Bli fylt med åndelig innsikt
«Bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig innsikt, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig.» — Kol. 1: 9, 10, NW.
1. Hva slags avgjørelser må en kristen treffe, og hva må til forat man skal kunne treffe rette avgjørelser?
HVER dag må en innvigd kristen treffe avgjørelser. Livet i denne verden byr på mange problemer, og det oppstår stadig stridsspørsmål som gjør det nødvendig for ham å treffe avgjørelser. I sitt hjem må han treffe avgjørelser som angår hans familie; og på sitt arbeidssted må han treffe avgjørelser som angår hans forhold til folk utenfor sannheten. Han må også ta standpunkt i spørsmål som berører hans forhold til hans brødre og søstre i den nye verdens samfunn, eller som berører hans forhold til Jehova og Hans organisasjon og til tjenesten for Riket. Problemet er, hvordan man skal kunne treffe rette avgjørelser og alltid følge den rette handlemåte. For å kunne gjøre dette må man ha åndelig innsikt.
2, 3. Hvilket synspunkt bør vi ha for å kunne treffe rette avgjørelser, og hva fører dette til?
2 Å ha åndelig innsikt vil si å betrakte de forskjellige spørsmål slik Jehova betrakter dem. Jehova har ved sin ånds virksomhet gjort sitt synspunkt kjent i sitt inspirerte Ord. Han underretter oss om hvordan han vurderer de forskjellige ting, hva han regner for å være verdifullt og gagnlig, og hva han regner for å være unyttig og verdiløst, hvilke gjerninger og tanker som er gode og ære verdt, og hvilke som er onde og ugudelige. Etter som vi befinner oss i det falne kjød, har vi en tendens til å betrakte alle spørsmål ut fra et kjødelig synspunkt. Men hvis et menneske lar kjødets tilbøyeligheter, såsom egoisme, frykt, stolthet eller sjalusi, få virke bestemmende når det oppstår et stridsspørsmål, da kan man være sikker på at vedkommende treffer en urett avgjørelse.
3 De kristne må være fylt med åndelig innsikt for å kunne treffe rette avgjørelser. De må skjelne klart mellom rett og galt. De må komme dithen at de elsker det som er rett, og hater det som er galt, som Paulus sier i Romerne 12: 9: «Avsky det onde, hold fast ved det gode!» Hvis vi legger for dagen at vi har åndelig innsikt ved at vi treffer rette avgjørelser, handler vi til Jehovas behag, og på den måten vandrer vi også verdig for ham. Den samme apostelen skrev følgende til kolossenserne (1: 9, 10, NW): «[Vi har ikke] holdt opp med å be for dere og bønnfalle om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig innsikt, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud.»
4. Hva vil det si å ha «innsikt», og hvilken betydning har kunnskap for åndelig innsikt?
4 Hvordan kan vi bli fylt med åndelig innsikt? I disse ordene til menigheten i Kolossæ peker Paulus på det første grunnleggende krav, nemlig at vi har nøyaktig kunnskap om Guds vilje, at vi er fylt av en slik nøyaktig kunnskap. Å ha «innsikt» vil si å kunne se inn i noe med forstandens øye, det vil si å kunne skjelne tingene fra hverandre, skille mellom rett og galt, vesentlig og uvesentlig, verdifullt og verdiløst. Kunnskap er for forstandens øye som lys for det naturlige øye. Den opplyser og får tingene til å tre tydelig og klart fram i det rette forhold til hverandre. Akkurat som lys må til hvis en skal kunne velge den beste stien gjennom ulendt og farlig terreng, så er det påkrevet med nøyaktig kunnskap hvis en skal kunne se hvilken kurs det er rett og trygt å følge gjennom de lumske og farlige forhold i denne gamle tingenes ordning. En nøyaktig kunnskap om Guds vilje i forening med den kjærlighet til Gud som en slik kunnskap fører til, virker som en sterk spore til rettferdighet i ens liv og er nødvendig hvis man skal kunne treffe rette avgjørelser og derved behage Jehova. — Ef. 4: 23, 24.
5, 6. a) Hva slags studium kreves? b) Forklar hvordan vi kan ’forvisse’ oss om det vi studerer.
