De er ikke redde

 1. Hva kommer det av at Jehovas vitner har frihet fra frykt?

JEHOVAS vitner er fylt av tillit til Jehova, den levende Gud. De ser at han leder dem, og de legger merke til hvordan han hjelper dem i deres tjeneste. De forstår at de blir støttet av hans hellige ånd eller virksomme kraft. De innser hvilken styrke det ligger i Jehovas organisasjons enhet, og de gleder seg over å holde sammen i utførelsen av det som er hans hensikter. Jehovas vitner vet at Jehova er med dem, og derfor er de ikke redde. Salmisten sier: «[Jehova] er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? [Jehova] er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? Når ugjerningsmenn nærmer seg imot meg for å oppsluke meg, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel.» (Sl. 27: 1—4) Alle Jehovas vitner ønsker å bo i Jehovas hus i all evighet. De har innvigd seg til å være Jehovas slaver, og de er helt på det rene med Jehovas vilje angående dem. De vet hva han vil ha dem til å gjøre trass i all påvirkning utenfra. Etter som de vet at det er rett og riktig og fører til evig liv å ta til seg mer kunnskap om ham og hans hensikter, og etter som de vet at de ønsker å leve så de kan tjene Jehova, vil de selvfølgelig ikke frykte noen annen. Derfor spør de: «For hvem skal jeg frykte?» Hvis de frykter mennesker, faller de i menneskers snare. Hvis de er redd for ugjerningsmenn og for eventuelle skader som kan bli påført dem, vil de også falle i en snare. Men ved at de fullt og fast holder seg på Jehovas side og i hans organisasjon og i nær tilknytning til hans folks menighet, vil de stadig vekk få se sine motstandere falle og snuble og til slutt gå til grunne for bestandig i Harmageddon-slaget, som nå er nær.

 2. Hvordan blir Jehovas vitners virksomhet berørt av den organiserte motstand fra kommunistenes side?

² Selv om hele den kommunistiske organisasjon leirer seg imot Jehovas vitner, slik den nå gjør det bak «jernteppet», vil ikke Jehovas vitners hjerte frykte. Rapporten for 1954 viser at de fryktløse bak «jernteppet» ikke innstiller sin tjeneste for Jehova Gud. De er fremdeles hans lydige slaver, og forkynner Jehovas rike, ikke kommunisme. Selv om krig skulle reise seg imot dem, så ville de likevel stole på at Jehova Gud ville beskytte dem.

 3. Hvilket ønske og hvilken beslutning ligger til grunn for Jehovas vitners fryktløse oppførsel?

³ Et sant vitne for Jehova, som har studert Jehovas Ord daglig, både for seg selv og i menigheten, vil alltid søke hen til sin Far i himmelen og tilbe ham, og vil føle trang til å velsigne ham hver dag. Han vil ikke bare ønske å gjøre det, men han vil også gjøre det, som Jehovas vitner har gjort i de mange årene som er gått, og særlig i det året som Selskapet Vakttårnet kaller tjenesteåret 1954. Dette kan du selv forsikre deg om ved å studere oversikten på sidene 46 og 47. Du ser ikke Jehovas vitner løpe av sted for å finne beskyttelse og sikkerhet innen Djevelens organisasjons verdslige regjeringer. Disse regjeringer og deres religiøse falske hyrder, deres høye og mektige politiske hyrder og deres mektige forretningsorganisasjoner kan ikke gi menneskene liv. Jehovas vitner vet dette, og på grunn av sitt omhyggelige studium av Guds Ord forstår de at livet er noe en får ved kunnskap om universets suveréne Hersker og om hans Sønn Kristus Jesus, og at livet er en Guds gave til dem fordi de lyder hans bud. Hvorfor skulle de nøye seg med å søke noe som er mindre verdt enn evig liv?

 4. a) Hva blir bevist ved at de fremdeles eksisterer og stadig og vedholdende forkynner om Jehovas rike til tross for en intens motstand? b) Hvorfor blir deres forkynnelsesarbeid drevet under jorden når det er nødvendig?

