La oss leve i samsvar med vårt valg
1. Hva kan det å holde fast ved vårt valg kreve av hver enkelt av oss, slik det fremgår av Ordspråkene 16: 9 og 1. Peter 1: 13?
NÅR vi velger det liv Gud holder fram for oss, velger vi også å følge Guds vei — en helhjertet, rettskaffen, kristen levemåte. Vi må fortsette å vandre på denne veien, noe som krever tro på Guds løfter, oppriktige bestrebelser og utholdenhet. Men i våre bestrebelser ser vi hen til at Gud skal lede oss når vi treffer våre avgjørelser, mens vi hele tiden har det veloverveide valg vi har truffet, i tankene. Bibelen sier: «Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men [Jehova] styrer hans gang.» (Ordsp. 16: 9, EN) Peter sier angående dette: «Spenn derfor beltet fast om livet [derfor, omgjord eders sinns lender, EN], vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.» — 1. Pet. 1: 13.
2, 3. Hva kan i høy grad hjelpe oss til å ’omgjorde vårt sinns lender’ og gjøre noe positivt?
2 Hvordan kan vi på beste måte ’omgjorde vårt sinns lender’? Hvordan kan vi vite at vi ’er våkne’ og ikke er i ferd med å miste likevekten?
3 Vi kan for det første meditere over de uforlignelige velsignelser vi har fått del i fordi vi har lært Guds sannhet å kjenne. Vi lever nå et bedre liv. Vi har langt færre bekymringer, sorger og problemer enn menneskene i verden. Hvis vi lider, vet vi hvorfor vi gjør det, og vi er også klar over at hvis vi er utholdende og bevarer vår tro og tillit, vil vi komme igjennom lidelsene som bedre og mer dugelige kristne. Og vårt håp om en oppstandelse fjerner mye av frykten for døden og av den sorg vi føler når vi mister en av våre kjære. Det får alle de lite ønskverdige ting vi må gjennomgå, til å virke som ingenting i betraktning av det evige liv som ligger foran oss. Jesus sa til sine disipler: «Salige [lykkelige, NW] er de øyne som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» — Luk. 10: 23, 24.
4, 5. a) Hva var årsaken til at englene viste så stor interesse for menneskenes frelse, slik det fremgår av 1. Peter 1: 12? b) Hvordan burde vi reagere når vi vet hvordan englene ser på dette?
4 Ja, den frelse vi kan glede oss over, er en uvurderlig skatt, og angående den vidunderlige måten Gud lar menneskene få del i den på, sier Peter at profetene ønsket å få kjennskap til den, og at «dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i». (1. Pet. 1: 10—12) Vi vet at englene var til da jorden ble dannet, og til og med utallige år før den tiden. (Job 38: 7) De hadde sett Guds herlighet, visdom og makt og andre sider ved hans personlighet i de milliarder av ting han hadde skapt. Men det som skjedde her på jorden, var noe nytt. Hvordan kunne Gud frelse syndige mennesker? Englene var svært interessert i dette. De ønsket å få vite hvordan menneskenes synd kunne bli tilgitt på grunnlag av et menneskelig offer, for de hadde aldri sett noe slikt finne sted. Den enestående egenskapen barmhjertighet, en finere side ved Guds personlighet — en side som virker mer tiltrekkende og er mer hjertevarmende enn makt eller endog visdom — kom til uttrykk ved at han sendte Kristus for å gjenløse menneskeheten. Hans kjærlighet til syndige mennesker kom også til uttrykk ved at han ledet dem som hadde tro på hans Sønn.
5 Når nå englene regner denne barmhjertighet fra Guds side som noe av det største i universet, hvor mye større grunn har så ikke vi, som har vært gjenstand for denne barmhjertighet, og som erfarer den hver dag, til å glede oss over den og lovprise den over alt annet! Kan vi ha noen større grunn til å glede oss over det valg vi har truffet, og holde fast ved det?
Bibelstudium av stor betydning
6. Hvilken rolle bør bibellesning og bibelstudium i samsvar med 1. Peter 2: 2, 3 spille i vårt liv?
6 Hvordan kan vi så gjøre vårt håp sikrere? Peter besvarer dette spørsmålet: «Som nyfødte barn skal dere lengte etter den ekte, åndelige melk, så dere kan vokse ved den til frelsen er nådd. Dere har jo smakt at Herren er god.» (1. Pet. 2: 2, 3) Bare ved å lese og studere Bibelen omhyggelig og på en oppriktig måte kan vi få den åndelige styrke vi må ha. Vi kan ikke skaffe oss denne styrke på noen annen måte. Vi må lese Bibelen selv, tenke over det den sier, lese den sammen med vår familie og drøfte dens sannheter. Når vi gjør det, vil vår kjærlighet til Ordet bli større, og vi vil i høyere grad lengte etter å ta til oss mer av det. Når Guds lov krevde at kongene i Israel skulle lage en avskrift til seg selv av loven, som de hadde den gangen, og lese i den hver dag, hvordan kan da vi, som har alle de hellige skrifter, som kan gi oss visdom som leder til frelse, gjøre noe mindre? — 5. Mos. 17: 19, 20; 2. Tim. 3: 15.