5 Forat den nøyaktige kunnskap om Guds vilje skal kunne feste seg godt i ens sinn, må man studere. Dette er så viktig at det ikke går an å legge for stor vekt på det. Det som må til, er den slags studium som gjør at tankene fester seg i sinnet vårt for bestandig, og det krever anstrengelser og konsentrasjon. Vi må ’arbeide hardt og anstrenge oss’ når vi studerer Bibelen. Ja, å studere betyr nettopp å studere! Det betyr å meditere. Mat må tygges godt hvis den skal bli godt fordøyet. Mens vi tygger maten, nyter vi den og får fullt utbytte av smaken. På lignende måte er det med åndelig føde. Den må også tygges og snus og vendes på i sinnet vårt forat vi skal få fullt utbytte av smaken. Forat vi lettere skal kunne tygge den åndelige føde i vårt sinn på denne måten, kan vi stille oss selv spørsmål når vi leser (for eksempel når vi studerer dette blad), spørsmål som disse: Hvorfor er det slik? Hvordan har det seg med dette? Ikke slik å forstå at vi skal spørre i en kritisk ånd og fordi vi stiller oss skeptisk til det vi leser, nei, vi bør spørre for å granske våre egne tanker i den hensikt å finne ut om vi fatter og forstår de forskjellige punkter. Apostelen gir denne formaning: «Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er rett,» det vil si, forstå det dere leser, og sørg for at hovedpunktene fester seg godt i sinnet. — 1 Tim. 4: 10; 1 Tess. 5: 21, NW.
6 Åndelig innsikt er ikke noe man får bare ved å lære en hel rekke kjensgjerninger. Mange mennesker har kunnskap og opplysninger i sitt sinn, men mangler likevel åndelig innsikt. For å kunne ha åndelig innsikt må vi ha forstått og fordøyet kjensgjerningene, gransket dem i lys av kunnskap vi sitter inne med fra før av, og plasert vår nye lærdom i sitt rette forhold til det andre vi vet, slik at den utvider eller korrigerer vår forståelse av de spørsmål det har kommet nytt lys over. På denne måten kan vi ’bevise for oss selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje’. — Rom. 12: 2, NW.
7. Hvorfor er det så viktig å ha Jehovas ånd for å kunne bli fylt med åndelig innsikt? Hva bør vi derfor alltid gjøre når vi studerer for oss selv?
7 For å bli fylt med åndelig innsikt må vi dessuten få hjelp av Jehova ved hans ånd. Det er bare ved Jehovas ånd og ved studium og meditasjon at vi kan vinne oss nøyaktig kunnskap og full forståelse. Vi må aldri glemme denne viktige sannhet: Det er umulig å bli fylt med åndelig innsikt uten ved hjelp av Guds ånd. Guds eget Ord sier: «For hvem iblant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Således kjenner heller ikke noen til hva som bor i Gud, uten Guds ånd. Men vi har ikke fått verdens ånd: nei, vi har fått den ånd som er fra Gud, forat vi skal kjenne det som er oss skjenket av Gud. Og det taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer oss, men med ord som ånden lærer oss; for åndelige mennesker tolker vi åndelige ting [idet vi forbinder åndelige ting med åndelige ord, NW]!» Når du studerer, ja, ved enhver anledning du studerer for deg selv i ditt hjem, bør du be til Jehova om at hans ånd må hjelpe deg i ditt studium, hjelpe deg til å forstå; hjelpe deg til å fatte betydningen av det du leser, slik at du kan vokse i åndelig innsikt. — 1 Kor. 2: 11—13, LB.
8. Hva bør vi ha for øye når vi studerer, og hva må vi passe på å unngå?
8 Slike bønner om ånden må være forbundet med de nødvendige anstrengelser i ens personlige studier. Man må studere med det for øye å utvide sin forståelse og verdsettelse av Guds Ord, slik at man kan vokse i åndelig innsikt. Et slikt studium kan og bør være glederikt og oppmuntrende. Hvis det overlates til tilfeldighetene når og hvordan man skal studere og forberede seg til menighetens møter, fører det ikke til åndelig innsikt. Noen har kanskje for vane å utsette sine studier og forberedelser til siste øyeblikk, kanskje til en times tid eller to før menighetsstudiet skal være. Kan hende blir det bare tid til å slå opp på noen av de letteste spørsmålene og kontrollere svarene i avsnittene, slik at de i det minste kan komme med noen kommentarer på Vakttårn-studiet i Rikets sal. Men dette er ikke studium, er det vel? De opplysninger man skaffer seg på en slik måte, glemmer man gjerne fort igjen, kanskje allerede en dag eller to etterat man har gjennomgått stoffet.