⁴ Uansett hvor i verden du befinner deg, vil du se at Jehovas vitner er en minoritetsgruppe, og at de blir undertrykket, særlig av katolske og protestantiske religiøse organisasjoner, som ofte benytter seg av statens makt i sine forsøk på å få dem avskåret fra å være et folk. De kan sannelig si som salmisten: «Mine fiender søker å oppsluke meg hele dagen lang; for mange er de som stolt kjemper mot meg. Når jeg enn er redd, vil jeg sette min lit til deg. Til Gud (jeg vil prise hans ord), til Gud har jeg satt min lit, jeg vil ikke være redd; hva kan kjød gjøre mot meg?» (Sl. 56: 3—5, AS) Når en leser rapporten om Jehovas vitner og ser hvor fryktløst de kjemper trass i motstand, kan en ikke annet enn trekke den slutning at Jehova Gud er med dem, for ingen organisasjon kan reise seg og holde stand som et samfunn av Ordets tjenere i denne onde gamle verden, uten at Jehova Gud gir den sin støtte. Jehovas vitner har hørt på hans ord, og de priser det. De vet godt at det sier de vil komme ut for forfølgelse og undertrykkelse, og at noen av dem vil bli drept for Kristi Jesu navns skyld og fordi de tilber den suveréne Hersker, Jehova. «Hva kan kjød gjøre mot meg» bortsett fra å drepe kroppen? Kjød kan ikke berøve den trofaste en oppstandelse som Jehova skal få i stand! De vender seg derfor atter til Guds Ord for å få styrke: «Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.» (Ordspr. 1: 33) Slik forholder det seg med Jehovas vitner. De fortsetter med glede å forkynne det gode budskap om Jehovas rike til tross for at katolikkene øver en intens motstand mot dem i Quebec, til tross for at den kommunistiske organisasjon øst for «jernteppet» kjemper mot dem, og til tross for at Selskapets publikasjoner og dets offentlige tjeneste er forbudt i flere «demokratiske» land. Når det er nødvendig, går de under jorden med sin virksomhet — ikke for å skade noen politisk eller religiøs organisasjon, men utelukkende for å gjøre bruk av sin gudsvigne rett til å komme sammen og studere Guds Ord og for å opprettholde en menighetsorganisasjon hvor de kan kunngjøre sitt håp offentlig for hverandre og derved oppgløde hverandre til kjærlighet og rette gjerninger. Dessuten vil de gå til andre som er villige til å høre, og fortelle dem det gode budskap om Guds rike. Ja, uansett hvilke forsøk verden vil gjøre på å bekjempe Jehovas vitner og den nye verdens samfunn, vil organisasjonen i forening gjøre framskritt og forkynne at Jehovas rike er menneskehetens eneste håp. «Han skal ikke være redd for onde tidender; hans hjerte er fast, det stoler på Jehova. Hans hjerte er grunnfestet, han skal ikke være redd, inntil han ser sitt ønske i forbindelse med sine motstandere.» — Sl. 112: 7, 8, AS.

 5. Hva venter alle forkynnere av Jehovas rike å bli utsatt for ifølge profetier som Gud har latt nedskrive, og hvorfor frykter de likevel ikke?

⁵ Jehovas vitner vet hvilket ansvar som hviler på dem, og de har derfor i året 1954 (regnet fra 1. september 1953 til 31. august 1954) fortsatt med å gjøre framskritt i den største forkynnelseskampanje som de har hatt det privilegium å være med på til denne dag. Alle Jehovas vitner har innvigd seg til Jehovas tjeneste, og derfor frykter de hverken mennesker eller djevler. De følger Peters råd: «Bevar fatningen, vær på vakt. Deres motstander, Djevelen, vandrer omkring som en brølende løve, og søker å oppsluke en eller annen. Men ta standpunkt imot ham, faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår blir lagt på hele samfunnet av deres brødre i verden. Men etterat dere har lidd en liten stund, skal all ufortjent godhets Gud, som kalte dere til sin evige herlighet i forening med Kristus, selv fullende deres opplæring, han skal gjøre dere faste, han skal gjøre dere sterke. Hans er makten i all evighet. Amen.» (1 Pet. 5: 8—11, NW) I året 1955 vil Jehovas vitner fryktløst gjøre videre framstøt, nå som alltid fast besluttet på å fullføre sitt arbeid sammen med hele samfunnet av sine brødre i hele verden, og dette vil de gjøre vel vitende om at det kommer til å bli ført lidelser over dem uansett hvor de befinner seg, og at det er Satan Djevelen som kommer til å forårsake disse lidelsene ved sin organisasjon. (Åpb. 2: 10) Rikets budskap vil bli forkynt uansett hvor vanskelig eller hvor lett det kan være, enten det er ubeleilig eller beleilig, og de andre får vil bli samlet sammen. Delta sammen med Jehovas vitner i dette omfattende opplysningsarbeid, og velsign Jehova hver dag.

