«Er ditt hjerte rettskaffent overfor meg?»
«Følg med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering med Jehova.» — 2. KONGEBOK 10: 16.
1, 2. a) Hvordan kan vi si at Israels religiøse situasjon gikk fra vondt til verre? b) Hvilke dramatiske forandringer skulle skje i Israel i 905 f.v.t.?
I ÅR 905 f.v.t. skjedde det en stor forandring i Israel. Nesten hundre år tidligere hadde Jehova sørget for at Israels forente rike ble delt, på grunn av Salomos frafall. (1. Kongebok 11: 9—13) Det sørlige riket, Juda, ble deretter styrt av Salomos sønn Rehabeam, mens det nordlige riket, Israel, kom under kong Jeroboam, en efraimitt. Det nordlige riket fikk dessverre en katastrofal start. Jeroboam ville ikke at hans undersåtter skulle reise til det sørlige riket for å tilbe ved templet, for han var redd for at de skulle komme på den tanken å vende tilbake til Davids hus. Derfor satte han i gang kalvedyrkelse i Israel. På den måten etablerte han et mønster for avgudsdyrkelse som i en viss utstrekning varte så lenge det nordlige riket bestod. — 1. Kongebok 12: 26—33.
2 Situasjonen forverret seg da Akab, sønn av Omri, ble konge. Hans utenlandske hustru, Jesabel, fremmet Ba’al-dyrkelsen og drepte Jehovas profeter. Trass i profeten Elias direkte advarsler gjorde ikke Akab noe for å stanse henne. Men i 905 f.v.t. var Akab død, og Jehoram, hans sønn, var konge. Tiden var nå inne til at landet skulle renses. Elias etterfølger, Elisja, fortalte den militære befalingsmannen Jehu at Jehova skulle salve ham til Israels neste konge. Hva gikk hans oppdrag ut på? Han skulle slå i hjel Akabs syndige hus og hevne blodet til de profetene som Jesabel hadde drept! — 2. Kongebok 9: 1—10.
3, 4. Hvordan viste Jehonadab at hans hjerte var ’rettskaffent overfor Jehus hjerte’?
3 I lydighet mot Guds befaling fikk Jehu den onde Jesabel drept, og etterpå gikk han i gang med å rense Israel ved å slå i hjel Akabs hus. (2. Kongebok 9: 15 til 10: 14, 17) Så møtte han en som støttet ham. «Han [traff] på Jehonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Da han velsignet ham, sa han derfor til ham: ’Er ditt hjerte rettskaffent overfor meg, slik som mitt hjerte er overfor ditt hjerte?’ Til det sa Jehonadab: ’Det er det.’ ’Hvis det er det, så gi meg din hånd.’ Så gav han ham hånden. Da lot han ham stige opp til seg i vognen. Deretter sa han: ’Følg med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering med Jehova.’ Og de lot ham kjøre med ham i stridsvognen hans.» — 2. Kongebok 10: 15, 16.
4 Jehonadab (eller Jonadab) var ikke israelitt. Men i samsvar med navnet sitt (som betyr «Jehova er villig», «Jehova er edel» eller «Jehova er gavmild») var han en tilbeder av Jehova. (Jeremia 35: 6) Han hadde en uvanlig interesse for å se at Jehu ’ikke tolererte noen rivalisering med Jehova’. Hvordan vet vi det? Det at han traff Israels salvede konge, var ingen tilfeldighet. Han ’kom Jehu i møte’, og det på et tidspunkt da Jehu allerede hadde fått drept Jesabel og andre i Akabs hus. Jehonadab visste hva som var i ferd med å skje, da han tok imot Jehus innbydelse til å stige opp i vognen hans. Han var helt tydelig på Jehus — og Jehovas — side i denne konflikten mellom falsk og sann tilbedelse.
Vår tids Jehu og vår tids Jehonadab
5. a) Hvilke forandringer vil snart finne sted for hele menneskeheten? b) Hvem er den større Jehu, og hvem er det som representerer ham på jorden?
