Vår tids matmangel — er den en oppfyllelse av Bibelens profetier?

BIBELEN ble fullført for nesten 1900 år siden. Er det da mulig at den kan fortelle om matmangelen i vår tid? Har den kunnet forutsi at vi må betale høye priser for matvarene på grunn av begrensede forråd?

’Nei, det er umulig,’ vil noen si.

Det er imidlertid forstandig å undersøke bevisene nøye før en svarer. Hvis Bibelen har forutsagt den matmangel som vi opplever i vår tid, kan vi vente at de andre ting den forutsier, også kommer til å skje. Vi bør derfor ta for oss dette spørsmålet og undersøke det nærmere.

Bibelens profetier

Hva er det så Bibelen forutsier angående matmangel? Før Jesus Kristus døde, fikk han dette spørsmålet: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Han ga et omfattende svar på dette og sa blant annet: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være matmangel og jordskjelv på det ene sted etter det andre.» — Matt. 24: 3, 7; Luk. 21: 11, NW.

Denne profetien gikk i oppfyllelse i mindre målestokk mellom år 33 (da Jesus uttalte den) og år 70, da byen Jerusalem ble ødelagt. I løpet av denne perioden på 37 år ble ifølge Bibelens beretning og oldtidshistorien Palestina, Roma og Hellas rammet av hungersnød. — Ap. gj. 11: 28—30.

Men Jesu ord skulle komme til å få en større og mer omfattende oppfyllelse når han kom og tok sin kongemakt. (Matt. 25: 31) Kjensgjerningene viser at menneskene har opplevd oppfyllelsen av denne profetien etter 1914.

Men har det ikke vært matmangel mange ganger før 1914? Jo, det har det. På hvilken måte er så tilfellene av matmangel etter 1914 forskiellige fra dem i fortiden? Det er i virkeligheten en meget betydelig forskjell.

Jesu profeti, som også kan settes i forbindelse med Åpenbaringen 6: 1—8, forutsier verdensomfattende matmangel. Bibelforskeren A. B. Bruce oppfattet Jesu ord om at «det skal være matmangel . . . på det ene sted etter det andre» slik at de bokstavelig betyr at det skulle være matmangel «overalt og allesteds». Hvem vil benekte at det virkelig har vært matmangel «overalt og allesteds» etter 1914? La oss betrakte matvaresituasjonen slik den arter seg rundt omkring i verden i dag.

Matvaresituasionen i verden

Afrika er blitt rammet av tørke. En rapport fra De forente nasjoner sier at i Etiopia døde mellom 50 000 og 100 000 mennesker, de fleste kvinner og barn, av sult mellom april og august 1973. Noen rapporter oppgir enda høyere tall, og det sies at det senere døde om lag 1000 mennesker i uken av sult. Lenger vest, nedenfor Sahara, er millioner av mennesker truet av sult på grunn av det som ble kalt ’den verste tørke i Afrikas historie’.

Samtidig lider Asia av en omfattende mangel på ris. Ifølge noen beregninger er lageret av ris pr. person det laveste på 30 år, og prisene har steget med mellom 200 og 300 prosent.

Men mange mennesker bor ikke på steder hvor det er åpenbar matmangel. Det gjør kanskje heller ikke du. Du har kanskje fremdeles adgang til forholdsvis rikelige mengder av mat. Ikke desto mindre sier A. H. Boerma, lederen for FN’s organisasjon for ernæring og landbruk, at det er verre forhold i vente for hele verden. Biologen Paul Ehrlich tror at vi nærmer oss en virkelig verdensomfattende hungersnød. Når? I 1970 uttalte han: «Jeg tror at det like godt kan bli 1975 som et annet år, men den kan komme når som helst mellom 1972 og 1985, avhengig vesentlig av tilfeldighetene. Jeg tror ikke at det virkelige tidspunkt kan forutsies med nøyaktighet.»

Det er tydelig at det allerede er matvareknapphet også i de mest «utviklede» land. Har ikke prisene på matvarer steget kraftig i de siste måneder i USA, Vest-Europa og andre steder? Hvorfor? Forrådet av mat er begrenset, og større etterspørsel får så prisene til å stige.

I disse landene blir nå folk med faste inntekter nødt til å klare seg med mindre mat. I noen områder må bøndene holde vakt på jordene døgnet rundt for å hindre tyverier, for det stjeles nå til og med i fullt dagslys. På grunn av de høye prisene på kjøtt er kvegtyverier og krypskyting blitt stadig mer utbredt.

Det er et faktum at det er matmangel; virkningene av matmangelen er merkbare overalt. Men hva er årsaken til den?

