Første Kongebok — en beretning om ære og vanære
ISRAELS rike har sin storhetstid og blir så delt i to som følge av et politisk og et religiøst opprør. Begge rikene opplever deretter stor vanære gjentatte ganger. Denne beretningen om ære og vanære er bevart i 1 Kongebok. Ifølge jødisk tradisjon var det Jeremias som samlet stoffet til denne beretningen. Boken oppgir forskjellige kilder som ble brukt — «Salomos krønike», «Israels kongers krønike» og «Judas kongers krønike». — 1 Kong. 11: 41; 14: 19; 15: 7, 23; 16: 14.
Beretningen i 1 Kongebok begynner med å fortelle ganske kort om kong Davids siste dager. Kongen ligger til sengs, men klarer ikke å holde seg varm. Det blir derfor ordnet slik at den vakre jomfruen Abisag skal pleie ham. I mellomtiden benytter Adonja, som tydeligvis er den eldste gjenlevende av Davids sønner, seg av farens svake tilstand. Støttet av den mektige Joab og av presten Abjatar holder Adonja en offerfest for at han selv skal bli utropt til konge.
SALOMOS SALVELSE OG REGJERINGSTID
Adonjas plan blir forpurret ved at profeten Natan raskt griper inn. Mens Adonja og hans tilhengere fester, blir Davids sønn Salomo salvet til konge. Jerusalems innbyggere gleder seg så høylytt at det kan høres helt dit hvor Adonja og hans tilhengere holder gjestebud. Da Abjatars sønn Jonatan kommer og forteller hvorfor det er slik larm i byen, blir alle redde og drar hver til sitt, og Adonja flykter til helligdommen. Der griper han fatt i brennofferalterets horn og nekter å gå derfra før Salomo har sverget en ed på at han ikke skal drepe ham. Salomo sier at han skal få leve hvis han ikke blir ond og prøver å styrte Salomo.
Kort tid før sin død formaner David Salomo til å være trofast mot Jehova Gud og sier at han skal gripe inn overfor Joab og Sime’i. Etter Davids død kommer Adonja, sannsynligvis etter Joabs og Abjatars tilskyndelse, til Batseba og ber henne spørre sin sønn Salomo om han kan få den vakre Abisag til hustru. Salomo forstår at dette er et ledd i en plan Adonja har om å tilrane seg tronen, og han gir derfor befaling om at Adonja og Joab skal drepes. Fordi Salomo har respekt for det faktum at presten Abjatar led sammen med hans far, David, henretter han ikke ham, men avsetter ham fra presteembetet. Senere, da Sime’i ignorerer de restriksjoner han er blitt pålagt, blir han henrettet. Salomo trygger sitt kongedømme ved at han på denne måten fjerner den farlige innflytelse som Adonja, Joab, Abjatar og Sime’i har øvd.
Salomo er klar over sine egne begrensninger og ber ydmykt Jehova om visdom. Han blir gitt en enestående visdom i tillegg til rikdom og ære. Han legger sin store visdom for dagen da han behandler en sak mellom to skjøger som begge hevder at de er mor til den samme gutten. Salomo gir befaling om at barnet skal hogges i to stykker, og at kvinnene skal få hver sin halvdel. Den ene kvinnen viser da ved sine følelser at hun er moren, og Salomo gir henne barnet.
Folket nyter fred og velstand i Salomos regjeringstid. Hele det kongelige hus lever flott og fornemt. Tolv distrikter forsyner det med fødevarer. På grunnlag av beretningen om hvor mye mat som daglig ble tilberedt, kan en trekke den slutning at det kongelige hus må ha telt minst 15 000. Salomos regjeringstid kjennetegnes også av bemerkelsesverdige arkitektoniske mesterverk. Det mest fremtredende er Jehovas tempel på Moria berg. Da templet blir innvigd, ber Salomo en gripende bønn. Senere får han en guddommelig åpenbaring som viser at Jehova godkjenner hans anmodning. Andre herskere kommer langveis fra for å lytte til kongens visdom. Én høytstående person som kommer, er dronningen av Saba. Skatt i form av gull, sølv og andre kostelige gjenstander kommer i store mengder til Jerusalem. Israels velstand under Salomos styre er så stor at ’sølv blir like alminnelig som stein i Jerusalem’. Ja, Israels rike befinner seg i gullalderen.
RIKET BLIR DELT
Dette herlige styret ender imidlertid med katastrofe. Salomo ringeakter Guds lov om at han ikke skal ta seg mange hustruer, og det blir hans undergang. Fordi Salomo har giftet seg med kvinner som ikke tilber Jehova, begynner han etter hvert å tolerere avgudsdyrkelse i stor målestokk. Jehova sier derfor at Israels rike skal bli delt, og at bare Juda og Benjamin stamme skal være lojale mot Davids hus. Etter at Salomo har mistet Jehovas velsignelse, får han stadig større vanskeligheter på grunn av røverbander.
Gjennom profeten Akia får efra’imitten Jeroboam vite at Jehova har utvalgt ham til å være konge over Israels ti stammer. Jeroboam blir forsikret om at det vil gå ham vel hvis han er trofast mot Jehova. Salomo prøver å drepe ham, og han flykter derfor til Egypt.
