Rikets herredømme settes i virksomhet
«Og et stort tegn, ble sett i himmelen, en kvinne . . . Og hun fødte en sønn, et guttebarn, som er bestemt til å vokte alle folkeslagene med en jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og til hans trone.» — Åpb. 12: 1, 5, NW.
1. Hva var Guds formål med å skape jorden og mennesket?
JEHOVA erklærer i sitt Ord, Bibelen, at hans formål med å skape jorden var at den skulle bli bebodd av fullkomne, trofaste menn og kvinner. Han sier: «Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; . . . Jeg er [Jehova], og det er ingen annen.» Det trofaste vitne Esaias lovpriser ytterligere Jehova og hans formål med jorden, og framhever at Gud er den «som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk». (Es. 45: 12, 18) I den hensikt skapte han en fullkommen mann og kvinne og ga dem befaling om å formere seg og fylle jorden med en rettferdig slekt av mennesker.
2. Hvilken handlemåte valgte Adam og Eva, og hvilke følger fikk det for dem selv og deres etterkommere?
2 Men før dette fullkomne paret hadde fått noen barn, ble de ulydige mot sin Skaper og falt fra og syndet. Under innflytelse av den opprørske åndeskapning som var blitt satt til å være deres vokter, valgte Adam og Eva i sin dårskap å forlate den styreordning Jehova hadde opprettet til beste for dem. Ved å bryte de prinsipper som går ut på troskap og lydighet mot Jehovas krav, valgte de den kursen som ledet dem til synd, slaveri og død. De kunne ikke lenger ha håp om å nyte gleden ved det fortrolige samfunn med sin Skaper og de vidunderlige velsignelser som fulgte med den vakre hagen, det hjemmet som var blitt spesielt laget i stand til dem. I stedet ble de ulykkelige undersåtter under et opprørsstyre, med dødsdom over seg på grunn av utroskap. De ble heller ikke velsignet med å kunne overføre til sine barn den vidunderlige arv, livet, slik som det opprinnelig hadde vært Jehovas mening. I stedet for å få en velsignelse fra sin Skaper for seg selv og sine barn, kom de under en forbannelse som også gjaldt jorden som de bodde på. Opprørets vei kunne ikke gi dem noen av de velsignelser eller den lyse framtid som Jehova Gud, deres Skaper, hadde stilt menneskeslekten i utsikt.
3. Hvorfor utsatte Jehova fullbyrdelsen av dødsdommen over de tre utro skapninger, og hvilket mål gjorde dette det mulig for Satan å arbeide henimot?
3 Drev disse tre utro skapningers forræderi Jehova til å ødelegge dem og oppgi sitt formål med jorden? Gjorde deres mangel på tro Jehovas ord og formål ugyldig og virkningsløst? Nei, absolutt ikke! Jehova hadde full tillit til resultatet, og utsatte i virkeligheten fullbyrdelsen av dødsdommen mot dem forat hans universelle overhøyhet kunne bli helt og fullt bevist. Dette gjorde det mulig for dem å kunne fortsette å handle i tross mot sin Skaper. Den utnevnte åndesønn som ledet opprøret, fikk senere av Jehova de betegnende navnene Djevelen og Satan. Allerede da, ved begynnelsen av menneskets historie, så Satan langt fram i tiden og var fast besluttet på å vinne for seg selv tilbedelsen fra alle jordens milliarder og også en stilling i himmelen lik den Høyeste selv. Hans anstrengelser gjennom hundrer av år for å kontrollere jordens folk ved hjelp av falsk tilbedelse, undertrykkende styremetoder og tvangsorganisering, nærmer seg nå raskt slutten.
4. Hva ga Jehova uttrykkelig forsikring om, trass i hvilke bestrebelser fra Satans side?
4 Straks etter dette skjendige opprøret i Eden profeterte Jehova med rene ord at den tiden skulle komme da han ville knuse alle sine motstandere, og til slutt utføre sin opprinnelige hensikt, nemlig å gjøre jorden til et vakkert hjem for trofaste menn og kvinner. Han har gjennom sitt skrevne Ord gitt oss en uttrykkelig forsikring om at det er hans hensikt å innføre et rettferdig herredømme over verden som vil skaffe velstand, fred, lykke og evig liv. Vi får vite at ’det skal ikke være ende på økningen av hans herredømme og på freden’. (Es. 9: 6, 7, KJ) Hvilke vidunderlige framtidsutsikter er ikke dette for den plagede og bekymrede menneskeslekt i dag, særlig for dem som tror på Jehovas løfte og ser fram til det med tillit, og som tilber ham i ånd og sannhet! Dette Guds rettferdsrikes herredømme blir ikke satt i virksomhet i hast. Jehova har gitt opprøreren Satan tilstrekkelig tid til å bevise sin skrytende påstand om at han kunne få alle mennesker til å vende seg imot sin Skaper. I nesten 6000 år, ja helt fram til vår nålevende generasjon, har Jehova tillatt Satan å være i live, så han kunne få anledning til å bevise sin utfordrende påstand. Satan har ikke klart det! Nå er hans tid utløpt! Vi vil nå ta et kort tilbakeblikk over historien, og vi vil da legge merke til de stadige forsøk Satan har gjort for å befeste sin overhøyhet og kontroll over jorden. Vi skal se at hans kampanje har vært fruktesløs, og at Jehovas lojale tjenere om og om igjen har forblitt trofaste mot tilbedelsen av Ham og motstått alle fristelser og alt press som er blitt lagt på dem. Til slutt skal vi se hvordan Jehova fullbyrder sin hensikt nå i vår tid ved å sette i virksomhet sitt rikes herredømme; som skal bringe rettferdighet og fred.
5. Hva var resultatet av Satans kontroll over menneskeslekten fra Adam til vannflommen?
5 Det har aldri vært en tid i menneskeslektens historie da Satan har vendt alle mennesker imot Jehova, skjønt det i en periode på 1656 år, nemlig fra Adams tid og til vannflommen, bare er nevnt ti personer i Bibelen som forble trofaste mot Jehova. Det ser altså ut til at Satan hadde temmelig fritt spill i den tiden. Men hva ble resultatet av Satans kontroll over menneskeslekten i denne lange tiden? Enda en gang uttalte Jehova sin fordømmelse av opprørssystemet og alle dem som støttet det: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Og [Jehova] sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, . . . Men Noah fant nåde for [Jehovas] øyne.» (1 Mos. 6: 5, 7, 8) For å sette i verk denne ødeleggelsen lot Jehova en vannflom komme over hele jorden, og bare åtte sjeler overlevde.
6. Hva var det som førte til at den verden som framsto etter vannflommen, ble fordervet?
6 Da den ødeleggende vannflommen hadde rast fra seg, kom de åtte overlevende fram igjen for å begynne livet på nytt på en renset jord. Denne overlevende familien var hengitt til tilbedelsen av Jehova, og man kunne derfor tenke at forholdene nå ville bli bedre. Men Satan samlet snart igjen de onde styrker i sin organisasjon, som Jehovas aksjon hadde brakt stor forvirring i, og ansporet dem til større virksomhet. Hans mål har alltid vært å få innflytelse og kontroll over menneskene og forderve dem. Det ser ut som han ofret særlig oppmerksomhet på Kam, en av Noahs sønner. Noahs to andre sønner, Jafet og Sem, fortsatte å være trofaste mot Jehova, men Kam og hans etterkommere kom inn under den ondes innflytelse og vendte seg snart bort fra tilbedelsen av den allmektige Gud, Jehova.
