Når jeg klarte å gå ned i vekt, kan alle klare det!
HATER du badevekten din? Det gjorde jeg. Jeg husker at jeg i fjor stirret med avsky på viseren mens den nok en gang viste mer enn noen gang tidligere — nesten 110 kilo. Jeg tenkte: ’Jeg veier mer enn verdensmesteren i tungvektsboksing og mange av de profesjonelle spillerne i amerikansk fotball. Dette er ikke bare tåpelig; det begynner å bli farlig!’
Kanskje du kjenner noen som er som jeg — en middelaldrende mannlig kontorist, en som var fysisk aktiv da han var ung, men som nå bare henfaller til krampaktig trim innimellom all avislesingen. Blodtrykket er på grensen til hva jeg kan tåle, kolesterolnivået i blodet er «noe» høyt, jeg er 20 kilo overvektig, og fremdeles tror jeg at problemet ikke er så alvorlig.
Men problemet er alvorlig. Slike som jeg dør av hjerteanfall hver dag — det er en mengde mennesker som får hjerteanfall. Jeg kunne henvise til statistikker om farene ved hver ekstra kilo, men det er ikke statistikkene som er problemet. Problemet er, for å si det rett ut, enkene og de farløse barna. Problemet er at slike barn som de to småjentene mine må vokse opp uten faren sin.
Tenk på det, dere fedre!
Da jeg først hadde bestemt meg for å gå ned i vekt, husket jeg de utmerkede opplysningene i artikkelserien «Er kampen mot kiloene nytteløs?» i Våkn opp! for 22. mai 1989 — særlig artikkelen om «Fire ting som gjør det mulig å vinne kampen» mot overflødig fett, nemlig: (1) riktig mat, (2) til riktig tid, (3) i riktig mengde og (4) med riktig mosjon.
Dette virker! Jeg gikk ned 30 kilo ved å følge disse forslagene, og også du kan gå ned i vekt. I løpet av denne tiden lærte jeg et og annet som kanskje vil kunne være nyttig for deg.
Slankingen begynner mellom ørene
De fleste av oss som er overvektige, la på oss sakte, et par kilo i året, og det begynte gjerne mens vi var i 30-årene. Fra tid til annen gjennomgikk vi en slankekur og gikk ned et par kilo, bare for å få det tilbake igjen med renter. Når dette skjedde med meg, førte det til at jeg på en måte resignerte — jeg følte at ingenting virket, så hvorfor i det hele tatt forsøke?
For å komme ut av dette mønsteret må du ikke begynne slankingen ved midjen, men mellom ørene. Du må forandre måten du betrakter mat på. Dette krever kanskje en porsjon brutal ærlighet, men uten denne ærligheten er slankekuren sannsynligvis dømt til å mislykkes allerede før du har begynt.
Jeg for min del fikk åpnet øynene da jeg holdt regnskap med alt jeg spiste i løpet av en uke. Riktignok spiste jeg ikke så mye ved de vanlige måltidene, men om kvelden småspiste jeg hele tiden. På den måten ødela jeg det jeg eventuelt hadde oppnådd ved å vise selvkontroll i løpet av dagen. Da jeg la sammen de kaloriene som gikk ned i form av ost, nøtter, peanøttsmør og småkaker etter kveldsmaten, ble jeg forbløffet. Og noe som var enda verre, var at denne snacksen var stappfull av fett og sukker. Ingen slankekur ville komme til å virke for mitt vedkommende hvis jeg ikke fikk bukt med småspisingen om kvelden. Høres dette kjent ut?
Det neste jeg ble smertelig klar over, var at jeg ikke kom til å klare å gå ned i vekt og holde vekten nede hvis jeg ikke sluttet helt med å drikke alkohol. Ikke bare fordi alkohol inneholder mange kalorier og lett blir omdannet til fett, men også fordi det ikke skal mer til enn et glass vin om kvelden for å svekke selvkontrollen min og beslutningen om at jeg ikke skal småspise. Et glass vin er ikke bare et glass vin. For meg er det også seks småkaker og en bolle med nøtter, for å si det slik. Jeg oppdaget at forskjellige urteteer kunne være en ypperlig erstatning. Nå, etter at jeg har nådd den vekten som jeg satte meg som mål å nå, drikker jeg fortsatt mindre alkohol enn tidligere.
