Kapittel 12
Et merke som betyr at du får overleve
1. Hvilke spørsmål blir vi her oppfordret til å tenke over?
DEN religiøse situasjonen i dag krever at vi viser hva som bor i vårt hjerte. Elsker vi virkelig Jehova og hans veier? Er vi lik hans Sønn, Jesus Kristus? Til ham ble det sagt: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» (Hebreerne 1: 9) Er vi villige til å vise dette tydelig og klart, slik at alle vet hvor vi står? Den bibelske beretningen om Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, hjelper oss til å granske oss selv.
2. Hvem var Jehu og Jonadab?
2 I det tiende århundre før Kristus ble Jehu salvet til konge over tistammeriket Israel, som hadde sin hovedstad i Samaria. Han fikk i oppdrag å tilintetgjøre alle som tilhørte kong Akabs onde hus, deriblant dronning Jesabel, som hadde innført ba’alsdyrkelsen i Israel og hadde forsøkt å utrydde tilbedelsen av Jehova. Jonadab, en kenitt (altså ikke en israelitt) som drog ut for å møte Jehu, hadde uten tvil kjennskap til Jehus utryddelsesprogram. Men hvor sterk var Jonadabs kjærlighet til Jehova? Ville han åpent stå fram som en som fullt ut trodde at Jehova var den eneste sanne Gud, den Gud som skulle tilbes?
«ER DU LIKE OPPRIKTIG MOT MEG?»
3. Hvordan gjorde Jonadab det klart for alle og enhver hvilken holdning han inntok til tilbedelsen av Jehova?
3 Etter at de to mennene hadde hilst på hverandre, gav Jehu uttrykk for at han ønsket at Jonadab skulle gjøre det klart hvor han stod. Jehu spurte: «Er du like oppriktig mot meg som jeg er mot deg?» Uten å nøle svarte Jonadab: «Ja.» «Er det så, da gi meg hånden på det,» svarte Jehu. Så lot han Jonadab stige opp til seg i vognen. «Følg med meg,» sa han, «så skal du få se min store iver for [Jehova].» Jonadab inntok ikke en fryktsom, nølende holdning. — 2. Kongebok 10: 15, 16; se 5. Mosebok 6: 13—15.
4, 5. a) Hvordan sørget Jehu for at de som tilbad Ba’al, fikk vise hvem de var? b) Hva gjorde Jehu så, og hvor var Jonadab? c) Hvordan reagerer du på det at Ba’al-dyrkerne ble tilintetgjort ved denne anledningen?
4 Da Jehu kom til Samaria, tok han visse skritt som gjorde det nødvendig at alle som tilbad Ba’al, viste hvem de var. Alle Ba’als profeter og prester og andre tilbedere av Ba’al ble kalt sammen til en stor offerfest i Ba’al-templet. De fikk beskjed om at enhver som ikke møtte fram, ville miste livet. Jehu gav befaling om at alle Ba’als tilbedere skulle ha på seg spesielle drakter, slik at det var lett å se hvem de var. De som måtte hevde at de også tilbad Jehova, måtte på den måten vise hvem de virkelig tjente. Det så ut til å bli en triumfens time for Ba’al og for Satan Djevelen, den falske guden som Ba’al i virkeligheten representerte.
5 Dette var ikke noe sted for sanne tilbedere av Jehova. Ba’al-dyrkerne ble oppfordret til å se nøye etter at det bare var tilbedere av Ba’al til stede. Så begynte seremonien. I mellomtiden gjorde Jehus menn, som var utenfor templet, seg klar, og på hans signal gikk de til handling. «Hogg dem ned! Ikke én mann må slippe ut,» lød hans befaling. Alle som tilbad Ba’al, ble tilintetgjort. Ba’al-templet ble revet ned. «Slik utryddet Jehu Ba’al fra Israel.» Jonadab var ved Jehus side og var vitne til disse begivenhetene. (2. Kongebok 10: 18—28) Hvordan reagerer du på det som fant sted? Det er naturligvis ingen av oss som liker at andre, ikke engang onde mennesker, må dø. Men forstår vi hvorfor det var nødvendig, og hvorfor det er fortalt i Bibelen, slik at vi kan lese om det i dag? — Jevnfør Esekiel 33: 11.