Verdensmaktene
7, 8. a) Hva er det å si om den første verdensmakt, og hvorfor er den spesielt omtalt i Bibelen? b) Hvilken nasjon ble den annen verdensmakt?
7 Med tiden dro noen av Kams, etterkommere ned til Egypt. Der opprettet de den første store verdensmakt. Som deres monumenter og inskripsjoner viser, lå disse mennesker under for Satan Djevelens innflytelse, De hadde fullstendig forlatt den rene tilbedelse av Jehova, og tilba i stedet demonguder som var forbundet med Djevelen i hans anstrengelser for å beherske verden. Egypterne opprettet en hær av ryttere og vogner, bygde lærdomsseter og la seg særlig etter handel. Denne nasjonen er spesielt nevnt i Bibelen på grunn av dens forsøk på å ødelegge Abrahams etterkommere, som bodde der en tid, og som Jehova hadde gitt dyrebare løfter til i forbindelse med det herredømme han hadde til hensikt å sette i virksomhet for sitt rike — det riket som var bestemt til å bringe velsignelser til alle jordens slekter.
8 Jehova demonstrerte sin veldige makt og ydmyket egypterne og deres falske guder ved å befri Israels barn, som de nå ble kalt, og bringe dem til det land han hadde lovt Abraham og hans ætt. Med dem satte han da i virksomhet et forbilledlig teokrati. Dette herredømme som sto under ledelse av Jehova, ble utøvd gjennom jordiske representanter. Dette teokrati ble kjent som Israels nasjon, som straks ble skyteskive for Satans angrep. Satan trodde øyensynlig at dette var det herredømme Jehova hadde i sinne å opprette for å fullføre det som var hans hensikt, nemlig å fylle jorden med rettferdige mennesker, og derfor prøvde han å ødelegge det og dets folk. Men det slo feil for ham, som det hadde gjort for Egypt. Egypts herskere var grusomme og onde menn, og de undertrykte folket hardt. Deres herredømme, som ble den første verdensmakt, ble en fullstendig og ynkelig fiasko. Det ble beseiret av Assyria, den annen verdensmakt, som også var under innflytelse av Satan.
9. Hva var det som særmerket Assyria, og hvordan handlet Jehova, overfor det?
9 Det som særmerket assyrernes herredømme, var deres militærmakt. Deres mål var å beherske verden ved militærstyrke. Etter et vellykket felttog dro Sankerib, Assyrias konge, inn i Palestina med en stor hær for å ødelegge Israels nasjon og dens teokratiske styre. Han sendte et spottende og fornærmelig budskap til Judas konge Esekias, og sa: ’Deres Gud kan ikke redde dere fra Assyrias og dets guders makt.’ (2 Kong. 18: 33—35; 19: 14—19) Den trofaste Esekias gikk til Jehovas tempel, la dette budskapet fram for ham og ba ham om hjelp og ledelse. Jehova besvarte denne bønnen ved å sende en engel som drepte 185 000 assyriske soldater på én natt. Sankerib ble storlig ydmyket, og skyndte seg hjem for å søke trøst hos sine guder. Mens han holdt på å tilbe guden Nisrok, drepte to av hans egne sønner ham. (2 Kong. 19: 35—37) Den assyriske verdensmakt frambrakte ikke et styre som ga folket fred og lykke.
10, 11. a) Hvilken nasjon ble den tredje verdensmakt, og hva spesialiserte den seg på? b) På hvilken måte var dens hersker et bilde av Satan, og hvorfor sørget Jehova for at Babylon ble omstyrtet?
10 Den neste verdensmakt som er omtalt i Bibelen, er Babylon. Det mektige Babylon, hvis herskere var stolte og rike, hadde i utformingen av sitt herredømme spesialisert seg på religion, religion av laveste slag. Nebukadnesar, som var konge i Babylon ved dets begynnelse, sa i sitt hjerte: «Høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone, . . . jeg vil gjøre meg lik den Høyeste.» (Es. 14: 4, 13, 14) Hans ærgjerrige mål var å omstyrte det forbilledlige teokrati i Palestina og derved gjøre seg til menneskehetens ubestridte hersker. I dette forsøket var han et bilde på Satan, som hjalp ham til å utføre sine ærgjerrige planer. Satan fikk vendt Israels barn bort fra den sanne, rene tilbedelse av Jehova, og på grunn av deres frafall tillot Jehova Nebukadnesar å ødelegge deres land og føre dem bort til slaveri for en tid av sytti år. — Jer. 25: 11.
11 Da enden på denne tiden i fangenskap nærmet seg, foretok ikke Babylons konge seg noe for å slippe israelittene fri, for han tenkte å holde dem som slaver for bestandig, til den ytterste forhånelse av Jehova. Men Jehova lovte at han ville befri sitt folk fra slaveriet og bringe dem tilbake til Jerusalem ved slutten av de sytti år. Derfor ansporet han mederne og perserne til å angripe og beseire det mektige Babylon og gi de fangne israelitter tillatelse til å vende tilbake til sitt eget land. Dette ble gjort nøyaktig da tiden var inne! Babylons religion utrettet ikke noe godt for det babyloniske folk eller noe annet folk, den gjorde tvert imot stor skade. Helt til denne dag gjør virkningen av deres sataniske læresetninger seg gjeldende blant menneskene. De gjennomsyrer kristenhetens læresetninger og fører menneskene ut i mørke og ødeleggelse. Det stolte Babylons religion var ikke en velsignelse, men resulterte i en forbannelse.
12. a) Hvilken nasjon ble den fjerde verdensmakt, og hva slags herredømme utøvde den, trass i de tjenester den gjorde Guds folk? b) Hvilken nasjon ble den femte verdensmakt?
12 Satans fjerde forsøk i retning av verdensmakt var opprettelsen av det medo-persiske rike. Denne verdensmakt hadde lover som sin spesialitet, og skrøt av at Persias lover aldri ble forandret. Men tross alle sine såkalte ’fullkomne lover’ frambrakte ikke mederne og perserne et herredømme som kunne bringe fred og lykke til nasjonen eller verden. Det er sant at Jehova brukte Kyros, grunnleggeren av det meda-persiske rike, og senere også Ahasverus, til å yte sitt folk Israel verdifulle tjenester, men de tilba like fullt demonguder, og deres herskere var falne, selviske menn som ikke kunne forordne eller håndheve rettferdige lover som kunne bringe varig hjelp til den lidende menneskeslekt. Meda-Persia bukket under for sin etterfølger i rekken av verdensmakter, Grekenland, som var den femte.
13. Hva la grekerne vekt på, og hvilken makt bukket deres herredømme under for?
13 Grekerne mente tydeligvis at det menneskene trengte for å trygge freden og lykken overalt, var kultur og opplysning. De ga verden mange filosofer som lærte falske læresetninger som forvirret menneskene. Noen av deres læresetninger er fremdeles til besvær for menneskene når de prøver å finne veien til liv og fred. Grekenlands kultur og opplysning gjorde absolutt ikke noe for å hjelpe menneskene til å bedre sine forhold. Grekenland viste til slutt at det var uskikket til å styre verden, og dets makt gikk over til Roma.
14. a) Hva var den dominerende makt i det sjette verdensrike? b) Hva foretok Konstantin seg for å gjøre ende på religionens splittende innflytelse, og hva førte det til?
