Hvorfor tillater Gud at de rettferdige lider?
«Salige [lykkelige, NW] er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.» — Matt. 5: 11, 12.
1. a) Hvilket syn har de kristne på lidelser? Bidrar det lidelsene fører til, til at de blir mer ønskverdige? b) Hvilket prinsipp kan Guds tjenere ikke ignorere?
GUDS tjenere har lidt mye på grunn av de onde helt siden Abels tid. De har ikke noe ønske om å lide. Forfølgelse og tortur er like ubehagelig for dem som for alle andre normale mennesker. De ville foretrekke å leve i fred. De vet imidlertid at ettersom de ønsker å bevare sin ulastelighet overfor Gud, kan de ikke unngå en viss mengde lidelser i denne onde verden. De er forvisset om at et liv i ulastelighet overfor Gud til slutt vil føre til evig lykke. Men bare det at en vet dette, gjør ikke lidelsene mer behagelige eller ønskverdige. Nettopp det at smerte og lidelse er lite ønskverdig, kan få Guds tjenere til å bryte sin ulastelighet, noe som vil være til evig tap for dem. Guds tjenere må bevare sin ulastelighet overfor Gud, koste hva det koste vil. Det er et prinsipp som de hverken kan eller må ignorere.
2. a) Hva har skjedd med dem som har valgt å tjene Gud trofast? Nevn eksempler. b) Var en slik forfølgelse berettiget?
2 Bibelen og historien viser at de som har valgt å tjene Gud trofast, alltid har måttet lide for sin ulastelighets skyld. Den kristne apostelen Paulus skrev til gudfryktige tessalonikere: «Vanskeligheter er vår lodd; det vet dere godt.» (1 Tess. 3: 3, Mofatt) Det har forholdt seg slik fra den rettferdige Abels tid og fram til nå. Abel ble myrdet av sin bror Kain, fordi Kains «gjerninger var onde, men hans brors rettferdige». (1 Joh. 3: 12) De tre hebreere ble kastet i en brennende ildovn fordi de nektet å bøye seg ned for kong Nebukadnesars gullbilde og derved bryte sin ulastelighet overfor sin Gud, Jehova. Paulus forteller hva som skjedde med andre fordi de holdt fast ved sin ulastelighet: «Andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; de ble steinet, gjennomsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i geiteskinn, de led mangel, trengsel, hard medferd — verden var dem ikke verd — de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.» (Heb. 11: 36—38) De ble utsatt for slike grusomheter fordi de holdt fast ved sin ulastelighet overfor Gud. Apostelen Paulus hadde rett: «Verden var dem ikke verd.»
3, 4. a) Hvilke ord av Jesus viser at de kristne ikke kunne vente noen bedre behandling enn de hebraiske profeter? b) Nevn noe som beviser at de første kristne ble forfulgt.
3 Det gikk ikke bedre med Guds tjenere etter at kristendommen ble innført. Jesus Kristus sa selv til sine etterfølgere: «Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder.» (Joh. 15: 20) Ved en annen anledning sa han til dem: «De [skal] legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; det skal falle ut til godt vitnesbyrd for eder. . . . Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde noen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld. Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt. Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler.» (Luk. 21: 12—19) Disse ordene ble oppfylt i begynnelsen av det første århundre.
4 Paulus kom inn på at de kristne ble forfulgt, og han innrømmet at han som Saulus fra Tarsus hadde vært en av forfølgerne. Ifølge beretningen i Apostlenes gjerninger 26: 9—11 sa han: «Jeg for min del trodde nå at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn; det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, etter at jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulle slås i hjel, ga jeg min stemme til det, og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mer mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.»
5. a) Hvordan sa Paulus at det ville gå med dem som ønsket å leve gudfryktig i Kristus? b) Hvordan så de første kristne på forfølgelse? c) Hvilke spørsmål oppstår nå?
5 Senere, da Saulus fra Tarsus var blitt den kristne apostelen Paulus, ble han forfulgt av dem som han en gang hadde tjent. Som en kristen skrev han til Timoteus: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12) Til Filippenserne sa han: «Eder ble det unt, for Kristi skyld — ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld.» (Fil. 1: 29) De første kristne ble forfulgt for sin tros skyld, men ifølge Paulus betraktet de det som et privilegium å lide for Kristi skyld. Føler du det på samme måten? Er du villig til å lide, ja, til å dø for det du tror om Kristus? Men hvorfor må en egentlig lide? Hvorfor tillater Gud at hans folk blir forfulgt? Tjener forfølgelsen noen god hensikt, og i så tilfelle hvilken?
