«Rop dette ut blant nasjonene»

 1. Hvorfor kan det at Jehova taler til sin profet, sammenlignes med at en løve brøler?

HAR du noen gang hørt en løve brøle? Brølet sies å være voldsommere enn lyden fra et pressluftbor. Hva ville du gjøre hvis du en stille natt hørte en løve brøle like i nærheten av deg? Du ville uten tvil reagere lynraskt. Amos, en av de tolv profeter, brukte denne sammenligningen: «Det er en løve som har brølt! Hvem vil ikke da være redd? Den Suverene Herre Jehova selv har talt! Hvem vil ikke da profetere?» (Amos 3: 3—8) Hvis du hadde hørt Jehova tale, ville du ikke da ha reagert slik Amos gjorde? Amos gikk straks til handling og profeterte mot tistammeriket Israel.

 2. a) Hvordan kan du etterligne Amos? b) Hva skal vi drøfte i dette kapitlet?

² Du sier kanskje: Men jeg er ingen profet! Du føler deg kanskje inkompetent fordi du ikke har fått noen formell opplæring som profet. Men tenk på Amos. Da han stod ansikt til ansikt med den kalvedyrkende presten Amasja, sa han: «Jeg var ikke profet, og jeg var heller ikke profetsønn; men jeg var gjeter og en som snittet fikener på morbærfikentrær.» (Amos 7: 14) Selv om han hadde en beskjeden bakgrunn, var han villig til å utføre det oppdraget han fikk som Jehovas profet. Hva med deg? Forstår du at du har fått et oppdrag som på visse punkter ligner det oppdraget de tolv profeter fikk? Du skal forkynne Guds budskap for vår tid og undervise og gjøre disipler. Hvordan ser du på dette alvorlige oppdraget? Hvilket budskap er det du skal rope ut blant nasjonene? Hvor grundig er du når du utfører ditt oppdrag? Hva er det som avgjør om det du gjør, er vellykket? La oss se på svarene på disse spørsmålene.

 3. Hvordan kan du være opptatt i et arbeid som ligner det arbeidet de tolv profeter utførte?

³ Er du virkelig opptatt i et arbeid som ligner det profetene utførte? Du har kanskje ikke hørt løven brøle i den forstand at du er blitt direkte inspirert av Jehova. Men fra hans Ord, Bibelen, har du hørt det viktige budskapet om hans nær forestående dag. Som vi så i kapittel 1 i denne boken, kan ordene «profet» og «profetisk» ha flere forskjellige betydninger. Du er kanskje ikke en profet i samme forstand som Amos og de andre profetene i gammel tid var, men du kan likevel tale om framtiden. Hvordan? Du kan forkynne de profetiske budskapene som du har studert i Bibelen, deriblant de budskapene de tolv profeter kunngjorde. Det er nå du bør gjøre nettopp det.

 4. I hvilken forstand er profetien i Joel 2: 28—32 blitt oppfylt i vår tid?

⁴ La oss se på saken fra en annen synsvinkel. Jehova Gud fortalte profeten Joel at det skulle komme en tid da alle slags mennesker på en måte skulle profetere: «Deretter skal det skje at jeg skal utøse min ånd over all slags kjød, og deres sønner og deres døtre skal i sannhet profetere. Deres gamle menn skal drømme drømmer. Deres unge menn skal se syner.» (Joel 2: 28—32) På pinsedagen i år 33 anvendte apostelen Peter denne passasjen på det at hellig ånd ble utgytt over noen som var samlet i et rom i Jerusalem, og på det at de deretter forkynte om «Guds storslåtte gjerninger». (Apostlenes gjerninger 1: 12—14; 2: 1—4, 11, 14—21) La oss nå se på vår tid. Joels profeti har fått sin viktigste oppfyllelse siden tidlig på 1900-tallet. Åndssalvede kristne — menn og kvinner, gamle og unge — begynte å «profetere», det vil si å forkynne om «Guds storslåtte gjerninger». Det innbefattet det gode budskap om Guds rike, som nå er opprettet i himmelen.

 5. a) Hvilket privilegium har vi alle fått del i? b) Hva sikter uttrykket «våre leppers unge okser» til?