14 Roma var også interessert i og gjennomsyret av handelsvesen, opplysning og religion, men den dominerende makt det sjette verdensrike var politikk. Vi legger også merke til at det ble opprettet mange kristne menigheter i Romas spredte provinser av Kristi apostler. Ærgjerrige menn, som i det ytre antok kristendommen, begynte etter apostlenes død å fordreie Herren Jesu og hans apostlers lære. De gjorde dette for å lokke disipler etter seg. (Ap. gj. 20: 29, 30) Da disse menns makt vokste, ble de kalt ’biskoper’. De var uenige om mange viktige læresetninger, og som følge av det ble religionen en splittende faktor i nasjonen. Keiser Konstantin merket seg dette forholdet, og sammenkalte ’biskopene’ fra de forskjellige partier til et møte i Nikea i den hensikt å skape en samlingsreligion. Konstantin var en hedensk politiker, og han presiderte ved dette møtet. Disse menn vendte seg ikke til Bibelen for å finne en utvei til å bilegge sin uenighet om disse læresetningene; de oppnådde det de ville med mange ord og velklingende ordgyteri. Blant dem var en usynlig, men meget interessert utsending, nemlig Satan Djevelen, guden for denne verden eller denne tingenes ordning. (2 Kor. 4: 4) Ved dette kirkemøtet i Nikea begynte Satan å sette i verk sin omfattende plan for å vende menneskene bort fra Bibelen. Tre av hans yndlingsdoktriner, treenigheten, sjelens udødelighet og evig pine, ble vedtatt. Denne listige djevel visste at ’mennesker som tror på disse falske læresetningene, hverken ville eller kunne forstå Jehovas hensikt, som er å fylle jorden med en rettferdig menneskeslekt. Hvorfor kan de ikke det?
15. a) Hvordan kan det bevises at Konstantins tre yndlingsdoktriner er falske? b) Hva ble den sjuende verdensmakt?
15 Hvis man tror på den ugudelige treenighetslæren, vil det hindre en i å forstå Bibelens lære om gjenløsningen. Det trengtes et fullkomment menneske for å gjenløse menneskeslekten fra den adamittiske synd og død, og ingen av Adams barn kunne skaffe til veie løsepengen. (Sl. 49: 2, 3, 8) For å kunne gjenløse menneskeslekten var det nødvendig for Jesus å bli et menneske og dø. Men dette kunne ikke foregå uten at det ville bety en oppløsning av treenigheten. Og hva sjelens udødelighet angår, så er det klart at hvis sjelen var udødelig, da ville den dyrebare læren om oppstandelsen være det rene sludder, for man kan ikke kalle til live igjen et menneske som ikke er død. Læren om evig pine er djevelsk, for den framstiller Jehova som et grusomt uhyre, og ikke som den kjærlighetens Gud han er. Roma gjorde derfor de kristne stor skade, og brakte ikke trøst og hjelp til noen. Da dette ugudelige verdensrike utartet og gikk i oppløsning, trådte det neste verdensrike, det sjuende, fram på skueplassen i form av Det britiske verdensrike, som senere sammen med Amerika dannet Det anglo-amerikanske verdensrike, en stor protestantisk, demokratisk makt.
16. Hvilke spesielle trekk har den sjuende verdensmakt, og hva er det som motbeviser dens påstand om å være kristen?
16 Alle de spesielle trekk som hadde kjennetegnet de foregående seks verdensmakter, nemlig handel, militærmakt, religion, grunnfestede lover, kultur, opplysning og politikk, ble nå opptatt i denne sjuende verdensmakt, og i tillegg til alt dette kom ’demokrati’. Nå trodde Satan at han virkelig hadde en kombinasjon som ville greie å opprette fred og enhet på jorden. Men denne, verdensmakt har sannelig gjort lite for å fremme fred og lykke. Denne kombinasjonen påstår at den er kristen, men den har ikke befridd verden for dens sorger. Ja, tenk bare på at i løpet av én generasjon har menneskene opplevd to uhyre ødeleggende verdensbranner, kriger som brakte alle nasjoners økonomi ut av lage, drepte millioner av deres beste ungdom, og har sådd en slik sæd av misnøye at truselen om en ny verdenskrig stadig henger over menneskene. Verdens nasjoner er nå delt i ta leirer, og de fører en kald krig som snart kan bli varm. Tenkende mennesker frykter for at en slik kamp vil komme til å ødelegge den sivilisasjon vi nå kjenner. Det går fram av alt dette at Satans styremetoder er blitt veid og funnet for lette.
17. a) Når begynte «de fastsatte tider for folkeslagene», og når endte de? b) Hva har nasjonene godtatt etter 1914 i stedet for Guds rike?
17 «De fastsatte tider for folkeslagene», som Jesus omtaler i Lukas 21: 24 (NW), begynte ifølge Bibelens kronologi i 607 før Kristus, og strakte seg over en periode på 2520 år som utløp i 1914 e. Kr. Nettopp i det året brøt den første verdenskrig løs, til skrekk for de såkalte «kristne nasjoner», som påsto at de utgjorde ’Guds rike på jorden’. Nøkterne mennesker forsto da at kristenhetens påstander var et bedrag, og de ble forvirret. På den tiden forkynte Jehovas vitner at Guds rike var menneskenes eneste håp og at det var nær, og de oppfordret inntrengende alle nasjoner og folk til å ta imot det. Gjorde nasjonene det? Nei, de forfulgte tvert imot Jehovas vitner, sendte mange av dem i fengsel, og gjorde sitt ytterste for å stoppe forkynnelsesarbeidet. De godtok Folkeforbundet i stedet for Guds rike. Ja, noen prester var så sikre på at Folkeforbundet skulle bringe verden fred og lykke, at de kalte det ’det politiske uttrykk for Guds rike på jorden’. Men da den annen verdenskrig brøt ut, gikk dette forbundet ned i avgrunnen, det vil si, i en tilstand av uvirksomhet. Det kunne ikke gjøre noe for å bevare freden. Da krigen var slutt, gjorde politikerne og prestene et forsøk på å gjenopplive det savende forbund, og kalte det for «De Forente Nasjoner». Dette produktet lever fremdeles, selv om det faller vanskelig for det, men det kan ikke gjøre stort for å bevare freden i verden. Grunnen er at de mennesker og nasjoner som utgjør De Forente Nasjoner, er selviske, falne skapninger som har glemt Jehova. De kan ikke skape orden av forvirring.
18. Hvorfor har det ikke lykkes for nasjonene å bringe fred og lykke, og hvorfor vil det lykkes for Guds rike?
18 Det har ikke lykkes for nasjonene å bringe verden fred og lykke, for de har arbeidet ut fra den djevelske teorien at egeninteresse og konkurranse skulle bringe fram det beste i menneskene. I stedet for å bringe fram det beste i menneskene, har denne politikken gjort menneskene grusomme, uærlige og aggressive. Den har utviklet den ånd som har ført til erobringskriger, og har således brakt stor sorg og lidelse til alle. Som en direkte motsetning til dette vil Jehovas rikes herredømme virke på basis av kjærlighet og samarbeid, og vil bringe fred og lykke til menneskene.
19. Hvordan vil Jehova vise sin overhøyhet over Satan?
19 Bibelens beretninger viser at herredømmer som er skapt av mennesker under innflytelse av Satan, ikke kan gi de ønskede resultater. Hvis den nåværende tingenes ordning skal fortsette, kan menneskehetens skjebne bare bli total tilintetgjørelse. Om det skulle gå slik hvordan ville da Gud utføre det som var hans hensikt, nemlig å fylle jorden med Adams og Evas etterkommere? Ville han skape et nytt menneskepar og begynne fra nytt av? Om han gjorde det, ville det bevise Satans påstand i forbindelse med stridsspørsmålet, nemlig at Satan kunne vende alle mennesker bort fra Skaperen, noe det aldri har lykkes for ham å gjøre. Jehova Gud vil vise sin overhøyhet over Satan ved å gjenløse Adams barn, og gjennom dem fullføre sin hensikt med jorden. Dette programmet fordrer en gjenløser og et fullkomment herredømme, utøvd gjennom rettferdige mennesker. Det er truffet en ordning for dette, og således vil Jehovas opprinnelige hensikt med jorden og mennesket bli fullført til full oppreisning for Jehovas uendelige visdom.
