Din sjel er ikke udødelig
TROR du det som dikteren Longfellow skrev: «Og når et edelt menneskeliv forgår, er det noe udødelig som består,» eller det som Shakespeare skrev: «Og hennes sjel er nå blant englene»? Hvis du tilhører et av kristenhetens mange religionssamfunn, er det meget sannsynlig at du gjør det. Men hvorfor tror du at sjelen er udødelig?
Du tror naturligvis ikke at det en dikter eller en skuespillforfatter har skrevet, gir deg tilstrekkelig grunn til å tro at du har en udødelig sjel. De ga bare uttrykk for sin personlige oppfatning. Det samme kan sies om de filosofer som har gitt uttrykk for at de tror at menneskene har en udødelig sjel. Den greske filosofen Platon har for eksempel skrevet: «Menneskesjelen er udødelig og uforgjengelig.» Hvis du har den samme oppfatning, bør du huske at Platon var påvirket av den hedenske religion han hadde.
Det er imidlertid mer sannsynlig at du vil si at du tror på sjelens udødelighet fordi det kirkesamfunn du tilhører, forkynner denne læren. De fleste av kristenhetens kirkesamfunn forkynner denne læren. Den romersk-katolske kardinalen Gibbons redegjorde for denne læren i sin bok Our Christian Heritage. Han sa: «La oss nå se litt på menneskets åndelige natur. I sitt dødelige legeme har det en udødelig sjel.» G. Bromley Oxnam, som er biskop i metodistkirken, ga uttrykk for den samme oppfatning da han sa: «Mennesket er udødelig.» Jødene har også denne oppfatning. Louis Newman sier om dette i boken The Jewish People, Faith and Life: «Tilhengerne av jødedommen tror at sjelen er virkelig og udødelig.» Det samme kan sies om tilhengerne av hinduismen, islam og de mange stammereligioner blant naturfolk. Trass i at denne oppfatning er meget utbredt, er ikke desto mindre sannheten den at din sjel ikke er udødelig.
Bevis fra en pålitelig kilde
Den eneste opplysningskilde hvor en kan finne sannheten angående dette emnet, er Bibelen. Det er Skaperen som har inspirert den, og han vet med bestemthet om din sjel er udødelig eller ikke. Ikke et eneste sted i Bibelens 66 bøker blir det sagt at menneskesjelen er udødelig. Bibelen viser imidlertid gjentatte ganger at sjelen dør. I 3 Mosebok 23: 30 sier Jehova Gud: «Og enhver [enhver sjel, NW] som gjør noe arbeid den dag, han [den sjel, NW] skal utryddes av sitt folk.» Og i Esekiel 18: 4 sier han ifølge eldre norsk oversettelse: «Den sjel, som synder, den skal dø.» Jesus Kristus stilte følgende spørsmål: «Er det tillatt å gjøre godt eller å gjøre skade på sabbaten, å redde eller å ødelegge en sjel?» (Luk. 6: 9, NW) Viser disse uttalelsene at sjelen er udødelig?
Det hebraiske ordet som blir gjengitt med «sjel», er nefesh. Det innebærer ikke på noen måte tanken på noe som kan føre en bevisst tilværelse atskilt fra legemet. Ordet nefesh betyr en levende skapning. Dette blir innrømmet av presten Robert Laurin, som er knyttet til et baptistisk presteseminar i California. Han sa: «Nefesh kan ikke atskilles fra legemet, like lite som den kan atskilles fra ånden.» Dr. Harry M. Orlinsky, en jøde som har redigert en ny bibeloversettelse, har sagt: «Nefesh er selve personen.»
Din sjel — det er deg
Når Bibelen beretter om menneskets skapelse, sier den at mennesket ble til en levende sjel, ikke at det fikk en sjel. «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel [nefesh].» (1 Mos. 2: 7) Men du vil kanskje spørre: «Sier ikke Bibelen at ånden vender tilbake til Gud når mennesket dør?» Jo, den gjør det, men den viser ikke at ånden er en udødelig del av mennesket som fortsetter en bevisst tilværelse.
Ånden er en virksom livskraft fra Gud. I Predikeren 3: 19 står det: «For det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle.» Denne ånd gjør både synlige, jordiske dyresjeler og menneskesjeler levende. Den driver dem og kan av den grunn sammenlignes med elektrisk kraft, som driver alle slags elektriske maskiner. Det er således denne upersonlige kraft som vender tilbake til Gud når menneskets bevisste tilværelse opphører. I Predikeren 12: 7 står det derfor: «Og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.»
I The New Bible Dictionary, som er redigert av J. D. Douglas, blir det innrømmet at Bibelen ikke lærer at mennesket kan eksistere atskilt fra legemet. Det heter der: «Men ikke noe sted i Bibelen blir det gitt uttrykk for den oppfatning at mennesket kan eksistere atskilt fra legemet, selv ikke i et framtidig liv etter døden.» Vi ser således at det håp kristenhetens presteskap holder fram om liv etter døden som en udødelig sjel, er et falskt håp. Det er basert på menneskelige forestillinger og ikke på bibelske kjensgjerninger. Men har det noen betydning hva vi tror? Ja, det har det. Mennesker som i sin gudsdyrkelse lar seg lede av tradisjonelle, menneskelige trosoppfatninger, som er i strid med Guds inspirerte Ords sannheter, tilber Gud forgjeves. Jesus Kristus påpekte dette da han talte om de mennesker som på hans tid gjorde dette. Han anvendte på dem en uttalelse Jehova Gud hadde kommet med gjennom profeten Esaias: «De dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.» (Matt. 15: 9) For at Skaperen skal kunne godta vår tilbedelse, må den være i samsvar med hans inspirerte Ords sannhet.
«Men,» sier du kanskje, «hvis det er så at sjelen ikke er udødelig, hva skjer da med mennesket når det dør?» Bibelen besvarer dette spørsmålet meget tydelig. I Salme 146: 4 står det: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» Det er forbi med hans tankes råd fordi han opphører å eksistere som en levende sjel. En som er død, sover i døden og befinner seg i en ubevisst tilstand. For at han skal kunne oppnå liv i framtiden, må han bli oppreist fra de døde, bli ført tilbake til livet, slik Bibelen lover: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» (Joh. 5: 28, 29) Hvorfor holde fast ved den falske forestillingen om sjelens udødelighet, når Gud holder fram håpet om en oppstandelse fra de døde?
Din sjel er ikke udødelig, uansett hva diktere, filosofer og mange religiøse ledere hevder. Din sjel — det er deg, og det pålitelige, bibelske håp for dem som er i dødsriket eller hades, er at det skal finne sted en oppstandelse, at de skal bli ført tilbake til livet for igjen å bli levende sjeler. (Åpb. 20: 13) Basér ditt håp på Bibelens sannhet, ikke på ufullkomne menneskers forestillinger.