6. a) Hvordan vil Babylon den store bli tilintetgjort? b) Hvordan viste Jesus da han var på jorden, at han ikke betraktet noen som likestilt med Jehova?
6 Beretningen gir oss ingen bemyndigelse til å ødelegge bygninger som tilhører religiøse grupper, eller tilintetgjøre dem som utøver falsk tilbedelse. Jehova har ikke gitt sine vitner i vår tid i oppdrag å gjøre det, men har utnevnt den herliggjorte Jesus Kristus, den større Jehu, til å fullbyrde sine rettferdige dommer. Ved å la alle de politiske makter få gi uttrykk for sitt hat overfor Babylon den store vil den himmelske konge sørge for at den falske religions verdensrike blir ødelagt. (Åpenbaringen 6: 2; 17: 16; 19: 1, 2) Da Jesus var på jorden, nektet han å utføre en eneste tilbedelseshandling som ville bringe ære til Djevelen. Han nektet å sette Jehovas Ord til side til fordel for menneskelige tradisjoner og å benytte tilbedelsen av Gud som et middel til å skaffe seg økonomisk utbytte. Han tolererte ikke at noen ble likestilt med Jehova. — Lukas 4: 5—8; Matteus 15: 3—9; 21: 12, 13.
7. a) Hva er noen av trekkene ved vår tids ba’alsdyrkelse? b) Hvorfor har Kristus som konge tolerert dette?
7 Hvorfor tillater så Kristus, som nå hersker midt iblant sine fiender, at vår tids ba’alsdyrkelse øyensynlig har fremgang? Hvorfor lar han mennesker som ærer denne tingenes ordnings gud ved å unnlate å ta hensyn til Jehovas krav, tilsynelatende komme godt fra det? Hvorfor tolererer han at de handler som om Gud ikke har noe å innvende mot at de gjør seg skyldig i kjønnslig umoral, følger en materialistisk levemåte, gir seg av med spiritisme samtidig som de hevder at de er kristne, og forkynner babylonske læresetninger som om de var en del av Guds Ord? Det dramaet som ble utspilt i fortiden, viser at han gjør det for å sette menneskene på prøve, for å la dem klart og tydelig vise hvem de tilber, og hvorvidt de fortjener å bli bevart eller å bli tilintetgjort.
8. Hvilke alvorlige spørsmål bør vi stille oss selv?
8 Hvilken kurs har du valgt? Har du forlatt alle skikker som ville vise at du var en som praktiserte moderne ba’alsdyrkelse? Har du tatt avstand fra verden og tatt standpunkt for den sanne tilbedelse av Jehova? — 2. Korinter 6: 17.
9. a) Hva vil vi gjøre hvis vi er lik Jonadab? b) Hvordan understreker de skriftstedene som det er henvist til, betydningen av dette?
9 Jonadab var som en ikke-israelittisk tilbeder av Jehova et forbilde på de «andre sauer» som nå blir samlet inn, og som har håp om evig liv på jorden. Viser du at du har den samme ånd som Jonadab hadde? Er du villig til å stå fram offentlig som en som står på den større Jehus side og samarbeider med hans salvede etterfølgere på jorden i kunngjøringen av den forestående ’dagen med gjengjeld og straff fra vår Gud’? Deltar du i dette presserende arbeidet sammen med dem? (Jesaja 61: 1, 2; Lukas 9: 26; Sakarja 8: 23) Viser du Jehova udelt hengivenhet? Passer du på at ikke noe annet får innta den plassen han bør ha i ditt hjerte? (Matteus 6: 24; 1. Johannes 2: 15—17) Viser ditt liv at ditt forhold til ham er mer dyrebart for deg enn noe annet, at det er det alt dreier seg om for deg? — Salme 37: 4; Ordspråkene 3: 1—6.
HAR DU FÅTT MERKET?