7, 8. a) Hva var det som gjorde at de som kom til synagogen i Berøa, ble rosende omtalt av Gud? b) Hva er grunnen til at det er så viktig å lese selve Bibelen?
7 Hvem var det Gud gjennom sitt Ord talte rosende om da apostlene forkynte det «gode budskap»? De som kom til synagogen i Berøa, for Bibelen sier at «de tok imot Ordet [det gode budskap, som Paulus og Silas forkynte] med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det [apostelen Paulus sa stemte». (Apg. 17: 10, 11) De gjorde disse tingene til sine egne. De var ikke bare enige i det de hørte, men de undersøkte også det bibelske grunnlaget for det de velvillig tok imot i sitt hjerte og sinn.
8 Vi bør etterligne disse oppriktige innbyggerne i Berøa. Hvorfor? Fordi vi kan høre sannheten bli forkynt eller lagt fram av mennesker, men det er når vi får bekreftet det vi lærer, ved å lese i Bibelen, at sannheten blir grunnfestet og blir en drivkraft i vårt hjerte som tilskynder oss til å gå til handling, for «Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer». (Hebr. 4: 12) Når vi stadig studerer Bibelen, vil det forhindre at vi fortsetter å være spedbarn i åndelig forstand. Ved hjelp av Guds Ord trenger hans ånd inn i vårt hjerte og gjør oss sterke og modne. Det samme prinsipp gjør seg gjeldende når vi forkynner det «gode budskap» for andre. Det har større kraft når vi lar folk lese det i Bibelen, enn om vi bruker våre egne ord.
9. Hva vil prøvelser og vanskeligheter kunne føre til, og hva vil hjelpe oss til å unngå dette?
9 Apostelen Peter viser i sitt første brev hvordan vi som kristne kan gjøre vår frelse sikker, slik at vi kan motta belønningen fra Gud, og gir oss det råd at vi ikke må miste motet når vi blir utsatt for vanskeligheter, prøvelser og forfølgelse. Vi bør ikke la dette gjøre oss bitre og få oss til å bli ulydige og unnlate å legge bånd på oss selv. Ettersom vi er blitt kjøpt med noe svært verdifullt, blodet til Jesus Kristus, som tok på seg våre synder da han døde for oss, bør vi være «døde» når det gjelder synden. Vi er klar over at vi ved å ta imot Kristi sonoffer for våre synder, erkjenner at vi ikke lenger må fortsette å synde. Vi bør derfor ikke et øyeblikk følge en handlemåte som kjennetegnes av ondskap, falskhet, hykleri, misunnelse eller sladder. — 1. Pet. 2:1.
10. Hvordan kan vi følge apostelens råd og ikke engang ’nevne’ de urene ting som blir praktisert i verden?
10 Apostelen Paulus uttrykker seg svært tydelig hva dette angår, idet han viser at det verden gjør, og det de kristne kan ha gjort før de fikk kjennskap til sannheten, er så galt at de kristne ikke engang bør nevne slike ting. (Ef. 5: 3, EN) Paulus ’nevnte’ naturligvis ubibelske ting, men bare for å vise at de var onde. Han rådet imidlertid de kristne til ikke å dvele ved dem, beskrive dem i detalj, fortelle hvordan slike handlinger blir begått, eller la dem være samtaleemne seg imellom. En som tidligere har gitt seg av med slike ting, bør ikke finne tilfredsstillelse i å tenke på det han en gang drev på med, men bør skamme seg over det. — Rom. 6: 21.
11. Hva understreker Peter i 1. Peter 4: 8, 9, og hvordan vil det at vi følger denne veiledningen, komme til uttrykk?
11 Det å følge en kristen kurs og alltid ha håpet i tankene innebærer dessuten noe mer enn å unngå dårlige, negative ting. Apostelen Peter skriver i 1. Peter 4: 8, 9: «Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.» Vi har alltid et ansvar overfor vår neste, spesielt overfor våre medtroende. Vår kjærlighet vil få oss til å overse mange feilgrep og synder som brødrene begår. Sanne kristne går ikke rundt og forsøker å finne feil ved andre, og de inntar ikke en mistenkelig holdning overfor en annen eller fordømmer ham fordi de ser at han har sine feil. Er vi ivrige etter å vise gjestfrihet? Er vi villige til å anstrenge oss for å være vennlige og hjelpsomme mot andre? Eller beklager vi oss når det oppstår en slik anledning? Hvis vi gjør det, går vi glipp av all den glede vi kunne ha fått del i, og vi mister også den belønning som vi ville ha fått ved å gjøre godt mot andre. Det som ikke kommer fra hjertet, behager ikke Gud.
