Guds kjærlighet kommer menneskene til unnsetning i deres krise
Enhver krise medfører engstelse. Når et menneske lider av en sykdom som kan få en dødelig utgang, følger legen oppmerksomt med i sykdommens forløp helt til krisen kommer, og da speider han etter en avgjørende forandring i symptomene for å finne ut om døden kommer eller om pasienten vil bli frisk igjen. Han er takknemlig hvis tegnene tyder på at den syke vil gjenvinne sunnheten og få nyte det dyrebare livet en stund til. Du er kanskje ikke legemlig syk, men er du syk åndelig talt? Har krisen kommet i ditt tilfelle, og tyder din livsførsel på at tilstanden er håpløs i ditt tilfelle og at du går mot en evig død? I betraktning av at utviklingen har tatt den vei den har i menneskenes historie, har både du og alle andre kommet til vendepunktet. Hvilken vei skal vi gå? Formålet med denne artikkelen er å hjelpe alle leserne til å komme heldig igjennom krisen og få de lyseste håp om en lykkelig framtid i en bedre verden. Dette gode budskap er blitt hørt av over 427 000 mennesker ved over 80 seksjonssammenkomster som Jehovas vitner holdt over hele verden sommeren og høsten 1954.
1. Hva kan menneskene være glade for, og hvorfor er det særlig grunn til å glede seg over det nå?
MENNESKENE kan være glade for at det er noe som heter guddommelig kjærlighet, Guds kjærlighet. Det er særlig grunn til å glede seg over dette nå, for menneskene er kommet inn i en krise. De befinner seg med andre ord i en kritisk tid og situasjon. Denne verden eller tingenes ordning går sin egen vei, og det er ingen tvil om hvor den kommer til å ende. Den kommer nemlig ikke til å forandre kurs. Det er derfor ikke denne verden krisen gjelder. Spørsmålet er ikke om verden kommer til å vende seg til det bedre eller til det verre. Mennesker som er uvitende om Guds hensikt og hva han har forutsagt, håper spent at det skal komme en forandring til det bedre her i verden og at den skal komme seg på fote igjen, men de som er underrettet om Guds hensikt og tror hva han har forutsagt, vet at det ikke finnes noe håp om at denne verden skal bedre seg og komme på fote igjen. Dens ødeleggelse er nær og uunngåelig Den høyeste Myndighet i universet har ugjenkallelig erklært at den skal dø en voldsom død i de verste vanskeligheter som tenkes kan. Alene Guds kjærlighet kan frelse menneskene fra å bli ødelagt.
2. Hvem er det som nå befinner seg i en krise, og hvorfor? Hva er det på høy tid å gjøre?
2 Det er menneskene som befinner seg i en krise. Spørsmålet gjelder: Hvilken vei vil de enkelte mennesker gå? På denne måten er det en krise for ditt vedkommende, for ordet krise eller «crisis» betyr «dom» eller «avgjørelse» på det språket det er tatt fra, og dette er en avgjørelsens tid for hvert enkelt menneske. Hele menneskeheten står ved et vendepunkt. Kommer den til å vende seg i riktig retning? Nei, hverken hele menneskeheten eller størsteparten av menneskene kommer til å gjøre det. Av den grunn bør du ikke følge dem, selv om det kan bli vanskelig for deg å treffe en slik avgjørelse. Den tid er imidlertid kommet da du må avgjøre hvorvidt dine personlige anliggender og din handlemåte skal fortsette i samme spor som nå, om det må en viss forandring til, eller om du må slutte med det du for tiden er opptatt med, og gå over til noe nytt, noe som fører til et annet mål og resultat. Både tiden og omstendighetene tvinger deg til å skride til handling. Derfor er du kommet fram til en krise. Krisen kommer ikke til å vare i ubegrenset tid. Den kommer til å ende med bestemte følger — og med hva slags følger for ditt vedkommende? Det er på høy tid å ta sin beslutning og handle hvis en ønsker å unngå å havne der verden kommer til å ende.
3, 4. Hvorfor er krisen blitt tvunget på oss, og hvilken krise i fortiden svarer den til?
3 Hvorfor er krisen blitt tvunget på oss? Er grunnen at vi plutselig er blitt kastet ut i «atomalderen» i og med at skrekkinnjagende atom- og vannstoffbomber allerede er brakt til å eksplodere, og skyldes det videre at det nå er på tale å lage enda verre bomber — koboltbomber og kvelstoffbomber? Er grunnen at en atomkrig, som en eventuell tredje verdenskig må bli, betyr sivilisajonens undergang og truer med å utslette menneskeheten, som militære og politiske ledere hevder? Nei. Frykten for disse forferdelige ting er nemlig ikke i seg selv egnet til å drive menneskene til den rette avgjørelse.
4 Krisen var et faktum før vi ble styrtet ut i «atomalderen». Krisen er over oss fordi vi er kommet fram til det som Guds Ord kaller «endens tid». Den er «endens tid» for denne gamle verden, som både omfatter usynlige ting og synlige ting på jorden. (Dan. 11: 35; 12: 4) Den svarer derfor til en krise som var for over fire tusen år siden, den gang stamfaren til den nåværende menneskehet, det trofaste menneske Noah, levde. På grunn av det liv han førte, heter det at han «vandret med Gud». I hans levetid kom det en verdenskatastrofe som var langt alvorligere enn om utallige vannstoffbomber skulle ha eksplodert. Den besto i en vannflom som dekket hele kloden og fullstendig utslettet den tids sivilisasjon fordi den var degenerert og korrupt. Menneskene ble mer og mer fordervet på grunn av inngrep fra ulydige åndeskapninger fra de usynlige himler. Jorden var fylt med vold, menneskets ondskap var blitt stor, alle dets hjertes tanker og påfunn var bare onde hele tiden, og menneskene var hyklersk opptatt med å «påkalle [Jehovas] navn» og derved vise ringeakt for den eneste levende, sanne Guds navn. (1 Mos. 4: 26) For å rette på de uriktige tanker om den sanne Gud og gi menneskeslekten en rettferdig ny start, fikk så Jehova Gud i stand den verdensomfattende flommen, som det ennå finnes spor etter på jorden. Jehova Gud hadde i sinne å bevare en kjerne eller spire og derved gi menneskeheten en ny start, og han bød derfor Noah å bygge en kjempemessig ark eller kiste. I denne arken bevarte han Noah, de sju andre medlemmene av hans familie og hundrevis av eksemplarer av forskjellige dyr, forat de skulle fylle jorden med sitt avkom etterat flommen var over. — 1 Pet. 3: 20.