10. Hvordan viser Bibelen at bare de som tilber Jehova, vil få overleve?
10 Det ville være en alvorlig feiltagelse å trekke den slutning at alt som kreves, er at en forsøker å være et «godt menneske» og tar avstand fra religionssamfunn som gjør ting som er direkte fordømt i Guds Ord. Alle som håper å overleve og få komme inn på den ’nye jord’, må også tydelig bli identifisert som tilbedere av Jehova. (Åpenbaringen 14: 6, 17; Salme 37: 34; Joel 3: 5) Dette fremgår av et syn som profeten Esekiel fikk før Jerusalem ble ødelagt i år 607 f.Kr.
11. a) Beskriv synet i Esekiel 9: 1—11. b) Hva var det som gjorde det mulig å overleve?
11 Esekiel hørte hvordan Jehova kalte sammen dem som var blitt utnevnt til å ødelegge det utro Jerusalem og dets innbyggere. Han fikk se seks menn med ødeleggelsesvåpen og dessuten en mann som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet. Jehova henvendte seg først til denne mannen som var kledd i lin. Han sa til ham: «Gå igjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over all den styggedom som foregår der.» Så sa han til de seks andre: «Gå igjennom byen etter mannen og hogg ned for fote! Vis ingen medlidenhet eller skånsel. Gamle og unge menn, unge piker, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» I synet så Esekiel den ødeleggelse som fulgte — en ødeleggelse som var så omfattende at det så ut som om alt som var igjen av Israel, var blitt ødelagt. (Esekiel 9: 1—11) Hva var det som gjorde det mulig å overleve? Det var det merket mannen med skrivesaker i beltet hadde satt i pannen på folk.
12. a) Hva var den «styggedom» som de som fikk merket, ’sukket og stønnet over’? b) Hvorfor ville Jehova føle avsky for den slags?
12 Det var bare de som ’sukket og stønnet over all den styggedom’ som foregikk i Jerusalem, som fikk et merke som betydde at de ville få overleve. Hva bestod denne «styggedom» i? Fem ting blir nevnt: 1) Et ’nidkjærhetsbilde’ (EN) i porten til den indre tempelgård i Jehovas hus. Hvordan dette bildet enn så ut, var det noe som israelittene viste den hengivenhet som tilhørte Jehova. (1. Kongebok 14: 22—24) 2) Bilder av kryp og fe som var risset inn rundt omkring på veggene, og som det ble brent røkelse foran på selve tempelområdet. 3) Kvinner som gråt over guden Tammus’ død. Tammus var et annet navn for Nimrod, som gjorde opprør mot Jehova. (1. Mosebok 10: 9, NW) 4) En sjokkerende ringeakt, som kom til uttrykk ved at en gruppe menn snudde ryggen mot Jehovas tempel og tilbad solen. (5. Mosebok 4: 15—19) 5) Endelig fylte folket landet med voldsferd og holdt opp en ’vinranke’, muligens et sexsymbol, under nesen på Jehova. Kan du forstå hvorfor Jehova følte avsky for dem? — Esekiel 8: 5—17.
13. a) Kommenter i tur og orden det som i vår tid kan sammenlignes med den «styggedom» som foregikk i gammel tid. b) Hvordan ser du på dette?
13 Hvordan reagerer du på de ting i kristenheten i vår tid som kan sammenlignes med denne «styggedom»? 1) I mange av kristenhetens kirker finnes det bilder som folk tilber, til tross for at Bibelen advarer mot en slik tilbedelse. (1. Korinter 10: 14; jevnfør 2. Kongebok 17: 40, 41.) 2) Kristenheten har latt seg påvirke av tendensen til å forkaste skapelsesberetningen til fordel for læren om at mennesket har utviklet seg fra dyrene. Den viser også stor hengivenhet for bilder av dyr og fugler som blir brukt som nasjonale symboler. 3) Korset, som siden gammel tid har vært et religiøst symbol for Tammus, spiller en viktig rolle i dens tilbedelse, og den deltar i sørgehøytider over slike som har dødd i bloddryppende kriger som gjenspeiler Nimrods ånd. (Jevnfør Johannes 17: 16, 17.) 4) Den forkaster det Gud sier gjennom sitt Ord, og godtar i stedet den «opplysning» moderne vitenskap og menneskelig filosofi kan tilby. (1. Timoteus 6: 20, 21; jevnfør Jeremia 2: 13.) 5) Som om ikke dette var nok, gir den enkelte steder sin støtte til revolusjoner, og den ser gjennom fingrene med kjønnslig umoral, samtidig som den hevder at den taler i Guds navn. (2. Peter 2: 1, 2) Noen betrakter slike tendenser som liberale. De godtar kanskje ikke alle slike tendenser, men de aksepterer eller tolererer kanskje i hvert fall noen av dem. Hvordan ser du på slike ting, som er til vanære for Gud og vender menneskene bort fra Skaperen?