⁵ «En stor skare» av «andre sauer», som riktignok ikke er avlet av hellig ånd som Guds sønner, sier til Jesu Kristi salvede etterfølgere: «Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16; Sakarja 8: 23) Enten du har håp om å oppnå evig liv i himmelen eller på jorden, har du det privilegium å frambære dine «leppers unge okser». (Hosea 14: 2) Hva betyr dette uttrykket i Hoseas profeti? «Unge okser . . . var de beste dyrene som kunne frambæres som takkoffer,» sier bibelkommentatoren C.F. Keil. Apostelen Paulus viste til Hosea 14: 2 da han skrev: «La oss ved ham alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» (Hebreerne 13: 15) Ja, uttrykket «våre leppers unge okser» sikter til det aller beste våre lepper kan yte, de ordene vi taler når vi lovpriser Jehova.

 6. Hvorfor bør vi tenke over hvilken kvalitet våre lovprisningsofre har?

⁶ Du bringer lovprisningsoffer til Jehova når du av hele ditt hjerte ber til ham, når du i dine kommentarer på kristne møter gir uttrykk for din verdsettelse av det han gjør, og når du begeistret snakker med andre i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Hver enkelt av oss kan likevel spørre oss selv: Hvilken kvalitet har de ofrene jeg frambærer? Gjennom dine studier har du sikkert lært å forakte de prestene på Malakis tid som uten skam kom med blinde, halte eller syke dyr til Jehovas alter. Gjennom Malaki måtte Jehova få dem til å forstå hvor dårlige ofrene deres var, for de syntes ikke selv at de foraktet Jehovas bord. (Malaki 1: 8) Vi bør derfor tenke over hvilken kvalitet våre ofre har, for å forvisse oss om at de er de aller beste og ikke på noen måte har noen feil eller mangler.

 7. Hvilket trekk ved vårt tosidige budskap krever det mot å forkynne?

⁷ Vi må ha mot for å frambære «våre leppers unge okser» i tjenesten. Det kommer av at det budskapet vi overbringer til folk, er tosidig, og den ene siden ved det er så avgjort ikke populær. Profeten Joel sa til Guds folk: «Rop dette ut blant nasjonene: ’Dere skal hellige en krig! Vekk opp de veldige menn! La dem rykke fram! La dem dra opp, alle stridsmennene!’» (Joel 3: 9) Når vi anvender dette skriftstedet på vår tid, ser vi at det inneholder en kraftig utfordring til nasjonene! Det er en kunngjøring om Jehovas rettferdige krig mot mennesker som trosser ham. Jehova sier riktignok til sitt folk at de skal «smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver», men til de fiendtlige nasjonene sier han at de skal «smi [sine] plogskjær om til sverd og [sine] beskjæringskniver til lanser». (Mika 4: 3; Joel 3: 10) Ja, Guds fiender må forberede seg på å møte universets Skaper i krig. Det er tydelig at dette ikke er noe beroligende budskap.

 8. Hvorfor blir «de som er igjen av Jakob», sammenlignet med en løve?

⁸ I profeten Mikas budskap blir de som frambærer sine «leppers unge okser», sammenlignet med en løve. Mika skrev: «De som er igjen av Jakob, skal blant nasjonene, midt iblant mange folk, bli som en løve blant skogens dyr, som en ungløve med manke blant saueflokker, en som visselig både tråkker ned og river i stykker når den drar igjennom; og det finnes ingen befrier.» (Mika 5: 8) Hvorfor er dette en god sammenligning? Guds folk i vår tid, med den salvede rest som tar ledelsen, må vise løvelignende mot når de forkynner advarselsbudskapet for nasjonene.a

 9. a) Når kan du trenge å ha løvelignende mot? b) Hvordan kan du være modig når du møter motstand eller likegyldighet?

⁹ Er du modig som en løve når du forkynner den advarselen som ligger i budskapet? Du kan trenge et slikt mot, ikke bare når du står overfor myndighetspersoner, men også når du snakker med dine skolekamerater eller kolleger eller ikke-troende slektninger. (Mika 7: 5—7; Matteus 10: 17—21) Hvordan kan du manne deg opp når du møter motstand eller likegyldighet? Hør hvordan Mika taklet den formidable oppgaven som det var å advare om både Samarias og Jerusalems ødeleggelse: «Jeg er blitt full av kraft, ved Jehovas ånd, og av rettferdighet og velde, så jeg kan fortelle Jakob om hans opprør og Israel om hans synd.» (Mika 1: 1, 6; 3: 8) I likhet med Mika kan du bli «full av kraft», for du kan også få rikelig av Guds styrkende ånd. (Sakarja 4: 6) Når du vender deg til Gud i bønn og stoler på ham, vil du klare å forkynne ord som vil få det til å ringe for ørene på folk. — 2. Kongebok 21: 10—15.