5. Hva er det som gjør at situasjonen i vår tid er enda verre enn dengang?
5 I vår tid, etterat Noahs etterkommere har levd i fire tusen år, er situasjonen enda verre. Forholdene i verden er så godt kjent at vi ikke behøver å beskrive dem her. Det kan nok være at menneskene i sin alminnelighet ikke vet det, er klar over det eller tror det, men saken er at det nå har skjedd noe nytt som bidrar til å forklare grunnen til at verdenssituasjonen stadig forverrer seg til tross for Folkeforbundet, De Forente Nasjoner og alle de andre botemidler som det menneskelige samfunn planlegger og får i stand i vår tid. Dette nye som har skjedd, er følgende: At ondskapens store opphavsmann er blitt kastet ned sammen med alle de demoner eller åndeskapninger som han har fått til å bli onde. De er alle blitt kastet ned fra en høy og mektig stilling i de usynlige himler og til vår jords umiddelbare nærhet, hvor de blir holdt i varetekt til de skal ødelegges i sin tid. Dette har funnet sted siden 1914 e. Kr., det året den første verdenskrig begynte. Til advarsel for oss har et rop gjenlydt i himmelen og blitt skrevet ned i den hellige Skrift: «Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åpb. 12: 12) Vår tid er nettopp hans store vredes tid, for det er nå bare en liten tid igjen til han og hans demoner vil bli satt fullstendig ut av spillet. Han er derfor fast bestemt på å presse all den ondskap og skade for jordens innbyggere som han overhodet kan få i stand, inn i denne korte tidsperioden. Han vet at hans tid blir kortere og kortere, men han prøver å holde menneskene i uvitenhet om dette, for han har planer om at deres ødeleggelse skal inntreffe samtidig med at han selv blir knust i den universelle Harmageddon-krig. Derfor heter det: «Ve jorden og havet!»
6. Hvilket valgspråk følger Djevelen, hvilken makt har han, og hvordan bevirker dette at menneskeheten står i fare for å bli helt utslettet?
6 Det er derfor ikke denne verden eller tingenes ordning som er i en krise, men menneskene, menneskeslekten. De kunne lett bli utslettet alle sammen når man tenker på de forferdelige ting som er i vente. Hvis Djevelen eller Satan kunne få det som han ville, så kom alle til å bli utslettet sammen med ham og hans demoner. Hans vanvittige valgspråk er: «Herske eller ødelegge!» Hvis han ikke kan få herske over menneskeheten, vil han ødelegge den. Han er ikke human. Han nærer ingen kjærlighet for menneskene. Ved den makt han har over verdslige menneskers ubeskyttede sinn påvirker han uten at de selv er klar over det, dem til å arbeide på sin egen ødeleggelse — ikke bare ved å forbedre vannstoffbomben og andre dødbringende våpen til massemyrderier, men særlig ved å nekte å slå inn på den eneste vei som fører til frelse for menneskene uansett om det blir sloppet vannstoffbomber direkte på menneskelige mål eller ikke. Menneskelagde bomber kan bare ødelegge menneskenes nåværende liv, men når menneskene avviser Guds kjærlighet, som betyr frelse for dem som tar imot den, fører det til at de taper evig, lykkelig liv i en rettferdig ny verden.
7. Særlig ved hvem ble denne verdens ødeleggelse forutsagt for nitten hundre år siden, og fra hvilken profeti siterte han?
7 Folk som er tilbørlig opplært i den hellige skrift, Bibelen, vet at ødeleggelsen av denne verden eller tingenes ordning ble forutsagt for nitten hundre år siden av Jesus, Guds Sønn, den største profet som noensinne har vært på jorden. Hans mange profetier i denne forbindelse nådde et høydepunkt da han sa: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt. 24: 21, 22) Flere århundrer tidligere hadde Jehovas profet Daniel forutsagt dette, og Jesus siterte fra Daniels profeti, som hadde følgende å si om «endens tid»: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. . . . Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» Som en oppfyllelse av denne profetien har vi nå fått utvidet forståelse av «endens tid» og dens betydning. — Dan. 12: 1, 4.
8. Hvordan var denne verdens ende blitt forutsagt endog lenge før den tiden?
8 Enden på denne verden eller tingenes ordning var imidlertid blitt forutsagt endog før Daniels tid, ja, til og med før vannflommen på Noahs tid, for eksempel av Enok, som også var et menneske som «vandret med Gud». Vi leser i Bibelen: «Dem var det også den syvende fra Adam, Enok, profeterte om, da han sa: ’Se, Herren kommer med sine mange tusener av hellige, for å holde dom over alle og straffe alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerningene de har øvet i sin ugudelighet, og for alle de trossige ord de har talt imot ham, de ugudelige syndere.’» (Jud. 14, 15, LB; 1 Mos. 5: 21—24; Heb. 11: 5, 6) Men Jehova Gud selv var den første som berettet om verdens ende, og han gjorde det helt tilbake i Edens paradis da det første menneske slo inn på en fordervelig vei og hans Skaper kunngjorde at Han dømte ham til å lide og dø. Jehova Gud sa da henvendt til den opprørske ånd, som lik en slange hadde planlagt å få det hele i stand: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 15) Denne knusing av den store, onde Slanges hode, betyr også ødeleggelse av hans verden eller tingenes ordning, en ødeleggelse som skal komme i stand i vår tid ved hjelp av Guds elskede Sønn, som i særdeleshet er Guds kvinnes ætt. Det finnes derfor ikke noe håp tilbake for denne verden, som har Satan til gud.
9. Hvordan besvarer Gud spørsmålet om noe menneske vil få anledning til å overleve, slik at menneskeslekten kan bli holdt i live?
9 Kan enkelte mennesker — altså ikke verden, men noen av menneskeslektens medlemmer — bli frelst og komme seg på fote igjen? Det er nettopp dette som skal avgjøres i den nåværende krise. Kommer hele menneskeheten til å gå til grunne sammen med Satan Djevelen og hans demoner når hans verden blir ødelagt? Finnes det mennesker som har anledning til å få overleve og videreføre vår slekt på jorden? Ja! sa Jesus, Guds største profet. Ja! sier Gud selv med disse ord: «Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt framstå. For så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er [Jehova], og det er ingen annen.» (Es. 45: 12, 18) Jehova Gud vil ikke tillate at jorden blir lagt øde uten en menneskelig innbygger under den universelle Harmageddon-krig.