9, 10. a) Hvilken verdi har det å repetere når man studerer privat? b) Hvorfor er det påkrevet å ha en bestemt plan å gå etter i sine personlige studier?
9 Når man setter opp en bestemt timeplan med tanke på personlig studium og forberedelser til Vakttårn-studiet og andre møter, bør man sette av tilstrekkelig tid til å meditere over stoffet etter hvert, slik at man kan tygge på opplysningene og få dem til å feste seg godt i sinnet. For å undersøke om man har klart dette, er det fint å ta et lite tilbakeblikk hver gang man har sittet og studert for seg selv. Det er da man har opplysningene i friskt minne, og det er da det er lettest å se om de har gjort et dypt inntrykk. Når man anstrenger seg for å huske opplysningene tydelig umiddelbart etter studiet, øver man opp hukommelsen og evnen til å huske og gjør meget for å få poengene til å feste seg i sinnet. En siste repetisjon kan foretas med bladet eller boken lukket. Vi kjenner titelen på artikkelen — hvor meget husker vi av hovedpunktene, av de viktigste argumentene? Husker vi noen av de skriftstedene som ble benyttet som bevis? Kan vi gi et kort sammendrag av artikkelen og få med de viktigste punktene? Hvis ikke, trenger vi å gå igjennom artikkelen en gang til og være bevisst på utkik etter hovedpunktene, de viktigste argumentene.
10 Nå vil kanskje noen si: «Men alt dette krever tid.» Det er så, men denne tiden vil være velanvendt, og vi må ta oss tid til det hvis en nøyaktig kunnskap om Guds vilje skal feste seg i sinnet vårt og vi skal få det rette grunnlag for å bli fylt med åndelig innsikt. Det finnes ingen snarvei å gå. Studium, regelmessig studium, må til hvis vi skal bli fylt med åndelig innsikt. Som Paulus skrev til Timoteus: «Tenk stadig over det jeg sier; Herren vil i sannhet gi deg innsikt i alle ting.» — 2 Tim. 2: 7, NW.
11. Hva blir resultatet av at man vokser i forståelse og verdsettelse av sannheten?
11 Når du følger denne forstandige handlemåte, vil du kunne glede deg, over at du vokser i forståelse og verdsettelse av sannheten. Den vil synke dypt ned i ditt sinn og hjerte og bli en del av deg selv. Da vil du i sannhet alltid være ’rede til å forsvare deg for enhver som krever deg til regnskap for det håp som bor i deg’. Ditt sinn og hjerte vil være sterkt, modent og sunt. Du vil tydelig se hvilken vei du skal gå. Du vil ikke falle vekk fra sannhetens og den sunne læres smale vei og havne i den hengemyr som består i falske læresetninger og sekteriske forestillinger. Du vil unngå å være ytterliggående i dine synsmåter, og vil bli beskyttet mot å falle i den snare å stole på din egen forstand, en snare det er lett å falle i. Når du har sinnet fylt av nøyaktig kunnskap og lar dine tenkeevner lede av Jehovas ånd, vil du klart se hvilken vei som er den rette å følge, den vei som er full av lys, og du vil bli reddet bort fra den dårlige vei som fører til mørke. «Visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; ettertanke skal holde vakt over deg, forstand [innsikt, NW] skal verne deg, for å fri deg fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale, fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier.» — 1 Pet. 3: 15; Ordspr. 2: 10—13.