Hvorfor blir de kristne forfulgt?
6, 7. a) Tjener forfølgelse en verdig hensikt? Er Gud ansvarlig for at hans folk lider? Illustrer. b) Hva er det som viser at Gud er uten skyld i dette?
6 La oss for det første ha klart for oss at det tjener en verdig hensikt at Gud tillater forfølgelse, og for det annet at det ikke er Gud som har skylden for at hans folk lider. Forfølgelse er et resultat av at synden kom inn i menneskeverdenen. (Rom. 5: 12) Dette kan illustreres på følgende måte: Når en gutt brekker beinet mens han holder på med noe som faren har bedt ham om å gjøre for ham, er det naturligvis ikke farens skyld. Når guttens far, som er lege, kommer hjem for å sette beinet sammen, sier han kanskje til gutten: «Dette kommer til å gjøre vondt, men med tiden vil det gro, og beinet vil bli like godt som før. Du kommer ikke til å bli krøpling fordi jeg har vært for forsiktig til å ta meg av deg nå når du trenger det.» Det gjør vondt, og barnet skriker og ber faren om å stoppe, men faren fortsetter til han er ferdig. Han ignorerer barnets skrik og bønner, ikke fordi han ikke bryr seg om det, men nettopp fordi han bryr seg om det. Det var noe lignende som skjedde helt i begynnelsen i forholdet mellom mennesket og dets Gud.
7 Da de to første mennesker, Adam og Eva, med fullt forsett var ulydige mot Guds lov, ble de livsfarlig skadd. Gud drev disse opprørerne ut av Edens hage. Skaperens spesielle beskyttelse og velsignelse gikk derved tapt for dem og deres etterkommere. De hadde bare seg selv å takke for virkningene av synden, som er smerte, sorg og død. Som Bibelen sier: «De har handlet fordervelig for sin egen del; de er ikke hans barn; feilen er deres egen.» (5 Mos. 32: 5, NW; Rom. 6: 23) Gud traff imidlertid øyeblikkelig tiltak for å råde bot på skaden. Gjennom Kristus Jesus gjorde han det mulig for menneskene å oppnå evig liv på en paradisisk jord — den samme mulighet som Adam hadde i Eden. — Joh. 3: 16; Åpb. 21: 4.
8, 9. a) Hvorfor har Gud tillatt at de onde forfølger de rettferdige? b) Hva blir slått fast i Jobs bok?
8 Ikke all smerte og pine skyldes ufullkommenhet som skriver seg fra Adams synd. Guds tjenere lider mye på grunn av ting som onde forfølgere fører over dem. Hvorfor tillater Gud at dette skjer? Svaret ligger i et moralsk stridsspørsmål som ble reist i Eden av Satan Djevelen, den opprørske engelen som fikk Adam og Eva til å synde. Spørsmålet har å gjøre med menneskets ulastelighet overfor Gud og hans Ord. Dette framgår av det som skjedde med den rettferdige Job. Satan skrøt av at han kunne vende alle mennesker bort fra Gud, slik han hadde gjort med Adam og Eva. Ja, han mente at han til og med kunne få med seg ham som Gud sa følgende om: «Det er ingen på jorden som han», nemlig patriarken Job. — Job 1: 8.
9 Da Guds åndesønner ved en anledning var samlet til et møte i himmelen, spurte Jehova Satan: «Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.» Det faktum at Gud gjorde Satan oppmerksom på Jobs trofasthet, tyder på at det var uenighet med hensyn til hvorvidt mennesket ville bevare sin ulastelighet overfor Gud. Satans svar viser at det eksisterte et slikt stridsspørsmål, for han prøvde med en gang å komme med innvendinger i forbindelse med Jobs trofasthet. Han hevdet at Job tjente Gud på grunn av de materielle velsignelser han mottok, og ikke fordi han elsket ham. Han kom med et forslag: «Rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt. Da sa [Jehova] til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd.» — Job 1: 7—12.