10. Med hvilke ord minner Peter oss om at Guds kjærlighet vil bevare noen mennesker i live?
10 Den inspirerte skribent Peter minner oss om at den allmektige Gud kan bevare mennesker i live gjennom enden på denne verden eller tingenes ordning. Han sier: «Han [avholdt seg ikke] fra å straffe en gammel verden, men bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, i trygghet sammen med sju andre da han førte en vannflom over en verden av ugudelige mennesker; Jehova [vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men å holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag. Etter som alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo.» (2 Pet. 2: 5, 9; 3: 11—13, NW) Guds kjærlighet vil sørge for at noen får overleve og komme inn i denne nye verden.
En kjærlig Gud
11. Hvordan kan ordene «Guds kjærlighet» lyde som et merkelig uttrykk for de fleste mennesker, men er hans kjærlighet et faktum?
11 «Guds kjærlighet» lyder kanskje som et merkelig uttrykk for de aller fleste mennesker. Og hvorfor? Fordi de ikke kjenner et slikt Vesen som en kjærlig Gud, en suverén og allmektig Gud som elsker sine levende skapninger, og særlig menneskene. Det at det onde eksisterer og får lov til å gripe om seg, har gjort dem tvilrådige og inngitt dem uriktige forestillinger om Gud, det vil si, hvis de i det hele tatt tror at det finnes noen slik Person som Gud. De beregnende, egoistiske religiøse lederes gudsbespottelige lærdommer har gitt et galt bilde av Gud og framstilt ham som en ukjærlig, urettferdig Gud som finner en sadistisk fryd i menneskenes død og hevngjerrig ordner det slik at syndige mennesker skal gjennomgå ubeskrivelige kvaler i all evighet etter sin legemlige død. Fram til denne dag har kristenhetens religiøse systemer ikke offentlig erklært at det ikke forholder seg slik som det heter i deres ukristelige læresetninger om en luende skjærsild og et brennende helvete hvor menneskesjeler skal pines i det uendelige etterat legemet dør. Og for dem som bare tror på at det finnes usynlige demoner som er snare til å gjøre et menneske ondt hvis de ikke blir tilfredsstilt, er tanken på en kjærlig, suverén Gud noe de aldri før har eid og blitt beroliget av. Til tross for dette er Guds kjærlighet et bevislig faktum.
12. Hvorfor er det ikke Skaperen som har skylden for den elendige tilstand menneskene befinner seg i nå, og hvordan er det at vi eksisterer i dag et tegn på hans kjærlighet?
12 Alt det skapte skriver seg fra denne eneste levende og sanne Gud, som kan sammenlignes med en klippegrunn som hele skaperverket hviler på. Profeten Moses sang om ham og sa: «Jeg skal forkynne Jehovas navn. Tilskriv vår Gud storhet! Klippen, fullkommen er hans virksomhet, for alle hans veier er rettferd. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke finnes urettferdighet; rettferdig og redelig er han. De har handlet fordervelig for sin egen del; de er ikke hans barn, feilen er deres egen.» (5 Mos. 32: 3—5, NW) Hvis Skaperen hadde vært ukjærlig, ville ikke menneskene ha vært til i dag etterat de i tusenvis av år har handlet fordervelig og ikke som hans barn. For seks tusen år siden skapte han den første mann og kvinne som fullkomne mennesker og plaserte dem i gledens paradis, et fullkomment hagelandskap på jorden. Da de ble ulydige mot sin kjærlige Skaper og ble dømt til døden, kunne Jehova Gud ha utslettet dem øyeblikkelig, før de fikk noen barn. På den måten kunne han ha forhindret at det oppsto en slik syndig slekt som den vi tilhører i dag, men hvor ville vi ha vært i så tilfelle? Feilen ved menneskene i vår tid skyldes ikke en ukjærlig Skaper, men løsningen på gåten er, som Guds eget skrevne Ord forklarer: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden således trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» Vi er alle født som etterkommere av synderen Adam til den mangelfulle, syndige tilstand vi befinner oss i. — Rom. 5: 12; 1 Mosebok, kapitlene 2 og 3.
13. a) Hvilken annen anledning hadde Gud til å utslette menneskeheten, men hvordan har han siden vist kjærlighet? b) Hvorfor har han sendt ut et forlikelsens budskap, og hva vil det si å bli forlikt med Gud?
13 Den allmektige Gud, Skaperen, hadde også en annen gang anledning til å utslette hele menneskeheten. Denne anledning hadde han i forbindelse med vannflommen på Noahs tid. Flommen var verdensomfattende, total, og dekket til og med fjellene med mange alen vann. I førti dager flommet vannet ned, og ikke før et helt solår etterpå hadde det samlet seg i havbassenger og latt det tørre land som vi kjenner det i dag, komme til syne. Gud sparte imidlertid åtte menneskesjeler og mange par dyresjeler, og som et resultat av dette finnes det i dag over 2 300 000 000 menneskesjeler og et rikt dyreliv på jorden. Selv om det store flertall av menneskene ikke kjenner ham eller elsker, tilber og adlyder ham, men tvert imot ter seg som hans fiender, lar den kjærlige Gud Jehova likevel sin sol skinne og sitt regn og sin sne falle ned over disse mangelfulle menneskeskapningene. Hvis noen er berettiget til å befale oss: «Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder, velsign dem som forbanner eder,» så er det Jehova Gud, og han fikk sin elskede Sønn, Jesus Kristus, til å si dette for seg i sin preken på fjellet i Palestina. (Luk. 6: 27, 28; Matt. 5: 1, 2, 44) For nitten hundre år siden la Gud grunnvollen til at disse forhenværende fiender kunne bli forlikt med ham eller atter bli ført inn i et vennskapelig forhold til ham, og han sendte ut sine sendemenn, Jesu Kristi sanne etterfølgere, forat de skulle si følgende til oss: «Vi er derfor sendemenn som er stedfortredere for Kristus, som om Gud bønnfalt gjennom oss. Som stedfortredere for Kristus ber vi: ’Bli forlikt med Gud.’» (2 Kor. 5: 20, NW) Når vi blir forlikt med Jehova Gud, betyr det langt mer for oss enn bare det at vi nå får nyte de naturlige velsignelser som skriver seg fra solen og regnet og markens grøde, sammen med resten av menneskene. Det betyr at vi blir frelst og får evig liv i Guds nye verden.
