Gjennom en mørk tunnel inn i fortiden
LYKTEN du holder i hånden, gjør det bare mulig for deg å se en kort strekning foran deg, og mørket i tunnelen blir på den måten ytterligere understreket. Både veggene og taket består av ujevn stein. Vannet når helt opp til knærne, så du må gå forsiktig. Høres dette skremmende ut? Eller synes du det høres spennende ut?
Det er all grunn til at du skulle være fascinert av en tur gjennom denne mørke tunnelen i Jerusalem, under Davids gamle by. Hvorfor det? Jo, for når du vader gjennom strømmen her, beveger du deg i virkeligheten inn i en del av historien som på en bemerkelsesverdig måte bekrefter den bibelske beretning.
Denne lange tunnelen gjennom fjellet blir vanligvis kalt Esekias’ tunnel eller Siloa-tunnelen. (2 Kong. 20: 20) På en slik tur vil du sannsynligvis finne det mest praktisk å bruke gummisko og shorts. Med en lommelykt i hånden vil du på mindre enn en time kunne bekrefte en beretning som ble nedskrevet i Bibelen for nesten 3000 år siden. Men la oss før du tar denne turen, enten du bestemmer deg for virkelig å vade gjennom vannet, eller du bare tar en tur i tankene ved å lese denne artikkelen, først se litt på denne imponerende tunnelens forhistorie.
Da Esekias ble konge i Juda, i 745 f. Kr., ble Israels folk og Juda folk undertrykt av det mektige Assyria. I år 740 f. Kr. hadde assyriske hærstyrker beseiret det nordlige riket, Israels rike, og lagt det øde og begynt å trenge inn i Juda. Den ene befestede byen etter den andre falt for de hensynsløse assyrerne. (2 Kong. 18: 9—11, 13) Så kom turen til Jerusalem. Hvordan skulle byen kunne holde stand mot de uovervinnelige styrker som tilhørte den annen verdensmakt i den bibelske historie?
Assyrerkongen Sankerib sendte en høy embetsmann, Rabsake, for å skremme jødene. Rabsake ropte til folket, som sto på murene, på hebraisk og forsøkte å ødelegge deres moral og deres kamplyst. I betraktning av det varme klimaet i Midtøsten kan du forestille deg hvor skremmende hans trusel om at jødene skulle «dø av hunger og tørst», må ha virket på dem. (2 Krøn. 32: 11) Men skulle det virkelig gå slik?
Nei, for kong Esekias hadde tidligere fått sine menn til å «tilstoppe vannet i kildene utenfor byen». (2 Krøn. 32: 2—4) Assyrerne ville derfor få problemer med å finne nok vann til seg selv. Hvor kunne så jødene finne vann når Sankerib hadde fanget dem og Esekias som fugler i et bur, slik som han skrøt av at han ville gjøre? Vel, jødene visste at det fantes rikelig med vann i hulen ved Gihon-kilden i byens østre skråning. Denne kilden ble «tilstoppet» eller skjult, slik at assyrerne ikke skulle finne den. Men Gihon-kilden lå utenfor Jerusalems murer. Hvordan kunne den så holde jødene i live?
Det forteller Bibelen om. Den sier at Esekias «tilstoppet det øvre utløp av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad». (2 Krøn. 32: 30; 2 Kong. 20: 20) Hvordan gjorde han det? Ved å sørge for at det ble hogd ut en vanntunnel i fjellet. Denne tunnelen er der fremdeles. Ekspertene betrakter den som «et av fortidens største stykker ingeniørkunst». Og en besøkende kan vade gjennom den.
Det ser ut til at Gihon-kilden (nå også av og til kalt Jomfru-kilden), som ligger der hvor fjellet skråner ned mot Kidrondalen, lå i en hule. Jebusittene, som bodde i byen i gammel tid, kunne derfor hogge ut noe av fjellet bak dem og lage en sjakt ned fra innsiden av muren i nærheten. De kunne på den måten skaffe seg vann ved å fire bøtter ned til vanntunnelen. Davids menn kan meget godt ha kommet seg inn i byen gjennom denne sjakten. (2 Sam. 5: 8) Men på Esekias’ tid var byens befolkning mye større. Han gikk derfor i gang med å hogge ut en lang tunnel som skulle føre tilstrekkelig med vann til en dam (Siloa) på vestsiden av byen, innenfor de beskyttende murene; (Se det lille kartet.)
Det var litt av en bedrift! Ett arbeidslag begynte å hogge fra sør, fra Siloa-dammen. Et annet arbeidslag kom fra nord, fra Gihon. For et kolossalt arbeid det må ha vært å hogge ut en tunnel som var gjennomsnittlig 1,8 meter høy og 0,6 meter bred, med ganske enkle redskaper — uten å kunne gjøre bruk av trykkluftsbor eller moderne sprengstoff! Men det som er enda mer imponerende, er dens lengde, for den er hele 533 meter lang. Tenk på det — en har her en tunnel på over en halv kilometer som er blitt hogd ut i bare fjellet!
