medfører heller ingen sikkerhet, særlig ikke for kvinnen.

Mange kvinner har oppdaget at ettersom de stort sett lever i et mannssamfunn, er det mye vanskeligere å leve uten den sikkerhet som følger med et lovformelig ekteskap. De finner at det i følelsesmessig henseende er svært forstyrrende for dem å leve i et forhold hvor mannen i realiteten sier: ’Jeg vil bare ha deg en stund, og når jeg blir trett av deg, bytter jeg deg ut med en som er yngre.’

Bladet Good Housekeeping spurte sine lesere: «Mener du at det å leve sammen uten å være gift bidrar til å skape et mer varig forhold [eller] hindrer det et forhold i å bli varig?» Et visst antall svarte at de var stemt for å leve sammen med en annen uten å være gift, men over ti ganger så mange lesere sa at det å leve sammen uten å være gift hindret et forhold i å bli varig.

Toronto-avisen Star fortalte om den erfaring et par hadde gjort, en erfaring som ikke er uvanlig. Da de levde sammen uten å være gift, fant de at de likevel «kranglet om alt», og at forholdet medførte de samme problemer som et ekteskap. Uten å være bundet av ekteskapelige bånd følte de imidlertid alltid at de kunne gå fra hverandre hvis de ville. Men hjalp dette dem til å komme bedre ut av det med hverandre? Nei, det hindret dem i å gjøre seg større anstrengelser for å løse problemene. Så giftet de seg. Senere sa de: «Etter at vi giftet oss, har vi gjort oss større anstrengelser for ikke å krangle. Vi forsøker begge å gjøre noe. Vi har bundet oss; det er derfor ingen grunn til å krangle om det. Før truet vi alltid med å gå fra hverandre, men det ser ikke ut til at vi gjør det nå.» De fant at det at de hadde inngått en forpliktende avtale, fikk dem til å anstrenge seg mer i ekteskapet.

Bladet McCall’s hadde en lignende artikkel som het «Hvorfor frigjorte kvinner gifter seg». Den sa: «Vi har arbeidet hardt for å kunne realisere oss, og det har vært anstrengelsene vel verdt. Men i den senere tid er det mange av oss som har gjort en overraskende oppdagelse: Det er noe viktig som mangler.»

Hva var det som manglet? Et par som giftet seg etter å ha levd sammen, sa: «Sannheten er at det ikke var nok bare å leve sammen. Vi ønsker struktur i vårt liv. Vi kom til at vi likte tanken om et forpliktende forhold.» McCall’s tilføyde:

«Et forpliktende forhold! Ja, det er noe som er så gammelt at det høres nytt ut, og flere og flere mennesker forsøker å få anledning til å komme i et slikt forhold.

Ringen synes å være sluttet. I minst 15 år har vi vært på jakt etter romantikk, strebet etter å oppnå lykke og prøvd alle muligheter. Vi har prøvd eller i det minste snakket om frie ekteskap, ikke noe ekteskap, det å ha barn utenfor ekteskap og prøveekteskap.

Etter alt kaoset under samfunnsomveltningen ser det ut til at vi har kommet til at det er umulig å binde seg uten en selvrealisering, men en selvrealisering er ufullstendig hvis den oppnås uten at en er knyttet til noen. . . .

Etter at vi i 10—15 år har prøvd de romantiske muligheter, har vi funnet at vi savnet det sentrale, et varig forhold. Vi har funnet at frie forhold bare er mulig hvis en ikke bryr seg om den andre.»

Det følelsesmessige behov som blir dekket i ekteskapet, har også innvirkning på et menneskes levetid. Gifte mennesker lever lenger. Forsikringsselskaper har lenge vært klar over at det er større fare for at ugifte mennesker dør før tiden, enn gifte. En amerikansk undersøkelse viste således at dødsraten for fraskilte menn var fra to til seks ganger høyere når det gjaldt alle større årsaker, enn for gifte menn. Psykologen James Lynch, som er knyttet til det medisinske fakultet ved Maryland universitet, sier: «Ensomhet kan skade, om ikke knuse, et menneskes hjerte.»

Det er ikke overraskende at en har gjort slike oppdagelser i de senere årene. Det er i virkeligheten ikke annet enn hva en kunne vente, ettersom hele ordningen med ekteskapet ikke bare er noe som har oppstått av seg selv for å gjøre det bekvemt for folk. Ekteskapet ble innstiftet av menneskenes Skaper. Ettersom Gud skapte menneskene, vet han hva slags forhold som vil være til størst gagn for dem. Når de gjør sin del innenfor rammen av det han har fastsatt, vil de oppnå de beste resultater. — 1. Mos. 1: 26—28; 2: 18—25.

Det finnes ingen erstatning for ekteskapet når det gjelder å gi uttrykk for kjærlighet mellom mann og kvinne, å bevare et trygt og varig forhold og å oppdra barn.

NEI, DET ER IKKE EKTESKAPET SOM SAMLIVSFORM DET ER NOE GALT MED. DET ER DE MENNESKER SOM BRUKER DET PÅ EN URETT MÅTE, SOM SELV HAR SKYLDEN NÅR DET GÅR GALT.

Mennesker som ønsker å være tilfreds, bør derfor ikke la seg påvirke av feilaktige filosofier og forsøke å finne måter å nedvurdere eller avskaffe ekteskapet på, som om det er selve ekteskapsformen det er noe galt med. Det de bør gjøre, er å forsøke å finne ut hvordan de kan forbedre og bevare det ekteskapelige forhold, og hva de kan gjøre for å løse problemer i ekteskapet.

Men hvis ekteskapet ble innstiftet med tanke på mannen og kvinnen, hvorfor er det da så mange ekteskap som blir oppløst i vår tid? Hva er det som er galt?

[Bilde på side 7]

Hvilken innvirkning har det på barnet ditt når du ofte er borte fra hjemmet?