10. Hva beviste det at Job bevarte sin ulastelighet? Og hvilke spørsmål kan vi nå stille?
10 Job fulgte en rettferdig handlemåte uansett hva Djevelen gjorde. Han beviste at han tjente Gud fordi han elsket ham og ønsket å behage ham. Job gikk inn for å følge en ulastelig handlemåte og sa til sine anklagere: «Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet!» (Job 27: 5, NW) Det den nåværende kampen mot Guds tjenere dreier seg om, er deres ulastelighet overfor Guds overherredømme og overfor hans rettferdige prinsipper, som kommer til uttrykk i hans inspirerte Ord. Det er grunnen til at rettferdige mennesker helt fra Abels tid og fram til nå har valgt å dø framfor å bryte sin ulastelighet overfor sin Gud, Jehova. De tror at Gud er rettferdig, og at hans Ord er pålitelig, og de vil heller dø enn å ødelegge sitt gode forhold til Gud. Men hvor står du i dette spørsmålet? Er du rede til å dø for å forsvare Guds overherredømme og Guds Ord? Din stilling til dette spørsmålet vil til sist avgjøre om du skal leve eller dø. Så viktig er det.
De første kristne ble prøvd
11. a) Hva er det som viser at spørsmålet om ulastelighet også gjorde seg gjeldende på Jesu tid? b) Hva beviste Jesus ved sin standhaftighet, og hvilket eksempel satte han derved?
11 Da Jesus Kristus var på jorden, gjorde Satan sitt ytterste for å få ham til å utføre en eneste tilbedelseshandling som ville innebære et brudd på hans ulastelighet overfor Gud. (Matt. 4: 8—11) Til og med da Jesus ble slått av romerske soldater og naglet til torturpelen for å dø, bevarte han sin ulastelighet. Djevelen gjorde sitt ytterste, men han klarte ikke å få Jesus til å være troløs mot Gud. (Fil. 2: 8, NW) I og med at Jesus som et fullkomment menneske bevarte sin ulastelighet, beviste han en gang for alle at Satans påstand om at han kan vende alle mennesker bort fra Gud, er en løgn. Jesus satte på denne måten et fullkomment eksempel på ulastelighet som hans etterfølgere må etterligne. — 1 Pet. 2: 21.
12—14. a) Ble Kristi etterfølgere spart for prøver? b) Hva sa Paulus for å vise at han hadde bevart sin ulastelighet? c) Hva sa dr. Mosheim om de kristne etter Paulus’ tid?
12 Kristi etterfølgere ble ikke spart for prøver på sin ulastelighet mens Jesus levde. Kristus sa til Peter: «Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender deg, da styrk dine brødre!» Peter sa selvsikkert til Jesus: «Herre! med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus kjente Peter bedre: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.» (Luk. 22: 31—34) Mesteren hadde rett. Peter benektet tre ganger at han kjente Jesus. Peter gråt bittert over at han brøt sin ulastelighet under denne vanskelige prøven. Han gjenvant imidlertid sin åndelighet og ble til stor oppmuntring og støtte for sin brødre. Hans to brev (1 og 2 Peter) bekrefter det.
13 Paulus ble også prøvd av Djevelen og hans tjenere. Han sto overfor falske apostler, svikefulle arbeidere, som skapte seg om til apostler for Kristus. Paulus forteller hvilke ting han utholdt i den kristne tjeneste. Han skriver: «Jeg har arbeidet mer [som forkynner], fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær; tre ganger ble jeg hudstrøket, én gang steinet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blant falske brødre, i strev og møye, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. Foruten alt annet har jeg ennå det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.» (2 Kor. 11: 21—28) Det var ikke lett for Paulus å bevare sin kristne ulastelighet, og det er heller ikke lett for oss. Paulus advarte de kristne: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12) Tenk på Judas og Demas og andre, som en gang sto temmelig fast, men som likevel falt. — 2 Tim. 4: 10.
14 Etter Paulus’ tid fortsatte de kristne å bli forfulgt, trass i at de var fredselskende mennesker. Kirkehistorikeren dr. Johann L. von Mosheim omtaler de kristne i det første århundre som «en gruppe mennesker av den mest harmløse og fredelige karakter som aldri næret noe ønske eller noen tanke i sitt sinn som ville være til skade for staten». De samme menneskene ble ikke desto mindre tilføyd ubeskrivelige lidelser av det hedenske folket og den romerske stat fordi de insisterte på å bevare sin ulastelighet overfor Gud.