 6, 7. a) Hvordan betrakter de sin rapport for tjenesteåret 1954? b) Hvilke oppmuntrende sammenligninger blir gjort i forbindelse med antall Rikets forkynnere i dag?

⁶ Denne rapport for tjenesteåret 1954 er meget oppmuntrende, og alle mennesker i hele verden burde være interessert i hva Jehovas vitner utrettet. De avlegger ikke sin rapport skrytende, men i ydmyk lovprisning av universets suveréne Hersker, og de er takknemlige for den andel de har hatt i å fremme den sanne tilbedelse av ham og skaffe menneskene livreddende bibelsk opplysning. I denne verden finnes det i vår tid så sparsomt med kunnskap om Jehova at hans vitner har lyst til å rope ut fra hustakene hvem den suveréne Hersker er og hva han skal gjøre for alle som elsker rettferdighet. Jehovas vitner er lykkelige på grunn av det gode året de har hatt, og de ser fram til 1955 med stor glede i den forventning å oppnå enda større tjenesteprivilegier i Jehovas organisasjon side om side med mange nye «andre får» som ønsker å gjøre Jehovas vilje

⁷ I 1953 var det gjennomsnittlig 468 106 Ordets tjenere som forkynte Guds rike. Gjennomsnittstallet for tjenesteåret 1954 var imidlertid 525 924, en økning på 12 prosent. Alle mennesker som søker sannhet og rettferdighet, og som sukker og jamrer over alle de vederstyggeligheter som finnes i denne verden, er det Jehovas vitner prøver å hjelpe til å komme til Jehova Gud og tilbe ham i ånd og sannhet. (Joh. 4: 23) Det er de andre får de prøver å finne, og de finner dem. Ved slutten av tjenesteåret 1954 var det et høydepunkt på 580 498 forkynnere, eller 24 prosent mer enn det gjennomsnittlige antall forkynnere som var ute på feltet i 1953. Disse Ordets tjenere kommer til å gå på møter. De vil ikke unnlate å komme sammen, men vil i forening vokse fram til modenhet. I 1955 vil de fortsette å forkynne det gode budskap ved Jehovas ufortjente godhet, og de vil finne fler av de andre får. De gleder seg over det de har utrettet med Jehovas hjelp og under ledelse av hans elskede Sønn Kristus Jesus, som er usynlig til stede og leder sin organisasjon. Deres glede skyldes ikke at organisasjonen har vokst i medlemstall, men at de har kunnet samle sammen mennesker som har næret ønske om å komme seg ut av den nåværende onde tingenes ordning, og som nå bevarer sin rettskaffenhet i en fullstendig hengivenhet for Jehova Gud. Gled deg du også sammen med disse mennesker av alle folkeslag, mennesker som ønsker å tjene Jehova i ånd og sannhet, og som ønsker å ta til seg kunnskap, slik at de kan få leve i Guds nye verden. De var besluttet på å gjøre dette, for 57 369 slike «får» ble døpt i vann og symboliserte derved sin innvielse til Jehovas tjeneste. Disse menneskene er ikke lenger redde; deres hjerte er fast, det stoler på Jehova.

 8, 9. Hva har tallene å berette om forkynnelsen av Riket og i hvilken utstrekning dette arbeid ble drevet i 1954?

⁸ Alle disse Ordets tjenere har tilsammen brukt 80 814 996 timer til forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Dette er ikke den tiden de kom sammen for å studere Guds Ord, men den tiden de brukte på å gå fra hus til hus, foreta gjenbesøk og lede bibelstudier hjemme hos slike som er interessert i Rikets budskap. Hvis vi la sammen all den tid som ble brukt av 580 489 prester og predikanter i katolske og protestantiske menigheter over hele verden, ville vi da få se at de hadde brukt 80 814 996 timer til å forkynne det gode budskap om Jehovas rike for folk i deres hjem? Men Jehovas vitner foretok 25 337 026 gjenbesøk hos interesserte mennesker, og brakte dem oppmuntring. I alle årets måneder ledet de 293 341 ukentlige bibelstudier på mange språk hjemme hos folk. Arbeider kristenhetens presteskap like ivrig og energisk for å få sine sognebarn til å forstå Bibelen? Dette opplysningsarbeidet har pågått i 159 land under ledelse av Selskapet Vakttårnets 75 avdelingskontorer.

⁹ Guds Ord sier: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14, NW) Nettopp dette prøver Jehovas vitner å gjøre. Forat det skal lykkes, er 1720 forkynnere med Gilead-skolen bak seg blitt sendt ut til alle verdens kanter. Noen er seksjons- og områdetjenere, andre arbeider ved avdelingskontorer, og 910 virker som misjonærer og er stasjonert i 220 hjem i 71 forskjellige land og i 205 forskjellige byer. Fra disse hjemmene reiser misjonærene ut til småbyer og landsbyer og landlige distrikter for å forkynne det gode budskap om Riket. De er ikke alene om dette, for Selskapet har utnevnt mange Ordets tjenere på de forskjellige steder som spesialpionerer. Disse blir valgt ut blant de alminnelige pionerene, og får økonomisk hjelp til å reise av sted til isolerte steder i sitt hjemland for å gjøre samme slags heltidsarbeid i egenskap av Ordets tjenere. Av slike misjonærer og spesialpionerer, som prøver å bruke 140 timer eller mer hver måned til å forkynne det gode budskap fra hus til hus, og pionerer som prøver å bruke 100 timer hver måned i tjenesten på feltet, var det tilsammen 17 265. Av menighetsforkynnere var det gjennomsnittlig 508 659 hver måned, og det blir alt i alt 525 924 Rikets forkynnere, Ordets tjenere, som lykkelig forkynte det gode budskap hver måned.

10. Hvilke publikasjoner bidro til å gi mange mennesker kunnskap og oppmuntring i årets løp, og i hvilke antall ble de spredt?

¹⁰ Det er utvilsomt millioner av mennesker som er av samme oppfatning som Jehovas vitner, men som mangler det mot, den tro eller det faste håp som Jehovas vitner har, og det er forklaringen på at de ikke tar et avgjort standpunkt og framstiller seg som innvigde Jehovas tjenere. Det kan enda ta mange år å hjelpe slike mennesker og føre dem fram til modenhet, slik at de kan forstå og verdsette at Jehovas rike er verdens eneste håp. De må tilegne seg større kunnskap om dette rike. Det er grunnen til at Jehovas vitner stadig bringer folk litteratur på deres eget språk og gjør det mulig for dem å lese og studere. I tjenesteåret 1954 ble det i alt spredt 17 687 257 bibler, bøker og brosjyrer på over 100 forskjellige språk. Mennesker som ønsket å lese Vakttårnet og Våkn opp! regelmessig på sitt eget språk, ble tilbudt abonnement. Forkynnerne på feltet oppnådde å få tegnet 995 787 nye abonnementer på disse bladene. De spredte også 29 937 614 løsnummer av Vakttårnet og Våkn opp! på mange språk, noe som leserne utvilsomt hadde stort utbytte av. Selskapet måtte trykke 43 467 909 eksemplarer av Vakttårnet og 29 620 128 av Våkn opp! for å tilfredsstille etterspørselen fra lesere over hele verden. Det ble i alt trykt 9 386 246 blad mer enn året før.