Årsaker til verdens matmangel

En del av svaret på dette spørsmålet finner vi i forbindelse med Jesu ord om matmangel. Beretningen i Lukas’ evangelium viser at Jesus også forutsa at det skulle komme store kriger i forbindelse med «avslutningen på tingenes ordning». (Luk. 21: 10, 11, NW) Menneskene har opplevd flere kriger etter 1914 enn i noen tilsvarende periode i historien. Hva er resultatet blitt? Landenes økonomi har brutt sammen, og dyrkbar jord og vannforråd er blitt ødelagt. Millioner av sterke, unge menn som kunne ha drevet jordbruk, har i stedet dødd på slagmarken. Under og etter disse krigene har det så vært forferdelig hungersnød.

Verdens befolkning øker dessuten voldsomt. Det er nå nesten fire milliarder mennesker på jorden, og hvert år vokser antallet med 75 millioner.

Jordens voksende befolkning gjør krav på å få mat, og etter hvert som landene øker sin velstand, ønsker de å få det de betrakter som et bedre kosthold, innbefattet i særlig grad kjøtt. Etterspørselen etter storfekjøtt øker ytterligere presset på et allerede sterkt presset landbruk over hele verden. På hvilken måte?

Den gjør det fordi det kreves sju kilo korn for å frambringe ett kilo kjøtt. Det går med gjennomsnittlig bortimot 1000 kilo korn hvert år for å fø en amerikaner eller kanadier. Over 90 prosent av dette kornet går til produksjon av kjøtt, melkeprodukter og egg. På den annen side spiser de som bor i mindre utviklede land, bare bortimot 200 kilo korn i året, og det meste av det blir fortært direkte. Når folk så ønsker mer kjøtt i kostholdet, vil det altså også kreves mer korn.

Noe som også bidrar til å øke ernæringsproblemet, er at det er blitt færre jordbrukere. Store byer med deres industri og muligheter for underholdning trekker mange bort fra jordbruket. Det er for eksempel bare fem prosent av USA’s arbeidskraft som er beskjeftiget i jordbruket. Antallet av bønder i Vest-Europa synker også hurtig.

Selv i land som blir regnet for å være utpregede jordbruksland, er bondeyrket ikke lenger ettertraktet. At dette er tilfelle, blir vist i en United Press International-rapport fra Guyana, som forteller at landbruksministeren atter en gang har forsøkt å overbevise folk om at «det er et aktverdig yrke å være landbruker», og at «den psykologiske motvilje mot å arbeide med jorden» må bli fjernet.

Færre jordbrukere må altså skaffe til veie større avlinger. For å prøve å greie dette tar de i bruk stadig mer spesialiserte metoder og moderne tekniske hjelpemidler. Men dette har ikke vært ubetinget vellykket. Hvorfor ikke?

Moderne teknologi har slått feil

For å kunne få større avlinger er bøndene blitt spesialister og dyrker bare én eller to slags vekster på store jordarealer. Dette kan være katastrofalt, for én slags plantesykdom eller skadeinsekter er nok til å ødelegge hele avlingen.

Moderne landbruksmetoder har også bidratt til matmangelen på en annen måte. Moderne landbruk trenger olje, men for tiden er det mangel på petroleum. Matvareindustrien i USA, som er den største forbruker av olje i landet, trenger olje til sine maskiner. En stor del av de veldige avlingene i USA trenger også gjødningsstoffer som er framstilt ved hjelp av olje, og propan, som lages ved raffinering av olje, blir brukt i forbindelse med tørking av avlinger som skal lagres eller transporteres.

Det er lett å se at menneskenes teknologi ikke har vært i stand til å løse det veldige problem å skaffe verden nok mat. Teknologien har i virkeligheten ofte vært en del av problemet. Det finnes imidlertid også årsaker til matvareproblemet som ikke er så synlige.

Andre årsaker til hunger

Et stort problem er menneskenes griskhet. Økonomisk, politisk og nasjonal konkurranse har splittet menneskene, og følgen er at milliarder av mennesker har måttet lide. Er det i betraktning av dette trolig at det ville bli slutt på sulten hvis et så stort problem som befolkningstilveksten ble brakt under kontroll? La oss se.

Delte de landene som har rikelig med mat, villig sin mat med andre da befolkningssituasjonen ikke var så kritisk? Nei. Har de rikeste landene sørget tilstrekkelig for de sultne og fattige i sitt eget land? Nei. Hvorfor skulle vi da tro at hvis menneskene løste problemet med befolkningstilveksten, ville alle plutselig få nok å spise? Menneskenes griskhet ville forhindre det.

Det vi ser hende i dag i forbindelse med matmangelen, er i virkeligheten en opplyllelse av bibelske profetier. Profetiene viser imidlertid også at om kort tid skal dette verdensomfattende, selviske systemet bli fjernet for godt. Guds Ord lover at jorden deretter skal bli gjort til et paradis som vil frambringe rikelig med mat til alle rettferdige mennesker. Du kan få leve på den tiden og få oppleve at følgende ord i Bibelen går i oppfyllelse: «Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.» — Es. 25: 6.

[Bilder på side 3]

VAREKNAPPHET GIR SEG UTSLAG I HØYERE PRISER . . .

. . . OG I VIRKELIG SULT FOR MILLIONER