’Se på Jesus’ — nå når en verdenskatastrofe nærmer seg

«Brødre, dere hellige . . . se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus.» — HEBREERNE 3: 1.

1, 2. Hvordan kan vi dra nytte av en katastrofe fra oldtiden som et minnesmerke i Roma forteller om?

I ROMA kan du studere et kunstverk som vitner om en katastrofe — en katastrofe som bør få stor betydning for ditt liv. På det gamle Forum Romanum ser du der Titusbuen, som ble reist til minne om general Titus’ erobring og ødeleggelse av Jerusalem i år 70 e. Kr. Et relieff på denne triumfbuen viser lenkede jøder og romerske soldater som bærer bytte fra byen.

² Som kristne kan vi dra nytte av denne katastrofen ved å undersøke betimelig bibelsk veiledning som øyensynlig ble skrevet omkring ni år før denne ødeleggelsen. Vi finner den i Brevet til hebreerne, som apostelen Paulus skrev til kristne hebreere i Jerusalem og Judea.

3. Hva var det som gjorde situasjonen vanskelig for de kristne hebreere i Jerusalem?

³ Våre brødre der befant seg den gang i en meget vanskelig situasjon. Selv om Judea så ut til å stå under streng romersk kontroll, var det mange av jødene som var opprørske. (Apostlenes gjerninger 5: 36, 37) Vi kan forestille oss hvilket voldsomt press jødene ville legge på Jesu etterfølgere, som ’ikke var av verden’ og derfor heller ikke ville ta parti for jødene mot romerne. (Johannes 17: 16) En annen grunn til at de kristne hebreere ble forfulgt, var jødenes følelse av overlegenhet på grunn av at de var blitt utvalgt av Gud, var blitt tatt inn i lovpakten og hadde fått en tilbedelse som innbefattet levittiske prester og ofringer.

4. a) Hvorfor kunne det sies at Jesus hadde åpenbart seg ved «avslutningen på tingenes ordninger»? b) Hva forutsa Jesus om denne avslutningen?

⁴ Men den jødiske epoke — med sine ordninger med tempelofringer, prester, høytider og sabbater — endte først etter Messias’ offerdød. (Galaterne 3: 24, 25; Kolosserne 2: 13—17) Derfor kunne Paulus skrive at Guds Sønn ble åpenbart som menneske «en gang for alle ved avslutningen på tingenes ordninger». (Hebreerne 9: 26, NW; 1: 2) Det skulle snart bli umiskjennelig klart at denne avslutning var kommet, i og med at templet ble ødelagt. Da Jesus forutsa denne ødeleggelsen, spurte disiplene: «Når skal dette skje?» (Matteus 23: 37 til 24: 3) Jesus svarte at det skulle bli kriger, at det skulle være matmangel, jordskjelv og pest, og at det skulle bli utført et omfattende forkynnelsesarbeid før enden kom. (Matteus 24: 4—14; Lukas 21: 10, 11) Disse ordene ble oppfylt i den generasjon som levde etter at Jesus kom med sin profeti, og før Paulus skrev Brevet til hebreerne. Kristus forutsa også at det skulle komme en så ’stor trengsel’ over Jerusalem som det aldri hadde vært siden verdens begynnelse. (Matteus 24: 21, EN) Den ødeleggende trengselen som kom over Jerusalem i år 70 e. Kr., var uten sidestykke og ville aldri komme igjen for denne byens vedkommende. Likevel var dette bare en oppfyllelse i liten målestokk. Hvorfor? Fordi en ’stor trengsel’ som gjaldt hele verden, hele menneskeheten, skulle inntreffe i en fjern framtid.

5. Hvorfor kan det sies at det skal komme en ’stor trengsel’ i større målestokk?

⁵ Kjensgjerningene viser at Jesu profetiske ord får en større oppfyllelse ved tiden for hans «nærvær og . . . avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Det sjette kapittel i Åpenbaringen, som ble skrevet nærmere 30 år etter at trengselen kom over Jerusalem, forutsa også krig, hungersnød og sykdommer. Men dette skulle berøre noe langt mer enn Judea, for det sies der at krigen skulle «ta freden bort fra jorden». (Åpenbaringen 6: 4) Det som har skjedd i verden etter den første verdenskrig, som varte fra 1914 til 1918, viser at vi lever i avslutningen på den nåværende onde tingenes ordning, en avslutning som når sitt høydepunkt i en ’stor trengsel’. Denne trengselen skal fjerne det onde fra jorden og bane vei for et paradis under Guds rikes styre.