Forberedelsene til Rikets herredømme
20. Nevn de to første erklæringer Jehova kom med som viste at det var hans hensikt å opprette en rettferdig regjering og gjøre ende på all ondskap.
20 Det kreves en hel del omhyggelig arbeid for å forberede en stabelavløpning av et skip, og det samme er tilfelle når et herredømme skal lanseres eller settes i virksomhet. Like etterat den «skjermende kjerub» i Eden hadde ledet det første menneskepar inn på dødens vei, erklærte Jehova at det var hans hensikt å opprette en regjering som skulle befri universet for denne bedrageren. Vi leser i 1 Mosebok 3: 15: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» Den trofaste profet Enok forutsa ødeleggelsen av de ugudelige. Judas omtaler dette i sitt brev: «Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, spådde om da han sa: Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige for å holde dom over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de hårde ord som de talte mot ham, de ugudelige syndere.» — Jud. 14, 15.
21, 22. Hvilket passende bilde av innføringen av Rikets herredømme framstilte Gud med Noah?
21 I Noahs dager sørget Jehova for at det ble framstilt et bilde av innføringen av Rikets herredømme. Forholdene på jorden var da så slette at Jehova besluttet å utrydde alle levende skapninger på jorden ved en vannflom. Noah fikk befaling om å bygge en ark for å redde sin husstand og visse dyr. Han fulgte de instrukser han fikk av Jehova, og bygde arken, et vanntett, sjødyktig fartøy med plass til hans familie på åtte medlemmer, ham selv innbefattet, og til dyrene, og med plass til tilstrekkelige forråd av mat og vann. Da så den veldige flommen brøt løs, gikk arken av stabelen, og i et år rullet og drev den omkring på de opprørte vannmassene og førte sin last trygt gjennom oversvømmelsen og stormen. Da vannet trakk seg tilbake, landet den trygt på en renset jord, og atter var den sanne tilbedelse av Jehova gjenopprettet på jorden.
22 La oss nå føre dette bilde videre. Jehovas rikes herredømme, som «gikk av stabelen» eller ble satt i virksomhet på opprørt hav, vil komme igjennom Harmageddons forferdelige storm og flom, og vil beskytte alle mennesker med en god vilje som tar standpunkt for det og går inn i Guds «ark», hans nye tingenes ordning. Når Harmageddon har fullført sitt ødeleggelsesverk, vil Rikets herredømme lede menneskene på livets og den evige lykkes vei.
23. a) Hvilken hensikt åpenbarte Jehova for Abraham, og nøyaktig når? b) Hvilken pakt gjorde Gud med Israel, når og under hvilke omstendigheter?
23 Når vi nå vender tilbake til bildet, finner vi at noen år etter vannflommen, 427 år for å være nøyaktig, åpenbarte Jehova for sin venn Abraham at det var hans hensikt å velsigne alle jordens slekter gjennom Abrahams ætt. (1 Mos. 12: 1—3) På den tiden var ikke ætten identifisert, og det var heller ikke åpenbart hva velsignelsene skulle bestå i. Jehova stadfestet lovpakten med Abrahams kjødelige etterkommere om lag 430 år senere. (Gal. 3: 17) Så satte han i virksomhet et forbilledlig teokratisk ’styre under en’ slik utfoldelse av guddommelig makt at Moses sa: «Jeg er forferdet og skjelver.» Paulus skrev at dette var en demonstrasjon eller et bilde av det som skal finne sted når det virkelige Rikets herredømme blir tilkjennegitt for menneskene. — Heb. 12: 18—28.
24. Trass i hvilke fordeler kom ikke de lovte velsignelser gjennom Israel, og hvorfor ikke?
24 Det viser seg at israelittene trodde at lovpakten var det redskap Jehova ville bruke for å oppfylle sitt løfte om å velsigne alle jordens slekter. I kong Davids dager ble det opprettet et forbilledlig teokratisk rike i Davids slekt. Tenk på hva de hadde: en pakt, en konge som Jehova hadde valgt, et teokratisk herredømme, og de var Abrahams kjødelige ætt. Men de lovte velsignelser kom likevel ikke gjennom denne ordningen. Hvorfor ikke? For det første: De lover som pakten var grunnlagt på, var fullkomne, men folket var ufullkomment, og bare av den grunn kunne de ikke holde loven og derved oppnå de velsignelser Gud hadde lovt. I stedet for å gi Israel liv, ble lovpakten deres tuktemester eller lærer, som lærte dem at de var syndere og trengte en gjenløser til å gi dem liv. Far det annet: Det kongelige teokrati som ble innført med Davids slekt, var bare en skygge av eller et forbilde på det virkelige, som skulle opprettes med Kristus, den større David.
25. Hvilke begivenheter avmerket begynnelsen og slutten på hedningenes overherredømme?
25 Det forbilledlige teokrati ble omstyrtet i året 607 f. Kr., og fra den tiden av fikk de hedenske nasjoner tillatelse til å styre verden i et tidsrom på 2520 år, ifølge Bibelens kronologi. Ved slutten av dette tidsrommet med hedningenes overherredømme over jorden skulle Davids rettmessige arving bli satt på tronen, og det virkelige Rikets herredømme som var lovt, skulle bli satt i virksomhet. — Esek. 21: 25—27.
26. Hvilke kvalifikasjoner har Jehovas hersker, og hvordan vil han styre?
26 Esaias, en inspirert Jehovas profet, skrev om det Rikets herredømme Jehova hadde til hensikt å opprette, og som skulle ta seg av menneskenes interesser på jorden. I Esaias 9: 6, 7 leser vi disse oppmuntrende ord: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» Den utnevnte hersker over den nye verden og dens fullkomne regjering har alle de kvalifikasjoner som er nødvendige for å fullføre det som var Jehovas guddommelige hensikt med jorden og mennesket på den. I Salme 72 blir vi forsikret om at den nye verdens konge skal fjerne alle undertrykkere og gi fred til alle de fattige og nødlidende. Han skal ha herredømmet fra hav til hav, og hans fiender skal slikke støv og bli ødelagt. Profeten Daniel ble drevet til å skrive at den nye verdens konge skulle ødelegge Satans organisasjon, både dens synlige og usynlige del, og deretter skulle han overta verdens anliggender og fylle jorden med Jehovas herlighet. — Dan. 2: 44.
Løsepengen skaffet til veie
27. a) Hvordan ble menneskeslektens gjenløsning gjort mulig? b) Hva kreves det av dem som skal bli frelst for evig?
