Jordens redning er nær
STEPHEN M. WOLF, som er styreformann i flyselskapet United Airlines, skrev i en lederartikkel: «Enten en er naturverner eller ikke, kan det ikke benektes at de skremmende utsikter for dyreliv og naturområder som er i faresonen, kaster en skygge over hele jorden — og uunngåelig truer alle arters eksistens, også menneskets. Det er blitt sagt at ’vi vever ikke livets nett; vi er bare en tråd i det. Det vi gjør mot nettet, gjør vi mot oss selv’.» Dette hadde han rett i.
Han fortsatte: «Det er vi som har skylden. Og vi er den eneste løsningen.» Dette hadde han bare delvis rett i. Det er vi som har skylden, men det er ikke vi som er løsningen. Det er ikke noe som helst som tyder på at vi er i ferd med å bli løsningen. Det er gjort visse framskritt, men de er ikke noe å skryte av når en tar i betraktning de ødeleggelser det fortsatt gjøres på jorden.
I fjor skrev Al Gore en bok hvor han advarer om den økende, verdensomspennende miljøkrisen og kommer med denne bemerkelsesverdige uttalelsen: «Jo dypere jeg leter etter roten til den globale miljøkrisen, jo mer overbevist blir jeg om at den er en ytre tilkjennegivelse av en indre krise, som jeg i mangel av et bedre uttrykk vil kalle en åndelig krise.» — Earth in the Balance—Ecology and the Human Spirit.
Ja, denne krisen er virkelig av åndelig karakter. Den dreier seg om et sammenbrudd i menneskets ånd. Den dreier seg om en villighet til å ofre jordens naturskjønnhet og dens ressurser, tusener av plante- og dyrearter, ja, til og med menneskers liv og helse. Dessuten dreier den seg om en fullstendig ringeakt for barn og barnebarn, som må overta en ille tilredt jord. Den er også et uttrykk for utakknemlighet, hardhjertethet og ringeakt overfor ham som skapte jorden og beredte den som et hjem for menneskene.
Jesaja 45: 18 (EN) viser at Jehova er den «som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk». I begynnelsen satte han menneskene på jorden for at de skulle passe den: «Herren Gud [tok] mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.» (1. Mosebok 2: 15) Adam var skapt fullkommen, men han gav avkall på fullkommenheten for å gå sine egne veier. Han forsømte sin plikt til å ’passe jorden’.
Denne forsømmelsen har fortsatt helt fram til våre dager, og ødeleggelsen av jorden er nå blitt et sentralt problem. «Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» (Forkynneren 7: 29) «De har selv handlet ødeleggende; de er ikke hans barn; feilen er deres egen. En fordervet og vrang generasjon!» (5. Mosebok 32: 5, NW) Jorden kommer imidlertid fortsatt til å være bebodd, men ikke av en fordervet og vrang generasjon. Salmisten sa at når Guds tid var inne, skulle bare ’de rettferdige ta jorden i eie’. — Salme 37: 29, NW.
Jehovas omtanke for jorden
Da Jehova hadde skapt jorden, «så [han] på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt». Han ønsket at det skulle forbli slik. Han hadde plantet en vakker hage i Eden og hadde satt mennesket Adam der til å passe den. Plantene som vokste der, var ikke bare til bruk for mennesket. Gud sa: «Til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» — 1. Mosebok 1: 30, 31.
Da Moseloven senere ble gitt til Israel, ble det truffet tiltak for hvordan jorden skulle passes. Hvert sjuende år skulle det være «full hvile for landet». Det som vokste av seg selv det året, skulle ikke høstes, men få stå til de fattige og til buskapen og de ville dyr som var i landet. — 3. Mosebok 25: 4—7.
Jehovas omtanke for artenes bevarelse kom til uttrykk da han sørget for at par av levende dyr ble brakt inn i arken før vannflommen på Noahs tid. Denne omtanken framgikk også tydelig av lovpakten. En skulle for eksempel ikke ha muleband på en okse som tresket korn. Den hadde rett til å spise noe av kornet. En okse og et esel skulle ikke spennes for samme plog. Det ville være en urimelig belastning for eselet, som var mindre og svakere enn oksen. En hadde plikt til å hjelpe et husdyr som tilhørte en annen, hvis dyret var i nød, også selv om eieren var ens fiende, og selv om det betydde at en måtte arbeide på sabbaten. (2. Mosebok 23: 4, 5; 5. Mosebok 22: 1, 2, 10; 25: 4; Lukas 14: 5) En kunne ta eggene eller ungene fra et fuglerede, men ikke moren. Hun måtte få bli igjen, slik at arten kunne bevares. Og Jesus sa at selv om spurvene er av liten verdi, ’faller ikke én av dem til jorden uten at Gud vet det’. — Matteus 10: 29; 5. Mosebok 22: 6, 7.