5 I dag vil ting snart forandre seg like radikalt for hele menneskeheten som de gjorde for Israel den gangen i 905 f.v.t. Den tid er nå nær da Jehova skal rense jorden for alle de dårlige følgene av Satans innflytelse, deriblant falsk religion. Hvem er vår tids Jehu? Ingen annen enn Jesus Kristus, som disse profetiske ordene blir rettet til: «Spenn ditt sverd ved låret, du veldige, med din verdighet og din prakt. Og i din prakt — dra videre til seier; dra ut for sannhets og ydmykhets og rettferdighets sak.» (Salme 45: 3, 4) Jesus blir representert på jorden av «Guds Israel», salvede kristne «som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 12: 17) Siden 1922 har disse salvede brødre av Jesus fryktløst advart om Jehovas kommende domshandlinger. — Jesaja 61: 1, 2; Åpenbaringen 8: 7 til 9: 21; 16: 2—21.
6. Hvem kom ut fra nasjonene for å støtte de salvede kristne, og hvordan har de billedlig talt steget opp i vognen til den større Jehu?
6 De salvede kristne har ikke vært alene. Akkurat som Jehonadab kom ut for å møte Jehu, har mange fra nasjonene kommet ut for å støtte Jesus, den større Jehu, og hans jordiske representanter i deres standpunkt for den sanne tilbedelse. (Sakarja 8: 23) Jesus omtaler disse som sine «andre sauer». (Johannes 10: 16) I 1932 forstod man at de var vår tids Jehonadab, og de ble innbudt til å ’stige opp i vognen’ til vår tids Jehu. Hvordan gjorde de det? Ved å ’holde Guds bud’ og samarbeide med de salvede i ’arbeidet med å vitne om Jesus’. Dette innbefatter å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike med Jesus som konge. (Markus 13: 10) I 1935 ble det forklart at disse «jonadabene» er de samme som den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17.
7. Hvordan har kristne i vår tid vist at deres ’hjerte fremdeles er rettskaffent’ overfor Jesu hjerte?
7 Siden 1930-årene har den store skare og deres salvede brødre modig bevist at de støtter den sanne tilbedelse. I noen land i Øst- og Vest-Europa, Det fjerne østen og Afrika har mange av dem dødd for sin tro. (Lukas 9: 23, 24) I andre land er de blitt fengslet, utsatt for pøbelangrep eller blitt forfulgt på andre måter. (2. Timoteus 3: 12) De har virkelig vist en sterk tro. Og rapporten for tjenesteåret 1997 viser at de fortsatt er fast bestemt på å tjene Gud, uansett hva som kommer til å skje. Deres ’hjerte er fremdeles rettskaffent’ overfor Jesu hjerte. Det framgår av at 5 599 931 Rikets forkynnere, de aller fleste av dem «jonadaber», i alt brukte 1 179 735 841 timer på å vitne om Jesus i 1997.
Fremdeles nidkjære forkynnere
8. Hvordan viser Jehovas vitner sin nidkjærhet for den sanne tilbedelse?
8 Jehu hadde ord på seg for å kjøre sin vogn i rasende fart — et tegn på hvor nidkjær han var når det gjaldt å utføre sin oppgave. (2. Kongebok 9: 20) Det sies om Jesus, den større Jehu, at han ble «fortært» av nidkjærhet. (Salme 69: 9) Det er derfor ingen overraskelse at de sanne kristne i vår tid er kjent for sin iver. De ’forkynner ordet’ både i menigheten og for offentligheten, og de ’holder iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider’. (2. Timoteus 4: 2) Deres nidkjærhet var særlig tydelig våren 1997, etter at en artikkel i Vår tjeneste for Riket hadde oppmuntret til at så mange som mulig ble hjelpepionerer. I hvert land satte man seg et mål når det gjaldt antall hjelpepionerer. Hvordan ble responsen? Enestående! Mange avdelingskontorer melder at tallet ble høyere enn det de hadde satt som mål. Ecuador hadde 4000 som mål, men i mars var det 6936 hjelpepionerer som rapporterte. Japan rapporterte i alt 104 215 i disse tre månedene. I Zambia, der målet var 6000, var det 6414 hjelpepionerer som rapporterte i mars, mens det i april var 6532 og i mai 7695. Verden over var det høyeste samlede antall hjelpepionerer og alminnelige pionerer 1 110 251, og det var 34, 2 prosent flere enn i 1996!
