Fra våre lesere

Blyforgiftning Jeg er akkurat ferdig med å lese artiklene under emnet «Blyforgiftning — er du og barna dine i fare?» [22. november 1992] og vil gjerne takke dere for de aktuelle og likevektige artiklene. Jeg håper at dere vil skrive en lignende artikkel om forbindelsen mellom aluminium og Alzheimers sykdom.

D. C., Canada

Den forbindelsen er allerede blitt nevnt ganske kort i artikkelen «Forurensningen — hvem er årsak til den?» i «Våkn opp!» for 8. mai 1990. — Utgiverne.

Minstebarnet Jeg er 13 år gammel og yngst av fem barn. Jeg satte stor pris på artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor blir jeg alltid behandlet som minstebarnet?» [8. oktober 1992] Jeg føler det på nøyaktig samme måte som de barna dere siterte, og jeg håper at denne artikkelen vil gagne hele familien min. Takk for at dere hjelper oss unge.

C. M., USA

Jeg er nesteldst av barna i min familie, men mye av det som ble sagt i denne artikkelen, passer på det jeg føler. Jeg har også følelsen av at jeg må svi for det gale broren min gjorde. På grunn av ham har jeg fått beskjed om alltid å være hjemme klokken ni. Søsteren min og jeg deler rom sammen, og jeg har ikke noe privatliv. Likevel er jeg glad for at jeg er nesteldst av barna, med en eldre bror, som jeg kan lære av, og en yngre søster, som kan lære av meg. Jeg er egentlig aldri alene. Så takk skal dere ha for at dere skrev en slik artikkel. Jeg er ikke akkurat minstebarnet, men jeg hadde stor nytte av artikkelen.

N. R., USA

Hender Da jeg leste artikkelen «De fascinerende hendene» [8. august 1992], kunne jeg ikke la være å se på mine egne hender. Jeg hadde aldri tenkt over hvor vidunderlige disse redskapene som Jehova har gitt oss, i virkeligheten er. Hvordan kan noen tro at mennesket er et resultat av en utvikling? Jeg tror at mange vil forandre oppfatning når de leser denne artikkelen.

E. M., Brasil

Jernlunge Jeg skriver dette brevet med øynene fulle av tårer etter å ha lest historien om Laurel Nisbet i artikkelen «Ikke engang en jernlunge kunne hindre henne i å forkynne». [22. januar 1993] Hennes tro er et eksempel for oss alle. Det var rørende å lese om hvordan hun i sin situasjon klarte å hjelpe en rekke andre til å lære Jehova å kjenne. Hun var også fast besluttet på ikke å vanhellige blodets hellighet og brukte hele sin styrke for å forklare sitt standpunkt for legen, selv da hun var døden nær. Jeg ønsker å takke dere av hele mitt hjerte for denne beretningen om hennes liv.

Y. C., Italia

Kritiske foreldre Artiklene «Hvorfor er ingenting av det jeg gjør, godt nok?» [22. november 1992] og «Hvordan kan jeg ta kritikk fra foreldrene mine på rette måte?» [8. desember 1992] i artikkelserien «De unge spør . . .» kom akkurat i rette tid. Jeg følte meg deprimert fordi faren min alltid fant noe å klage på. Nå akter jeg å gjøre meg virkelige anstrengelser og ta kritikken på en rolig måte og ikke bli sint og ta igjen.

M. Z., Italia

Disse artiklene gikk rett hjem hos meg. Jeg har alltid trodd at foreldrene mine kritiserte meg fordi jeg ikke kunne gjøre noen ting riktig. Artikkelen hjalp meg til å innse at den tukten de gir, er en følge av deres kjærlighet og av at de ønsker at jeg skal lykkes. Siden jeg leste artikkelen deres, har foreldrene mine hatt mye mindre å klage over.

S. P., USA

Moren min er ikke en kristen, og ingenting av det jeg har gjort, har noensinne vært godt nok for henne. Men denne artikkelen hjalp meg til å forstå henne bedre. Og hva ble resultatet av anstrengelsene mine? Nå lytter hun til det jeg sier, og har begynt å tro på det jeg forteller henne fra Guds Ord!

M. T., Filippinene