27 Jehova Guds fullkomne lov krever liv for liv. (5 Mos. 19: 21) Adam, som ble skapt som et fullkomment menneske, brakte syndens og dødens forbannelse over alle sine etterkommere ved én overtredelse. Av den grunn kunne ingen Adams sønn gjenløse seg selv eller skaffe en løsepenge for sin bror. (1 Kor. 15: 22; Rom. 5: 12; Sl. 49: 8) Hvordan kunne så menneskene noen gang bli frelst? Ved et overveldende mirakel overførte Jehova sin enbårne Sønn Logos åndelige liv til jomfru Marias morsliv, og frambrakte et fullkomment menneskebarn. Det fullvoksne, fullkomne menneske Jesus døde så for Adams barns synder. (Joh. 1: 14; Heb. 2: 9; 1 Tim. 2: 5, 6) Derfor blir alle som tror på Kristus, menneskehetens Frelser, løst fra den fordømmelse de har arvet fra synderen Adam. (Ap. gj. 13: 38, 39) Dette betyr ikke på noen måte at de da er frelst for evig, men at de er på vei til evig liv. (Rom. 3: 25, 26) Den lære at bare det å tro på Kristus, bringer frelse, har resultert i mange fordervelige læresetninger, som for eksempel ’anger på dødsleiet’ og ’engang frelst, alltid frelst’. Det å ta imot Jesus som sin frelser, forandrer ikke straks den troendes natur eller personlighet. Det bør føre til at han vender seg bort fra sitt tidligere syndige liv. Men for å kunne vinne evig liv, må et menneske bevare sin ustraffelighet overfor Jehova trofast inntil enden. I Romerne 5: 1, 2 (NW) er det skrevet: «La oss derfor, nå da vi er blitt erklært rettferdige som et resultat av tro, nyte fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne ufortjente godhet som vi nå står i, og la oss juble på grunn av håpet om Guds herlighet.» Dette betyr at vi virkelig har adgang til evig liv, og hvis vi forblir trofaste, skal vi bli frelst med evig frelse. — Matt. 24: 13.
Forberedelsen av Rikets arvinger
28. Hvorfor tillot Gud at Jesus måtte lide, og i hvilken forstand ble han gjort fullkommen?
28 En herskende konges eller monarks barn, som en dag skal regjere i sin fars sted, blir omhyggelig utdannet til denne stillingen av kompetente lærere. Denne opplæringen begynner i barndommen og fortsetter inntil faren er forvisset om at hans sønn og arving er kvalifisert til stillingen som konge. Det er skrevet: «For det sømmet seg for ham for hvis skyld alle ting er og ved hvem alle ting er, da han førte mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses store Formidler fullkommen gjennom lidelser. Derfor måtte han i alle ting bli lik sine ’brødre’, forat han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i ting som angår Gud, for å frambære offer for folkets synder.» (Heb. 2: 10, 17, 18, NW) Hvis det var nødvendig for Jesus, Guds fullkomne Sønn, å bli prøvd før han kunne bli satt til arving av alle ting og til hode for Riket, den nye regjering som Jehova hadde til hensikt å opprette, hvor meget mer nødvendig er det da ikke for etterkommere av Adam som skal bli hans medarvinger å bli prøvd og bevise seg kvalifisert. Det er skrevet om Jesus i Hebreerne 5: 8, 9 (NW): «Skjønt han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led, og etterat han var blitt gjort! fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse til alle dem som adlyder ham.» Nå var Jesus i virkeligheten alltid fullkommen i den forstand at han var feilfri hva hans fysiske og åndelige evner og tilstand angår, så hans lidelser gjorde ham ikke fullkommen i den henseende. Hvordan ble han så gjort fullkommen av det han led? På denne måten: Han ble opplært eller utrustet til den stilling han var bestemt til å ha som hode for regjeringen eller Rikets herredømme, som Jehova forberedte til velsignelse for menneskeslekten. Ja, hans troskap i alle sine lidelser gjorde ham fullkommen som Jehovas betrodde Sønn som skal fullbyrde hans hensikter og håndheve hans rettferdige lover.
29. Hva var det som gjorde Jesus skikket til å hjelpe sine medarvinger, og hvilken forsikring har vi om at det ikke skal lykkes for Satan å vende disse bort?
29 Jesus er godt kvalifisert til å være Yppersteprest og til å hjelpe alle dem som skal være hans medarvinger i Rikets arrangement. Apostelen Paulus sa: «Når vi da innser at vi har en stor yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen av ham. For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor med frimodig tale tre fram for den ufortjente godhets trone, forat vi kan få miskunn og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.» (Heb. 4: 14—16, NW) Vi må også forstå at Satan Djevelen vil bruke alle midler som står til hans rådighet, for å prøve å vende disse bort fra deres trofaste tjeneste for Jehova, men det vil mislykkes ynkelig for ham å forpurre Guds hensikt, dannelsen av Rikets regjering som skal omfatte disse medarvingene. Angående de herskerne som er under Satans kontroll, er det skrevet: «De vil kjempe mot Lammet, men fordi han er herrers Herre og kongers Konge, vil han seire: over dem. Det vil også de kalte og utvalgte og trofaste som er med ham, gjøre.» — Åpb. 17: 14, NW.
30. Hvilken handlemåte må man følge for å bli av de «kalte og utvalgte og trofaste»?
30 Det er noen interessante punkter vi skal merke oss i det skriftstedet fra Åpenbaringen som nettopp ble sitert. De kalte ble rettferdiggjort eller befridd for den adamittiske synd og fordømmelse og ble født som sønner ved hjelp av Guds ånd før de ble kalt til å bli medlemmer av det himmelske rike. (Rom. 5: 1; 8: 16, 17; 1 Joh. 3: 1) De som ble kalt som Guds åndelige sønner, ble utvalgt, og hvis de forblir trofaste mot Jehova helt til slutten av sitt liv på jorden, vil de få det privilegium å være med Kristus i Riket som medarvinger. Jehova bestemte at alle som skulle være forent med. Kristus i hans rike, må være formet etter Sønnens bilde. «Dem han forutbestemte, er dessuten dem han kalte; og dem han kalte, er også dem han erklærte for rettferdige. Og endelig dem han erklærte for rettferdige, er dem han også herliggjorde.» (Rom. 8: 30, NW) Når et menneske er befridd for adamittisk synd ved tro, betyr det ikke og kan det ikke bety at han er fullstendig og endelig frelst. Han må bli kalt, utvalgt og forbli trofast mot Jehova helt til døden. «Vis at du er trofast selv i dødsfare, så vil jeg gi deg livets krone.» — Åpb. 2: 10, NW.
31. Hva vil menneskene kunne si om sine prestelige herskere under Kristi styre, og hvorfor?
31 I løpet av de tusen år da Kristus skal regjere, vil alle som søker evig liv, få lære at Kristi brud består av dem som tidligere ble fordømt som Adams barn, men ved Jehovas ufortjente godhet stred de den gode strid mot Satan og hans demoner og viste seg verdige til sin kallelse. Derfor kan de også, det vil si de som er på jorden, være forsikret om at disse er medfølende med alle som ønsker å gjøre Jehovas vilje i den nye verden. Det som var Jehovas hensikt, nemlig å la dem som skal være med Kristus i Rikets herredømme, bli tatt ut blant Adams fordømte etterkommere, viser hans visdom, rettferdighet og kjærlighet. Menneskene vil kunne si under Kristi styre: «Vi har et presteskap som er i stand til å forstå våre svakheter, for de har selv engang vært slik som vi er nå. De kan og vil være tålmodige med oss.»