9. Hvilke andre metoder enn hus-til-hus-forkynnelse bruker Jehovas vitner for å finne folk de kan forkynne det gode budskap for?
9 Apostelen Paulus sa til de eldste fra Efesos: «Jeg [unnlot] ikke . . . å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus.» (Apostlenes gjerninger 20: 20) Jehovas vitner i vår tid følger Paulus’ eksempel og forkynner nidkjært det gode budskap fra hus til hus. Men det er ikke alltid lett å treffe folk hjemme. «Den tro og kloke slave» oppfordrer derfor Rikets forkynnere til å henvende seg til folk på arbeidsplassen, på gaten, på strender, i offentlige parker — overalt der folk er å finne. (Matteus 24: 45—47) Resultatene har vært strålende.
10, 11. Hvordan har forkynnere noen steder tatt et fint initiativ for å finne interesserte som vanligvis ikke kan kontaktes i sitt hjem?
10 I København har en liten gruppe forkynt på gaten utenfor jernbanestasjoner. Fra januar til juni leverte de 4733 blad, og de hadde fine samtaler med folk og fikk foretatt mange gjenbesøk. En rekke forkynnere i Danmark har opprettet bladruter i forretninger. I en by der i landet er det et stort marked hver fredag, og det kommer tusenvis av mennesker dit. Menigheten har derfor satset på å forkynne på markedet regelmessig. Et annet sted blir skolene oppsøkt med en informasjonspakke som inneholder publikasjoner som passer godt til skolelærere.
11 På Hawaii har man også gått inn for å treffe dem som ikke er å finne hjemme. Spesielle distrikter omfatter offentlige steder (gater, parker, parkeringsplasser og bussholdeplasser), sentrumsområder, kjøpesentre og flyplasser, forkynnelse pr. telefon, offentlige transportmidler (forkynnelse på busser) og universitetsområder. Man er nøye med at det er et passende antall forkynnere om ett distrikt, og at de som blir satt til dette, får god opplæring. Mange land rapporterer om lignende, godt organiserte tiltak. Som følge av dette får forkynnere kontakt med interesserte som sannsynligvis aldri ville ha blitt funnet i hus-til-hus-arbeidet.
Standhaftige
12, 13. a) Hvilken taktikk brukte Satan mot Jehovas vitner i 1997? b) På hvilken måte fikk hetsen en utilsiktet virkning i ett land?
12 I 1997 ble Jehovas vitner i en rekke land utsatt for ondsinnet, falsk propaganda som helt opplagt tok sikte på å få dem stevnet for retten. Men de lot seg ikke skremme! (Salme 112: 7, 8) De husket salmistens bønn: «De formastelige har svertet meg med løgn. Jeg — jeg skal av hele mitt hjerte rette meg etter dine befalinger.» (Salme 119: 69) Slik løgnaktig publisitet er bare et bevis for at de sanne kristne blir hatet, slik Jesus forutsa at de kom til å bli. (Matteus 24: 9) Og noen ganger har det hatt motsatt virkning av det som var tilsiktet. En mann i Belgia leste en nedsettende artikkel om Jehovas vitner i en kjent dagsavis. Fordi han var rystet over de ærekrenkende bemerkningene, bestemte han seg for å gå på et møte i en Rikets sal påfølgende søndag. Han fikk ordnet med at vitnene studerte Bibelen med ham, og han gjorde raske framskritt. Denne mannen hadde tidligere tilhørt en bande. Bibelstudiet hjalp ham til å ordne opp i livet sitt, og det la folk rundt ham merke til. Den som hadde skrevet den nedsettende artikkelen, hadde så visst ikke tenkt at den skulle føre til noe slikt!
