Hva Bibelen sier

Fraråder Bibelen oss å ta en utdannelse?

«Det er bare den uvitende som forakter utdannelse.» — Publilius Syrus, Sententiae, første århundre før vår tidsregning.

BIBELEN oppfordrer oss til å ’verne om praktisk visdom og tenkeevne’. (Ordspråkene 3: 21) Jehova, kunnskapens Gud, ønsker at hans tilbedere skal være velutdannede mennesker. (1. Samuelsbok 2: 3; Ordspråkene 1: 5, 22) Likevel kan noen uttalelser i Bibelen reise visse spørsmål. Da apostelen Paulus for eksempel henviste til ting som tidligere var viktige for ham, deriblant hans høyere utdannelse, skrev han: «Jeg betrakter det som en haug med avfall.» (Filipperne 3: 3—8) I et annet inspirert brev erklærte han: «Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» — 1. Korinter 3: 19.

Betyr dette at Bibelen fraråder oss å ta en utdannelse? Hvor mye verdslig utdannelse bør en kristen skaffe seg? Er det nok å oppfylle det minimumskravet lover fastsetter, eller bør man ta en tilleggsutdannelse?

Utdannelse i det første århundre

De første kristne hadde svært variert bakgrunn når det gjaldt utdannelse. Visse framstående menn betraktet de galileiske apostlene Peter og Johannes som «ulærde og alminnelige». (Apostlenes gjerninger 4: 5, 6, 13) Betydde dette at Peter og Johannes ikke kunne lese og skrive og ikke hadde fått noen skolegang? Nei. Det betydde bare at de ikke hadde fått sin utdannelse ved de høyere hebraiske læreanstaltene i Jerusalem. Skriftene til disse to frimodige representantene for kristendommen var senere et vitnesbyrd om at de var velutdannede, intelligente menn, som var i stand til å komme med klare bibelske redegjørelser. Som et ledd i utdannelsen hadde de fått praktisk opplæring i hvordan de skulle dekke sin families materielle behov. De var partnere i det som etter alt å dømme var et lønnsomt fiske. — Markus 1: 16—21; Lukas 5: 7, 10.

I kontrast til dette fikk Lukas, som nedskrev et av evangeliene i tillegg til Apostlenes gjerninger, en utdannelse som lå på et høyere nivå. Han var lege. (Kolosserne 4: 14) Hans medisinske bakgrunn setter sitt tydelige preg på hans inspirerte skrifter. — Se Lukas 4: 38; 5: 12; Apostlenes gjerninger 28: 8.

Før apostelen Paulus ble kristen, ble han undervist i den jødiske lov av en av de mest framstående lærde på den tiden, nemlig Gamaliel. (Apostlenes gjerninger 22: 3) Paulus’ skolegang kan sammenlignes med en universitetsutdannelse i dag. I det jødiske samfunn ble det dessuten betraktet som passende at de unge lærte et håndverk, selv om det var meningen at de skulle ta en høyere utdannelse når de ble eldre. Paulus fikk tydeligvis opplæring i teltmakerfaget som ung gutt. Det gjorde at han senere kunne forsørge seg selv i heltidstjenesten.

Likevel forstod Paulus at en verdslig utdannelse — hvor nødvendig den enn er — har begrenset verdi i forhold til den langt mer kostelige kunnskapen om Gud. I samsvar med det understreker Bibelen at det viktigste er å tilegne seg kunnskap om Gud og om Kristus. De kristne i dag gjør vel i å slutte seg til dette realistiske synet på verdslig utdannelse. — Ordspråkene 2: 1—5; Johannes 17: 3; Kolosserne 2: 3.

Vurder saken nøye

Noen kristne har erfart at det å ta en tilleggsutdannelse, enten det er i form av teoretiske eller yrkesrettede studier, har hjulpet dem til å klare å dekke familiens materielle behov. Det er på sin plass å ta seg av sin familie, for ’det å sørge for sin husstand’ er en hellig plikt. (1. Timoteus 5: 8) Det er et uttrykk for praktisk visdom å skaffe seg de ferdighetene som skal til i så måte.

De som mener at de bør skaffe seg mer enn en rent grunnleggende utdannelse for å kunne oppfylle denne forpliktelsen, bør imidlertid vurdere både fordelene og ulempene. Mulige fordeler består blant annet i at man blir kvalifisert til å få ansettelse i en jobb som gjør at man kan forsørge seg selv og sin familie samtidig som man nidkjært tar del i den kristne tjeneste. I tillegg kan det være at man blir i stand til å gi andre materiell hjelp, så man «kan ha noe å dele ut til den som trenger det». — Efeserne 4: 28.