I et slikt begrenset område er det bare én mann som kan hogge om gangen. Selv om en arbeidet døgnet rundt, må det derfor sannsynligvis ha tatt mellom seks og åtte måneder før de to arbeidslagene møttes. Til tross for at du ikke kan snakke med noen av disse iherdige arbeiderne og på den måten få et inntrykk av det arbeid de utførte, kan du få et visst innblikk i det. Hvordan det?
Jo, i 1880 lekte en gutt i nærheten av munningen av tunnelen ved Siloa-dammen og falt i vannet. Da han kom seg opp, oppdaget han en innskrift på veggen. Innskriften var skrevet på gammelhebraisk og er et uvurderlig eksempel på den hebraiske skrivemåte på den tiden, en skrivemåte lik den profeten Esaias kan ha brukt. Hele det stykket som ble gjort i stand for at det skulle beskrives, ble aldri beskrevet, men innskriften består av seks linjer, og en del av den lyder slik:
«Og dette var den måten den ble brutt igjennom på: — Mens det [. . .] ennå (var) [. . .] hakke(er), hver mann mot den andre, og da det ennå var tre alen igjen å bryte igjennom, [hørte en], idet den ene ropte til den andre, at det måtte være dannet et hull i klippen til høyre [og til venstre]. Og da tunnelen ble gjennombrutt, slo den ene tunnelarbeider mot den andre, hakke mot hakke, og vannet strømmet fra kilden ned i dammen 1200 alen, og klippen var 100 alen over tunnelarbeidernes hode.»
Forestill deg at du hadde vært en av disse arbeiderne som drev på og hogg i fjellet i denne lange, mørke tunnelen. Hvordan skulle du ha visst hvilken retning du skulle hogge i? Skulle du hogge til høyre? Til venstre? Høyere? Lavere? Og etter flere hundre meter møtte arbeiderne likevel hverandre. For en bedrift!
Bli med en tur inn i tunnelen og se hvordan den ser ut, samtidig som du kaster et blikk på skissen her i bladet. Når du går ned de trappetrinnene som fører til Gihon (punkt 1), finner du selve kilden (punkt 2). Du går så gjennom den delen av tunnelen som ble hogd ut av jebusittene (punkt 3). Hvis du undersøker veggene her nøye, vil du oppdage at den øvre delen av dem og taket bærer preg av større faglig dyktighet. Esekias’ arbeidere gjorde tydeligvis om noe av denne delen av tunnelen og utførte et bedre arbeid enn jebusittene.
Snart tar vi en skarp sving til venstre (punkt 4), hvor Esekias’ tunnel begynner. Det er lett å ta seg fram her. Du behøver ikke å krype gjennom en trang passasje med bare ti centimeters klaring over vannet, slik som de arkeologene som utforsket tunnelen i det 19. århundre, måtte gjøre. Det dype laget av mudder og dynn som de måtte krype på, er nå blitt fjernet. Du kan derfor gå oppreist når du vader, selv om du må bøye deg enkelte steder. Og du er nødt til å vade, for det klukkende vannet vil på sine steder nå deg til knærne eller endog til livet; dybden av det varierer nemlig, avhengig av tidspunktet på dagen og årstiden.
Idet du beveger deg framover, skjønner du at du ikke følger en rett linje. Det er ingen i vår tid som med bestemthet vet hvorfor tunnelen ble hogd ut slik at den danner en S-form, i stedet for å følge en rett linje, den korteste veien, men det ble den i hvert fall. Når vi er kommet rundt svingen, er vi framme ved punkt 5. Hva er grunnen til at tunnelen her plutselig forandrer retning? Det var tydeligvis her, da begge arbeidslagene befant seg omkring 30 meter fra hverandre, at de arbeiderne som kom nordfra, først hørte lyden av hakkene fra det arbeidslaget som kom sørfra. Og de som kom sørfra, hørte den svake lyden av hakker da de befant seg ved punkt 12. Det skjønner en av tunnelen. Begge arbeidslagene begynner ved disse punktene å korrigere kursen en rekke ganger. Forestill deg hvordan begeistringen økte blant mennene da de ble klar over at de nærmet seg hverandre. Noen ganger kan falske ekkolyder ha ført til at tunnelarbeiderne valgte en bestemt retning. Men da ville sannsynligvis en hebraisk ingeniør oppdage feilen og lede arbeiderne i riktig retning igjen. Det ser ut til at de som tilhørte det arbeidslaget som arbeidet mot nordøst, mot Gihon, hadde de største vanskelighetene, for de gjorde tre forsøk som de måtte oppgi (punktene 11, 10, 9).