Bruk din gave på rette måte
12. a) Ventes det at alle i menigheten skal ha de samme ’gaver’ eller evner? b) I hvilken utstrekning blir disse Guds «forvaltere», og hvilke forpliktelser påhviler dem?
12 Peter kommer også inn på hvordan vi skal bruke de gaver vi har. Alle har visse evner, men det er ingen som har alle de evner et menneske kan ha. Enkelte har dessuten visse gaver i større utstrekning enn andre. Vi kan ikke vente at andre skal handle akkurat slik som vi gjør, eller — for å si det slik — passe inn i den samme form som vi. Peter sa: «Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.» (1. Pet. 4: 10) Hvis en person er i besittelse av evner som kan være til hjelp for menigheten, bør han betrakte seg som en Guds forvalter når han bruker denne gaven. Han vet at gaven kommer fra Gud, all god og fullkommen gaves giver. Den som har fått en gave, blir en forvalter, som står ansvarlig overfor giveren og sin herre for hvordan han bruker den. (1. Kor. 4: 2; Jak. 1: 17) Det er ved Guds nåde eller ufortjente godhet en person har fått en gave, og det er ved denne ufortjente godhet den kristne menighet får det den trenger. Denne ufortjente godhet kommer til uttrykk på mange forskjellige måter, idet forskjellige personer i menigheten bidrar med det den har behov for. Hvis noen har en gave og ikke bruker den til gagn for menigheten, kommer han til kort som forvalter.
13. Hvordan vil de som taler i menigheten, ’se til at de taler Guds ord’?
13 Apostelen fortsetter med å beskrive de forskjellige gavene og hvordan de skal brukes. Han sier: «Den som taler, skal se til at han taler Guds ord.» (1. Pet. 4: 11a) Dette betyr ikke at han er av den oppfatning at han alltid har rett, og at andre må gjøre som han sier. Men når han taler, bør han ikke gi uttrykk for sin egen oppfatning eller komme med påstander uten å bevise dem. Han bør være sikker på at det han sier, er sannheten — at det er grunnlagt på Guds ord og er i samsvar med Bibelens ånd — at han kan bevise det han sier, ved hjelp av Bibelen. Bare på den måten kan han være til hjelp for noen.
14. a) Hvordan kan vi tjene andre i menigheten, slik det blir vist i 1. Peter 4: 11? b) Hva bør den som yter en slik tjeneste, huske, og hvordan vil han bli belønnet?
14 Peter går så over fra å drøfte det å tale til å snakke om gjerninger. Han sier: «Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir.» (1. Pet. 4: 11a) Et medlem av menigheten som har de materielle midler som skal til for å hjelpe en bror eller en nabo, eller som har anledning til å være til hjelp ved å yte en eller annen tjeneste, kan fremme kjærligheten blant brødrene. Hvis han har slike muligheter, bør han yte hjelp, samtidig som han er klar over at anledningen til å gjøre det og de midler han måtte ha, er noe han har fått av Gud. Dette er noe som ikke bare behager Gud, men som også gjør den kristnes tjeneste effektiv, for Gud vil velsigne den som tjener ham i ydmykhet. En slik person vil bli belønnet med et større mål av tro, og han vil bli velsignet i sin gjerning, som ordspråket sier: «Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.» — Ordsp. 11: 25.
15. Hvordan kan Gud bli æret ved Jesus Kristus som følge av at vi er trofaste forvaltere?
15 Hva er det viktigste resultatet av at vi bruker våre gaver eller evner på denne måten? Bringer det oss nærmere den fulle virkeliggjørelse av vårt håp? Ja, for det resulterer i det som var den viktigste grunnen til at vi fra begynnelsen av traff det valg å tjene Gud. Vi leser: «Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus.» (1. Pet. 4: 11b) Når vi gjør gode gjerninger, gjerninger som er i harmoni med Bibelen, blir Kristus æret, for det er gjennom ham vi kan stå i et godt forhold til Gud og ha håp om å oppnå frelse. Og Gud blir også æret, for det var han som tok initiativet til å sende sin Sønn. Når vi bringer ære til Kristus, bringer vi derfor også ære til Gud.