13 Noen rettskafne mennesker i Belgia har tatt til orde mot hetsen. En av dem var en tidligere statsminister som innrømmet at han var full av beundring for det Jehovas vitner har utrettet. Og et medlem av nasjonalforsamlingen skrev: «Stikk i strid med de insinuasjoner som blir framsatt fra tid til annen, ser det ikke ut for meg som om [Jehovas vitner] representerer den minste fare for statens institusjoner. De er borgere som er fredselskende, samvittighetsfulle og respektfulle overfor myndighetene.» Apostelen Peter kom virkelig med noen kloke ord da han sa: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» — 1. Peter 2: 12.
Enestående rapporter fra minnehøytiden
14. Nevn noen av de fine tallene fra rapportene for minnehøytiden i 1997.
14 De som vitner om Jesus, betrakter naturlig nok høytiden til minne om hans død som et av årets høydepunkter. I 1997 var det 14 322 226 som var til stede 23. mars for å minnes Jesu død. Det var over 1 400 000 flere enn i 1996. (Lukas 22: 14—20) I mange land var antall til stede på minnehøytiden langt høyere enn tallet på Rikets forkynnere, noe som viser at det er gode muligheter for framtidig vekst. På Haiti var for eksempel det høyeste forkynnertallet 10 621 i 1997, men det var 67 259 som overvar minnehøytiden. Du kan studere årsrapporten på sidene 18 til 21 og se hvor mange andre land som hadde høye tall for minnehøytiden, sammenlignet med hvor mange forkynnere det var der.
15. Hva gjorde våre brødre i noen land for å kunne være med på minnehøytiden, trass i alvorlige problemer?
15 For noen var det ikke lett å overvære minnehøytiden. I Albania var det portforbud etter kl. 19 på grunn av indre uroligheter. I 115 små grupper rundt omkring i landet begynte minnehøytiden kl. 17.45. Solen gikk ned kl. 18.08, og da begynte den 14. nisan. Høytidens symboler ble sendt rundt cirka kl. 18.15. I de fleste tilfeller ble den avsluttende bønnen bedt kl. 18.30, og de som var til stede, skyndte seg hjem før portforbudet trådte i kraft. Likevel var det 3154 på minnehøytiden, mens det høyeste forkynnertallet i løpet av året var 1090. I et afrikansk land var det umulig å komme til Rikets sal på grunn av indre uroligheter, så to eldste bestemte seg for å treffes hjemme hos en tredje eldste for å planlegge å holde minnehøytiden i mindre grupper. For å komme fram til huset måtte de to eldste krysse en dreneringsgrøft. Men det pågikk kamphandlinger i området, og snikskyttere skjøt på alle som prøvde å krysse grøften. Den ene eldste fortet seg over uten at det skjedde noe. Den andre var på vei over da han hørte et skudd. Han kastet seg ned på bakken og krøp i sikkerhet mens kulene suste over hodet på ham. Eldstemøtet ble holdt, og menighetens behov ble tatt hånd om.
«Av alle nasjoner og stammer . . . og tungemål»
16. Hva har den tro og kloke slave-klasse gjort for at også små språkgrupper skal få kjennskap til det gode budskap?
16 Apostelen Johannes sa at den store skare skulle bestå av mennesker «av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». (Åpenbaringen 7: 9) Det styrende råd sørger derfor for at det blir utgitt litteratur på flere og flere språk — også språk som blir talt av fjerne stammer og små befolkningsgrupper. I Mosambik ble for eksempel traktaten Liv i en fredelig, ny verden utgitt på fem nye språk. I Nicaragua ble brosjyren Du kan få leve evig på jorden! utgitt på miskito — den første publikasjonen som Selskapet Vakttårnet har utgitt på det språket. Mange miskitoindianere tok imot brosjyren med stor glede da de fikk se noe på sitt eget språk. I Norden ble den samme brosjyren utgitt på samisk, og det er også første gang Selskapet har utgitt noe på det språket. I 1997 godkjente Selskapet at det ble oversatt litteratur til 25 språk som det ikke hadde utgitt noe på før, og trykte over en milliard blad.
