SILAS

(Sịlas), SILVANUS (Silvạnus) [fra lat. skog].

Et ledende medlem av den kristne menighet i Jerusalem i det første århundre; han var profet, og han reiste sammen med Paulus på hans andre misjonsreise. Han var etter alt å dømme romersk borger. (Apg 15: 22, 26, 27, 32, 40; 16: 19, 25, 37, 38) Navnet Silvanus, som forekommer i brev som Paulus og Peter skrev, var trolig den latinske formen av det greske navnet Silas, som Lukas bruker i Apostlenes gjerninger.

Menigheten i Jerusalem valgte ut Silas til å ledsage Barnabas og Paulus tilbake til Antiokia i Syria for å overbringe menigheten der den avgjørelsen som var blitt truffet angående omskjærelse. – Apg 15: 22, 30–32.

Det er uvisst om Silas ble værende i Antiokia-området eller vendte tilbake til Jerusalem. Noen håndskrifter har med et vers 34 i Apostlenes gjerninger, kapittel 15, som lyder: «Men Silas fant det best å bli der.» (EN; NB) De fleste av de viktigste håndskriftene har imidlertid ikke med dette verset. (Se NW, fotn.) Uansett befant Silas seg i Antiokia da Paulus skulle legge ut på sin andre misjonsreise. Fra Antiokia reiste han og Paulus nordover og vestover gjennom Syria og videre gjennom Kilikia og andre områder i Lilleasia. I Lystra fikk de følge av Timoteus, og i Troas sluttet Lukas seg til dem.

Etter å ha blitt kalt til Makedonia i en drøm som Paulus fikk, var de først en tid i Filippi. På torget i Filippi ble Paulus og Silas slått med stokker etter ordre fra magistratene, og så ble de satt i blokken i fengselet. Om natten, mens de bad og sang lovsanger, inntraff det et jordskjelv som førte til at lenkene deres falt av, og at fengselsdørene ble åpnet, noe som gjorde fangevokteren svært redd. Etter å ha hørt på Paulus og Silas ble fangevokteren en kristen, og han stelte de sårene de hadde fått på grunn av stokkeslagene. – Apg 15: 41 til 16: 40.

Gruppen oppnådde gode resultater i forkynnelsen i Tessalonika og også i Berøa, hvor Silas og Timoteus ble igjen en tid, mens Paulus drog videre til Aten og Korint. (Apg 17: 1, 10, 14–16; 18: 1) Da Silas og Timoteus etter en tid sluttet seg til Paulus i Korint, fortsatte de å assistere ham i tjenesten. Under oppholdet der var de med på å skrive de to brevene til tessalonikerne. (1Te 1: 1; 2Te 1: 1) Dette er den siste gangen Silas blir nevnt i den historiske beretningen om Paulus’ reiser.

Noen år senere, omkring år 62–64, skrev Peter sitt første brev fra Babylon, og han skrev da «gjennom Silvanus», noe som tydeligvis betyr at Silvanus tjente som sekretær for Peter. Han blir omtalt som «en trofast bror» og er trolig identisk med den Silvanus som tidligere reiste sammen med Paulus. – 1Pe 5: 12.