Rikets styre ikke satt i virksomhet på pinsedagen
32. Ved hvilken falsk lære har enkelte mennesker fått seg selv til å virke betydningsfulle?
32 I det tjuende kapitel av boken Apostlenes gjerninger blir det sagt at etter apostlenes død skulle noen ærgjerrige menn lure seg inn i de kristnes menigheter og prøve å lokke disipler etter seg ved å forvrenge og forderve Herren Jesu lære. (Ap. gj. 20: 29, 30) Etter en tid lærte de at Rikets herredømme ble satt i virksomhet på pinsedagen, og at det da også begynte en «kongelig kamp» mellom Kristus og Satan Djevelen. Hensikten med denne kampen skulle være å få avgjort hvem som hadde den sterkeste stilling i menneskenes liv, Jehova Gud eller Satan. Ved å lære denne falske læren fikk prestene seg selv til å virke meget betydningsfulle, for de lærte at Jehova henvendte seg til dem forat de skulle hjelpe ham i kampen for å vinne menneskene fra Satan. Dette voldte stor forvirring blant de kristne, og førte til stor forhånelse og bakvaskelse av den allmektige Guds navn, Jehova!
33. Hvilke skriftsteder beviser at Riket ikke ble satt i virksomhet på pinsedagen?
33 Bibelen viser at Kristus ikke gikk til aksjon mot Satan straks etterat han var kommet tilbake til himmelen ved sin oppstandelse. David sa i Salme 110: «Jehova sa til min Herre: Sitt du ved min høyre hånd inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel.» (AS) Det å sitte ned er ikke uttrykk for handling, snarere det motsatte. Men Jesus var ikke uvirksom mens han ventet på den tiden da han skulle gå til aksjon mot Djevelen. Han ledet og hjalp dem av sitt legemes lemmer som enda var på jorden, for han sa: «Se! Jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 20, NW) Guds hensikt var at Jesus skulle vente ved Faderens høyre hånd inntil tiden kom da hans fiender skulle bli gjort til skammel for hans føtter, og da skulle han reise seg og gå til aksjon, akkurat som Daniel sa: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.» (Dan. 12: 1) Vi skal komme tilbake til den trengselstiden senere.
34. a) Hva måtte skje før Jesus kunne ta sine etterfølgere til deres evige hjem? b) Hvordan viste Paulus at han ikke ventet å få sin himmelske belønning med det samme han var død?
34 La oss nå vende vår oppmerksomhet mot den tiden da Jesus fant sin død som menneske. Natten før han ble drept, fortalte han apostlene at han snart skulle forlate dem, men de skulle ikke være bekymret, for han gikk for å gjøre et sted rede for dem, og han ville komme igjen og ta dem til det stedet når det var gjort ferdig for dem. Peter ønsket å gå med sin Mester med en gang, men Jesus sa til ham at han ikke kunne følge ham da, men måtte vente og komme senere, når tiden var moden. Saken var at på den tiden var stedet ikke beredt for Mesterens etterfølgere. Jesus sa like ut til dem: «I min Fars hus er, det mange boliger. Ellers ville jeg ha sagt dere det, for jeg går min vei for å gjøre et sted rede for dere. Og om jeg går min vei for å gjøre et sted rede for dere, så kommer jeg igjen og vil ta dere hjem til meg selv, forat også dere skal være der jeg er.» (Joh. 13: 33, 36; 14: 2—4, NW) Jesus talte om sin Fars hus; det sikter til hans organisasjon, og han sa at det er mange steder for tjeneste i den, men at det på den spesielle tiden ikke var noe sted for apostlene eller andre etterfølgere, for Satan Djevelen, guden for denne verden eller tingenes ordning, var fremdeles denne verdens hersker, som Jesus ikke hadde noe å gjøre med; han hadde ikke noe tak på Jesus. (Joh. 14: 30, NW) Men den tiden skulle komme da Kristus skulle kaste Satan og hans demoner ut av himmelen: da ville han ta sine trofaste etterkommere til deres evige hjem. I mellomtiden skulle de forbli i dødens søvn. Apostelen Paulus ventet ikke å motta sin himmelske belønning med det samme han var død, for han sa i 2 Timoteus 4: 6—8 (NW): «Jeg blir allerede utgytt liksom et drikkoffer, og den rette tid for min frigjøring er meget nær. Jeg har kjempet den rette kamp, jeg har løpt løpet til slutten, jeg har bevart troen. Fra denne tid av ligger rettferdighetens krone ferdig for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på hin dag, og ikke bare meg, men også alle dem som har elsket hans tilkjennegivelse.»
35. Fra hvilken tid og inntil hvilken tid varte hedningenes herredømme, og hvordan ble dette billedelig vist?
35 Israels forbilledlige teokrati ble omstyrtet i 607 f. Kr. av Nebukadnesar, Babylons konge, og da begynte de «hedningenes tider» som Jesus omtalte i Lukas 21: 24. Han sa der: «Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» Nebukadnesar ble fornedret til et dyrs tilstand og var slik i sju år, og dette var for å gi oss et bilde av den fornedrende virkning det hedenske styre over jorden ville få, og for å underrette oss om hvor lenge dette styre skulle vare. Ifølge jødenes måte å regne på skulle de sju år svare til 2520 dager; da ble Nebukadnesar gjeninnsatt på sin trone. Ved beregningen av tiden står en dag i profetien for et år. (Esek. 4: 6) Altså begynte hedningenes tider 607 år før Kristus og endte 1914 år etter Kristus, og da ble Riket gitt til ham «hvem retten tilhører». — Esek. 21: 27.
Rikets herredømme fødes
36. Når ble Rikets herredømme først lovt, og hvordan blir dets fødsel beskrevet i Åpenbaringen 12?
36 Helt i begynnelsen av menneskets liv, helt tilbake i Edens hage, lovte Jehova at han ville frambringe et herredømme eller en regjering som skulle ødelegge Satan og hans regjering eller ætt, og i Bibelens siste bok har vi en beretning om dette herredømmes fødsel. I Åpenbaringen 12: 1, 5 står det:. «Og et stort tegn ble sett i himmelen, en kvinne iført solen, og månen var under hennes føtter, og på hennes hode var en krone av tolv stjerner, og hun var svanger. Og hun fødte en sønn, et guttebarn, som er bestemt til å vokte alle folkeslagene med en jernstav.» Versene tre og fire i samme kapitel lyder: «Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se! en stor ildrød drage, . . . Og dragen fortsatte å stå foran kvinnen som skulle til å føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født.» Men dragen hadde ikke hell med seg i sitt forehavende, og det nyfødte barnet ble bortrykket til Jehovas trone.
37. a) Hvordan handlet Satan overfor Riket, og med hvilket resultat? b) Hva vil gå til grunne i Harmageddon, og hvem skal overleve?
37 Dette guttebarnet var Jehovas rike som skulle gis til Kristus, Jehovas elskede Sønn og Arving. Den ildrøde drage representerte Satan Djevelen som venter for å ødelegge Rikets herredømme som nettopp er født. Hvis Satan hadde hatt et fnugg av fornuft og anstendighet, ville han straks ha abdisert som den ynkelige fiasko han var, men i stedet valgte han å kjempe mot dette nye herredømme som nettopp var satt i virksomhet og overdratt av Jehova til Kristus. Følgen var krig i himmelen, og i den led Satan og hans demonfeller nederlag og ble kastet ut av himmelen og ned til jordens nære omgivelser, der han nå viser sin vrede og forbitrelse ved å prøve å ødelegge dem av ’kvinnens ætt» som ennå er på jorden. Men tross alt hans raseri og alle hans vanvittige prosjekter kan han ikke skade Jehovas nye herredømme eller ødelegge dets medlemmer på jorden. Under Jehovas beskyttelse vil dette herredømme, som trådte i virksomhet i 1914, rolig ri av alle de rasende stormer av trengsler som den onde kan framkalle i sine anstrengelser for å redde sin døende organisasjon. Men Jehovas herredømme vil overleve, akkurat som Noahs ark seilte trygt gjennom den fryktelige storm og vannflom som ødela den gamle verden, og satte i land sine passasjerer og sin last i god behold på en renset jord. Harmageddons storm vil ødelegge Satans organisasjon, men vil ikke skade det herredømme Jehova har satt i virksomhet for sitt rike i den nye verden som ligger bortenfor dette slaget. I Harmageddon skal Satan bli vitne til den fullstendige ødeleggelse av sin onde tingenes ordning, og deretter skal han og hans demoner kastes i avgrunnen for tusen år.