12. Hva må de kristne gjøre når det oppstår vanskelige spørsmål, og hva må de passe på når de treffer avgjørelser?
12 De kristne må legge for dagen åndelig innsikt i sin ferd så de kan «vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig». Når det oppstår stridsspørsmål som angår en selv personlig, reagerer det ufullkomne kjød øyeblikkelig, og hvis man ikke er forsiktig, kan det lede en til å følge en feilaktig handlemåte. Man må tøyle sine kjødelige impulser og lidenskaper og i stedet la seg lede av åndelig innsikt. Når det oppstår vanskelige spørsmål, er det derfor nødvendig å stanse opp og tenke: Hva sier Bibelen om dette? Hvordan ville Jehova og Kristus Jesus se på saken? Ofte spiller det inn mange faktorer som man ikke får tatt i betraktning hvis man handler overilet, faktorer som angår forskjellige interesser — ens medvitners interesser, den kristne menighets interesser, Guds interesser og kanskje også ens egne livsinteresser. Tenk over følgende inspirerte veiledning: «At deres kjærlighet må bli rikere og rikere på nøyaktig kunnskap og fullstendig innsikt, slik at dere kan forvisse dere om de viktigere ting så dere kan være lytefrie og ikke være til anstøt for andre fram til Kristi dag, og så dere kan være fylt med rettferdig frukt som er ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.» — Fil. 1: 9—11, NW.
13, 14. a) Hvordan vil en som har åndelig innsikt, handle hvis det oppstår vanskeligheter i menigheten? b) Hva vil hjelpe ham til å se på saken på rette måte?
13 Kanskje et eller annet i menigheten ikke blir gjort akkurat på den rette måten, eller kanskje noen i det minste er av denne oppfatning. Selv om det er så at noe ikke blir gjort akkurat slik det burde, er det ingen grunn til å bli fortørnet i den grad at man blir oppbrakt og kanskje glemmer å styre seg. En som lar dette skje med seg, kommer til å tape sin likevekt. Hans overilte handling under slike forhold har sin årsak i kjødet og ikke en moden åndelig innsikt. Selv om han fra begynnelsen av har rett i sin oppfatning, tjener det ikke til noe å handle overilet, og det ender kanskje med at han selv også følger en urett framgangsmåte. I så fall oppnår han ikke å rette på noe misforhold. Vi må til enhver tid vokte oss for å løpe foran Jehova og hans organisasjon, bli utålmodige og ta sakene i vår egen hånd. Det kan forekomme at en eller annen foretar seg noe som er galt, og fordi han har en tjenerstilling i menigheten, blir det kanskje litt vanskelig å holde ut en tid, men når noe slikt skjer, har vi bruk for å legge kristen tålmodighet for dagen, og hvis det teokratisk sett ikke er noe vi kan foreta oss for å rette på situasjonen, må vi vente på at Jehova skal gjøre det. De som er fylt med åndelig innsikt, vil gjøre dette.
14 Det gjelder å skaffe seg det rette perspektiv, å betrakte tingene med en rett sans for proporsjoner. Lokale vanskeligheter eller problemer kan oppstå fra tid til annen på grunn av menneskelig ufullkommenhet, og de kan føre til ubehageligheter og utgjøre en tålmodighetsprøve og kanskje til og med virke som en belastning på vår hengivenhet, men hvis vi tar det med ro og mediterer litt, vil snart disse problemene komme til å fortone seg små i sammenligning med andre og viktigere ting.
15, 16. a) Nevn noen av de viktigere ting vi bør ha våre tanker festet på. b) Hvordan oppmuntrer Paulus til en slik sinnsinnstilling i sitt brev til filippenserne?
15 Tenk et øyeblikk på noen av disse viktigere ting. Tenk på at vi lever i de siste dager for denne tingenes ordning; at Harmageddon, krigen på den allmektige Guds store dag, da han skal herliggjøre og hevde sitt universelle overherredømme, er nær; at Kristus Jesus nå har fått Rikets makt og hersker og leder det store arbeid med å få «dette gode budskap om riket» forkynt over hele jorden; at mennesker av god vilje fra alle land, tungemål, raser og folk som et resultat av dette forkynnelsesarbeid blir samlet sammen i et forent og harmonisk samfunn, den nye verdens samfunn. Når vi tenker på dette og det storslagne privilegium vi har, og den ufortjente godhet vi er blitt gjenstand for i og med at vi har fått kjennskap til det og får være med på det, da strømmer vårt hjerte over av takknemlighet til Jehova. Hvor små og ubetydelige våre egne problemer er når de blir stilt opp ved siden av disse langt viktigere sannheter! Når det dukker opp små problemer, ja, store også sett fra et lokalt synspunkt, vil derfor ikke de som har åndelig innsikt, la slike problemer anta så store dimensjoner i deres sinn at de ikke kan se klart. De vil bevare likevekten og alltid betrakte alle spørsmål i deres rette forhold til de viktigere spørsmål.