Etter Salomos død kommer Salomos sønn Rehabeam på tronen. Rehabeam ignorerer de eldre rådgiverne og hører på de unge og erklærer at han vil legge et tungt åk på folket. Som en oppfyllelse av Jehovas ord gjennom Akia gjør de ti stammene da opprør og gjør Jeroboam til konge over seg. Rehabeam gjør seg da klar til krig for å underlegge seg de opprørske stammene, men oppgir planen i lydighet mot Jehovas ord gjennom Semaja.
TROLØSHET FØRER TIL VANÆRE FOR BEGGE RIKER
Jeroboam stoler ikke på Jehovas løfte om at riket skal være trygget så lenge han er trofast, og innfører i stedet kalvedyrkelsen. Han gjør det for å hindre at hans undersåtter skal dra til Jerusalem for å tilbe. Han resonnerer i sin troløshet som så at politisk uavhengighet er uløselig knyttet til religiøs uavhengighet. Jehova sier gjennom sine profeter at en judeer ved navn Josias med tiden skal gjøre ende på avgudsdyrkelsen med makt, og at Jeroboams hus skal forgå i vanære.
Tostammeriket er heller ikke lojalt mot Jehova. I det femte år av Rehabeams regjeringstid blir riket ydmyket i og med at Egypts konge, Sisak, trenger inn i Juda og tar de kostelige skattene i Jerusalem. I Rehabeams og hans sønns Abiams regjeringstid fører dessuten begge rikene krig mot hverandre. Abiam er i likhet med sin far troløs mot Jehova. Men Abiams sønn Asa, som deretter blir konge i tostammeriket, tar visse positive skritt for å avskaffe avgudsdyrkelsen i landet. Men da han blir truet av kongen i riket i nord, Baesa, handler han troløst og ber syrerkongen Benhadad om hjelp.
Israels konge Baesa har tilrant seg tronen ved å utrydde hele Jeroboams hus, deriblant den regjerende kongen, Nadab. Dette er en oppfyllelse av Akias profeti om Jeroboam. Baesa gjør imidlertid ingenting for å avskaffe den avgudsdyrkelsen som Jeroboam innførte. Han er også troløs mot Jehova. Gjennom Jehu, Hananis sønn, forkynner Jehova følgelig at Baesa og hans hus skal utryddes. Profetien går i oppfyllelse da Simri får i stand en sammensvergelse mot Baesas sønn Ela og utrydder hele Baesas hus. Men Simris lykke er kortvarig, for israelittene gjør hærføreren Omri til konge. Etter at Simri har regjert i bare sju dager, begår han selvmord. Senere blir Tibni, en annen som var ute etter tronen, drept. Omri fortsetter å gjøre det som er ondt i Jehovas øyne, og blir med tiden etterfulgt av sin sønn Akab.
Akab har det mest vanærende rulleblad av alle. Foruten at han fortsetter den kalvedyrkelsen som Jeroboam innførte, tolererer han Ba’als-dyrkelse i stor stil for å behage sin sidoniske dronning, Jesabel. Jehova tilkjennegir sitt mishag ved å la profeten Elias forkynne at det skal komme en stor tørke. Under tørken sørger Jehova for sin profet, og Akab klarer ikke å finne Elias. Men til slutt går Elias til den troløse kongen og gjør det klart at tørken og hungersnøden har kommet fordi Akab støtter Ba’als-dyrkelsen. På Elias’ forslag blir det holdt en prøve på Karmel-fjellet for å avgjøre om det er Jehova eller Ba’al som er den sanne Gud. Resultatene av prøven er ikke til å ta feil av, og Elias gir befaling om at Ba’als profeter skal drepes. Like etter kommer det et kraftig regnskyll som gjør ende på den tørken Gud hadde sendt. Da Jesabel får høre hva som har hendt, truer hun Elias på livet, og profeten flykter til fjellet Horeb.
Elias får imidlertid et arbeid å gjøre. Jehova sender ham tilbake til Israel og sier at han skal salve eller utnevne Hasael til konge over Syria, Jehu til konge over Israel og Elisa til sin etterfølger.
Da Nabot blir myrdet etter tilskyndelse av Jesabel, er dommen over Akab beseglet. Gjennom Elias sier Jehova til kongen at Jesabel skal bli fortært av hunder, og at hele Akabs hus skal forgå i vanære. Dette budskapet går sterkt inn på Akab, og han ydmyker seg. Han får da forsikring om at ulykken ikke skal komme i hans dager.
I sin regjeringstid inngår Akab en forbindelse med Judas kongehus gjennom ekteskap. Hans datter Atalja gifter seg med Joram, kong Josafats førstefødte. Da Josafat senere er på vennskapsbesøk i Samaria, blir han overtalt til å gå med kong Akab i krig mot syrerne for å gjenerobre Ramot i Gilead. Som en oppfyllelse av Jehovas ord gjennom profeten Mika vender Akab ikke hjem i fred. Til tross for at Akab treffer visse forholdsregler for å skjule seg, blir han truffet av en pil og dør. Akab blir etterfulgt av Akasja, som også skaffer seg et dårlig rulleblad.
Den inspirerte beretningen i 1 Kongebok viser tydelig at det ikke lar seg gjøre å oppnå virkelig ære for dem som ikke tjener Gud trofast. Alle som forlater den sanne tilbedelse, kommer til å lide vanære. Måtte vi legge oss dette på hjertet og bestrebe oss på å tjene Jehova Gud med udelt hjerte.