Hva er noen av de mulige ulempene? De kan blant annet bestå i at man utsetter seg for å bli påvirket av en lære som undergraver troen på Gud og på Bibelen. Paulus formante de kristne til å vokte seg for «den ’kunnskap’ som falskelig kalles så», og «den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon». (1. Timoteus 6: 20, 21; Kolosserne 2: 8) Det står ikke til å nekte at visse former for utdannelse kan bryte ned en kristens tro. De som vurderer å ta en tilleggsutdannelse, bør være klar over at de risikerer å utsette seg for slik skadelig påvirkning.

Moses, som ble «opplært i all egypternes visdom», bevarte en sterk tro selv om han fikk undervisning som utvilsomt gjorde ham kjent med polyteistiske, gudsbespottelige lærdommer. (Apostlenes gjerninger 7: 22) På samme måte passer vår tids kristne nøye på at de ikke gir etter for usunn påvirkning, uansett hva slags miljø de befinner seg i.

En annen mulig fare ved å ta en tilleggsutdannelse er at kunnskap oppblåser, eller fører til innbilskhet. (1. Korinter 8: 1) Mange søker kunnskap og tar en høy utdannelse av selviske grunner, men også en oppriktig søken etter kunnskap kan resultere i at man føler seg betydningsfull og hevet over andre. Slike holdninger mishager Gud. — Ordspråkene 8: 13.

Tenk på fariseerne. De som tilhørte denne fremtredende religiøse sekten, roste seg av sin lærdom og angivelige rettferdighet. De var vel bevandret i den store samlingen av rabbinske tradisjoner, og de så ned på vanlige folk, som hadde mindre utdannelse, og betraktet dem som uvitende, foraktelige og til og med forbannede. (Johannes 7: 49) De var dessuten pengekjære. (Lukas 16: 14) Deres eksempel viser at en person som tar en utdannelse ut fra gale motiver, kan bli stolt eller pengekjær. Når en kristen skal bestemme seg for hvilken type utdannelse han skal ta, og hvor lenge han skal studere, bør han derfor spørre seg selv: «Hvilke motiver har jeg?»

En personlig avgjørelse

De kristne har i dag svært variert bakgrunn når det gjelder utdannelse, slik tilfellet var i det første århundre. Under veiledning fra foreldrene velger kanskje ungdommer som har fullført den obligatoriske skolegangen, å ta ytterligere verdslig utdannelse. På samme måte kan det være at voksne som er interessert i å forbedre sine muligheter til å forsørge sin familie, betrakter slik videreutdannelse som et hensiktsmessig middel til å nå dette målet.a Noen typer tradisjonell teoretisk utdannelse legger vekt på utvikling av generelle intellektuelle evner i stedet for yrkesrettede ferdigheter. Derfor kan det være at en som har investert mye tid i å skaffe seg en slik utdannelse, likevel mangler ferdigheter som er interessante for en arbeidsgiver. Av den grunn velger noen å delta i et yrkesrettet studieopplegg eller gå på en teknisk skole, som setter dem i stand til å lære noe som virkelig er etterspurt på arbeidsmarkedet.

Slike avgjørelser må uansett tas på et personlig grunnlag. De kristne bør ikke kritisere eller dømme hverandre i denne saken. Jakob skrev: «Hvem er du som dømmer din neste?» (Jakob 4: 12) Hvis en kristen vurderer å ta en tilleggsutdannelse, bør han granske sine egne motiver for å forvisse seg om at det ikke er selviske, materialistiske interesser som er drivkraften.

Det er tydelig at Bibelen oppmuntrer oss til å ha et likevektig syn på utdannelse. Kristne foreldre er klar over at det er en åndelig utdannelse basert på Guds inspirerte Ord som har størst verdi. Derfor gir de barna sine likevektig veiledning angående videre skolegang. (2. Timoteus 3: 16) De har et realistisk syn på livet og erkjenner at verdslig utdannelse gir barna deres de ferdighetene de trenger for å kunne forsørge seg selv og sin familie når de blir voksne. Når det skal avgjøres om man skal ta en tilleggsutdannelse, og hvor lang den skal være, må derfor hver enkelt kristen treffe kloke personlige avgjørelser som er basert på hengivenhet overfor Jehova Gud, en hengivenhet som «er nyttig til alt, ettersom den har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme». — 1. Timoteus 4: 8.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 20]

«Vern om praktisk visdom og tenkeevne.» — Ordspråkene 3: 21

[Uthevet tekst på side 21]

Når en kristen skal vurdere om han skal ta en tilleggsutdannelse, bør han spørre seg selv: «Hvilke motiver har jeg?»