16 Lykkeligvis oppstår det ikke til stadighet problemer og vanskeligheter i den nye verdens samfunn, nei, det forekommer i sannhet sjelden sammenlignet med de gleder vi har til enhver tid: opplevelser på feltet, det at vi finner og før fårene, og vårt lykkelige samvær med brødrene i Rikets sal. Det er dette vi bør beskjeftige tankene våre med. «Alt som er rettferdig, . . . alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» La slike tanker gjennomstrømme ditt sinn, og du vil alltid bevare din sans for proporsjoner. Du vil få åndelig innsikt. — Fil. 4: 8.
17. Hvordan har noen kommet til å snuble og falle vekk fra sannheten på grunn av bagateller?
17 En som er hyperkritisk og alltid betrakter andre ut fra et synspunkt som er bestemt av kjødets ufullkommenheter, taper de viktigere ting av syne. Et slikt menneske kommer etter all sannsynlighet til å bli ulykkelig og sytete. Noen har til og med latt bagateller få dem til å snuble og falle vekk fra sannheten. Hvordan har det gått til? De har latt småting få anta store dimensjoner i sitt liv, så store at alt annet er blitt overskygget. De har tapt sin åndelige innsikt. I stedet for å stanse opp og tenke over sakene fra et synspunkt som er diktert av Guds Ord, har de latt en eller annen kjødelig lidenskap, for eksempel stolthet, frykt eller sjalusi, få dirigere dem. De har latt sin egen forstand føre dem ut på en vei som har endt med åndelig ulykke.
18. Hvordan kan vi vokte oss for en slik handlemåte?
18 Vi ønsker selvfølgelig alle sammen å vokte oss for en slik handlemåte, ikke sant? Vi kan gjøre det hvis vi har vokst og fortsetter å vokse i nøyaktig kunnskap om hva Guds vilje med oss går ut på, hvis vi i vårt hjerte og sinn har klart for oss hva som er viktigst, og hvis vi når det oppstår vanskeligheter, tar hensyn til Jehovas synsmåte slik den blir beskrevet i hans Ord, og ikke blir vise i våre egne øyne. Legg i denne forbindelse merke til den betimelige veiledning Jehova gir oss i Ordspråkene 3: 1—7: «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål. La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øyne. Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt [Jehova] og vik fra det onde!»
19. Hvordan kan vi vise at vi stoler på Jehova av hele vårt hjerte?
19 Selv en som mener at han har rett i en eller annen sak, må passe seg for å bli rettferdig, for å bli vis i egne øyne og dernest la seg lede av selvrettferdighet. De kristne må bevare likevekten og holde sin ånd i tømme så de ikke gir Satan noen anledning til å beseire dem og føre dem ut på en dårlig vei. De må ta seg tid til å overveie en sak, gjøre bruk av sin åndelige innsikt og vende seg til Guds Ord for å få kjennskap til Hans tanker angående de forskjellige spørsmål. Det finnes neppe et problem som kan oppstå i de kristnes liv, som ikke Jehovas Ord gir kloke råd og forstandig veiledning om. Vi viser at vi stoler på Jehova av hele vårt hjerte når vi søker Hans veiledning og følger den til enhver tid, når vi lar villighet til å følge den nøyaktige kunnskap om Guds vilje være ’den kraft som virker på vårt sinn’, og når vi på denne måten tar på «den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og kjærlig godhet». — Ef. 4: 23, 24, NW.
20. a) Hvordan kan åndelig innsikt beskytte oss mot å bli sinte og opphissede? b) Hvordan rådet Jesus oss til å gå fram overfor en som gjør noe urett?
