Matmangel — et bevis for hva?
SOM en del av «tegnet» på det Bibelen kaller avslutningen på tingenes ordning, sa Jesus at det skulle ’bli hungersnød mange steder’. Men han gav oss grunn til håp, for han forklarte at denne hungersnøden skulle være et bevis for at vår «forløsning» eller befrielse var «nær». — Se Lukas 21: 7, 11, 28.
Er den matmangel vi har i dag, et bevis for at befrielsen er nær? Det er mange som tror det. Gjør du?
Tenk over kjensgjerningene
Krig er en av hovedårsakene til hungersnød, så det var bare å vente at den første globale konflikt, den første verdenskrig, ville bli etterfulgt av stor matmangel. Det ble den. Den annen verdenskrig var en enda større katastrofe, og det var også den matmangel som oppstod som følge av den.
Ved slutten av den annen verdenskrig var problemet så alvorlig at De forente nasjoner i 1945 opprettet FAO (organisasjonen for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri) som sin første permanente særorganisasjon. Denne organisasjonen skulle lindre hungersnøden i verden, og den utrettet mye godt de første 20 årene. Likevel ble ikke situasjonen særlig forandret. I Britannica Book of the Year 1966 står det:
«Den vurdering som FAO foretok i 1965 av den voksende ubalanse mellom verdens befolkning og dens sannsynlige evne til å brødfø seg selv, avslørte en situasjon som mange betraktet som alvorlig, om ikke urovekkende. . . . Senator George McGovern fra Sør-Dakota betegnet matmangelen som ’det største problemet i den siste tredjedelen av det 20. århundre’.»
I 1978, over ti år senere, var hungersnøden fremdeles et problem. Situasjonen var faktisk verre (se diagrammet). Det fikk den daværende amerikanske president, president Carter, til å nedsette en komité på 20 medlemmer som skulle finne ut hvordan dette verdensomfattende problemet kunne fjernes før slutten av vårt århundre. Et beundringsverdig mål, men kunne det nås?
Hva var årsaken til problemet?
Å legge all skylden på overbefolkningen ville være villedende. Problemet er mye mer innviklet. Det vitenskaplige bladet Bild der Wissenschaft sier: «Det ser ikke ut til at den avgjørende faktor er takten i befolkningstilveksten i seg selv, men at regjeringene ikke følger et egnet landbruksprogram.»
Vi må heller ikke overse de såkalte naturlige årsakene, for eksempel tørke og flom, som i 1981 var ansvarlig for at anslagsvis 14 millioner kinesere måtte nøye seg med nødrasjoner. Politiske omveltninger og uro blant arbeiderne kan også forårsake matkøer, slik tilfellet var i noen østeuropeiske land det samme året.
En annen årsak blir best belyst med Afrika som eksempel. Bladet New African skriver om det kontinent hvor det er størst sult, og hvor 23 av de 29 landene for tiden ifølge FAO lider en «helt usedvanlig matmangel»:
«Før Afrika fikk merke virkningene av kolonialismen, var dette kontinent selvforsynt med mat. Det hadde overskudd som ble solgt innenfor kontinentet. Men da europeiske makter delte opp Afrika, tvang de også afrikanske samfunn til å produsere avlinger for salg.
Denne forandringen har skjedd hurtigere siden den annen verdenskrig endte. Afrika er blitt ’utviklet’ som en produsent av avlinger for salg til den vestlige verden. Luksusvarer som blomster, te, kaffe og kakao og industrivarer som gummi, bomull og sisal.»
Disse og mange andre faktorer har bidratt til at matmangelen er blitt et verdensomfattende problem. Hvor mange flere millioner må dø før problemet kan bli løst?
Utsiktene for 1980-årene
Under den konferansen som Verdens matvareråd holdt i Arusha i Tanzania i 1980, ble det offentliggjort en rapport hvor det stod at utviklingslandene aldri hadde hatt så mørke utsikter. Den forutsa at det godt kunne tenkes at 1980-årene ville vise seg å være «matmangelens tiår». Rådets direktør, Maurice Williams, følte seg tilskyndt til å si: «Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde håp for framtiden, men jeg frykter at vi står overfor en periode med varig matvarekrise i Afrika.»
Menneskene har i beste fall bare begrensede muligheter til å forhindre årsakene til matmangelen — tørke, kriger, politiske omveltninger, sykdommer eller pester og naturkatastrofer. Og politiske interesser, dårlig organisering, transportproblemer, byråkratiske hindringer, kortsynthet og grådighet gjør det enda vanskeligere å løse problemet. Gordon Taylor, forfatteren av The Doomsday Book, sier at krisen langt fra vil bli løst, men at den «vil bli mer og mer truende etter hvert som vi nærmer oss slutten av vårt århundre».
Den komiteen som den amerikanske presidenten har til å ta seg av saker i forbindelse med hungerkrisen i verden, har trukket lignende slutninger. Bladet Time rapporterte om det den har kommet fram til: «Sultproblemet er i dag svært forskjellig fra slik det var før, da hungerkatastrofer som oppstod med jevne mellomrom, krevde millioner av menneskeliv. Nå er det så lite mat i så mange deler av verden, år etter år, at hele 25 prosent av verdens befolkning er sultne eller underernært, og én av åtte lider av svekkende feilernæring. . . . Rapporten forutsier at det kan forekomme en betydelig matmangel de neste 20 årene — med katastrofale følger.» — Uthevet av oss.
Hva viser så alle disse kjensgjerningene? At dagens matmangel berører flere nå enn noen gang før i historien, at den istedenfor å være av midlertidig varighet, slik som før, nå blir et fast trekk ved dagens verden, og at det ser ut til at menneskene ikke klarer å komme fram til noen løsning, til tross for vitenskapelige fremskritt. Disse kjensgjerningene gjør matmangelen til et nytt fenomen. Det var jo akkurat det vi kunne vente som en oppfyllelse av Jesu profeti om «tegnet».
Men glem ikke at Jesus sa at den «hungersnød» som skulle finne sted «mange steder», ville være et tydelig bevis for at vår befrielse var nær. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å lære mer om disse spennende utsiktene.
[Diagram/bilde på side 13]
(Se den trykte publikasjonen)
HUNGERKRISEN
DET ANTALL SOM IKKE FÅR NOK MAT, OPPGITT I MILLIONER
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
1970 360 1977 420 1981 800
(IFØLGE TALL FRA FAO)