Hva Bibelen sier
Er Det gamle testamente avleggs?
◼ «Det gamle testamente forkynner hat og hevn, ’øye for øye og tann for tann’. Alt det er blitt erstattet av Det nye testamente, som lærer om kjærlighet og tilgivelse.»
◼ «Det gamle testamente er ganske enkelt ikke aktuelt for de kristne i vår tid, så det er ikke nødvendig å lese det mer!»
HAR du noen gang selv sagt noe i likhet med det ovenstående, eller har du hørt noen andre si det? Er Det gamle testamente (de hebraiske skrifter) egentlig gammeldags og uaktuelt og blitt erstattet av Det nye testamente (de kristne greske skrifter)? Hva sier Bibelen selv?
Det er interessant å legge merke til at Det nye testamente viser at lovpakten, en overenskomst Gud inngikk med fortidens israelitter, er foreldet og derfor ikke bindende for de kristne. (Efeserne 2: 15; Hebreerne 8: 13) Det gamle testamente innbefatter lovpakten. Men det er mye mer i Det gamle testamente enn lovpakten.
Det gamle testamente består av tre deler som gjør at det er av betydning for deg. Hvilke er det? 1) Den historiske del, 2) den oppbyggende poetiske del og 3) den trosstyrkende profetiske del, som alt sammen er av stor verdi for de kristne i vår tid. La oss se hvordan dette er tilfellet.
Bibelens historie
De første 17 bøkene i Det gamle testamente, fra 1. Mosebok til Ester, inneholder en historisk beretning om hvordan Gud handlet med menneskene fra deres skapelse og fram til det femte århundre før Kristus. Men dette er ikke bare død historie. Den kristne apostelen Paulus skrev: «Det som hendte med dem [som er omtalt i Det gamle testamente], skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss [de kristne], og til oss er de siste tider kommet.» — 1. Korinter 10: 11.
Hvorfor betraktet Paulus denne historiske beretningen som aktuell for de kristne til tross for at det hadde gått flere hundre år? Ganske enkelt fordi Gud ikke har forandret seg i årenes løp, akkurat som menneskenaturen ikke har forandret seg. (Malaki 3: 6) Den kristne disippelen Jakob sa om Jehova Gud: «Hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.» (Jakob 1: 17, EN) Midt på dagen og ved solnedgang kaster solen skygger som varierer i lengde og dybde. Men Jehova er annerledes; hans personlighet er uforanderlig.
Derfor kan vi lære mye av beretningene om hvordan Jehova handlet med patriarkene, med Israel ved Rødehavet og i ørkenen og med mange andre mennesker. Akkurat som Gud ble krenket når israelittene holdt på med avgudsdyrkelse eller drev utukt, vil det mishage ham når de kristne gjør slike ting. (1. Korinter 10: 1—12) Også lovpakten kan gi verdifull kunnskap om Jehovas personlighet ved de prinsipper den inneholder, selv om den ikke er bindende for de kristne.
Bibelens poesi og profetier
De neste fem bøkene, fra Job til Høysangen, er poetiske bøker. Men disse bøkene er noe mer enn bare god litteratur, for innholdet i dem er åndelig oppbyggende og ofte basert på historiske begivenheter. Hvem er ikke blitt rørt av det som står i Salmene? Og inneholder ikke Ordspråksboken praktisk veiledning om ærlighet, misunnelse og annet som har med forholdet mennesker imellom å gjøre? (Ordspråkene 11: 1; 14: 30, NW) Disse bøkene er uten tvil like verdifulle i dag som den gangen de ble skrevet.
De 17 siste bøkene i Det gamle testamente, fra Jesaja til Malaki, er profetiske bøker. De inneholder kunngjøringer fra de gamle hebraiske profetene og kommer med levende beskrivelser av Messias’ komme til jorden, århundrer i forveien. Evangelieberetningene i Det nye testamente viser til oppfyllelsen av mange av disse profetiene til minste detalj. Når vi tenker over disse profetienes nøyaktighet, styrker det vår tro på Jesus Kristus som den som ble sendt av Gud for å utfri menneskeheten.
Selvmotsigende?
Men kan ulikheten mellom Det gamle testamente og Det nye testamente bringes i overensstemmelse med hverandre? La oss belyse dette ved et eksempel: En far tukter sine to sønner forskjellig fordi hvert barn har sin spesielle personlighet. På samme måte vil tonen i Jehovas veiledning i Det gamle testamente, som var rettet til Israel, et folk som var innviet til ham fra fødselen av, være forskjellig fra tonen i den veiledningen vi finner i Det nye testamente, som er rettet til den kristne menighet, en gruppe mennesker som er innviet til ham etter eget valg.
En nærmere undersøkelse av Bibelen viser således at de to delene ikke er motstridende, men at de heller utfyller hverandre. Begge delene er nødvendige ’for at gudsmennesket kan bli fullt dugelig’. — 2. Timoteus 3: 16, 17, NW.
Tillater for eksempel Det gamle testamente at en kan ta personlig hevn, mens Det nye testamente fordømmer det? Nei, slett ikke! Begge anbefaler at en viser kjærlighet overfor sine fiender, og peker på at hevnen hører Gud til. (Sammenlign 5. Mosebok 32: 35, 41, vers 35 fra EN, og Ordspråkene 25: 21, 22 med Romerne 12: 17—21.) Når Det gamle testamente snakker om ’øye for øye og tann for tann’, drøfter det i virkeligheten ikke personlig gjengjeldelse, men heller rettferdig godtgjørelse som pålegges av en lovlig bemyndiget domstol. — 2. Mosebok 21: 1, 22—25.
Nei, Det gamle testamente er ikke foreldet eller selvmotsigende. Bibelen viser at Det gamle testamente er like levende og aktuelt for de kristne i dag som Det nye testamente er. Husk Jesu ord: «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Og det innbefatter ikke bare de greske skrifter, men også de hebraiske skrifter. — Matteus 4: 4; jevnfør 5. Mosebok 8: 3.