38. a) Hva var det stedet Jesus gikk for å gjøre rede for sine etterfølgere, og hvordan ble dette billedlig framstilt? b) Hvordan har levningens stilling på jorden vært siden da?
38 Ifølge Bibelens kronologi og den verdslige historie er situasjonen nå den at Satan og hans engler er kastet ut av himmelen for alltid, og at Kristus Jesus har vært den nye verdens konge siden 1914 e. Kr. Følgende sitat fra boken «Riket er kommet nær», side 189, § 1, er her av interesse: «I de dager da Guds motstanders fullstendige organisasjon har makten og utøver sitt herredømme og knuser og sønderslår hele menneskeslekten, da er det at himmelens Gud river løs sin «Sten» og oppretter sin «kvinnes» Ætts rike. Dette rike inntar den stilling over menneskeslekten som sto tom etter [Djevelen] da han forlot Jehovas organisasjon i Eden.» Da det stedet som Jesus gikk for å gjøre rede til sine døde, trofaste etterfølgere, nå var ferdig, ble de kalt fram fra dødens søvn for å bli forent for evig med sin Herre og sitt Hode Kristus Jesus i himmelen. Levningen av hans medarvinger som enda var på jorden, ble ikke tatt til himmelen på den tiden, men de ble atskilt fra Satans dømte verden og ført inn i templet i et spesielt og nært samfunn med Herren Jesus som nå var satt på tronen og regjerte. De ble bemyndiget til å gjøre et spesielt arbeid før de skulle bli tatt inn i det himmelske rike med Kristus og de andre medlemmer av brudeklassen. — 1 Tess. 4: 15, 16.
39. I hvilke henseender var Salomos tempel et bilde på Kristi åndelige tempel?
39 Salomos tempel i Jerusalem var et bilde på Kristi, den større Salomos, tempel, som han skulle bygge av levende stener. (1 Pet. 2: 5, 6) David hadde planer om å bygge dette templet, men Jehova tillot ham ikke å gjøre det, for han var en mann som hadde ført mange kriger, og han ble brukt av Jehova til å slå alle Israels fiender før Salomo begynte arbeidet med å bygge templet. Kristus Jesus oppreiste ikke sitt åndelige tempel før hans fiender var lagt under hans føtter. Dette ble gjort da Satan og hans engler ble kastet ut av himmelen og ned til jordens nære omgivelser, til Jehovas fotskammel, ved slutten av krigen i himmelen, som begynte i 1914 e. Kr. Beretningen sier at Salomo begynte å bygge templet i det fjerde året av sin regjering. Herren Kristus begynte likeledes å bygge templet i det fjerde året av sin regjering, nemlig i året 1918. Det var på den tiden mange mennesker som bekjente at de var blant Kristi medarvinger, medlemmer av hans tempelklasse, men som viste seg å være selviske og søkte sin egen vinning, og disse ble forkastet da dommen begynte i templet. Det ble således fullstendig renset for alle urettferdige, og så begynte for alvor og med stor virkning arbeidet med å forkynne det gode budskap om at Jehovas herredømme var trådt i virksomhet.
Forberedelser til det tusenårige styre
40. Hvordan blir den nye verdens samfunn nå dannet, som forutsagt i Esaias 32: 1, 2?
40 Nå i denne avgjørende tid i historien opplever Satans onde tingenes ordning sine dødskvaler og kjemper for å holde seg i live. Mens dette fortsetter og stadig blir verre, er Jehovas tjenere travelt opptatt i sitt arbeid med å lete etter og gi føde til Herrens andre får, som skal bli ført levende gjennom Harmageddon-slaget, og som danner kjernen til den nye jord. Det arbeid de gjør nå, er en verdensomfattende tjeneste, akkurat som Åpenbaringen 7: 9 viser når den sier at de skal komme fra alle ætter, stammer og folk. Alle som kommer fra disse folk, tar del i et velorganisert undervisningsarbeid. Ved Vakttårnets bibelskole Gilead i South Lansing, New York, blir det utdannet misjonærer til tjeneste i mange land. Disse forener seg med mange tusen andre mennesker som velvillige medarbeidere til den salvede levning av Kristi legeme som nå er på jorden, og de utgjør den nye verdens samfunn, som driver en opplysningsvirksomhet for liv i den nye verden. De anerkjenner Rikets herredømme som ble satt i virksomhet i himmelen i 1914, og prøver alltid å leve i samsvar med dets prinsipper. Tusener av mennesker blir hjulpet av dette samfunn og studerer Bibelen for å lære om Jehovas herredømme. Profeten Esaias omtalte dette arbeid i det trettiandre kapitel av sin profeti, versene en og to: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.»
41. a) Hvem er sarim? b) Hvor lenge vil innsamlingen av de andre får foregå, og hva skal følge etter?
41 Kristus Jesus sitter på den nye verdens trone i himmelen, og på jorden har han levningen av sitt legemes salvede lemmer, sammen med mange unge menn som har ansvarsfulle stillinger i Jehovas tjenesteorganisasjon. Disse omtales av profeten som sarim, som betyr «høvedsmenn eller anførere for forskjellige antall arbeidere». Det hebraiske ordet blir også oversatt med «fyrster». Disse sarim er over hele verden travelt opptatt med å hjelpe de andre får til å organisere sin tjeneste og utføre den effektivt. Under Jehovas beskyttelse vil dette arbeidet fortsette inntil alle de andre får er blitt samlet inn i «én hjord» under «én hyrde», og da vil krigen på Guds, den allmektiges, store dag begynne. Det kommer til å bli den verste trengsel menneskene har opplevd eller noensinne kommer til å oppleve. Den skal utrydde hvert spor av Satans organisasjon, både den synlige og den usynlige del.
42. Når vil de trofaste mennesker fra fortiden bli forent med den nye verdens samfunn, og hvilke kvalifikasjoner har de?
42 Den nye verdens samfunn, som nå er i virksomhet på jorden, skal overleve Harmageddon, og de trofaste mennesker fra gammel tid, som salmisten sier skal bli satt til «fyrster på den hele jord», skal slutte seg til det. (Sl. 45: 17) Vi vet ikke nøyaktig hvor mange det vil bli av dem og når de skal bli brakt fram fra minnegravstedene, der de sover i døden, men når de kommer tilbake, vil de hurtig lære om den nye verden som de med lengsel så fram til mens de levde her på jorden i fortiden. Denne trofaste skare vil bestå både av menn og av kvinner, og det er dem apostelen Paulus taler om i Hebreerne 11. Blant dem vil det være menn som har trening i å ta seg av de forskjellige grener av den nye verdens anliggender. Tenk på Moses, lovgiveren. Hvor blant dommerne i denne verden kunne vi finne en mann som var så godt skikket til å håndheve rettferdighet? Han fikk god trening i de årene han førte israelittene fra slaveriet i Egypt til grensene av det lovte land. Vi kan også tenke på Josef som matvareforvalter. Han reddet Egypt fra hungersnød og sult ved omhyggelig å lagre et ekstra forråd av matvarer i de årene det var overflod, og så dele det ut igjen i hungerårene. David var en mann som ble brukt til å håndheve rettferdige lover til beste for den nasjonen han hersket over som konge. Det rettferdige herredømme som Jehova satte i virksomhet med sitt rike i 1914, skal dessuten ha en velskikket og dyktig administrator, en som oppnår resultater, nemlig Jesus Kristus.