Hvis du prøver å rekonstruere det hele for ditt indre øye, kan du se arbeideren i tunnelen bane seg vei med hakken sin i det svake lyset. Når han hører lyden av hakkene fra den andre tunnelen, blir han spent og begeistret og glemmer røyken og den dårlige luften. Bak ham kommer ingeniøren krypende med en lampe i hånden og roper nå og da: «Lenger til venstre,» eller: «I denne retningen, mot lyden!»
De arbeiderne som leder de to arbeidslagene, kommer stadig nærmere hverandre. De er begeistret og utålmodige, noe veggene i tunnelen nå vitner om. Det er ikke den samme kvalitet over arbeidet her som i begynnelsen av tunnelen.
Når du kommer til punkt 6, står du omtrent der hvor arbeidslaget fra nord befant seg da noen hørte ’den ene rope til den andre’, slik Siloa-innskriften forteller. Arbeiderne har sikkert kommet med begeistrede tilrop til hverandre og så med fornyet styrke gått løs på fjellet. De to tunnelendene var nå bare tre alen eller 1, 4 meter fra hverandre. Se hvor ujevne veggene er her hvor mennene nærmet seg hverandre! Selv gulvet bærer vitnesbyrd om deres økende spenning, for fra og med punktene 6 og 8 ligger gulvflaten høyere, ettersom de ikke har hogd så dypt som tidligere.
Stemmene blir høyere og høyere. Ved punkt 7 bryter så til slutt en hakke igjennom. De ser et lys og et ansikt! Ja, i betraktning av det enkle utstyr en hadde til rådighet på den tiden, er det nokså bemerkelsesverdig at de to tunnelprosjektene møter hverandre, slik at de kommer til å utgjøre en tunnel dypt under Davids by. Hvis du studerer de merkene som ble laget av hakkene da arbeiderne hogg seg igjennom fjellet, vil du kunne finne ut nøyaktig hvor de to arbeidslagene møttes. Og den innskriften som er inngravd i fjellveggen omkring seks meter fra tunnelåpningen ved Siloa, utgjør et minne om denne bedriften (punkt 13). Den opprinnelige steininnskriften oppbevares nå på et museum i Istanbul. Men du vil kunne se en avstøpning av den i det israelske museum i Jerusalem.
For at vannet skulle kunne flyte fra Gihon til Siloa-dammen, måtte tunnelarbeiderne foreta visse forandringer med hensyn til tunnelgulvet i den enden av tunnelen som ligger nærmest Siloa. Du vil se det, for der er tunnelen høyere enn andre steder. Men når det var gjort, hadde tunnelen en fallhøyde på 2,1 meter, og vannet kunne flyte jevnt. Boken The City of David omtaler den «fullkomment avpassede hellingen fra Gihon-kilden til Siloa-dammen» som «et annet av teknologiens mirakler i gammel tid».
Når du er ferdig med turen og er kommet til Siloa, hvor kvinnene vasker sine klær i vannet, som nå består av brakkvann, kan du reflektere litt over historien i tilknytning til det du nettopp har sett. Selv om Bibelens beretning om Esekias’ tunnel ble nedskrevet for nesten 3000 år siden, kan du bekrefte dens historiske nøyaktighet. Den tunnelen som de som besøker Jerusalem, kan vade gjennom i vår tid, er et vitnesbyrd om den forutseenhet og den flid Esekias og jødene i Jerusalem la for dagen da de ble stilt overfor truselen fra Assyria.
Men selv om denne tunnelen ble laget med tanke på å skaffe nok vann, slik at byen kunne holde stand under en langvarig beleiring, satte kong Esekias ikke sin lit til den slags forberedelser. Det Esekias i første rekke satte sin lit til, var at Jehova ville beskytte og bevare sine tilbedere. Styrket av profeten Esaias sa kong Esekias til folket: «Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med seg! For med oss er der en større enn der er med ham; med ham er en arm av kjød, men med oss er [Jehova] vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger.» — 2 Krøn. 32: 7, 8.
Og det gjorde Jehova. Mens jødene inne i byen ble forsynt med vann som strømmet fra Gihon gjennom tunnelen, lå assyrerne leiret et stykke fra murene. På én natt tilintetgjorde så Jehovas engel 185 000 assyrere, «alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir». (2 Krøn. 32: 21; 2 Kong. 19: 35) Når du vader gjennom Esekias’ tunnel, bør det derfor ikke bare få deg til å minnes den historiske beretning i forbindelse med et stykke ingeniørkunst. Det bør på en slående måte understreke for deg og innprente i ditt hjerte at Jehova er virkelig interessert i å støtte dem som er hengitt til ham.
[Kart på side 501]
(Se den trykte publikasjonen)
Der hvor templet senere ble bygd
DAVIDS BY
Tyropoion-dalen
Gihon
Kidron-dalen
Siloa
Mur
[Kart på side 501]
(Se den trykte publikasjonen)
ESEKIAS’ TUNNEL
Gihon 1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11 12
Siloa 13