Ulasteligheten er fortsatt et stridsspørsmål
15. Hvilken religiøs gruppe er det i dag som også må lide på grunn av sin ulastelighet overfor kristne prinsipper? Nevn beviser.
15 Av alle religiøse grupper i verden er Jehovas vitner den som blir mest kritisert for sin tro og sin ulastelighet overfor kristne prinsipper. På grunn av sitt standpunkt har de av og til befunnet seg i rettssaler og i fengsler, akkurat som de første kristne gjorde. En professor i historie sa: «Kanskje det mest bemerkelsesverdige i forbindelse med Jehovas vitner er at de til enhver tid setter troskapen mot Gud høyere enn troskapen mot en hvilken som helst annen makt i verden.» (These Also Believe) Resultatet har vært, slik det ble påpekt i bladet Beacon Journal, som blir utgitt i Akron i Ohio: «Jehovas vitner tar sin religion langt mer alvorlig enn de aller fleste mennesker gjør. Deres prinsipper får oss til å tenke på de første kristne, som var så upopulære, og som ble så brutalt forfulgt av romerne.»
16, 17. a) Hvorfor blir Jehovas vitner forfulgt i vår tid? b) Hvilken holdning inntar de til den politiske verden, og hva har de måttet lide på grunn av dette?
16 De første kristne ble ofte forfulgt fordi de nektet å utføre en enkel, patriotisk handling, nemlig å ofre til keiseren. De kristne betraktet en slik handling som avgudsdyrkelse. Jesus nektet også å utføre en enkel tilbedelseshandling som var i strid med Guds Ord. (Matt. 4: 9) Jehovas vitner tilber likeledes Gud alene og viser ikke noen annen troskap. I likhet med de første kristne lever de et rolig og moralsk rent liv. Ja, deres livsførsel er mønstergyldig. Og i likhet med de første kristne nekter de å tilbe staten. Som tjenere for Gud og ambassadører for Guds rike hilser ikke Jehovas vitner noen nasjons flagg. De viser imidlertid respekt for flagget til det land de bor i, ved å adlyde alle lover som ikke er i strid med Guds lover. Jehovas vitner betrakter det å hilse flagget som en religiøs handling som de for sin samvittighets skyld ikke kan delta i. De betrakter det som et brudd på det annet bud og på Bibelens advarsel mot avgudsdyrkelse. (2 Mos. 20: 4, 5; 1 Joh. 5: 21) Selv om deres syn på avgudsdyrkelse møter liten forståelse, mener de at dette er så viktig at det i virkeligheten er et spørsmål om liv eller død. De inntar samme standpunkt som det Peter og de andre apostlene inntok da de sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 5: 29.
17 Jesus sa om sine disipler: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 16) I likhet med disse første kristne er heller ikke Jehovas vitner noen del av verden. De inntar derfor en strengt nøytral holdning til denne verdens politikk og kriger. Dette har ført til at de er blitt forfulgt, slik som tilfellet var for eksempel i Nazi-Tyskland, hvor tusenvis av vitner ble kastet i Hitlers konsentrasjonsleirer. Akkurat som Saulus fra Tarsus prøvde å tvinge de første kristne til å avsverge sin tro, prøvde Hitler å få Jehovas vitner til å undertegne et papir hvor det sto at de avsverget sin tro, noe de modig nektet å gjøre. Senere har andre nasjoner prøvd å få dem til å skaffe seg politiske identifikasjonskort, noe som likeledes ville medføre et brudd på deres kristne nøytralitet og være i strid med deres samvittighet. Også dette har Jehovas vitner standhaftig nektet å gjøre. Av den grunn er de blitt utsatt for den hardeste form for forfølgelse, men som folk betraktet har de ikke brutt sin ulastelighet overfor Gud.
18, 19. a) Hvilket standpunkt har de inntatt i kommunistlandene? b) Hva er de blitt utsatt for i enkelte nye nasjoner i Afrika?
