En utdannelse — hva den koster, hva den gir deg
VIL du at barna dine skal få en god utdannelse? «Naturligvis,» sier du. «En god utdannelse er grunnlaget for et bedre liv. En som har god utdannelse, har mange fordeler framfor en som har liten utdannelse.» Det er sant. Og både kristne foreldre og andre vil at barna deres skal få den best mulige utdannelse.
Men hva omfatter den «best mulige utdannelse»? En kristen vet at det omfatter både verdslig og religiøs opplæring. Den religiøse opplæringen fortsetter livet ut. Men hvor langvarig bør den verdslige utdannelse være? Bør en kristen ungdom være tilfreds med å få en grunnleggende verdslig utdannelse? Eller bør han studere ved en høyskole eller et universitet? Det er ikke så enkelt å besvare det spørsmålet, for selv om alle former for utdannelse har sine fordeler, koster de også noe. På hvilken måte?
En grunnleggende utdannelse
Et barns utdannelse begynner før det kommer i skolealderen. Forstandige kristne foreldre lærer opp barna sine helt fra de er ganske små. Hva bør de lære dem? Apostelen Paulus minnet Timoteus om at han «fra den spede barndom av» (NW) kjente «de hellige skrifter», den delen av Bibelen som eksisterte på den tiden. (2. Timoteus 3: 15) Foreldrene kan lære barna om Jehova Gud, om Jesus Kristus, om Guds rike og hvilken betydning det har, og andre bibelske sannheter mens barna fremdeles er nokså små.
Hvis et barn kan lære dette, er det innlysende at det også kan begynne å lære å lese og skrive, og forstandige foreldre tar seg tid til å lære barnet det. Barnets utdannelse bør således begynne på et tidlig tidspunkt.
Koster det noe? Det koster svært lite penger, men det koster desto mer i form av tid og anstrengelser. Det er imidlertid anstrengelsene vel verdt. Barn som får en slik undervisning tidlig i livet, kan framelske en sterk kjærlighet til Jehova i sitt hjerte og raskt tilegne seg grunnleggende ferdigheter.
I de fleste land har myndighetene ordnet det slik at barna får en grunnleggende verdslig utdannelse fra de er i seks — sjuårsalderen. Selv om det for en stor del er skattepengene som dekker utgiftene til denne skolegangen, kan den også medføre andre omkostninger. Barna begynner å bli utsatt for påvirkning som foreldrene ikke har kontroll over, og den kan lett forme deres tankegang. For første gang i livet er barna borte fra foreldrene i flere timer hver dag. De er kanskje sammen med barn som ikke er blitt opplært i kristen livsførsel, og foreldrene må derfor forvisse seg om at de ikke glemmer det de har lært dem.
Er dette verdt det det koster? De fleste foreldre mener at det er det. På skolen får barna alminnelig undervisning på mange kunnskapsområder. De begynner kanskje også å lære ferdigheter som kan være av stor verdi senere i livet. Og de får anledning til å vise at de elsker Jehova, også når foreldrene ikke ser dem.
Det er imidlertid en pris som forstandige kristne foreldre ikke er villige til å betale. De vil ikke presse barna til å ta skolearbeidet så alvorlig at de omtrent ikke har tid eller krefter til å studere de «hellige skrifter» eller tjene Gud. Hvorfor ikke? Fordi det bare er den utdannelse som er basert på de «hellige skrifter», som kan gi noen «visdom som leder til frelse», selv om en verdslig utdannelse naturligvis har sin verdi. (2. Timoteus 3: 15) Hva er viktigst — en verdslig utdannelse som dyktiggjør barna med tanke på noen få år, eller en utdannelse som gjør det mulig for dem å oppnå evig liv?
Høyskoler og universiteter
I mange land fortsetter barna vanligvis på en videregående skole når de har fullført grunnskolen. Mange kristne foreldre husker at Jesus ble opplært som tømmermann, og oppfordrer derfor på dette punkt barna til å skaffe seg en yrkesutdannelse. (Markus 6: 3) De vet at barna kommer til å få plikter og ansvar når de blir voksne, og de ønsker å forberede dem med tanke på det. — 1. Timoteus 5: 4, 8.