14. Hva tror mange at en virkelig frelse må bestå i etter som vår nåværende tilværelse er så plagsom, men hva har Gud til hensikt å gjøre med pine og lidelse?
14 I den nye, rettferdighetens verden vil det ikke lenger være forbundet med pine å leve som menneskelige skapninger. Den inspirerte kristne skribent Johannes, som fikk et strålende syn av den nye verdens nye himler og nye jord, sa: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. . . . Og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». (Åpb. 21: 1—4) Etter som menneskenes tilværelse nå er fylt med sorg og pine, er det mange som tror at en virkelig frelse må bestå i at man slipper vekk fra enhver form for tilværelse. De har dannet seg den falske forestilling at man må komme seg løs fra tilværelsen for å komme vekk fra sorg, pine og lidelse. Mange lidende mennesker lengter etter at døden skal komme og gjøre slutt på alt, og de som tror på sjelevandring, lengter etter at sjelen til slutt skal holde opp å vandre og havne i et nirvana eller en utslukkelse, et ubevisst intet. Syndige menneskers tilværelse kan nok være ulykkelig og plagsom nå, men ikke all tilværelse er ulykkelig og plagsom. Om den eneste levende og sanne Gud, Jehova, heter det at han er «den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) De som nå er forlikt med ham, tilhører det eneste virkelig lykkelige folk på jorden i vår tid, og de kan betraktes som et eksempel på at det er Guds hensikt å sørge for at alle hans skapninger som får evig liv i den nye verden, skal være fullkomment lykkelige og aldri føle det minste stikk av pine, sorg eller død.
15. Hvorfor er det ingen frelse å slippe vekk fra tilværelsen eller bli utslettet? Hvilken frelse bevirker Gud?
15 Den frelse Gud bevirker, er ikke unnslippelse fra tilværelsen, men redning fra døden eller en ikke-tilværelse. Det å bli utslettet fra tilværelsen er straffen for å synde mot Gud, for Guds Ord sier: «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 6: 23) De som kommer til å bli utslettet av tilværelsen på denne måten, bør ikke trøste seg selv med den tanke at de får oppleve å bli frelst fra livet eller tilværelsen. De blir straffet, og går glipp av et fullkomment livs evige lykke i Guds nye verden. Ethvert dyr kan dø. Hvis menneskene dør, er de derfor ikke bedre stilt enn dyrene. For å sitere den inspirerte vismann: «Det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle; mennesket har ikke noe fortrin framfor dyret; . . . De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» (Pred. 3: 19, 20) Den frelse Gud bevirker, er derfor redning eller unnslippelse fra dyrenes skjebne, redning fra en ikke-tilværelse eller utslettelse. Gud bevarer ikke sine fienders liv eller synderes liv i den hensikt å pine dem eller la dem være ulykkelige. Han bevarer livet til dem som elsker ham, for å la dem nyte en fullstendig lykke i all evighet. Det står skrevet: «[Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» — Sl. 145: 20.
16. Hvorfra stammer læren om at man kan frelse seg selv, hva er hensikten med den, og hvorfor kan vi med rette lengte etter eller ønske å få leve?
16 Menneskenes store motstander er Satan Djevelen, og fra ham stammer læren om at vår frelse ikke kommer fra en utenforstående Gud, men avhenger av den kontroll vi øver over vårt sinn og kropp ved hjelp av sinnet. Motstanderens hensikt med en slik lære om at vår frelse avhenger av vår egen styrke, er å få menneskene til å avvise den eneste frelse, som kommer fra Jehova Gud. Det står ikke til menneskene å frelse seg selv i denne krise eller til noen annen tid. «[Jehova] hører frelsen til,» sier Salme 3: 9. Det å leve evig i lykke er noe ingen dyr kan oppnå. Det er noe menneskene kan oppnå, men ikke av seg selv. Muligheten til å oppnå det skyldes én som står utenfor menneskene, nemlig Jehova Gud. Vi kan med rette lengte etter eller ønske denne frelse som Gud bevirker, og vi kan gjøre det uten å lide og uten å bli skuffet over å hengi oss til en slik lengsel eller et slikt ønske. Ved at vi følger Guds vei, som han har åpenbart for oss gjennom sin Sønn Jesus Kristus, kan denne vår lengsel etter frelse bli tilfredsstilt ved at vi til slutt slipper vekk fra all lidelse, alderdom og sorg og oppnår et evig liv uten pine, ufullkommenhet, fattigdom, uvitenhet og forvirring, og uten å være fremmede for en kjærlig, lykkelig Gud. La oss derfor ikke bedra oss selv med hensyn til hvorledes livet oppsto, hva som er hensikten med det og hvorfor det akkurat nå er preget av nød og elendighet. Uriktige forestillinger om livet og dets formål skyldes at menneskene ikke kjenner den eneste levende og sanne Gud, hos hvem livets kilde er. (Sl. 36: 10) Det er bare motstanderen Satan Djevelen som ønsker at menneskene i uvitenhet skal ønske seg og velge de ugudeliges og ondes skjebne. Guds innbydelse lyder slik: «Du må velge livet forat du skal kunne holde deg i live, du og dine etterkommere, ved å elske Jehova din Gud, ved å høre på hans røst og ved å holde deg til ham, for han er ditt liv og dine dagers lengde.» — 5 Mos. 30: 19, 20, NW.
17, 18. a) Hva må man gjøre hvis man velger livet? b) Hvorfor blir det evige livs gave fra Gud tilbudt oss «i Kristus Jesus»?