14. Hvorfor betyr det at en person er skuffet over kirkesamfunnene, ikke nødvendigvis at han vil få overleve?
14 Mange er misfornøyd med kirkesamfunnene og overværer ikke lenger deres gudstjenester. De er kanskje også i høy grad bekymret på grunn av voldshandlingene og uærligheten i verden. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har fått et merke som innebærer at de får overleve. De må få et merke i pannen av ’mannen med skrivesakene i beltet’. Kjensgjerningene viser at det er den ’tro og kloke tjener’-klasse som utfører dette arbeidet i dag. — Matteus 24: 45—47.
15. a) Hva er merket? b) Hvordan får en det?
15 Alle som ønsker å få et slikt merke som mennesker som har Guds godkjennelse, må godta den veiledning Jehova gir gjennom denne «tjener»-klassen, og bli sanne tilbedere av Jehova. De må ikke være mennesker som ærer Jehova med leppene, men som i virkeligheten elsker verdens veier. (Jesaja 29: 13, 14; 1. Johannes 2: 15) De må elske Jehova og hans normer og må i sitt hjerte ’sukke og stønne’, være bedrøvet, over alle de læresetninger og skikker som er til vanære for ham. Ingen vil sette et bokstavelig merke i deres panne. Men når de har det symbolske merke, vil det være tydelig for alle at de som innviede, døpte kristne har ikledd seg den «nye personlighet» (NW), som blir beskrevet i Efeserne 4: 24. De har en levende tro. Både offentlig og privat bestreber de seg på å gjøre det som bringer ære til Jehova. Ikke bare slike som er kommet ut av kristenheten, men alle, uansett bakgrunn, som håper å få overleve og komme inn på den ’nye jord’ som medarbeidere av den salvede klasse, må ha dette merket.
16. Hvorfor er dette synet spesielt av betydning for barn og deres foreldre?
16 Det er spesielt viktig å merke seg at Jehovas domsfullbyrdere fikk beskjed om at en persons alder eller kjønn eller hvorvidt han var enslig eller gift, ikke var noen grunn til å spare ham når han hadde forbrutt seg mot Jehova. En som er gift, må selv ha et merke for å bli spart. Hvis foreldre motsetter seg at deres barn får merket, eller hvis de ikke oppdrar dem til å bli tjenere for Jehova, må de bære ansvaret for hva som skjer med disse barna. Selv om lydige barn av gudfryktige foreldre blir betraktet som «hellige» av Jehova, gjør opprørske barn ikke det. (1. Korinter 7: 14; Salme 102: 28; Ordspråkene 20: 11; 30: 17) Hvis barna er gamle nok til å bli døpte kristne, men ikke ønsker å leve i samsvar med de krav som stilles, vil ikke deres alder føre til at de blir spart, enten de er døpt eller ikke. Hvor viktig er det derfor ikke at alle som har nådd en ansvarlig alder, får det merke som tydelig viser at de er innviet til Gud og gjør hans vilje!
17. Hva har vi her lært om Jehovas medfølelse?
17 Jehova har vist stor medfølelse med menneskene ved å sende sine vitner til dem for å advare dem om den forestående ødeleggelsen og vise hvordan de kan bli bevart. Men han kjenner godt den falske religions historie og de råtne frukter denne form for religion har båret. Når Babylon den store blir tilintetgjort, vil det ikke bli vist medfølelse med noen som insisterer på å holde seg til henne. For å overleve den kommende fullbyrdelsen av Guds dom må vi vandre i Jesu Kristi fotspor som sanne tilbedere av Jehova, himmelens og jordens Skaper.
[Bilde på side 95]
Har du fått det merke du må ha for å overleve?