I fattige land kan det å skaffe seg en universitetsutdannelse se ut til å være den beste måten å komme seg fram på. En slik utdannelse kan etter alt å dømme by på økonomisk sikkerhet og enda flere goder. En pedagog i Nigeria sa: «Fedre . . . vil at barna skal bli leger, ingeniører, arkitekter eller bokholdere for å heve familiens sosiale status.»
Men er det slike ting kristne foreldre bør sette på førsteplassen når de planlegger barnas utdannelse? Mange foreldre mener ikke det. De foretrekker å undersøke alternative muligheter for å forberede barna på livet. Hvorfor? Fordi de goder en universitetsutdannelse kan gi, ofte ikke er verd prisen.
Prisen
Avisen Nigeria Daily Times omtalte de finansielle omkostningene: «Kommuner har pålagt seg selv . . . høye skatter; foreldre har gitt avkall på luksus og noen ganger også på helt nødvendige ting mens ungdommer som tjener godt, har bidratt med en betydelig del av sin inntekt, alt i et forsøk på å skaffe garanti for at deres barn, deres myndlinger og de selv skal få nyte en høyere utdannelses frukter.»
Vil det være forstandig av kristne foreldre å bringe slike offer for å sende barna til et universitet? Du har kanskje anledning til det rent økonomisk. Er det en annen pris du bør ta i betraktning? I mange tilfelle er svaret ja. Vi kan nevne to eksempler: En ung afrikaners foreldre lot ham reise til Europa for å gå på universitetet der. Førte det til økonomisk sikkerhet for ham selv, eller bidrog det til at familien oppnådde en høyere status i hjemlandet? Nei. Han lyttet til sine nye «venner» ved universitetet og døde av en overdose narkotika. En annen ung afrikaner gikk på et universitet i USA. Han ble sendt hjem fordi det ble antatt at han led av en hjerneskade som skyldtes misbruk av narkotika og alkohol. For en pris foreldrene til disse unge mennene måtte betale!
Andre kristne foreldre har også måttet betale dyrt. En ung mann begynte å studere ved et universitet som riktignok lå i hans hjemland, men langt hjemmefra. Han sluttet å komme sammen med andre kristne og sluttet å tjene Jehova. Alt det han hadde lært «fra den spede barndom av», gikk tapt, og nå drog han til og med Bibelens lære i tvil.
Denne unge mannen er dessverre ikke den eneste. Også andre som er blitt opplært til å tjene Gud, er nå evolusjonister og ateister og kritiserer Bibelens sannhet. Er grunnen den at Bibelen tar feil, og at den moderne filosofi har rett? Slett ikke. Grunnen er at disse unge menneskene ble bombardert med ugudelige tanker på høyskoler og universiteter mens de var borte fra andre kristne. Dette førte til at troen deres ble stadig svakere og til slutt døde. Det sørgelige er at det i mange tilfelle var foreldrene som brakte de unge i denne situasjonen.
«Dårlig selskap ødelegger gode vaner,» sa apostelen Paulus. (1. Korinter 15: 33) Nettopp på universitetsområdene kan de kristne få noe av det verste selskap som tenkes kan, både når det gjelder åndelighet og moral. De ovennevnte opplevelsene viser hva som kan skje når uerfarne ungdommer forlater familien og blir kastet inn i et miljø som er preget av umoral, misbruk av narkotika eller alkohol, perversitet og opprørske politiske ideer. Er økt prestisje for familien eller muligheten for å få en bedre betalt stilling verd den prisen en kan komme til å måtte betale?
Et likevektig syn
Men det kan innvendes at ikke alle som går på universitetet, mister sin kristne tro eller dør av en overdose narkotika. Det er sant. Noen er blitt verdsatte og hardt arbeidende medlemmer av den kristne menighet. Men tenk på dette: Ikke alle barn som leker i en sterkt trafikkert gate, blir overkjørt og drept. Noen vokser opp uten å bli utsatt for noe som helst. Men ville du av den grunn la dine barn få leke midt i trafikken?
Betyr dette at det er galt å studere ved universitetet? Det er noe de enkelte foreldre bør ta stilling til i sine egne barns tilfelle. De bør imidlertid ta de faktiske forhold i betraktning. Det kan være at de unge kan bo hjemme eller hos slektninger som vil holde øye med hvem de omgås, og oppfordre dem til å ta hånd om sine kristne plikter. Men er det tiden og anstrengelsene verdt, alt tatt i betraktning? Vil de unge bli dyktiggjort til å tjene Gud bedre?