17. Hvilken språkgruppe fikk hjelp i Sør-Korea, og hvordan har videoer vært til stor nytte for denne befolkningsgruppen?
17 I Sør-Korea ble enda en språkgruppe hjulpet. I 1997 ble det for første gang holdt et områdestevne på koreansk tegnspråk. Det er 15 tegnspråkmenigheter i Sør-Korea med 543 forkynnere, men det var 1174 på områdestevnet, og 21 ble døpt. Av hensyn til døve som ikke så lett kan forstå det talte eller skrevne ord, blir det laget videoinnspillinger på 13 tegnspråk av forskjellige publikasjoner. På den måten får de døve hjelp til å «lese» og til og med studere det gode budskap, med godt resultat. I USA kunne det tidligere ta opptil fem år før en døv hadde gjort slike framskritt at han kunne bli døpt. Nå som det finnes en rekke videoer på amerikansk tegnspråk, er dette nå for noen døves vedkommende blitt redusert til omkring ett år.
De ’holder seg i vognen’
18. Hva gikk Jehu i gang med å gjøre etter at han hadde møtt Jehonadab?
18 I år 905 f.v.t., etter at Jehu hadde fått følge av Jehonadab, gikk han i gang med å fjerne falsk tilbedelse. Han sendte ut en innbydelse til alle Ba’al-tilbederne: «Dere skal hellige en høytidssamling for Ba’al.» Deretter sendte han bud over hele landet for å sikre seg at ingen Ba’al-tilbeder ble utelatt. Mens det strømmet folk inn i den falske gudens store tempel, forvisset Jehu seg om at det ikke var noen tilbeder av Jehova der. Til slutt slo Jehu og hans hær i hjel Ba’al-tilbederne. «Slik utslettet Jehu Ba’al fra Israel.» — 2. Kongebok 10: 20—28.
19. Hvilken innstilling bør vi ha, i betraktning av det som ligger foran oss, og hvilken oppgave bør vi være travelt opptatt med å utføre?
19 I dag ligger den endelige dommen over all falsk religion like foran oss. Under englers ledelse forkynner de kristne et godt budskap for hele menneskeheten og oppfordrer dem til å frykte Gud og til å forlate falsk religion. (Åpenbaringen 14: 6—8; 18: 2, 4) Saktmodige mennesker blir oppmuntret til å underordne seg under Guds rike under Jehovas regjerende konge, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 12: 10) I denne spennende tiden må vi ikke tillate oss å dabbe av og bli mindre nidkjære for den sanne tilbedelse.
20. Hva vil du være fast bestemt på å gjøre i tjenesteåret 1998?
20 En gang kong David var under sterkt press, sa han i en bønn: «Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast. Jeg vil synge og spille. Jeg skal prise deg blant folkene, Jehova.» (Salme 57: 7, 9) Måtte vi også stå fast! I tjenesteåret 1997 lød det, til tross for mange vanskeligheter, et kraftig lovprisningskor til ære for Jehova Gud. Måtte et lignende kor, eller enda større, lyde i dette tjenesteåret! Og måtte dette skje uansett hva Satan forsøker å gjøre for å ta motet fra oss eller motarbeide oss. Da vil vi vise at vårt hjerte fortsatt er rettskaffent overfor den større Jehus, Jesu Kristi, hjerte, og vi vil av hele vår sjel følge den inspirerte formaningen: «Fryd dere i Jehova og vær glade, dere rettferdige, og rop av glede, alle dere som er rettskafne av hjertet.» — Salme 32: 11.
Kan du forklare dette?
◻ Hvilke forandringer fant sted i Israel i år 905 f.v.t.?
◻ Hvem er vår tids Jehu, og hvordan har de som tilhører den ’store skare’, vist at deres ’hjerte er rettskaffent’ overfor hans hjerte?
◻ Hvilke tall fra årsrapporten viser at Jehovas vitner viste stor nidkjærhet i tjenesteåret 1997?
◻ Hvilken innstilling vil vi ha i 1998, uansett hva Satan måtte gjøre mot oss?
[Oversikt på sidene 18 til 21]
Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1997
(Se årgangen)
[Bilde på side 15]
Det at det var så mange på minnehøytiden, viser at det er gode muligheter for framtidig vekst
[Bilde på side 16]
Slik Jehonadab støttet Jehu, støtter den ’store skare’ i vår tid den større Jehu, Jesus Kristus, og hans salvede brødre