BA’ANAH

(Ba’ạnah).

1. Sønn av benjaminitten Rimmon. Han og hans bror Rekab var førere for noen røverflokker som tilhørte Sauls sønn Isjbosjet. Ba’anah og hans bror myrdet Isjbosjet mens han lå og hvilte middag. Da de brakte hodet hans til David, som nylig var blitt innsatt som konge, gav David ordre om at de skulle drepes, og han fikk hendene og føttene deres hogd av og fikk dem hengt opp ved dammen i Hebron. – 2Sa 4: 2–12.

2. En netofatitt, far til en av Davids «veldige menn», Heleb (Heled). – 2Sa 23: 29; 1Kr 11: 30.

3. En person som kan ha vært blant lederne for dem som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel. – Esr 2: 2; Ne 7: 7.

4. Et av «folkets overhoder». Enten han selv eller en av hans etterkommere bevitnet den ’bindende avtalen’ som ble beseglet under Nehemjas ledelse. (Ne 9: 38; 10: 14, 27) Muligens identisk med nr. 3.