20 Åndelig innsikt gjør at vi kommer i det rette forhold til våre brødre og søstre i den nye verdens samfunn. Hvis for eksempel en bror mener at noen har gjort urett mot ham, vil han ikke handle i bråsinne og være opphisset på grunn av noe hans bror kan ha gjort mot ham eller sagt om ham. Hva er det som i tilfelle får et menneske til å bli oppbrakt og sint under slike forhold? Er det ikke det at han mener han selv er rettferdig, og kanskje det at han er foruroliget fordi hans gode navn er kommet i et dårlig lys? Men er det ikke viktigere ting som spiller inn? Hvis en i menigheten har handlet galt, vil en kristen med åndelig innsikt se at hans brors urette handlemåte er et tegn på åndelig svakhet av en eller annen art, og at brorens åndelige liv derfor står i fare, og dette er sannelig mer å bekymre seg over enn en virkelig eller innbilt urett som hans bror kanskje har begått imot ham. En moden kristen «holder ikke regnskap med krenkelser», men oppsøker heller sin feilende bror, ikke i sinne, ikke for å skaffe seg noen personlig tilfredsstillelse til gjengjeld for det gale som måtte være gjort, men av kjærlighet til ham og i den hensikt å hjelpe ham ut av hans feiltagelse så sant det er mulig, før det blir for sent. Er det ikke nettopp dette Jesus rådet til: «Men om din bror synder mot deg, da gå bort og irettesett ham i enrom! hører han på deg, da har du vunnet din bror»? — 1 Kor. 13: 4, 5; Matt. 18: 15.
21. Hvordan ser en moden Jehovas tjener på seg selv?
21 Guds trofaste tjenere som har åndelig innsikt, betrakter seg selv som det de er, bare jordiske kar av liten egenverdi, men som likevel takket være Jehovas ufortjente godhet inneholder verdifulle skatter i form av kunnskap som bør brukes i tjenesten for ham. På denne måten holder de seg ydmyke, slik at de alltid er klar over at alt det verdifulle de har, er noe de har fått av Jehova, og at de ikke har noen grunn til å skryte av seg selv. I 1 Korintierne 4: 6, 7 skrev apostelen: «I . . . må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. For hvem gir vel deg fortrin? Og hva har du, som du ikke har fått? Men om du har fått noe, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?» Hvis vi har en slik bibelsk innstilling, vil det beskytte oss mot å bli stolte og selvopptatte eller nærtagende og sure og dermed vanskelige å komme ut av det med. Vi vil bli fylt med verdsettelse av Jehovas godhet og det privilegium å få kjenne Ham og hans Sønn, Kristus Jesus, og vi vil glemme oss selv og bare være interessert i å dele det gode vi har, med andre.
22. Hvilken ytterlighet må vi unngå samtidig med at vi holder oss ydmyke? Hvordan?
22 Men samtidig med at vi holder oss ydmyke, må vi vokte oss for å gå til den ytterlighet å få noe slags mindreverdighetskompleks og være unnselige og misfornøyd med oss selv i den grad at vi taper motet. Hvis vi anerkjenner Jehovas ånds kraft og har et sunt sinn, vil vi innse at vi med Jehovas hjelp kan gjøre det Gud vil at vi skal gjøre, slik at vi i tro gir oss i kast med alle tjenesteoppgaver som blir anvist oss. Som det står i Romerne 12: 3 (NW): «For ved den ufortjente godhet jeg har fått, byr jeg alle iblant dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke; men å tenke slik at man har et sunt sinn, hver enkelt etter som Gud har tildelt ham et mål av tro.»
23. Hvordan bidrar åndelig innsikt til enhet blant brødrene?
23 Når de kristne har et slikt ydmykt, men likevel realistisk syn på seg selv, er de i stand til å innta en oppriktig og ærlig og realistisk holdning til sine brødre, noe som bidrar til et stimulerende samarbeid og en enhet som bunner i gudsfrykt. Åndelig innsikt setter oss i stand til å arbeide sammen i enhet og forstå hverandres behov og gi uttrykk for kjærligheten i praksis. Bli derfor fylt med åndelig innsikt, og treff rette avgjørelser «så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud».