Modenhet — et krav til de kristne

«Han ga . . . med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning, for å bygge opp Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde.» — Ef. 4: 11—13, NW.

 1. Hva er hovedsakelig betydningen av ordet modenhet?

MODENHET betyr hovedsakelig fullkommenhet, fullstendighet, full utvikling. Paulus omtalte ofte dem som var modne, som «eldste», det vil si «eldste» når det gjaldt forståelsen av Guds Ord, idet de var i besittelse av moden dømmekraft. En slik modenhet er ikke en medfødt egenskap hos den enkelte, men er noe en må bestrebe seg på å oppnå.

 2. Hvordan foregår den fysiske modning?

² Den fysiske modning foregår gradvis etter hvert som tiden går, og tar normalt omkring 20 år. I løpet av hele denne perioden utvikler kroppen seg inntil den er blitt fullt utvokst. Da er den fysiske modning fullbyrdet.

 3. a) Hvilken betydning har fysisk modenhet for en kristen? b) Hvorfor er åndelig modenhet av større betydning enn fysisk modenhet? c) Hva kan framskynde den åndelige vekst?

³ Fysisk modenhet er imidlertid ikke noe som er en betingelse for å oppnå åndelig modenhet, og den er heller ikke det viktigste i livet. Paulus sa til den unge mannen Timoteus: «Kroppsøvelser er nyttig til litt.» De kan til en viss grad være gagnlige, men legg merke til hva det var Paulus la størst vekt på når han i det samme verset fortsetter med å si: «Men gudhengivenhet er nyttig til alt, for den gir løfte for det liv som nå er, og for det som skal komme.» Åndelig modenhet er derfor av aller største betydning ettersom den ikke bare har å gjøre med vårt nåværende liv, men også med vårt framtidige liv. For å oppnå åndelig modenhet er det nødvendig å tilføre sinnet den rette åndelige føde, slik at en kan framelske rette motiver, noe som kan hjelpe en til å utvikle ønskverdige egenskaper som viser at en er moden, slike egenskaper som hengivenhet, lojalitet, evnen til å se tingene i sitt rette perspektiv, tro, pålitelighet og åndeligsinnethet eller åndelig skjelneevne. For å hjelpe oss til å nå dette målet har Jehova i vår tid sørget for et fortreffelig, hensiktsmessig program. Åndelig modenhet hjelper oss til å skjelne mellom den livsoppholdende føde som Jehova sørger for, og Djevelens dødbringende propaganda. Ens vekst fram til åndelig modenhet er ikke noe som foregår automatisk etter hvert som tiden går, slik tilfelle er med den fysiske vekst, men den kan framskyndes og økes ved en forstandig utnyttelse av tiden. — 1 Tim. 4: 8, NW.

De kristne må trenge fram mot modenhet

 4. Hva kreves det av en hvis en skal oppnå å bli ’fullvoksen i forstand’?

⁴ Det er interessant å merke seg det gode råd Paulus ga hebreerne, da han formante dem til ikke bare å holde seg til begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, men gjorde dem oppmerksom på den faste føden de måtte tilegne seg gjennom oppøving av sine oppfatningsevner. En slik oppøving betyr arbeid, og det er ikke tvil om at det Paulus hadde i tankene, var en oppøving av sinnet for å fylle det med de rette tenker, slik at det kunne skille mellom rett og galt. Han sier derfor inntrengende: «La oss . . . trenge fram mot modenhet.» Det er tydelig at ens sinn og de anstrengelser en gjør seg, alltid skulle være rettet mot det mål å bli ’fullvoksen i forstand’. — Heb. 6: 1, NW; 1 Kor. 14: 20.

 5. a) Hva slags føde får et bokstavelig spebarn og en som er et spebarn i åndelig forstand? b) Hvorfor må en skifte over fra melk til fast føde?

⁵ Det er normalt for et menneske å være umoden til å begynne med. Dette gjelder både i fysisk og åndelig henseende. Et menneske er først barn, så gjennomlever det en ungdomsperiode, og til slutt oppnår det full fysisk modenhet. Den første føden et barn tar til seg, er melk, og senere begynner det så å spise mer fast føde som kan bygge opp kroppen etter hvert som tiden går. Noe lignende er tilfelle når det gjelder åndelig vekst og utvikling av skjelneevnen. Til å begynne med er det naturlig å ta til seg av melken fra Guds Ord og således være et spebarn åndelig talt. En fortsetter imidlertid ikke så svært lenge med bare å ta til seg melk ved utelukkende å undersøke de grunnleggende læresetninger, men tar snart til seg fast føde som er for modne mennesker, det vil si når en har kommet så langt at en slik føde kan fordøyes og gjøres til en del av ens åndelige forråd. I åndelig så vel som fysisk henseende stiler et barn mot noe høyere og ønsker å «bli voksen». Under oppveksten, i modningstiden, er det godt hvis en kan ha samme syn som Jesus hadde, da han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» Dette er naturligvis et sunt, åndelig syn som vil hjelpe en til å gjøre framskritt. — Matt. 5: 3, NW.

 6. a) Hva var det som hindret den åndelige vekst i menigheten i Korint? Hvorfor? b) Hva må de kristne vokte seg vel for, og hvorfor?

⁶ Det motsatte er også tilfelle. Det tyder på mangel på kjærlighet hvis en lar seg avlede av ting som virker hemmende på ens åndelige vekst. Tenk for eksempel på den menigheten som Paulus opprettet på sin annen misjonsreise, mens han oppholdt seg i Korint i et og et halvt år. Senere fikk han høre av ’Kloes folk at det var stridigheter mellom dem’. Han ga dem da følgende råd: «Ingen [må] rose seg av mennesker!» Alle skulle ære Gud og ikke mennesker. Det hersket stor bitterhet og splittelse blant dem. Senere henledet han deres oppmerksomhet på den utukt som ble begått av noen i menigheten, og ga dem råd om hvordan de skulle gå fram for å rette på disse forholdene. Da de tapte av syne det ’åndelige menneske’ og falt som offer for det ’kjødelige menneske’, var de ikke lenger modne mennesker i Jehovas øyne, men var som spebarn igjen. Paulus sier angående dette: «Men jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, bare som til kjødelige mennesker, som til småbarn i Kristus. Melk ga jeg dere å drikke, for fast føde kunne dere ikke greie enda. Ja, dere kan ikke greie det nå engang, dere er jo kjødelige fremdeles! For når det er misunnelse og strid mellom dere, er dere ikke da kjødelige og lever som mennesker har for skikk? . . . ingen [må] rose seg av mennesker.» «Slik skal da hver og en se på oss: som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter! Det som det nå spørs om for en forvalter, er: Har han vært tro?» De kristne må vokte seg vel for å begå den feil å se hen til mennesker, det vil si å sammenligne seg selv med sine medmennesker og følge dem i stedet for å følge vårt fullkomne eksempel, Kristus Jesus. De må vokte seg for å falle for materialismen, eller å gi etter for kjødets lyster og denne gamle verdens fristelser. Slike dårlige ting kan ødelegge det åndelige menneske, akkurat som en kreftsvulst kan ødelegge et organ. Ja, de kan til og med gjøre en kristen som er fullt ut moden åndelig sett, til et åndelig spebarn. En kan nå med rette spørre: Hva er det som viser at en er moden, eller at en i det minste bestreber seg på å bli det? — 1 Kor. 1: 11; 3: 21; 5: 1; 3: 1—3, 21; 4: 1, 2, UO.

Tegnene på modenhet — har du dem?

 7. Hvilken moden egenskap var det Jesus la for dagen og som hans Far salvet ham for?

⁷ Kristus Jesus var selve innbegrepet av modenhet, idet han hadde alle de kjennetegn som særmerker en moden Guds Sønn. Han talte ikke bare alltid sant, men han viste også ved sine handlinger og gjerninger at han var lojal og sannferdig. (Åpb. 3: 7; Ap. gj. 4: 27) Han la alltid rettferdighet for dagen, slik det framgår av Hebreerne 1: 9 (NW), hvor det sies følgende om ham: «Du elsket rettferdighet, og du hatet lovløshet. Det er derfor Gud, din Gud, salvet deg med gledes olje.»