18 I dag blir Jehovas vitner i kommunistiske og ikke-kommunistiske land ofte kastet i fengsel på grunn av sin nøytralitet og sitt kompromissløse standpunkt for kristne prinsipper. Under rettssaken mot et av Jehovas vitner i det kommunistiske Polen sa den offentlige anklager: «Jehovas vitner undergraver den bestående samfunnsordning. De stemmer ikke ved valg, nekter å hilse flagget og gjør ikke tjeneste i hæren. Jehovas vitner forstyrrer samfunnsordningen like mye som de første kristne gjorde på sin tid. Den romerske keiser kunne ikke tåle det, og Jehovas vitner kan heller ikke bli tålt i dag.» Han sa med andre ord at disse menneskene ikke kan tåles fordi de holder Guds lov.
19 I land hvor retten til fritt å tilbe Gud etter sigende er grunnlovfestet, er Jehovas vitner blitt fratatt denne retten. Deres arbeid er forbudt i Kommunist-China. Det er forbudt i Sovjetunionen og i alle andre kommunistdominerte land. Noen av de nye nasjonene i Afrika har på en skammelig måte forfulgt Jehovas vitner på grunn av deres kristne nøytralitet. Men til og med i disse landene har tilbedelsen av Gud stor framgang, trass i forfølgelse.
Snart slutt på lidelsene
20. Hva er Jehovas vitner fast besluttet på og overbevist om?
20 Uansett hvilken forfølgelse Jehovas vitner blir utsatt for, og uansett hvor i verden de bor, er de fast besluttet på å følge en fredelig handlemåte. Esaias’ profeti er allerede blitt oppfylt på dem. De har smidd sine «sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; . . . de skal ikke mer lære å føre krig». (Es. 2: 4) De stoler på at Jehova Gud snart vil gjøre hastig ende på alt det onde i Harmageddon-krigen. (Åpb. 16: 13—16) De er overbevist om at Guds kjærlighet vil bli rettferdiggjort. De er overbevist om at det stridsspørsmål som gjelder det universelle overherredømme og Guds Ords sannferdighet, vil bli avgjort en gang for alle, til tilfredshet for alle i universet. Derfor er Jehovas vitner også overbevist om at det at ondskap og forfølgelse er blitt tillatt, har tjent en verdifull hensikt og ført til at Guds Ord og navn er blitt opphøyd.
21. Hva har det at det onde er blitt tillatt, ført til?
21 Den tid Gud har tillatt ondskapen, har vært tilstrekkelig til at de onde har kunnet vise sine sanne hensikter og «fylle sine synders mål». (1 Tess. 2: 16) Dette har understreket sannheten i Guds Ords uttalelse om at de nåværende verdenssystemer er onde og hjerteløse og ikke fortjener å eksistere. De er så fordervelige og udugelige at rettferdigheten tilsier at Gud dømmer og tilintetgjør dem. Denne dommen vil være til stor glede for alle som elsker rettferdighet. — 1 Pet. 4: 15—19.
22. Hvilken hensikt har forfølgelsen tjent, og hvilket spørsmål gjenstår?
22 Forfølgelsen har videre gitt alle mennesker anledning til å vise hva som virkelig bor i dem, om de virkelig tror på Gud og hans Ord, Bibelen. Ved den måten folk og nasjoner har hersket på og behandlet Guds folk på, har de vist hvorvidt de er for eller imot Gud. (Matt. 25: 40, 45) Forfølgelsen har fastslått uten skygge av tvil at Gud er kjærlighet, og at han er tålmodig med menneskene og ikke ønsker at noen skal bli ødelagt, men at «alle [alle slags, NW] mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». (1 Tim. 2: 3, 4) Forfølgelsen gir dessuten de kristne anledning til å vise sin kjærlighet til sine medmennesker, ettersom de utholder det onde for å kunne bringe frelsens budskap til dem. Følgende spørsmål gjenstår da: På hvilken side av stridsspørsmålet vil du stå når Gud til slutt bringer kampen til dens dramatiske avslutning i Harmageddon-slaget, som nå nærmer seg? Vil du vise deg å være ulastelig? Tenk over dette spørsmålet nå. Det gjelder din evige framtid.
[Bilde på side 558]
De første kristne ble forfulgt fordi de nektet å utføre en patriotisk handling, nemlig å brenne røkelse for keiseren. Sanne kristne i vår tid skyr også enhver form for avgudsdyrkelse