11. Hvilken rolle har Jehovas vitners menighetsmøter spilt i forbindelse med deres forkynnelse i året som gikk?

¹¹ For en grenseløs glede det er å se at budskapet om Riket blir forkynt i så stor utstrekning! Da Jesus var på jorden, samlet han sine apostler og talte til dem og ga dem nøyaktig kunnskap, og de var hans disipler eller lærlinger. Deretter sendte han dem ut for å forkynne til dem som søkte sannheten. Nå i dag samler Jehovas vitner de andre får og lærer dem opp til å holde prekener ved dørene, hjemme hos folk og offentlig. De innbyr disse andre får til å komme sammen med dem i menighetene. I hele verden er det 14 531 menigheter av Jehovas vitner, og da minnehøytiden ble feiret i fjor vår, var det 829 836 mennesker til stede. Av disse var det 17 884 som bekjente at de tilhørte de salvede og tillitsfullt håpet at de skulle bli Kristi Jesu medarvinger, etter som de i sitt hjerte trodde at de i overensstemmelse med Jehovas vilje skal bli oppreist til himmelsk herlighet fordi de er født av Guds hellige ånd. Alle de andre, godt og vel 800 000, ser lykkelig fram til å få liv på den nye jord under himlenes rikes evige styre. Jehovas vitner står overfor den store oppgave å føre alle disse menneskene fram til modenhet, slik at de alle kan bli dyktige Ordets tjenere.

12. Hvilke andre opplysninger kan tjene til å vise i hvilken utstrekning vitnene betjente velvillige mennesker?

¹² Det er en glede for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap å se at Jehova har velsignet anstrengelsene for å organisere arbeidet over hele verden. I betraktning av de millioner vitnene har stått til tjeneste for på feltet, er vi også meget takknemlige for de frivillige bidrag som våre brødre overalt på jorden har sendt inn til Selskapet forat vitnesbyrdet, som stadig når videre ut, kan bli forkynt like til jordens ender. Til ivaretagelsen av arbeidet utenfor USA brukte Selskapet i året som gikk, over 21 millioner kroner ved sine 75 avdelingskontorer. Bare til å underholde misjonærene og hjelpe dem i deres virksomhet på feltet, brukte Selskapet 3,5 millioner kroner. Det er virkelig en stor glede for oss å se at et arbeid av slike dimensjoner kan bli utført med så små pengebeløp. Selvfølgelig hadde også hver enkelt menighet visse utlegg for å leie eller vedlikeholde sin Rikets sal og arrangere offentlige møter i alle deler av sitt distrikt, og hvis vi i tillegg til dette regnet med det de enkelte forkynnere selv brukte i årets løp til reiser med bil, buss, tog, fly og andre kommunikasjonsmidler for å komme hjem til slike som var villige til å høre på dem, og dessuten for å kunne overvære område- og seksjonssammenkomster og landskonventer for å dyktiggjøre seg til å yte bedre tjeneste i offentlighetens interesse, ville vi komme opp i mange, mange millioner. Dette er imidlertid deres gave til Jehova Gud, et uttrykk for deres glede og takknemlighet over at de kan bruke det som de, når alt kommer til alt, har fått fra ham, til å hjelpe sine medmennesker til å lære hans sannhet. Dette er kjærligheten i virksomhet.

13. Hva er det som først og fremst får Jehovas vitner overalt til å fortsette sitt arbeid i forening og uten frykt?

¹³ Kan du finne andre mennesker på jorden som har like stor glede og tilfredsstillelse av livet som Jehovas vitner har av å tjene universets suveréne Hersker? Det er ikke så underlig at ingen av dem vil være redd for onde tidender. Årsaken til dette er at deres hjerte er fast og at de stoler på den levende Gud. Som Sions barn gleder de seg etter beste evne i Jehova Gud og hans innsatte og uovervinnelige Konge, Kristus Jesus. (Salme 149) De lar seg ikke skremme av presteskapet og alle de trusler og pøbelaksjoner som skriver seg derfra, og heller ikke av herskerne og alle deres forbud mot innskrenkninger av talefriheten og det at de beslaglegger og ødelegger den litteratur Jehovas vitner benytter for å opplyse andre om Bibelens sannheter. De er alle klar over at de har ’strødd ut og gitt til de fattige’, at «den ugudelige skal se det og harmes», og at «de ugudeliges attrå blir til intet». (Sl. 112: 9, 10) Alle Jehovas vitner over hele jorden oppfordres derfor herved til å fortsette sitt arbeid uten frykt! Så fortsetter de da i forening, som én mann, å kunngjøre Jehovas rike, for «han skal ikke være redd for onde tidender; hans hjerte er fast, det stoler på Jehova». — Sl. 112: 7, AS.

[Oversikt på sidene 46 og 47]

Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1954

(Se årgangen)