 8. Nevn de egenskaper som viser at Jesus var et fullvoksent menneske.

⁸ Han var virkelig sannferdig, for det sies om ham at han var «full av nåde og sannhet». (Joh. 1: 14) Han var uselvisk i alle henseender, for han søkte aldri sin egen ære, men søkte å ære ham som hadde sendt ham. Han var fullt ut lojal, og det fantes ikke en urettferdig tanke hos ham. (Joh. 7: 18) Han var ren og ulastelig uansett hva han ble utsatt for, eller hvilken anklage som ble rettet mot ham. Han var også uskyldig. (Es. 53: 9; 1 Pet. 2: 22; Heb. 7: 26) Han var fullstendig lydig mot den allmektige Gud i alle henseender, for som han selv sa, elsket han å gjøre sin Fars vilje. Han var det fullkomne eksempel på kjærlighet, for han var villig til å sette sitt liv til for sine venner, slik det sies i Johannes 15: 13, 14: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner; I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.» Ved å gi sitt liv viste Jesus menneskene større ufortjent godhet enn noen annen skapning noen sinne har gjort. Paulus sa om ham at til tross for at han var rik, ble han fattig for vår skyld, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. (2 Kor. 8: 9) Han var dessuten tålmodig, langmodig, barmhjertig, velvillig og uselvisk. — Heb. 2: 17; Es. 53: 7; 1 Tim. 1: 16; Luk. 19: 41; Matt. 4: 23, 24.

 9. a) Hvilken handlemåte viste Salomo det ville være gagnlig for en kristen å følge? b) Hva kan vi spørre oss selv om i denne forbindelse? c) Med hvilke ord advarer Paulus oss, slik at vi ikke skulle forsømme å gjøre framskritt?

⁹ Det framgår tydelig av den bibelske skribenten Salomos ord hvordan en oppnår modenhet. Han viser hva som er en nødvendig forutsetning og hvilken innstilling en bør ha, for å kunne trenge fram mot modenhet. Han sier: «Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap! . . . Bevar mine bud, så skal du leve. Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord! Forlat den ikke, så skal den vokte deg; elsk den, så skal den være ditt vern. Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods! . . . så skal den opphøye deg; . . . Den skal sette en fager krans på ditt hode.» (Ordspr. 4: 1—9) Disse ordene lar oss tydelig forstå at vi må være innstilt på å gjøre framskritt og oppnå modenhet, og de viser oss også hva vi må gjøre for å nå dette målet. Vi bør spørre oss selv: Søker vi stadig å øke vår forståelse av Guds Ord? Tar vi til oss nøyaktig kunnskap og bestreber oss på å vokse fram til å bli et fullvoksent menneske? Gir vi akt, på Paulus’ ord når han advarer om de svakheter som vil bli følgen hvis vi forsømmer å gjøre framskritt? «For at vi ikke lenger skal være umyndige [spebarn, NW] og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens kunster.» — Ef. 4: 13, 14.

10. Hvorfor er «den nye personlighet» av så stor betydning for en kristen, og hvordan kan vi vokse opp i alle ting?

¹⁰ Det er de nye kunnskaper vi stadig tilegner oss, som holder vårt sinn virksomt og hjelper oss til å ikle oss «den nye personlighet», som i virkeligheten er skapt i samsvar med Guds vilje gjennom hans Ord. (Kol. 3: 10, NW) Av apostelen Paulus’ uttalelse forstår vi at det er absolutt nødvendig å ha åndelig styrke. Derfor skulle vi ikke la noe få hindre oss i å gjøre framskritt, men alltid strebe etter å vokse fram til modenhet. Paulus understreker dette når han sier: «Men la oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting.» Paulus oppfordret her inntrengende efeserne til å fremme den åndelige vekst og stadig gjøre framskritt. — Ef. 4: 15, NW.