17 I den nåværende krisen vil normale og fornuftige mennesker, de som elsker det som er rett, velge livet. Det betyr at de vil velge den vei som fører til livet. Husk: «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Livet er verdt at man tar imot det uansett hvem Gud velger å tilby det ved. Hvorfor skal man da ta anstøt fordi det blir tilbudt ved Kristus Jesus? Det er en viktig grunn til at det blir tilbudt ved ham. Hele menneskeslektens fall skyldes vår første forfader Adams synd. Den lønn han fikk for sin ukjærlige synd mot Gud, hans Far, var døden, og i forbindelse med den også ufullkommenhet, sorg, pine, djevelsk styre og brudd på forbindelsen med Gud, ting han måtte tåle helt til han ved døden vendte tilbake til det støv Gud opprinnelig brukte da han skapte ham til et fullkomment menneske. Hans ulydige hustru påvirket ham til å synde, og fra ham og ved henne er syndens og dødens fordømmelse blitt overført til hele menneskeslekten, og med denne fordømmelse også frykt, lidelse, ulykksalighet, krig og splid, alderdom, tap og skuffelse. Adam ble skapt av Gud og fikk livet fra ham, og derfor omtaler Bibelen den fullkomne Adam i Eden som «Guds sønn». (Luk. 3: 38) Alle Adams etterkommeres fall kom i stand på grunn av ham, det ene menneske, ved at han vek av fra fullkommenhetens og gudhengivenhetens vei. Det er derfor mulig å redde eller frigjøre alle som vil av Adams etterkommere ved hjelp av en annen «Guds sønn», og det kan skje ved at han gir sitt fullkomne menneskeliv for Adams etterkommere. Ingen som får en kort tilværelse som menneske fra Adam, kan gi et fullkomment liv som offer for den menneskelige familie, og Gud sendte derfor sin enbårne Sønn fra himmelen forat han skulle bli et fullkomment menneske av kjøtt og blod på jorden.
18 For å kunne ikle seg menneskelig natur og bli et virkelig menneske av kjøtt og blod, og samtidig et fullkomment menneske, fant denne Guds Sønn fra himmelen seg i å bli født av en ærbar kvinne, en jødisk jomfru, og deretter vokse opp til han nådde sin fulle manndom da han var tretti år gammel. På dette tidspunkt begynte han å vandre på den offervei som Gud, hans Far, hadde stukket ut for ham, idet han forkynte at Guds rike er menneskenes eneste håp. Denne trofaste forkynnelse førte til at han ble drept som en martyr eller et vitne for Jehova Gud, men han døde syndefri, uten å ha veket av fra Guds vei i likhet med hva menneskenes første far Adam gjorde i Eden. Derfor aksepterte Gud det menneskeliv hans Sønn frambar, som et offer for den døende menneskehet. Han belønnet også sin trofaste, selvoppofrende Sønn ved å gjenreise ham fra de døde til udødelig liv i himlene, forat han skulle bli Kongen i Guds lovte rike over menneskene. Dette er grunnen til at Jesus Kristus spiller en så viktig rolle i Guds foranstaltninger. Dette er grunnen til at vi må komme til Gud gjennom ham, i hans egenskap av Guds ypperste tjener. Dette er grunnen til at Guds gave til menneskeheten, evig liv, er «i Kristus Jesus, vår Herre».
19. a) Hvorfor er denne ordningen fullkomment rettferdig, og hvorfor er den også økonomisk? b) Hva sier Gud om sin enbårne Sønn i forbindelse med at han utvalgte ham til å tjene dette formål?
19 Denne Guds ordning er fullkomment rettferdig, for det ble gitt et fullkomment menneskeliv i bytte for det fullkomne menneskeliv som ble forspilt på grunn av synd i Eden. Denne ordningen er også økonomisk. Det sløses ikke med noe. Død, fordømmelse, ufullkommenhet og lidelse kom jo over hele den menneskelige familie på grunn av det ene menneske Adam, mens alle de av Adams etterkommere som vil, nå får anledning til å vinne evig liv ved det fullkomne ofrede menneske, Jesus Kristus. Derfor sier Gud om ham: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør på ham.» (Matt. 17: 5, NW; 1 Pet. 1: 17) Ingen som har overveid saken nøkternt, skulle altså behøve å ta anstøt av at Gud har gjort menneskenes evige ve og vel avhengig av denne ene person og samlet alt hos denne trofaste og verdige Sønn. Hva er det i veien med denne guddommelige ordning? På hvilket punkt er den ute av stand til å frambringe de ønskede resultater? Hvorfor skulle den allmektige Gud behøve å be mange å hjelpe til forat du kunne få din personlige religiøse favoritt med i bildet? De tallrike religioner har kanskje alle sammen sin egen religiøse favoritt, slik at det ville bli nødvendig å opprette et panteon eller tempel for alle guder hvis alle skulle tilfredsstilles. Den eneste levende og sanne Gud har imidlertid truffet sitt eget valg, og det er det rette valg. Det falt på hans enbårne Sønn, som han ofret. Det var et uttrykk for kjærlighet, den høyeste grad av guddommelig kjærlighet, at han på denne måten lot sin mest elskede Sønn bli drept av syndere, og det for slike som ikke på noen måte fortjente det, men som var syndere under Guds fordømmelse.
20. Hva burde en slik kjærlighet bevirke hos oss i stedet for å vekke anstøt, og hva tyder det på hvis noen spotter dette?
20 Er en slik usedvanlig kjærlighet noe å ta anstøt av? Denne uselviske kjærlighet anbefaler seg selv til oss. En som hadde nytt godt av Guds kjærlighet, uttrykte seg slik: «Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For neppe vil noen gå i døden for en rettferdig — for en som er god, kunne kanskje noen ta seg på å dø — men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom. 5: 6—11) Det er virkelig i høyeste grad utakknemlig å forhåne og avvise en kjærlighet som blir vist oss på en slik måte.
21. Hvorfor bør vår kjærlighet være et svar til Gud?
21 Hvilket menneske på jorden ville vel overgi en kjær sønn til skammelige lidelser og til å dø under de verste piner forat mennesker han ikke skylder noe, men som fortjente ødeleggelse, kan bli gagnet ved det? Gud har vist oss mennesker en slik enestående stor grad av kjærlighet, Til bekreftelse for dette står det skrevet: «Gud er kjærlighet. Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh. 4: 8—10) Hvordan kan vi vel la være å elske en slik Gud? Når vi lærer å elske denne uselviske Gud, er vi nødt til å si som den kristne apostel Johannes: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» — 1 Joh. 4: 19.
