FLINT

En meget hard steinart, hardere enn stål, så hard at når to stykker slås mot hverandre, frambringes det gnister som kan tenne en ild. Bibelen omtaler flint når den i billedlige vendinger framhever slike egenskaper som hardhet, holdbarhet og utholdenhet under motstand. – Jes 5: 28; 50: 7; Ese 3: 9.

Flint forekommer i kritt- og kalksteinsavleiringer i Israel og på den nordlige delen av Sinaihalvøya. Steinen er ganske skjør og får glatte bruddflater ved spaltning. Flintstykker har svært skarpe kanter, en egenskap som menneskene har vært raske til å oppdage og utnytte. Fra de tidligste tider har man laget kniver, øksehoder, meisler, spydodder, pilspisser og andre redskaper og våpen av denne steinarten. Det var med en flintstein Moses’ hustru omskar sin sønn, og da israelittene kom til Gilgal, utførte de samme type inngrep ved å bruke kniver som var laget av flint. (2Mo 4: 25; Jos 4: 19; 5: 2, 3, 8, 9) Jehova lot vann strømme fram for sitt folk av en flinthard klippe i ødemarken. – 5Mo 8: 15; Sl 114: 8.