AMOS

Ạmos) [som er en byrde; som bærer en byrde].

1. En profet for Jehova som levde på 800-tallet f.v.t.; skribenten av den boken som bærer hans navn. (Se AMOS’ BOK.) Han var ikke født som sønn av en profet, og han var heller ikke en av «profetsønnene». – 1Kg 20: 35; 2Kg 2: 3; 4: 1; Am 7: 14.

Han bodde i byen Tekoa, som lå 16 km sør for Jerusalem, i ca. 820 meters høyde. Øst for byen lå Juda-ødemarken, som skrånte ned mot Dødehavet (som lå omkring 1200 m lavere), og i dette ødslige området arbeidet profeten i unge år i beskjedne kår som saueoppdretter. (Am 1: 1) Det hebraiske ordet noqẹdh, som her er gjengitt med ’saueoppdretter’, forekommer bare ett annet sted i Bibelen (2Kg 3: 4) og er beslektet med naqqad, det arabiske ordet for en spesiell sauerase som ikke er særlig vakker, men som er høyt verdsatt på grunn av ullen. Her ute på landsbygda utførte Amos også det simple sesongarbeidet som bestod i å snitte morbærfikener, en frukt som ble regnet som mat bare for de fattige. Morbærfikenene ble snittet eller stukket hull på for å framskynde modningen og øke fruktens størrelse og sødme. – Am 7: 14; se MORBÆRFIKENTRE.

Liksom Jehova Gud hadde kalt hyrden David til å utføre en offentlig tjeneste, tok han også Amos ’fra hans plass bak hjorden’ og gjorde ham til profet. – Am 7: 15.

Fra ensomheten i ødemarken i sør ble Amos sendt til det avguderiske tistammeriket i nord med hovedstaden Samaria.

Amos begynte sin profetgjerning to år før det store jordskjelvet som fant sted i Juda-kongen Ussias regjeringstid. På den tiden var Jeroboam II, sønn av Joasj, konge i Israel. (Am 1: 1) Amos må således ha profetert i løpet av de 26 årene fra 829 til omkring 804 f.v.t. da disse to kongene i Juda og Israel regjerte samtidig. Det store jordskjelvet som fant sted to år etter at Amos fikk i oppdrag å tjene som profet, var så voldsomt at Sakarja nevnte det spesielt nesten 300 år senere. – Sak 14: 5.

Det er usikkert hvor lenge Amos tjente som profet i det nordlige riket. Amasja, den onde presten som fremmet den statsanerkjente kalvedyrkelsen i Betel, forsøkte å få ham utvist av landet med den begrunnelse at han var en trussel mot statens sikkerhet. (Am 7: 10–13) Hvorvidt Amasja lyktes i sitt forsett, framgår ikke av beretningen. Iallfall vendte Amos antagelig tilbake til sin hjemtrakt i Juda da han hadde fullført sitt oppdrag som profet i Israel. Hieronymus og Evsebios forteller at profetens grav på deres tid lå i Tekoa. Det ser for øvrig ut til at Amos nedskrev profetien, som først var blitt framholdt muntlig, etter at han kom tilbake til Juda. Han blir ofte kalt en av de tolv «små» profeter (hans bok forekommer som den tredje av de tolv), men det budskapet han framholdt, er på ingen måte av liten betydning.

2. En av Jesu forfedre i åttende generasjon før Maria. – Lu 3: 25.