Redningen kommer ved hjelp av en god regjering
22. Hvem ligner vi når vi elsker en god regjering, og hva har han gjort for å opprette en slik regjering?
22 Når rettsindige mennesker lærer å kjenne og elske den eneste levende og sanne Gud, blir de gledestrålende klar over at hans og deres kjærlighet er like i en bestemt henseende, og det er med hensyn til en god regjering for menneskeheten. Av kjærlighet til en slik rettferdig, fullkommen regjering har vi lengtet etter den, men ikke kunnet gjøre noe for å få den. De krefter som arbeider for et ondt, selvisk og undertrykkende regjeringssystem, har vært og er oss for sterke. Vi er ikke i stand til å bekjempe Djevelen og hans hærskare ved egen makt. Jehova Gud er imidlertid Kilden til all rettmessig regjering, for han er hele universets høyeste Overherre. Han har ikke godkjent denne verdens urettferdige politiske regjeringer, og det er ikke hans hensikt å la dem få herske over menneskene i det uendelige. I sin kjærlighet til godt styre i alle deler av sitt univers har han lovt og forberedt en god regjering over menneskene, en regjering som har den best mulige hersker, hans enbårne Sønn. Etter som regjeringen er fra ham og vil bli ledet av hans Sønn som nå er innsatt på tronen i det himmelske, blir den kalt «Guds rike» eller «himlenes rike». I denne regjering skal den salvede Konge, Jesus Kristus, tjene Gud, og Jehova peker hen på ham i sine profetier og sier: «Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. . . . Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene.» — Es. 42: 1—4.
23. Hva gjorde Guds utvalgte tjener for å anbefale denne regjering da han var på jorden?
23 Da denne utvalgte Tjener var på jorden som mennesket Jesus Kristus, viste han sin hengivenhet for denne regjeringen ved å forkynne Guds rike og inntrengende oppfordre alle som ville, til å gi det førsteplassen i sitt liv. Han utførte mange mirakuløse helbredelsesgjerninger for lidende mennesker, og oppreiste endog døde til liv, for å vise at han var den som Gud hadde utvalgt med henblikk på dette rike, og videre for å vise de mektige gjerninger dette rike skulle gjøre for sine lydige undersåtter. «Forat det skulle oppfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene. . . . til hans navn skal hedningene sette sitt håp.» — Matt. 12: 17—21.
24, 25. a) Hva slags omsorg ønsker Gud at hans salvede Konge skal vise, og hvordan viste Jesus at han oppfylte Guds forventninger i så henseende? b) Med hvilket rike kommer Guds kjærlighet nå menneskene til unnsetning?
24 I sin kjærlighet til godt styre ønsker Jehova Gud at den Konge han salver til denne stillingen ved sin hellige ånd, skal være for sine menneskelige undersåtter liksom en øm hyrde er for sine får. Jesus Kristus beviste at han hadde disse hyrdelignende egenskaper. En hyrde av rette slag vil gi sitt liv for sine får. På samme måte ga Jesus som et fullkomment menneske sitt menneskelige liv for sine får, sine etterfølgere. Han visste hvilke krav han måtte tilfredsstille som Hyrde og Konge, for han sa: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, liksom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli en hjord, en hyrde. Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til . . . Dette bud fikk jeg av min Fader.» (Joh. 10: 14—18) Og Jesus satte virkelig sin sjel eller sitt liv som et fullkomment menneske, til for sine får, ikke bare for den lille hjord av får som skal bli oppreist fra de døde til å herske med ham i det himmelske rike, men også for alle sine «andre får», som skal bli hans rikes lojale, lydige undersåtter på jorden.
25 Større kjærlighet til sine får kunne han ikke ha. For å sitere hans egne ord: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Joh. 15: 13) Hvis du er hans venn, kan du si med hans apostel Paulus: «Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» (Gal. 2: 20) Jehova Gud elsker en slik hersker. Det er grunnen til at det står følgende i en profeti som er stilet til denne Guds Sønn: «Ditt rikes herskerstav er rette prinsippers herskerstav. Du elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Det er derfor Gud, din Gud, salvet deg med stor gledes olje framfor dine feller.» (Heb. 1: 8, 9, NW) Det er med dette rike ved Sønnen, med denne teokratiske regjering som elsker sannhet og rett, at Guds kjærlighet nå kommer menneskene til unnsetning. Dette er den eneste regjering som Gud nå anerkjenner og bemyndiger til å herske over menneskene.
26. Hvordan kan det ha seg at kjærligheten er en av grunnene til at Gud vil ødelegge denne gamle verden?
26 Den kjærlighet Jehova Gud nærer for en rettferdig regjering og en trofast hersker, er en av grunnene til at han vil ødelegge denne gamle verden med dens onde regjeringer. Den ødeleggelse han fører over dem som gjør ondt, er et uttrykk for kjærlighet — kjærlighet til rette prinsipper og kjærlighet til dem som er verdige til å leve på jorden i fred og velstand uten å bli undertrykket. Det finnes ting som Gud hater, og det at slike ting forekommer i denne gamle verden, gjør at den må forgå. Vi leser: «Seks ting er det [Jehova] hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øyne, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger opp onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vitner falsk, og den som volder tretter mellom brødre.» (Ordspr. 6: 16—19) Gud anerkjenner ikke at vi elsker det han hater, men han gir oss følgende befaling: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Joh. 2: 15—17.
27. Hvorfor fører kjærligheten til den største av alle ulykker i Harmageddon, og hva vil den da bevirke for dem som uselvisk elsker den nye verden?
27 Når man har det rette syn på saken, er fjernelsen av denne verden eller tingenes ordning ved Harmageddon i den vanskeligste tid historien har kjent, et uttrykk for Guds kjærlighet, uansett hvor forferdelige ulykker han kommer til å føre over verden for å ødelegge den. Det må store ulykker til for å utslette alle jordens ugudelige, onde systemer, og ikke bare dem, men også de usynlige djevelske makter som står bak den synlige tingenes ordning, nemlig Satan og hans demoner som er blitt kastet ned til vår jords umiddelbare nærhet, og som nå fører veer over jorden og havet. De som får lide i denne verste av alle trengsler, har selv valgt å lide på denne måten ved å avvise og forkaste den mulighet til å oppnå beskyttelse og redning som Gud nå kjærlig stiller åpen for dem. De som i sin selviskhet elsker den gamle verden, vil han ødelegge i Harmageddon. De som uselvisk elsker den rettferdige, nye verden, vil han bevare gjennom den universelle krig og føre inn i den rene, nye verden, som består av nye himler og en ny jord. Ved at de fortsetter å gjøre Guds vilje, kommer de til å få leve evig i den nye, rettferdighetens verden.