Lidelser tjener til vårt beste
16. Hvorfor har en kristen grunn til å glede seg selv om han blir utsatt for prøvelser eller forfølgelse?
16 En slik levemåte bringer ære både til Jehova Gud og til hans Sønn, Jesus Kristus, og det bringer allerede nå glede å tjene dem. Vissheten om dette kan gjøre oss glade og tilfreds. Vi kan bli utsatt for mange prøvelser og vanskeligheter og til og med for forfølgelse. Ikke desto mindre kan den vei vi har valgt, bringe oss lykke. Apostelen Peter taler i sine to brev mye om lidelser — om årsaken til og hensikten med lidelsene og om hva resultatet blir av å være utholdende og bevare sin trofasthet. Han skrev til de kristne på hans tid om deres håp og den beskyttelse Gud gav dem. Han sa: «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.» — 1. Pet. 1: 6, 7.
17, 18. a) Hvorfor sier apostelen Peter «om så er Guds vilje» når han snakker om de lidelser de kristne blir utsatt for? b) Hvordan bør de kristne i dag betrakte de lidelser de blir utsatt for?
17 I kapittel 3 i sitt første brev henleder Peter oppmerksomheten på de lidelser en kristen blir utsatt for, og sier: «Det er bedre å lide når en gjør det gode, om så er Guds vilje, enn når en gjør det onde.» (Vers 17) Hvorfor sier han om slike lidelser «om så er Guds vilje»? Han forklarer: «Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige [lykkelige, NW] er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld; for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.» — 1. Pet. 4: 12—14; jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 41, 42.
18 Selv om en kristen foretrekker ikke å bli utsatt for lidelser, og selv om han ikke ønsker å gjøre seg til martyr, gleder han seg over å kunne lide på grunn av at han trofast følger sin Herre, Kristus. Ingen større ære kan bli en kristen til del enn den å dø for sin tros skyld. Før apostelen Paulus valgte å følge Kristus, noe som innbefattet mange lidelser, var han en mann som hadde gode utsikter til å oppnå ære og berømmelse og en fremtredende stilling. Men legg merke til hvordan han så på dette: «Det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus . . . Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han.» (Fil. 3: 7—10) Paulus ønsket å være lik Kristus i enhver henseende og regnet det som den største ære hvis han skulle bli kalt til å dø slik som Kristus døde.
19, 20. a) I hvilken utstrekning tillater Gud at hans tjenere blir utsatt for slike lidelser? b) Hvordan kan motstandernes og forfølgernes harme bli til pris for Gud? c) Hvilken annen faktor i forbindelse med de lidelser Gud tillater at vi blir utsatt for, kan oppmuntre oss til å holde ut?
19 Peter peker dessuten ikke bare på belønningen, men han viser at når Gud tillater at vi får lide, gjør han det bare i den utstrekning det kan tjene til å gi oss opplæring og tukt på de måter vi personlig trenger. Salmisten skrev: «Selv menneskers harme blir til lovsang for deg.» (Sal. 76: 11) Hvis Gud tillater menneskene å gi uttrykk for sin harme overfor oss, kan vi være sikre på at det at vi må lide eller dø, vil tjene til det beste. Det vil ikke bare tjene til lærdom for oss, men Gud vil også forpurre de ondes planer ved å få andre til å love Gud når de ser hvordan vi trofast lider for hans navns skyld. Lidelsene varer dessuten i forholdsvis kort tid, og det vil bli en ende på dem.
20 Peter trøster derfor de kristne med disse ordene: «En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.» — 1. Pet. 5: 10.
21. a) Hvilke spørsmål vil vi nå ha gagn av å stille oss selv? b) Hvilke styrkende ord kommer apostelen Peter til slutt med i sitt annet brev?
21 Føler du at du har truffet det rette valg? Føler du at du kan holde fast ved dette valg, ikke bare ved passivt å holde ut det som måtte komme, men også ved å tjene på en aktiv måte? Er du villig til å anstrenge deg for å bruke dine gaver med tanke på å hjelpe dine brødre? Ønsker du å hjelpe andre til å lære det «gode budskap» å kjenne, ja, går du nidkjært inn for å hjelpe dem til å treffe det samme valg, og er du villig til å gjøre hva du kan for at de skal være standhaftige og holde fast ved det valg de har truffet? Peter trøster og styrker oss med de avsluttende ordene i sitt annet brev: «Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. La dere ikke rive med og bli ført vill av mennesker uten noe holdepunkt. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.» — 2. Pet. 3: 17, 18.
[Bilde på side 23]
Det at vi leser Bibelen for oss selv, kan bidra til at sannheten synker dypere ned i vårt hjerte
[Bilder på side 24]
For å kunne gi den rette hjelp må du forvisse deg om at din veiledning er basert på Bibelen
[Bilde på side 25]
Det at vi på en ydmyk måte hjelper andre, fremmer en kjærlig ånd og fører til Guds velsignelse