Salmisten, som skrev under inspirasjon, sa: «Himmelen er Herrens himmel, men jorden gav han til menneskene.» (Salme 115: 16) Jesus sa ifølge Matteus 5: 5: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» Tror du at denne arven fra Jehova vil være en forurenset jord? Hvis du hadde et pent hjem som barna dine skulle overta, ville du da la leieboere som gjorde hærverk på huset og tomten, få fortsette å bo der? Ville du ikke snarere kaste dem ut og reparere huset før du overgav det til barna dine?
Det var dette Jehova gjorde før han førte israelittene inn i det landet han hadde lovt dem. Kanaaneerne hadde gjort landet urent ved sin store umoral, og derfor drev Jehova dem ut. Samtidig advarte han israelittene om at hvis de gjorde landet urent, slik som kanaaneerne hadde gjort, ville også de bli drevet ut. Beretningen står nedskrevet i 3. Mosebok 18: 24—28:
«Gjør dere ikke urene med noe slikt [incest, sodomi, seksuell omgang med dyr, blodskyld]! For med alt dette har de gjort seg urene, de folkeslag som jeg vil drive ut for dere. Landet er blitt urent, og jeg vil straffe det for synden, så det spyr ut dem som bor der. Men dere, enten dere er født i landet eller er innflyttere der, skal holde mine forskrifter og lover og ikke gjøre noen av disse avskyelige gjerninger — for alle disse avskyelige gjerninger gjorde de som bodde i landet før dere, og landet ble urent. Ellers kommer landet til å spy dere ut fordi dere gjør det urent, likesom det har spydd ut det folk som var der før dere.»
Israel gjorde imidlertid landet urent ved å gjøre seg skyldig i umoral i like stor utstrekning som kanaaneerne hadde gjort. I samsvar med sitt ord drev Jehova Israel ut ved å sende babylonerne, som førte dem som fanger til Babylon. Lenge før dette skjedde, fikk israelittene denne advarselen av Jehovas profet Jesaja: «Se! Jehova tømmer landet og legger det øde, og han har omskiftet dets overflate og atspredt dets innbyggere. Og landet er blitt besmittet under sine innbyggere, for de har omgått lovene, forandret forskriften, brutt den pakt som varer til ubestemt tid. Derfor har forbannelsen fortært landet, og de som bor i det, er blitt funnet skyldige. Det er derfor landets innbyggere har minket i antall, og svært få dødelige mennesker er blitt igjen.» — Jesaja 24: 1, 5, 6, NW.
Ødeleggelse for dem som ødelegger jorden
I dag befinner vi oss i en lignende situasjon. Bøker, tidsskrifter, aviser, fjernsyn, videofilmer og andre medier gjenspeiler et samfunn som er seksuelt fordervet, fullt av vold og politisk korrupt. Uten moralske skrupler forurenser griske handelsforetak miljøet og går så langt at de sender produkter som er forbudt som helsefarlige i deres egne, rike nasjoner, til utviklingslandene, som ikke har slike beskyttelsestiltak. De kristne blir advart mot å følge en slik kurs:
«Derfor, jeg sier dette og vitner om det i Herren: at dere ikke lenger skal fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet, mens de er i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til, på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av deres hjerters ufølsomhet. Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.» — Efeserne 4: 17—19; 2. Timoteus 3: 1—5.
Menneskets ånd er fordervet, og miljøet er forurenset. Jorden har innebygde faktorer som holder hverandre i sjakk. Fordi menneskene syndet, er deres samvittighet, som skulle ha holdt dem under kontroll, blitt fordervet, noe som har ført til at jorden er blitt forurenset. Nå er det bare Gud som kan ha menneskene under kontroll. Det er bare Jehova Gud som kan redde jorden. Vi har fått en forsikring om at han vil gjøre det, for ifølge Åpenbaringen 11: 18 skal han «ødelegge dem som ødelegger jorden».