28. Hvilken verden var det. Gud elsket så høyt, og hvordan og hvorfor viste han sin kjærlighet til den?
28 Det at Gud forbereder den rettferdige, nye verden og oppretter den etter den universelle Harmageddon-krig, er et uttrykk for hans kjærlighet. Det er den verden Jehova Gud har elsket så høyt at han brakte sitt største offer for dens skyld. Derfor sier Jesus Kristus, Guds Sønn, følgende da han drøftet Guds rike: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 3, 5, 16) Det var dem som skal komme til å utgjøre den nye verden, Gud elsket så høyt at han var villig til å sende sin elskede Sønn til jorden forat han skulle lide offerdøden. Hans død tilveiebrakte det som skulle til forat de kunne bli frelst og få liv i den dyrebare nye verden. For å få nyte gagn av hans offer må de imidlertid vise tro på dets verdi og kraft. Ved å handle i samsvar med denne tro unngår de å bli ødelagt sammen med dem som elsker den gamle verden, og blir i stedet velsignet med evig liv i den nye verden. De som skal være forbundet med den nye verdens elskede Konge, tror på det offer han brakte, og på grunn av deres tro adopterer Gud dem som sine åndelige barn og avler dem ved sin ånd. Når han oppreiser dem fra de døde, gir han dem åndelig liv og gjør dem til den åndelige del av den nye verden forat de skal kunne være med Kristus Jesus i det himmelske rike. På samme måte må alle som blir dette rikes elskede jordiske undersåtter, vise tro på sin Konges offer. Dette vil føre til at de får den gave som består i evig liv i fullkommen lykke i det paradis som skal gjenopprettes her på jorden.
29. Hvorfor kommer den nye verden til å være annerledes helt fra begynnelsen av?
29 Den nye verden skal helt fra begynnelsen av være fylt med den frukt Guds ånd frambringer i innbyggernes liv. Det er skrevet at «åndens frukt . . . er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet godhet, tro, mildhet, selvkontroll. Mot slike ting er det ingen lov». (Gal. 5: 22, 23, NW) Man skal ikke undre seg over at den nye verden kommer til å bli så forskjellig fra den nåværende!
30. Hvilken sannhet går opp for oss når vi forstår Guds egen kjærlighet, og hva er det fare for på grunn av den tiltagende lovløshet?
30 Etter som Gud i sin kjærlighet har kommet menneskene til unnsetning i deres krise, kan vi forstå hvor viktig denne egenskapen er. En stor sannhet går derfor opp for oss: For å få leve, må vi elske. Dette gjelder hver enkelt av oss individuelt. Det gjelder også i større målestokk: Forat menneskeheten skal få leve, må den elske. Dette fikk Adam og Eva i Edens hage føle da de ukjærlig syndet mot sin Gud og Skaper og måtte dø fordi de unnlot å elske ham. Menneskene i vår tid må også bli klar over det, men ikke når det er for sent, slik det var i tilfellet med Adam og Eva. I vår tid lider vi alle under de bitre følger av at de unnlot å elske — å elske Gud og hverandre. Et stadig større antall mennesker i vår tid blir klar over dette nå før Harmageddons voldsomme utbrudd tilkjennegir at det er for sent, og de lærer å utvikle og legge for dagen den påkrevde kjærlighet. Det er stor fare for at vi som lever nå i den forferdelige «endens tid» og er så nær dens avslutning, kan komme til å gi etter for selviskhet og sykt hat. Jesus advarte mot dette i sin profeti om verdens ende. Han sa: «Fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.» (Matt. 24: 12) Det betyr døden å slutte med å elske. Hvis vi ikke ønsker å dø, må vi elske.
31. Hvilke bud er menneskene i dag ulykkeligvis ulydige mot, og hva fører det til hvis noen prøver å holde bare det annet av disse bud?
31 Det som feiler menneskene i dag, er at de er ulydige mot de to store bud. Og hva går de to store bud ut på? Jesus Kristus besvarer dette for oss. Da han ble bedt om å svare på spørsmålet: «Hvilket bud er det største i loven?» svarte han: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er likså stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matt. 22: 35—40) Disse to viktigste bud er positive. De forlanger at vi skal ha kjærlighet, først og fremst kjærlighet til Gud, og dernest like stor kjærlighet til våre medmennesker som til oss selv. Hvis kjærligheten til Gud mangler og ikke inntar førsteplassen, vil en tilsynelatende kjærlighet til våre medmennesker, en tilsynelatende menneskevennlighet, til slutt føre til skuffelse.
32. På grunn av oppfyllelsen av hvilken profeti er livet meget tomt for de fleste mennesker nå i de siste dager, og hvorfor blir denne gamle verden i døden?
32 Ifølge Bibelens profetier lever vi nå i de «siste dager» da det skulle være «kritiske tider som vil bli svære å ha å gjøre med». I disse kritiske dager, disse krisens dager, er livet svært tomt for de fleste mennesker. Hva kommer det av at deres liv er så tomt? Profetien svarer: «Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, . . . uten naturlig hengivenhet, . . . uten kjærlighet til det gode, . . . oppblåste av selvgodhet, mer glad i nytelser enn i Gud, de har en form for gudhengivenhet, men viser seg falske overfor dens kraft.» (2 Tim. 3: 1—5, NW) Menneskene utpiner sitt liv fordi de ikke elsker. De dør fordi de mangler kjærlighet. Det er et sant ord at «den som ikke elsker [i overensstemmelse med disse to store bud], blir i døden». Og fordi denne kjærlighetsløse, morderiske gamle verden kommer til å bli i døden helt til Harmageddon, vil den på det tidspunkt bli ødelagt for bestandig. — 1 Joh. 3: 14.
33. Hva må til for at våre bestrebelser for å vinne liv i den nye verden, ikke skal være rent selviske, og hvorfor vil så de fleste mennesker forgå i Harmageddon?
