Vi betrakter verden
BRA FOR HELSEN Å GÅ
I tillegg til at moderat mosjon forebygger hjerte- og karsykdommer, kan det også ha en forebyggende virkning på kreft, hevder Rui Bevilacqua, som er professor i onkologi (læren om svulster) ved São Paulo universitet i Brasil. Det at en regelmessig går tur eller får annen form for mosjon, ser ut til å stimulere tarmer som fungerer tregt. Bevilacqua sa: «Mye av den maten vi spiser, er kreftfremkallende, og hvis den blir en tid i tarmene, kan den forårsake kreft i tykktarmen.» Fúlvio Pileggi, professor i kardiologi (vitenskap om hjertet) ved São Paulo universitet, mener likeledes at det å gå er den ideelle mosjon for dem som ikke driver en eller annen form for idrett.
AIDS-OFFER ANLEGGER SAK
Sykehus og medisinske institusjoner i Australia blir saksøkt av AIDS-offer, som hevder at de har fått den dødelige sykdommen på grunn av forsømmelighet eller mangel på tilstrekkelig informasjon om de farer blodoverføring innebærer. De hevder også at de aldri fikk vite om behandlingsmåter som kunne ha vært benyttet istedenfor blodoverføring. Den pasienten som hittil har fått størst publisitet, er en 16 år gammel bløder som ligger for døden, men 31 andre offer har slått seg sammen i en gruppe og anlagt sak. Sekstenåringens utsagn ble lest opp for høyesterett. Han sa blant annet: «Det er som en eventyrbok — en eventyrbok hvor den siste siden er revet ut. Det er ingen lykkelig slutt.»
KOMMUNIKASJONSPROBLEMER
I Japan finnes det en teletjeneste som barn kan benytte seg av for å få råd. De som arbeider i denne teletjenesten, sier at i den senere tid har mange barn som ikke har noen presserende problemer og ikke vil ha råd, ringt bare for å snakke med noen om hvordan dagen deres er. De velger dette alternativet for å oppveie mangelen på kommunikasjon i familien. Men rådgiverne har også kommunikasjonsproblemer. «Barna legger på når de hører den minste antydning til moralisering i rådgiverens stemme,» sa et medlem av staben.
MÅL FOR NARKOTIKAHANDEL: BARN
◼ Narkotikaselgere har sett seg ut skoler som det tredje beste marked (etter nattklubber og barer) for sin dødbringende handel. «Narkotikaselgere utnytter ungdommer i alderen fra 13 til 15 år, den perioden da en vil hevde seg og fremheve sitt eget verd. For å få dem til å begynne å misbruke narkotika appellerer de til ønsket om å være modige og mandige og frykten for å bli isolert fra gjengen,» melder den brasilianske avisen O Estado de S.Paulo. Til og med lærere og elever hører med blant narkotikaselgerne. På grunn av det voksende narkotikamisbruket kom en annen avis som kommer ut i São Paulo, Jornal da Tarde, med en advarsel: «I et hvilket som helst land er det de unge som er den mest dyrebare ressurs, og narkotikaen brenner disse unge menneskenes hjerne på samme måte som vi brenner skogen.»
◼ Hvorfor har barn lett for å bli narkomane? Psykologen Claude Olievenstein sier i et intervju som ble offentliggjort i O Estado de S.Paulo, om noen av årsakene: «Vi lærer de små barna våre at de kan bruke beroligende midler for å løse problemer i forbindelse med frykt og søvnløshet. Disse barna vokser til, og når de begynner å få problemer, prøver de å finne løsningen i narkotika.» Han legger så skylden på sammenbruddet i to institusjoner som før var stabile: «Familien gjennomgår store omveltninger når det gjelder tradisjonelle verdier. Samtidig har religionen mistet mye av sin betydning, og foreldrenes myndighet er også blitt mindre.»
FLERE TVILLINGER OG TRILLINGER
Hvert 50. svangerskap i Vest-Tyskland fører til at det blir født to eller flere barn. Hvorfor blir det født flere tvillinger og trillinger enn før? Gynekologer sier at det først og fremst kommer av moderne medisinske teknikker for behandling av ufruktbarhet, for eksempel ved hjelp av hormonkur og prøverørsbefruktning. En annen grunn er at det nå er flere kvinner som vil ha barn senere i livet, og sannsynligheten for å få tvillinger og trillinger øker. Men det ser ut til at disse svangerskapene innebærer større risiko for mor og barn.
TRIST TILSTAND
UNICEF (FNs internasjonale barnefond) forutser en dyster framtid for mange barn. I sin årsrapport om situasjonen for barna i verden sier organisasjonen at den regner med at 100 millioner barn kommer til å dø av sykdom og underernæring i løpet av dette tiåret, hvis det ikke blir brukt 2,5 milliarder dollar hvert år på rimelige helbredelsesmetoder som nå finnes. Hvor stort er dette beløpet? Det tilsvarer det som firmaer i USA hvert år bruker på sigarettreklame, melder avisen The Wall Street Journal.
POPULÆRE PARYKKER
«Britiske advokater som prosederer i retten, og dommere har brukt parykk siden Charles II innførte skikken fra Frankrike i slutten av 1670-årene,» skriver The Wall Street Journal. «Parykken skiller de advokatene som prosederer i retten, fra de advokatene som forbereder sakene for dem, og som vanligvis ikke opptrer i retten.» Men nå forsvinner flere og flere av de skattede gamle parykkene, som antyder erfaring og visdom, fra rettssalene og garderobene, og det fryktes at «de fleste av de skyldige kan være prosederende advokater». Advokatene vil ikke gå med nye parykker, som er laget av hestehår, for disse parykkene får det til å se ut som om advokatene kommer rett fra skolen. De som må skaffe seg en, får den derfor til å se gammel ut ved å bruke den til støvtørking en tid eller ved å la den henge ute i regnet. Samtidig blir det i nesten alle rettssaler for straffesaker i London hengt opp fortvilte anmodninger om tilbakelevering av parykker, men parykkene kommer sjelden til rette igjen. Mens sikkerhetstiltakene er strenge for dem som går inn i rettssalen, er det ingen som stanser dem som går ut.
AGAPADDEN EN TRUSSEL
I 1932 innførte Australia omkring 100 agapadder fra Latin-Amerika for å bekjempe billeplagen på sukkerplantasjene. Taktikken var litt for vellykket. Avlingene ble reddet, og billene ble utryddet. Men nå, nærmere 60 år senere, er agapadden blitt den rene landeplage i deler av Australia. De formerer seg raskt; hunnene produserer opptil 40 000 egg om gangen. En firesiders fargebrosjyre som heter «101 måter å drepe en agapadde på», ble utgitt for å hjelpe folk i kampen mot denne store padden, som utskiller et giftig stoff som er dødelig for hunder og katter. Et medlem av bystyret i Brisbane har organisert en utryddelseskampanje mot agapadden. Han foreslår at en legger paddene i fryseren for å drepe dem på en human måte. «Agapaddene tror at det er en tidlig vinter, legger seg til å sove og våkner aldri opp igjen,» sier han.
HVOR TRYGT ER «TRYGT»?
Fordi folk i sin alminnelighet blir stadig mer bekymret for de helserisikoer det kan medføre hvis en i forholdsvis liten grad blir utsatt for stråling, giftige kjemikalier og plantevernmidler, har vitenskapen gått inn for å finne fram til hvordan de mer nøyaktig kan vurdere i hvilken grad en «trygt» kan bli utsatt for dette. Fram til nå har vurderinger i forbindelse med risikoen for mennesker vært basert på prøver hvor forsøksdyr er blitt utsatt for store doser stoffer som kan skade genene. Avisen International Herald Tribune melder at det er blitt utviklet en ny og mer nøyaktig teknikk, som viser at det kan forårsake betydelige genetiske skader om en blir utsatt for stoffene i en grad en tidligere mente ikke var farlig. En betydelig økning i forekomsten av en bestemt type mutant hvitt blodlegeme er funnet hos mennesker som man vet er blitt utsatt for stoffer som skader genene. Det er interessant å merke seg at man også har oppdaget at skader på et bestemt gen forekommer 50 ganger så ofte hos røykere som hos ikke-røykere.
VERDENS LENGSTE TOG
Den 26. august 1989 strakte et tog seg sju kilometer bortover jernbanesporet. Toget bestod av 660 fullastede godsvogner, tre andre vogner og 16 lokomotiver. Det befant seg på en spesiell reise på 860 kilometer fra en gruveby i Sør-Afrika til en havn ved kysten og var lastet med så mye jernmalm at det kunne fylle et helt skip. Det veide over 70 000 tonn. Forberedelsene til denne turen hadde tatt sju år. Normalt blir det brukt tre tog til denne mengden gods. Hvorfor da dette lange toget? For at det skulle komme i Guinness Rekordbok som tidenes lengste og tyngste tog.