43. Hvilke følger har Satans innflytelse over menneskene hatt, og hvordan ble enden på hans organisasjon billedlig vist i Noahs dager?
43 Satan Djevelen gjorde opprør mot Jehovas rettferdige ordninger for menneskeheten, for han mente at han hadde en bedre metode når det gjaldt behandlingen av mennesker. I om lag 6000 år har han i stor utstrekning behersket menneskeslekten, og hans innflytelse blant menneskene har framkalt vanskeligheter, sorg, lidelse og død. Han har forhånt Jehovas navn og forfulgt alle som har tatt standpunkt for dette navnet. Nå er hans tid ute, og om kort tid kommer han til å se sin onde organisasjon bli ødelagt i Harmageddon-slaget, og deretter skal han kastes i uvirksomhetens avgrunn og holdes i forvaring der. Som tidligere nevnt kommer dette slaget til å bli den frykteligste trengsel som jorden noensinne har vært vitne til. Jehova har gitt oss mange bilder av denne trengselen som viser hvor voldsom den vil bli, for eksempel vannflommen i Noahs dager, da alle skapninger på jorden, unntatt dem som var i arken, ble tilintetgjort av vannmassene. Noah var en rettferdighetens forkynner og advarte menneskene om den kommende ulykke, men de bare fortsatte ubekymret med livets forskjellige gjøremål og brydde seg ikke noe om den advarselen Jehova sendte dem. Da vannflommen kom, var det for sent å søke tilflukt i arken, og alle unntagen åtte sjeler gikk ned i døden.
44. Hvilket interessant og passende bilde på Harmageddon finner vi i 2 Krønikebok, kapitel 20?
44 Et annet interessant bilde på Harmageddon finner vi i 2 Krønikebok, kapitel tjue. Tre folk, som representerte de tre avdelinger av Satans organisasjon, religion, politikk og handel, slo seg sammen for å ødelegge Jerusalem og det forbilledlige teokrati som var blitt opprettet for Israel. Kong Josafat ble redd for hele denne store hær som besto av ammonitter og moabitter og folk fra Se’ir-fjellet, og han kalte folket sammen i templet for å be om Jehovas beskyttelse. Jehova sa til Israels folk at de ikke skulle være redde for fiendens hærer, for kampen var ikke deres, men Guds. De skulle bare synge Jehovas pris og overlate resten til ham. Denne trofaste handlemåte førte til deres befrielse. Moabittene og ammonittene snudde om og kjempet mot folket fra Se’ir-fjellet, og da de hadde ødelagt dem, kjempet de imot hverandre. Og da det var slutt på den kampen, var det ikke stort igjen for Jehova å ødelegge. Hele tiden mens dette slaget ble utkjempet, sang Jehovas tjenere hans pris. Det samme vil gjenta seg nå; i Harmageddon vil de forskjellige deler av Satans organisasjon vende seg imot hverandre og bekjempe hverandre, mens Jehovas vitner synger hans pris og forkynner dødsdommen over Satan og hans tingenes ordning.
45. Trass i hva vil Satan ikke være i stand til å beskytte sin verden?
45 Trass i de dødelige våpen Satan har til sin rådighet, som for eksempel atombomben og den enda kraftigere vannstoffbomben, vil han komme til å lide fullstendig nederlag. Hele den makt han har bygd opp på jorden gjennom sine håndlangere, skal bli ødelagt sammen med ham. Det eneste sikre sted vil være innenfor grensene av Guds tingenes ordning. Han har lovt å beskytte sine tjenere like fullstendig som han beskyttet Noah og hans familie gjennom vannflommen. (Es. 26: 20, 21) Alle menneskenes hærer og våpen vil vise seg maktesløse og ikke kunne beskytte og redde denne gamle verden. Den vil gå under i den verste trengsel som menneskene noensinne har opplevd på jorden. — Matt. 24: 21, 22.
46. Hvilke velsignelser venter dem som overlever Harmageddon?
46 Når så Satan og hans onde organisasjon er tilintetgjort, vil den nye verdens samfunn, som består av den salvede levning, de høvedsmenn eller sarim som nå tjener i forskjellige offisielle stillinger, og den store skare av andre får, senere forøket med de oppstandne trofaste mennesker fra fortiden, gjøre raske framskritt med å bygge opp den nye tingenes ordning på jorden. Tenk bare på at alle menneskenes ressurser, både materielle og økonomiske, vil stå til rådighet for gjenoppbygningsarbeidet! Jorden skal forskjønnes med vakre hjem for alle som lever. Menneskene skal ikke lære å føre krig, men Jehova vil under fredelige forhold fornye det påbudet han opprinnelig ga Adam og Eva i Eden, om at mannen og kvinnen skulle formere seg og oppfylle jorden. Denne gangen vil dette påbudet bli lykkelig utført av et folk som er hengitt til Jehova og styrt av rettferdige lover som er forordnet for denne nye verden under Fredsfyrsten. Det kommer til å bli meget å gjøre for alle. Lærere vil få det travelt med å undervise dem som kommer til i denne voksende slekt; byggingen av vakre hjem vil kreve meget arbeid; det vil også kreve arbeid å underlegge seg jorden og gjøre den lik den paradisiske Edens hage, men det vil bli en lykkelig oppgave for menneskene under de fullkomne forhold som da skal råde. — Es. 65: 17—19, 21—23.
47. a) Hvordan vil det være på jorden ved slutten av Kristi 1000-årige styre? b) Hvilket forgjeves forsøk vil bli gjort på den tiden, og hva følger deretter?
47 Når tiden er inne, skal til slutt de døde som er i gravene eller minnegravstedene, komme tilbake og slutte seg til de levende, med håp om å oppnå fullkomment og evig liv. Tenk på alle de lykkelige gjenforeninger av familier som vil finne sted når de døde vender tilbake til livet! Men disse kommer til å ha meget å lære om den nye verden og alle de ting som har hendt mens de hvilte i dødens søvn. Det blir et stort privilegium å få hjelpe alle disse i deres bestrebelser for å lære veien til livet. For en lykkelig tid alle Jehovas innvigde tjenere vil få når de skal samarbeide med hverandre i fullt ut å lære Jehovas veier og forskjønne den delen av jorden som er tildelt dem! Når Kristi tusenårige styre er slutt, da vil hele jorden være like vakker som Eden var, det mønster som Jehova ga oss for lang tid siden. På den tiden skal Satan og hans uforbederlige demoner bli sluppet ut av avgrunnen, der de har vært holdt i forvaring under Kristi tusenårige styre, og de vil gå i gang med et nedrig forsøk på å omstyrte den nye verden, men det vil ikke lykkes for dem. Vi leser i Bibelen at det vil bli gjort ende på hans hærskarer på jorden ved at det kommer ild ned fra Jehova fra himmelen, og Satan selv og hans demoner vil bli henrettet ved «den annen død», tilintetgjørelse. (Åpb. 20: 7—10) Det vil endelig gjøre slutt på alt opprør og all ondskap. Jorden vil da være full av fullkomne menn og kvinner som skal leve for evig og fryde seg over opphøyelsen av det hellige navn JEHOVA!
[Bilde på side 340]
BABYLONISKE
[Bilde på side 341]
MEDO-PERSISKE
GRESKE
ROMERSKE
ANGLO-AMERIKANSKE