La oss granske oss selv

11. Hvilke spørsmål melder seg i forbindelse med vår åndeligsinnethet?

¹¹ Vi kan stille oss selv følgende spørsmål angående åndeligsinnethet: Bestreber vi oss virkelig på å oppnå åndelig modenhet som fører til evig liv? Er vi til stadighet fylt av et ønske om å forbedre vår tjeneste? Dreier våre tanker og vår virksomhet seg om Rikets interesser? Har vi resultater i tjenesten på feltet, og hjelper vi andre til å bli produktive tjenere for Jehova Gud? Kan vi si det samme som apostelen Paulus sa om mennesker han hadde hjulpet til å forstå sannheten: «Dere er selv vårt anbefalingsbrev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker! . . . et brev . . . skrevet, ikke med blekk, men med . . . Ånd . . . på . . . menneskehjerter»? — 2 Kor. 3: 2, 3, UO.

12. a) Hvorfor er bladet Vakttårnet av så stor verdi for kristne forkynnere og andre? b) Hva bør en ikke forsømme?

¹² Hvordan forholder det seg med vårt personlige studium? Setter vi av tilstrekkelig tid til å lese alle artiklene i Vakttårnet? Overser eller springer vi av og til over noen av artiklene i dette bladet som Jehova Gud i vår tid benytter som sin spesielle kanal for meddelelse? Er vi klar over at det er så viktig å gi akt på den veiledning og formaning som blir gitt gjennom denne kanal, at selve livet vårt er avhengig av det?

13. Hvordan kan vi avgjøre om vi gjør framskritt i modenhet?

¹³ En annen måte vi kan prøve oss selv på med hensyn til om vi gjør framskritt i modenhet, er ved å bringe på det rene, hvorvidt vi kan finne fram til svarene på forskjellige spørsmål. Er vi i stand til å trekke rette slutninger på grunnlag av prinsipper? Når noen stiller oss spørsmål, er vi da i stand til å besvare dem ut fra Bibelen? Kan vi selv løse de problemer som oppstår i vårt daglige liv eller i vår tjeneste på feltet? Hvis det er tilfelle, da hører vi til dem som har den rette forståelse av 1 Korintierne 14: 20: «Vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!»

14. Hvilke egenskaper bør vi legge for dagen i vår omgang med våre medkristne?

¹⁴ Er vi tålmodige og sene til vrede? Beklager vi oss aldri over våre medkristne? Er vi vennlige overfor noen, men ikke overfor andre? Er vår omtale av andre eller våre samtaler med dem oppbyggende, for eksempel våre samtaler med medlemmer av vår egen familie eller menighet eller med nyinteresserte? Er vi hyggelige og vennlige? Blir vi ikke så lett motløse? Har vi lett for å bli ergerlige når vi er ute i tjenesten på feltet og møter uvennlige mennesker? Har vi vanskelig for å tilgi? Gir vi akt på følgende formaning av apostelen Paulus: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig om noen har grunn til klagemål mot en annen. Som Jehova villig har tilgitt dere, må også dere tilgi»? — Kol. 3: 13, NW.

15. a) Hvorfor er det nødvendig for en kristen å gi nøye akt på den vei han følger? b) Hva bør en kristen forkynner strebe etter å bli?

¹⁵ Har vi lett for å bukke under for fristelser, eller er vi i stand til å motstå dem? Erkjenner vi at det er tilrådelig å gi nøye akt på den vei vi følger, slik at vi ikke faller i noen snare? Vi må ikke glemme at Satan alltid er oppmerksom på våre svakheter i kjødet, og at han er vår fiende som går omkring og søker hvem han kan oppsluke. Ordspråkene 4: 14, 15 viser hvilken handlemåte det er forstandig å følge: «På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei. Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!» Det er lett å forstå at den vei en moden kristen følger, er rett, og at det kan få sørgelige følger å vike av fra den. Unngå fristelser ved å anvende den gode og sunne dømmekraft som kjennetegner et modent menneske. Når vi stadig gransker oss selv (ikke andre) på denne måten, vil vi få erfare hvor vidunderlig det er for en kristen å være moden, å være et fullvoksent menneske.