33 Ikke bare det å bli elsket, men også det å elske, og særlig det, er sunt, oppløftende, berikende og inspirerende. Å elske Gud er en helt enestående opplevelse. Det er først og fremst dette som får oss til å gå med på og handle i samsvar med de guddommelige betingelser for å oppnå evig frelse nå i denne krisetid for menneskene, for da er ikke våre bestrebelser for å vinne liv i den nye verden rent selviske. For å gagne oss selv og herliggjøre Gud i denne menneskenes krise, må vi være mottagelige for Guds kjærlighet og adlyde hans to store bud. Det store flertall av menneskene vil nekte å gjøre dette og forbli under Guds fordømmelse uten å eie et sant, gudsgivent håp om liv, og de kommer simpelthen til å gå til grunne i Harmageddon. De har ingen kjærlighet til «Kristi brødre», og heller ikke til hans andre får. Og når de ikke har noen kjærlighet til dem, har de heller ingen kjærlighet til Kristus eller til hans Gud, Jehova. De foretrekker å forbli i døden til den skjebnesvangre time kommer, og bestemmer derfor sin egen skjebne eller sitt eget endeligt i Harmageddon.
34. Hele menneskeheten er nå berørt av krisen fordi folkeslagene har kommet fram til hvilken tid, og hvorfor?
34 Alle mennesker er nå berørt av krisen, for de lever på den tid da nasjonene blir dømt. Ifølge Bibelens profetier og deres oppfyllelse i nåtidens historie, og ifølge Guds egen tidstabell som er fastsatt i Bibelen, begynte «endens tid» for denne verdens nasjoner i 1914 e. Kr., og da var også tiden inne til at Guds rike skulle bli opprettet i himlene. Den første verdenskrigs utbrudd i det året var en av de mange forutsagte begivenheter som skulle bevise dette faktum. Jesus Kristus kom da etter innbydelse av Gud i besittelse av Riket, og ble satt på den himmelske trone for å herske til ødeleggelse for denne gamle verden og for å innføre den nye verden fullt ut.
35. a) Hvilket atskillelsesarbeid blir nå ledet av Kongen, som sitter på tronen, og hvorfor blir noen fordømt og andre rost? b) Hvordan har de godkjente allerede gått over til en livets tilstand?
35 I den samme profetien om verdens ende sa Jesus at han skulle komme i sin herlighet, at alle de hellige engler skulle komme sammen med ham, og at han da skulle sitte på sin herlige trone og samle alle jordens folkeslag sammen foran seg og begynne et atskillelsesarbeid. Det var ikke de politiske nasjoner han skulle atskille, men han skulle skille menneskene fra hverandre liksom en hyrde skiller fårene fra gjetene. De får-lignende menneskene skulle han stille ved sin høyre side, gunstens side, og de gjet-lignende menneskene skulle han stille ved sin venstre side, ugunstens side. Han refser den gjet-lignende klassen fordi den har unnlatt å vise kjærlighet overfor Kristi åndelige brødre, og dømmer den til evig ødeleggelse, eller «den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler» som det heter i billedlig tale. De som tilhører den får-lignende klassen, roser han på grunn av deres kjærlighet til Kristi åndelige brødre, og disse rettferdige menneskene fører han inn til evig liv i den nye verden. (Matt. 25: 31—46; 24: 7) Ved Kristi hjelp har de håp om å bli skjermet av Guds makt mot Harmageddons ødeleggende krefter, bli bevart i live gjennom denne gamle verdens forferdelige ende og få komme inn i den herlige nye verden. Hvorfor? Jo, fordi de allerede nå går over fra en dødstilstand og til en livets tilstand og kommer inn på veien til evig liv ved at de lærer å elske Gud og hans Kristus og ved at de lærer å elske sin neste som seg selv. La bare verden hate oss på grunn av dette. Den kristne apostel Johannes sier: «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.» — 1 Joh. 3: 14.
36. Hva kan Guds åpne hånd gjøre for oss levende skapninger, men hvorfor vil noen gå til grunne i sin utilfredshet i Harmageddon?
36 Vi befinner oss altså i den største krise som noen gang har vært. Likevel er vi ikke bekymret, men lykkelige såfremt vi er klar over at Jehova Gud i sin enestående kjærlighet har kommet oss til unnsetning, og vi er villige til å la oss redde på den måten han bestemmer. Vi kan få tilfredsstilt vårt hjertes kjærlige ønske hvis vi tar imot Guds åpne hånd. I den vakre salmen om Riket blir Guds miskunnhet beskrevet og Gud selv tiltalt på denne måten: «Du åpner din hånd og tilfredsstiller ønsket til alt som lever.» (AS) Men det må to til for å få i stand en gave. Det må både en giver og en mottager til. Alle mennesker er i sin selviskhet villig til å ta imot og nyte de materielle goder hans åpne hånd har skaffet til veie. Det er imidlertid ikke alle som verdsetter det største tilbud fra hans åpne hånd, det åndelige tilbud. De forakter tilbudet om evig liv, en Guds gave, fordi det blir gitt gjennom Jesus Kristus, vår Herre, og de glefser etter den hånd som tilbyr seg å mate dem med både livgivende åndelige goder og materiell føde. De forblir derfor i høyeste grad utilfredsstilt, og kommer til å forgå i sin utilfredshet i Harmageddon.
37. a) Hvor kan vi derfor finne tilfredsstillelse for evig? b) Hvordan treffer vi og retter vi oss etter den livgivende avgjørelse, og hva blir derved åpenbart for alle?
37 Men salmen sier: «Han gjør etter deres velbehag [ønske, AS] som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem. [Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» (Sl. 145: 16, 19, 20) Hva oss angår, vil vi derfor finne tilfredsstillelse for bestandig ved at vi nå tar imot det kjærlige tilbud fra hans åpne hånd. I kjærlig verdsettelse vil vi ta imot hans storartede foranstaltning til vår frelse, hans rike ved Jesus Kristus, som nå er opprettet i himlene, og vi vil forkynne det over hele den bebodde jord forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden kommer. (Matt. 24: 14) Vi vil slutte oss sammen og regelmessig komme sammen som en ny verdens samfunn, og gjøre det uten å svikte, for å oppmuntre hverandre og anspore hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, ’og det så meget mer som vi ser den store dag nærme seg’. (Heb. 10: 24, 25) Når vi gjør dette, treffer vi og retter vi oss etter den livgivende avgjørelse nå under menneskenes krise, og Guds kjærlighet blir åpenbar for alle idet den kommer oss til unnsetning.
Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. — 2 Kor. 9: 6, 7, 11.