10. Hvordan kan vi etterligne Sefanja når vi forkynner budskapet om «Jehovas dag»?

¹⁰ Det er nødvendig å være modig, men du må også være taktfull når du henvender deg til folk med advarselsbudskapet. Vi må være ’milde mot alle’, eller ’taktfulle’ (NW, fotnoten), også når budskapet dreier seg om den nær forestående «Jehovas dag». (2. Timoteus 2: 24; Joel 2: 1, 11; Sefanja 1: 14) Også hva dette angår, kan vi lære av de tolv profeter. De forkynte frimodig domsbudskaper fra Jehova, men de var hensynsfulle overfor dem som hørte på dem. Profeten Sefanja la for eksempel ikke fingrene imellom når han snakket til de forherdede fyrstene (de høytstående) på den tiden, men han lot ikke kritikken omfatte den trofaste kong Josjia. (Sefanja 1: 8) Når vi forkynner advarselsbudskapet, kan vi da hjelpe folk ved å betrakte dem som mulige sauer og ikke ha et negativt syn på dem? — Matteus 25: 32—34.

11. a) Hva er det andre trekket ved vårt tosidige budskap? b) Hvordan kan du etterligne de tolv profeter når du forkynner om Jehovas dag?

¹¹ Hva er det andre trekket ved det tosidige budskapet vi forkynner? Det blir framhevet i Mika, kapittel 5. «De som er igjen av Jakob, skal midt iblant mange folk bli som dugg fra Jehova, som øsende regnskurer på planter; de håper ikke på mannen og venter ikke på menneskesønnene.» (Mika 4: 1; 5: 7) Ja, «de som er igjen» av det åndelige Jakob, eller Israel, og deres medarbeidere er som forfriskende «dugg fra Jehova» og «øsende regnskurer på planter» som følge av det gode budskap de bringer ut til «mange folk» i dag. Vi bør kunne lære mye om dette trekket ved vårt budskap av de tolv siste bøkene i de hebraiske skrifter, for de tolv profeter forkynte ikke bare ødeleggelse, men også gjenopprettelse. Legger du vekt på den positive siden ved budskapet om Jehovas dag når du forkynner?

12, 13. a) Hva ligger det i det at Guds folk blir sammenlignet med insektsvermer? b) Hva synes du om det som står i Joel 2: 7, 8?

¹² Hvordan forkynner du så dette tosidige budskapet? Profeten Joel sammenlignet det arbeidet Guds folk skulle utføre, med en rekke insektplager, deriblant gresshoppeplager. (Joel 1: 4) Men hvorfor sier vi at Guds folk av alle ting er lik insektsvermer? Fordi Gud, ifølge Joel 2: 11, sier at disse insektene er hans «militære styrke». (Guds folk blir også billedlig omtalt som gresshopper i Åpenbaringsboken. Se Åpenbaringen 9: 3, 4.) Joel sammenlignet resultatet av insektenes arbeid med virkningen av en fortærende ild og sa at det som lignet «Edens hage» foran dem, ble forvandlet til «en ødslig ødemark» når de passerte. (Joel 2: 2, 3) Hvordan kan du vise at du har forstått hvor viktig Joels profeti er?

¹³ Tenk på hvor grundige gresshoppene er. Joel sier det slik: «Som veldige menn løper de. Som stridsmenn stiger de opp på en mur. Og de går hver især på sine egne veier, og de forandrer ikke sine stier. Og de skubber ikke til hverandre. Som en sunn og sterk mann på sin vei fortsetter de å gå; og skulle noen falle blant kastevåpnene, avbryter de andre ikke sitt løp.» (Joel 2: 7, 8) Ingen «mur» av motstand kunne hindre dem og den plagen de forårsaket. «Skulle noen falle blant kastevåpnene» — noe som har skjedd med lojale kristne som er blitt henrettet av undertrykkende fiender — er det andre som overtar og fullfører det oppdraget Jehova har gitt dem. Har du bestemt deg for å fortsette å forkynne Jehovas dag helt til Jehova sier at arbeidet er utført? Kanskje du til og med fortsetter det arbeidet som ble påbegynt av trofaste kristne som nå er døde.