Disse ærlige vurderingene overbeviste meg om verdien av å holde fast ved to regler mens jeg slanket meg:
1. Unngå all småspising om kvelden.
2. Unngå alle alkoholholdige drikker.
Vær klar over hva som kan ta knekken på slankekuren
Franskmennene har et ordtak som lyder: En mangeant, l’appetit vient — appetitten kommer mens man spiser. For mange av oss er dette bokstavelig talt sant. Vi føler oss kanskje ikke sultne når vi setter oss ned for å spise yndlingsretten vår, men det skjer noe inni oss når vi begynner å spise, og plutselig er vi skrubbsultne. Og så stapper vi i oss helt til det ikke er mer mat igjen, eller til vi har forsynt oss fire ganger og magen trygler om nåde. Hva var det som skjedde?
Mitt problem var brød, særlig hjemmebakt brød. Min tålmodige kone, som baker deilige brød, ble nødt til å slutte med å bake en stund. Det er grenser for hvilke fristelser man kan motstå! Kanskje det er noe annet, for eksempel sjokolade, som er ditt problem. Poenget er: kjenn din fiende. Lag en liste over mat som gjør deg sulten når du spiser den, og unngå slik mat. Du har nok av annen mat å velge mellom. Jeg fant ut at salater og kokte grønnsaker smaker godt og gjør meg mett uten å utløse denne trangen til å spise mer.
Hvordan komme seg over kneiken
Jojo-slanking — det å gå ned i vekt for så å gå opp igjen — er noe for de lettlurte og tjener ikke til annet enn å berike slankeprofitørene, som florerer i de fleste vestlige industriland. Jeg hadde fått nok av jojo-slankingen og var fast besluttet på at det skulle bli annerledes denne gangen. Men hvordan skulle det gå til?
Vær ikke flau over å be om hjelp. Snakk med legen din. Finn noen som vil rose deg hver uke etter hvert som kiloene forsvinner. Det kan være en venn som også slanker seg, en i familien eller noen som er tilsluttet et velrenommert slankeinstitutt. Samarbeid og støtte vil hjelpe deg til å komme over kneiken — forbi det punktet hvor du tidligere har gitt opp når du har forsøkt å gå ned i vekt. Så vil du begynne å føle deg bedre, og vennene dine kommer til å begynne å gi deg komplimenter for utseendet. Fra nå av har du den psykologiske faktoren på din side i stedet for å ha den mot deg.
Noe annet som vil kunne hjelpe deg til å komme over kneiken, er at du har en diett som er fornuftig, så du ikke hele tiden er skrubbsulten og føler deg snytt for noe. Jeg fant ut at den beste veiledningen jeg kunne finne om diett, bare utdypet det som står om riktig mat i Våkn opp! for 22. mai 1989. Slankekosten min består av en frokostblanding med lavt fettinnhold eller kalorifattig bakverk sammen med en halv grapefrukt til frokost, en stor porsjon salat med lett dressing til lunsj og kokte grønnsaker og magert kjøtt til middag, uten brød eller dessert. Denne dietten er på mellom 1200 og 1500 kalorier pr. dag — den er streng, men ikke så streng. Et eple er et greit ekstramåltid midt på dagen, og når jeg en sjelden gang blir så sulten at jeg ikke greier å ignorere den gnagende følelsen, bruker jeg alltid et av mine hemmelige våpen, en vidunderlig slankehemmelighet som også du bør kjenne til.
Hemmelige våpen
Hvilket hemmelig våpen tenker jeg på? Det er et stoff som er bra for deg, som gjør deg mett på et øyeblikk, som ikke inneholder noen kalorier i det hele tatt, og som er billig! Det er vann. Det er forbløffende hvordan seks til åtte glass vann hver dag kan hjelpe deg til å klare slankekuren. Når magen først har funnet ut at du har bestemt deg for å reagere på den gnagende sultfølelsen med å drikke et glass vann, vil sultfølelsen begynne å dø hen. Det var vann som mer enn noe annet hjalp meg til å overvinne den inngrodde vanen å småspise om kvelden.
