Hva er det som volder de eldre bekymring?

HVA er det de eldre selv betrakter som sine alvorligste problemer? Det de vanligvis nevner, er slike ting som for lite penger, dårlig sykepleie, frykt for kriminalitet, ensomhet, det å bli betraktet som udugelig og den kolossale forandringen i hele deres livsstil.

Mange eldre synes det er vanskelig å tilpasse seg den kolossale forandringen i livsrytmen, spesielt like etter at de er gått av med pensjon. De savner den daglige rutine. De har problemer med å finne på noe å fylle sin fritid med, spesielt hvis de ikke har hatt så mange interesser tidligere.

Når en gift mann går av med pensjon, kan det også ha stor virkning på hans hustru. Når mannen går hjemme hele dagen og kanskje kommer med forslag og kritiserer det hun gjør, samtidig som han ønsker oppmerksomhet, kan det oppstå et spent forhold mellom dem. Det har vist seg at i en tredjedel av alle ekteskap blir forholdet mellom ektefellene svekket etter pensjonsalderen.

I mange land er pensjonsalderen fastsatt, og dette er noe mange eldre ikke liker. De kan arbeide og vil gjerne arbeide. Men de kan ikke få noe arbeid. I år 1900 var hele 70 prosent av mennene i De forente stater på over 65 år i arbeid. Nå er det bare 20 prosent av mennene i denne aldersgruppen som er det. En tredjedel av dem som er i pensjonsalderen, sier imidlertid at de ville arbeide hvis de kunne finne seg en jobb.

En lærer viser hva som kan skje:

«Jeg er full av idéer, men det er ingen som bryr seg om det. Jeg ønsker ikke bare å fordrive tiden før jeg dør. Jeg ønsker å bruke tiden. Jeg trenger å arbeide, ikke bare arbeide på lissom, ha en hobby . . .

Å bli betraktet som uegnet i nettopp det yrket som jeg utdannet meg i, og som jeg har så mange års erfaring i, er det mest grusomme av alt.»

Men selv om slike problemer som en forandret livsstil og påtvunget lediggang er svært virkelige, blir de ofte overskygget av mer påtrengende problemer. Det største av disse problemene er gjerne pengeproblemet.

Pengeproblemer

I og med at en person går av med pensjon, blir ofte den økonomiske situasjon straks forandret for vedkommende. Plutselig er kanskje inntekten ikke på mer enn halvdelen av det den var. De som har falt for aldersgrensen, må nå leve på en pensjon fra det offentlige, en «folketrygd». Men den når neppe noen steder opp til deres tidligere inntekt. Dette i tillegg til inflasjonen kan skape pengeproblemer.

Bladet U.S. News & World Report viser for eksempel at i byen New Orleans i De forente stater har 69 prosent av dem som er over 65 år, en inntekt som plasserer dem under sultegrensen. Også i mange andre byer lever mellom en fjerdedel og halvdelen av de gamle på den måten.

Et typisk eksempel på dette er den «grå ghetto» i San Francisco. En 72 år gammel mann som bor her, mente at den trygden han fikk da han ble pensjonert, skulle være tilstrekkelig. Men inflasjonen gjorde at pengenes kjøpekraft ble mindre. Han sier nå: «I slutten av måneden må jeg vanligvis bruke mine siste dollar. Da sløyfer jeg av og til aftens.» En eldre kvinne som bor i den samme byen, sa:

«Det finnes folk som går rundt på gatene og sulter. Det er noen som spiser fra søppeldunkene. Kan du tenke deg det? Direkte fra søppeldunkene!»

Er dette en overdrivelse eller et isolert tilfelle? I et brev til redaktøren av New York Times sto det:

«Uten ekstra inntekter kan de ikke opprettholde livet. Det er for eksempel tilfelle med mange av de eldre i New York by. . . .

Det er nødvendig med umiddelbare tiltak for å forhindre at de eldre blant de fattige ganske enkelt sulter i hjel.»