Mange foreldre er av den oppfatning at de mulige fordelene ved en universitetsutdannelse ikke oppveier de uønskede omkostninger den kan medføre, særlig når de unge må reise til en annen by eller et annet land hvor ingen fører tilsyn med dem. Slike foreldre oppfordrer heller barna sine til å lære seg et yrke. Hvilke muligheter har barna for eksempel mens de går på den videregående skole? Er det noen kurser de kan ta som kan hjelpe dem til å lære et fag som vil sette dem i stand til å tjene til livets opphold når de er ferdige med skolen? I noen land finnes det spesielle, ettårige yrkesskoler hvor de unge kan lære forskjellige fag, kanskje som en videreføring av det de begynte med mens de gikk på den videregående skole.
Slike foreldre har også tenkt alvorlig over hva de vil at barna skal bruke livet sitt til. Vil de at de skal bringe ære til familien? At de skal bli rike? At de skal kunne ta seg av foreldrene når de blir gamle? For en familie som ikke er kristen, er slike mål forståelige. Men en kristen setter seg høyere mål.
Apostelen Paulus advarte: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.» (1. Timoteus 6: 9) Og Jesus advarte: «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» (Matteus 6: 24) Er du ikke enig i at en av grunnene til at mange universitetsstudenter mister troen, nettopp er at de ’tjener Mammon’ eller «vil bli rike»? Fordi de ikke gir akt på Bibelens veiledning om det rette syn på materielle goder, blir de et lett angrepsmål for tanker og oppførsel som nedbryter troen.
Apostelen Johannes sa: «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1. Johannes 2: 17) Hvis du tror det, vil du sørge for at dine barn får en utdannelse som først og fremst dyktiggjør dem til å gjøre Guds vilje. Men noen innvender kanskje: «Livet er vanskelig, og en ungdom — særlig hvis han kommer fra et fattig hjem — trenger all den hjelp han kan få.» Det er sant. Men Gud har lovt at de som setter hans rike på førsteplassen i sitt liv, vil få alt det de trenger, i tillegg. (Matteus 6: 33) Kan vi be om noen bedre hjelp enn det?
Før David ble konge, var han tvunget til å leve som flyktning i ødemarken. Han visste følgelig hva det ville si å lide savn. Likevel sa han: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» (Salme 37: 25) Gud kan hjelpe oss, akkurat som han hjalp David, hvis vi setter hans rike på førsteplassen i vårt liv.
Vi bør derfor sørge for at det er den rette likevekt mellom den religiøse og den verdslige utdannelse våre barn får. Verdslig utdannelse har sin verdi. Men hvis en må skaffe seg den på bekostning av åndelige verdier, er den ikke verd prisen. Når det gjelder våre barns utdannelse, bør vi følge apostelen Paulus’ råd: «Den tid som er igjen, er begrenset. Derfor bør . . . de som gjør bruk av verden, [være] som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens scene skifter.» — 1. Korinter 7: 29—31, NW.
Resultatene av en likevektig utdannelse gjør alle kristne foreldre lykkelige. Barna vokser seg sterke i troen, lovpriser Gud og bringer ære til foreldrene. Mange ungdommer som er blitt oppdratt på denne måten, tjener nå som heltidsforkynnere eller misjonærer, og de lever virkelig et rikt liv. Hvor stolte er ikke foreldrene av dem! Disse ungdommene ’tenker virkelig på sin skaper i ungdommens år’, og de viser dermed at de tror på Skaperen og ikke på verden. — Forkynneren 12: 1.
Når denne ordning ender, kommer ungdommer som har fått en likevektig utdannelse, til å overleve sammen med sine gudfryktige foreldre og kunne tjene Gud i all evighet. Er det ikke det du vil at dine barn skal oppnå? Hjelp dem da til å få en utdannelse som vil være til gagn for dem i all evighet. — Johannes 17: 3.
[Uthevet tekst på side 10]
Er de goder en universitetsutdannelse kan gi, verd den prisen en kanskje må betale?
[Uthevet tekst på side 11]
Hva håper dere foreldre at barna deres vil gjøre med livet sitt?
[Uthevet tekst på side 12]
Hvis en verdslig utdannelse kommer på bekostning av åndelige goder, er den ikke verd prisen