Spørsmål fra leserne
● Bibelen forteller at Samson drepte mennesker og dyr. Hvordan kunne han røre ved døde kropper, når han var en nasireer? — M. G., Australia.
Ifølge Moseloven kunne en israelitt avlegge løfte om å leve som nasireer for en tid. Så lenge dette løftet gjaldt, skulle han ikke røre ved lik. Vi leser: «Så lenge han er innvigd til [Jehova], skal han ikke komme nær noe lik. Ikke engang om hans far eller mor eller bror eller søster dør, må han føre urenhet over seg for deres skyld; for han bærer på sitt hode tegnet på innvielsen til sin Gud.» (4 Mos. 6: 6, 7) Hvis en slik person likevel skulle komme til å røre ved et lik, ville han måtte gjennomgå en spesiell renselsesseremoni og frambære bestemte offer. Den tid som allerede hadde gått, ville ikke bli regnet med, og han ville måtte begynne å tjene som nasireer forfra igjen. (4 Mos. 6: 8—12) En som midlertidig tjente som nasireer, måtte derfor passe på at han ikke førte urenhet over seg ved å røre ved lik.
Før Samson ble født, sa Jehovas engel til hans mor: «Barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv.» (Dom. 13: 5) Samson skulle være en nasireer hele sitt liv. Hvis han ved et uhell rørte ved et lik, kunne han derfor ikke begynne å tjene som nasireer om igjen. Det er ingen tvil om at Samson viste respekt for de krav som ble stilt til nasireere, men det faktum at han skulle være en nasireer hele sitt liv, satte ham i en litt annen stilling enn de som tjente som nasireere bare for en kort tid.
Selv om Samson var en nasireer, utvalgte Gud ham til å være dommer og til å ta ledelsen når det gjaldt å «frelse Israel fra filistrenes hånd». (Dom. 13: 5) Det er forståelig at han i forbindelse med sitt oppdrag ville komme i berøring med lik, og det gjorde han også. Han slo i hjel 30 filistere og tok deres klær. Senere slo han fienden «både på bein og på lår, så det ble et stort mannefall». Og med et friskt kjevebein av et asen slo han i hjel 1000 filistere. Vakte det Jehovas mishag at Samson, en nasireer, slo i hjel Israels fiender? Nei, for «[Jehovas] Ånd kom over ham» og ga ham overmenneskelig styrke like før han tredje gang slo i hjel en mengde filistere. Og da Samson var utmattet etter kampen, «lot Gud den hulning som er i Leki, åpne seg» og tilveiebrakte derved på mirakuløst vis vann som styrket ham. — Dom. 14: 19—15: 19.
En annen gang viste Samson sin gudgitte styrke ved i selvforsvar å drepe en ung løve med bare hendene. (Dom. 14: 5—9) Vi vet ikke med sikkerhet om den bestemmelse at nasireere ikke skulle røre ved lik, også gjaldt døde dyr. Israelittene i sin alminnelighet og prestene i særdeleshet var allerede underlagt visse bestemmelser om at de måtte unngå å røre ved døde urene dyr, ettersom det førte til midlertidig urenhet. (3 Mos. 11: 24, 25; 22: 2—7) Det er mulig at nasireerne ikke var pålagt ytterligere restriksjoner med hensyn til dyr. Hvis de ikke skulle røre ved noen døde dyr, måtte de ha vært vegetarianere, og det er ikke noe i Bibelen som viser at de var det.
Samson var dommer i Israel i 20 år, og det er derfor tydelig at Gud overså det at han rørte ved døde fiender når det var nødvendig. (Dom. 15: 20) Jehova gjorde et unntak i gibeonittenes tilfelle, og han kunne gjøre det i dette tilfelle også, slik at Samson kunne fullføre sitt oppdrag som Israels dommer og befrier. (Josva, kapittel 9) Det faktum at Samson lot sitt hår vokse, viser at han respekterte de krav til nasireere som han kunne oppfylle. (Dom. 16: 17) Han oppnådde Guds gunst og blir omtalt i Bibelen som et eksempel for de kristne hva det å vise tro angår. — Heb. 11: 32; 12: 1.