Et annet hemmelig våpen for den som driver med langsiktig vektkontroll, er regelmessig mosjon. Alle har selvsagt hørt at mosjon kan hjelpe en til å gå ned i vekt, så hva er hemmeligheten? I dette tilfellet går hemmeligheten ut på at det virker svært oppløftende mentalt sett å føle seg bedre og se bedre ut. Dette er en belønning som mer enn oppveier at du ikke kan spise bestemte typer mat. Det hjelper deg til å fortsette og til ikke engang å bli misunnelig når alle som sitter rundt deg, spiser sjokolademousse, mens du spiser frosne druer.
Slanking og mosjon utfyller hverandre på en fullkommen måte. Du behøver ikke å se syk ut bare fordi du slanker deg. Når du mosjonerer regelmessig, vil du få en sunn ansiktsfarge, og musklene vil bli strammere. Ja, ettersom musklene mine trådte tydeligere fram, fikk folk inntrykk av at jeg gikk raskere ned i vekt enn jeg i virkeligheten gjorde. Jeg fant ut at jeg hadde behov for å kombinere trening som jeg kunne gjøre sammen med andre, som for eksempel tennis, med trening som jeg når som helst kunne utføre på egen hånd, som for eksempel vektløfting. Og akkurat som treningen hadde fått slankekuren til å synes mer effektiv, fikk slankekuren treningen til å synes mer effektiv ved at muskler som hadde vært begravd under flesk i ti år, nå ble synlige. Jeg gikk ned fra 110 til 80 kilo og oppdaget at jeg fikk lyst til å måle krefter med noen veltrenede tenåringer for å se om de kunne holde tritt med meg!
Hvis du har vært overvektig så lenge som jeg hadde, er du kanskje blitt vant til å føle deg nedtynget og utslitt hver morgen når du står opp, til å slepe deg omkring hele dagen og til å døse i godstolen om kvelden. Å gå og bære på 20 eller 30 kilo ekstra er som å gå gjennom livet med en klamp om foten. Jeg husket rett og slett ikke hvordan det føltes å sprette ut av sengen om morgenen, ivrig etter å stå opp, og å ha energi til overs hele dagen. Nå vet jeg hvordan det er.
En krig som aldri opphører
Det å nå den vekten som man satte seg som mål å nå, er som å vinne et langvarig slag. Men selv om dette første slaget kanskje er over, har den virkelige krigen bare så vidt begynt. De av oss som er middelaldrende og har et stillesittende arbeid, vil alltid måtte være forsiktige med hva vi spiser, for å klare å holde fra livet de kiloene som vi har kjempet for å bli kvitt. Kunsten er å tenke på slankekuren som et prosjekt som skal vare livet ut. Etter at vi har brukt den til å gå ned i vekt, kan vi modifisere den med tanke på å holde vekten nede. Men vi kan egentlig aldri slutte med dietten. Hvis du vender tilbake til dine gamle spisevaner, vender de overflødige kiloene tilbake til deg.
Når du har nådd den vekten du satte deg som mål å nå, så hvorfor ikke feire det ved å kjøpe noen nye klær? Deretter bør du overveie å kvitte deg med de gamle klærne. Å beholde de gamle, posete klærne bare for alle tilfelles skyld er det samme som å planlegge med tanke på å mislykkes. Bruk klær som ikke er altfor romslige, så vil de alarmere deg på et tidlig tidspunkt hvis uønskede centimeter begynner å vende tilbake. Det vil være større rom for variasjon i den kosten du bruker for å holde vekten nede, enn i den du brukte for å gå ned i vekt, men pass på at du en gang for alle bytter til mat som har et lavt innhold av fett og sukker. Fortsett også å mosjonere regelmessig, for det har svært mye å si for ens velvære. — Innsendt.