Som et eksempel kan nevnes en 80 år gammel kvinne i St. Petersburg i Florida. Hun var enke og måtte leve på en liten pensjon. Hun sløyfet måltider og spiste mindre og mindre. Til slutt brøt hun sammen på sitt forfalne rom, og da hun døde, veide hun 34 kilo. En obduksjon viste at det ikke fantes spor av mat i magen. Dødsattesten lød på «underernæring». Men en eldre venn av kvinnen sa: «Hun hadde kapitulert.» Han sa: «Hun hadde ganske enkelt sluttet å tro på at morgendagen skulle by på noe bedre.»

Helsen berørt

Mens arv spiller en viktig rolle for helsen i høy alder, er det av stor betydning hvordan en person har levd i sine yngre år. Hvis han røkte, kan han senere i livet få lungekreft, kreft i blæren, en kronisk hjertesykdom eller emfysem. Overdreven drikking ødelegger hjerneceller og kan resultere i en leversykdom. Å spise for mye kan skape hjerteproblemer og resultere i sukkersyke og andre sykdommer.

Mangelfull ernæring er en viktig årsak til dårlig helse blant eldre. Grunnen til det er ofte at de eldre ikke har råd til å spise skikkelig mat. Selv enkelte eldre som har råd til det, er forsømmelige med kostholdet, spesielt hvis de bor alene. Dette gjør dem mer mottagelige for sykdommer.

Når det gjelder senilitet, viser en undersøkelse som ble foretatt av Duke universitet, at det bare er omkring 15 prosent av de eldre som blir senile. Og noen hevder at det ikke er et direkte resultat av høy alder, men av sykdom.

Det tragiske er at dårlig helse, kjedsomhet, frykt og depresjon fører til et annet stadig tiltagende problem blant de eldre: alkoholisme. Nesten én av ti av de eldre i De forente stater er nå alkoholiker.

Frykt for forbrytelser

Mange steder, for eksempel i de store byene, er de eldre mer enn noen annen aldersgruppe utsatt for forbrytelser. De er mindre i stand til å beskytte seg selv.

En embetsmann i New York som arbeider for å forhindre kriminalitet, sa om byens 1,3 million eldre: «De fleste er redde og betrakter forbrytelser som et av de alvorligste problemer de er stilt overfor.» Vanlige forbrytelser som blir begått mot eldre, innbefatter veskenapping, overfall og bedrageri, og de blir også utsatt for at forbrytere med vold trenger seg inn i deres hjem for å rane dem eller til og med voldta dem. En innbygger i San Francisco sa: «Du kan ikke beskytte deg selv. De fleste eldre holder seg borte fra gatene etter klokken tre om ettermiddagen.»

Ensomhet

Et av de mest alvorlige problemer de eldre blir stilt overfor, er følelsen av ensomhet. Altfor mange føler seg uønsket og til overs. Denne følelsen kan bli nokså merkbar når ektefellen dør, spesielt hvis forholdet dem imellom har vært godt. I «gamledager» bodde gamle foreldre vanligvis sammen med sine voksne barn og hadde derved selskap. Enkelte steder, for eksempel i Afrika, Asia og Latin-Amerika, er dette fremdeles tilfelle. Men selv der gjør en forandring på dette området seg gjeldende. I Japan har for eksempel antallet av eldre som bor alene, nå økt til over en million, og det er en økning på over 20 prosent i forhold til fjoråret. Tokyo-avisen Daily Yomiuri sa om dem:

«Det er tydelig at Japan er i ferd med å bli et samfunn som er fullt av gamle mennesker, men både offentlige institusjoner og private hjem er for en stor del lukket for dem, noe som gjør at mange har problemer med å finne seg et sted å bo. . . .

Selv om Japan skal være et land som bestreber seg på å bli en velferdsstat, blir det praktisk talt ikke gjort noe for å skaffe eldre mennesker det de først og fremst trenger, nemlig husrom.»

I de vestlige land bor flere eldre mennesker enn noensinne alene eller på hjem for eldre. Samtidig viser det seg at stadig flere voksne barn er ute av stand til å sørge for sine gamle foreldre eller uvillige til å gjøre det.

Hvordan ser du på slike tendenser i dagens samfunn? Hvordan betrakter du de eldre? Og hvordan betrakter Gud dem?