14. Hvordan kan du bidra til at det blir utført et grundig forkynnelsesarbeid?

¹⁴ Grundighet. Det er det som er nøkkelen. Hvordan kan du personlig bidra til at det forkynnelsesarbeidet som blir beskrevet i Joels profeti, blir utført på en grundig måte? Ved å delta i forkynnelsen fra hus til hus og så gå tilbake for å undervise dem som viste interesse. Du går også tilbake for å prøve å treffe dem som ikke var hjemme. Derved viser du at du har forstått dette profetiske bildet. Og når du forkynner for folk på gaten, treffer du kanskje noen som du ikke kunne få kontakt med ellers. Her er noe annet du kan gjøre: Du kan kanskje hjelpe noen i nabolaget som har kommet fra andre land.b Er du våken for alle slike muligheter, så du bidrar til at forkynnelsesarbeidet i vår tid blir utført på en grundig måte?

15. Hva kan vi merke oss ved den måten folk reagerte på da de tolv profetene forkynte?

¹⁵ Hvordan reagerer folk på budskapet om Jehovas fryktinngytende dag? Du må ikke bli overrasket når du møter motgang eller likegyldighet. Mange av profetene, som i de fleste tilfeller hadde kraftige advarselsbudskaper som de skulle overbringe, opplevde også det. (Jeremia 1: 17—19; 7: 27; 29: 19) Men likevel var det flere av dem som opplevde positive resultater. Minst fem av dem — Jona, Mika, Sefanja, Haggai og Sakarja — klarte å røre ved noen menneskers hjerte og fikk dem til å angre sine tidligere synder og forandre seg.

16. Hvilke resultater oppnådde Mika som profet?

¹⁶ Det ser ut til at Sefanjas tjeneste som profet fikk kong Josjia til å gå i gang med å gjenopprette den rene tilbedelse. Mika forkynte modig et domsbudskap mot Judas overhoder, og kong Hiskia rettet seg etter Mikas ord. (Mika 3: 1—3) Det er interessant å se at noen eldre menn på Jeremias tid nevnte Hiskias reaksjon som et godt eksempel da de sa at kongen ’fryktet Jehova og gikk i gang med å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt’. (Jeremia 26: 18, 19; 2. Kongebok 18: 1—4) Under ledelse av Hiskia kom folket i Juda og mange fra nordriket sammen og feiret påsken og de usyrede brøds høytid, og deretter besluttet de å holde høytiden i enda en uke. Hva førte det til at de vendte tilbake til den sanne tilbedelse? «Det ble stor glede i Jerusalem.» (2. Krønikebok 30: 23—26) Mika hadde begynt å forkynne Guds domsbudskap for den frafalne nasjonen under kong Akas. Profeten fikk lønn for strevet da Akas’ sønn Hiskia reagerte positivt.

17. Hva utrettet Haggai og Sakarja?

¹⁷ Tenk også på profetene Haggai og Sakarja. De tjente de hjemvendte jødene, som var blitt likegyldige og selvopptatte. (Haggai 1: 1, 2; Sakarja 1: 1—3) Da de to profetene begynte å utføre sine oppdrag, hadde det gått 16 år siden templets grunnvoll ble lagt. Folk hadde det «travelt, hver med sitt eget hus», mens Jehovas hus lå øde. Haggai kom med denne oppfordringen: «’Vær sterke, alle dere landets folk,’ lyder Jehovas utsagn, ’og arbeid!’» Hva skjedde videre? «Jehova vakte så ånden i» stattholderen Serubabel, øverstepresten Josva og «alle dem som var igjen av folket». Det førte til at de klarte å fullføre arbeidet på templet. — Haggai 1: 9, 12, 14; 2: 4.

18, 19. a) Hvordan reagerer folk i noen land på budskapet om Jehovas dag? b) Hvordan reagerer du når du hører at det er behov for å få forkynt advarselsbudskapet for alle mennesker?

¹⁸ De fleste av de tolv profeter overbrakte budskaper til den nasjonen som opprinnelig var innviet til Jehova. Vi forkynner kanskje for mennesker som aldri har kjent den sanne Gud, men vi kan likevel lære av de resultatene profetene oppnådde. Også i vår tid finnes det mennesker i mange distrikter som reagerer positivt på det presserende budskapet om Jehovas dag. Vi oppnår resultater, slik det ble forutsagt av Sakarja: «Mange nasjoner skal visselig slutte seg til Jehova på den dagen, og de skal i sannhet bli mitt folk, og jeg vil bo i din midte.» (Sakarja 2: 11) Nå for tiden møter Guds folk i bokstavelig forstand en positiv reaksjon blant «mange nasjoner». (Åpenbaringen 7: 9) Sakarja forutsa: «Mange folk og mektige nasjoner skal visselig komme for å søke hærstyrkenes Jehova i Jerusalem og for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt.» Disse blir beskrevet som «ti menn av alle språk blant nasjonene» som skulle gripe fatt i kappefliken til en åndelig israelitt og si: «Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» — Sakarja 8: 20—23.

¹⁹ Legg merke til at Sakarja nevner «alle språk blant nasjonene». Bibelen og bibelsk litteratur blir oversatt til mange språk, og Jehovas vitner lærer opp forkynnere til å undervise mennesker «av alle språk blant nasjonene». (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8) Du har kanskje lært deg et annet språk som snakkes av mennesker der du bor, for å kunne hjelpe dem. Og ikke så rent få har vært villige til å lære seg ett eller to nye språk og flytte til land hvor det er mange som tar imot det gode budskap. Har du mulighet til å flytte til et slikt produktivt distrikt og på den måten ’rope dette ut blant nasjonene’? Tenk over dette under bønn. Hvis du har barn, så snakk med jevne mellomrom om denne muligheten med familien og hold dette fram som et mål for barna dine etter hvert som de vokser til.

20. Hvilken holdning gav Jehova uttrykk for i forbindelse med folket i Ninive?

²⁰ En annen profet som forkynte for mennesker som — i det tilfellet høyst uventet — reagerte positivt, var Jona. Folket i Ninive, også kongen, hørte på Jonas budskap og viste tro på Jehova. Gud spurte: «Skulle da ikke jeg være bedrøvet over Ninive, den store byen, hvor det finnes mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre?» (Jona 4: 11) Sett disse ordene i forbindelse med det som får deg til å forkynne om Jehovas fryktinngytende dag. Føler du at du står i gjeld til Jehova fordi han har frelst deg ved hjelp av gjenløsningsofferet? Føler du ansvar som en innviet tjener for Jehova? (1. Korinter 9: 16, 17) Dette er viktige grunner til at du bør forkynne om Jehovas dag. Men har du ikke også medfølelse med de menneskene som du forkynner Jehovas dag for? Så glad du kan være når inderlig medfølelse driver deg til å snakke med folk om hans dag!

21. Hva kan du lære av det Amos gjorde da han ble truet av Amasja?

²¹ Vi vet ikke noe særlig om hvordan Joels, Obadjas, Nahums, Habakkuks og Malakis budskaper ble mottatt. Når det gjelder Amos, så vet vi i hvert fall om én reaksjon som han ble møtt med. Amasja motarbeidet ham og anklaget ham for å ha fått i stand en sammensvergelse mot kongen. Han forsøkte også å forby Amos å forkynne i Betel. (Amos 7: 10—13) Amos holdt modig stand. Også i vår tid kan det være religionsutøvere som forsøker å få politiske ledere til å forfølge Jehovas folk eller til å forby det gagnlige forkynnelsesarbeidet de utfører. Vil du etterligne Amos og modig forkynne det gode budskap trass i motstand?

22. Hvorfor vil du si at den tjenesten som blir utført i ditt distrikt, er vellykket?

²² Selv om de tolv profeter møtte ulike reaksjoner, fullførte alle tolv det oppdraget de hadde fått. Det viktigste er ikke hvordan folk reagerer på det tosidige budskapet vi forkynner, men at vi frambærer «våre leppers unge okser», vårt aller beste lovprisningsoffer, for Jehova. (Hosea 14: 2; Hebreerne 13: 15) Deretter kan vi la det være opp til Jehova å avgjøre hvilke resultater det skal gi. Han kan dra til seg dem som virkelig er sauer. (Johannes 6: 44) Du kan dessuten lykkes som en forkynner av Guds gode budskap uansett hvordan folk reagerer. Du kan være forvisset om at «føttene til en som bringer godt budskap, en som forkynner fred», er vakre i deres øyne som med takknemlighet tar imot det gode budskap. Og de er framfor alt vakre i Jehovas øyne. (Nahum 1: 15; Jesaja 52: 7) Nå da Jehovas store dag er så nær, må du være fast besluttet på å fortsette å gjøre det som Joel forutsa med tanke på vår tid: «Rop dette ut blant nasjonene: ’Dere skal hellige en krig! Vekk opp de veldige menn!’» Denne krigen er Guds krig mot nasjonene. — Joel 3: 9.