6. Hva er det som viser at Brevet til hebreerne ble skrevet med tanke på vår tid?

⁶ Brevet til hebreerne peker fram mot vår tid. I brevet skrev Paulus at Kristus den gang befant seg i himmelen og ventet ’på at hans fiender skulle bli lagt som skammel for hans føtter’. (Hebreerne 10: 13) Brevet taler også om den tid da Gud «skal føre sin førstefødte inn i verden igjen».a (Hebreerne 1: 6) Det er nå! Det foreligger beviser for at Kristus har fått sitt kongedømme og gått til aksjon mot Guds fiender i himmelen. (Åpenbaringen 12: 7—12) Kristus har rettet sin oppmerksomhet mot verden eller den bebodde jord og er usynlig nærværende. Som Jesus forutsa, kommer vi derfor snart til å bli vitne til at Guds fiender blir fjernet fra vår klode. Hvilken veiledning er det da Hebreerbrevet har å gi oss?

’Se på Jesus’

7, 8. Hvorfor var det passende at Brevet til hebreerne rettet oppmerksomheten mot Jesus?

⁷ Paulus rettet spesielt oppmerksomheten mot Jesus. Han skrev: «Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen.» (Hebreerne 8: 1) Hvorfor var dette en spesielt passende veiledning for kristne som levde ved avslutningen på en tingenes ordning?

⁸ Folk har lenge hatt forvrengte oppfatninger om Jesus. Jødene i det første århundre var stolte over at de nedstammet fra Abraham, praktiserte en religion de hadde fått gjennom Moses, og hadde prester av Arons ætt. De kan derfor ha tenkt: ’Denne Jesus fra Nasaret er bare sønn av en galileisk tømmermann.’ De anklaget til og med Guds Sønn for å være en demonbesatt samaritan. (Johannes 7: 52; 8: 39—41, 48; 9: 24, 28, 29) Gud oppmuntret derfor i sin visdom de kristne hebreere til å ’se på Jesus’, for et rett, likevektig syn på og forhold til Guds Sønn ville hjelpe disse kristne til å være trofaste.

9. Hva er det som gjør rådet om å ’se på Jesus’ passende for oss i dag, men hvilken fare må vi vokte oss for?

⁹ Den guddommelige veiledningen i Brevet til hebreerne er også nyttig for oss, fordi det fremdeles finnes en masse falske og forvrengte oppfatninger om Kristus. I dag er det mange mennesker som overdriver Jesu rolle i stedet for å nedvurdere den, slik som de jødiske motstanderne gjorde. Deres kirkesamfunn hevder at Jesus er en del av en treenig guddom, og at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er like store. Men hvem er det som likevel får det meste av deres oppmerksomhet? Jo, Jesus. Han skyves i forgrunnen, og Faderen stilles i skyggen. Dette utgjør en utfordring for sanne kristne. I Johannes 14: 28 sa Jesus at hans Far var større enn han, og i Salme 83: 19 heter det «at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden». Men vi må ikke reagere så sterkt på slike feilaktige synspunkter når det gjelder Jesus, at vi ubevisst forringer hans stilling. Det som gjaldt de kristne hebreere, gjelder også oss: Et avbalansert og rett syn på Jesus vil være av uendelig stor verdi for oss med tanke på den tiden vi går i møte.

10. Hva viser Brevet til hebreerne med hensyn til Jesu stilling?

¹⁰ Brevet til hebreerne begynner med å rette oppmerksomheten mot Kristi overordnede stilling. Han er nå en herliggjort ånd, «det nøyaktige bilde av [Guds] vesen» (NW). Det betyr ikke at Faderen og Sønnen er en person eller en gud, for Hebreerne 1: 3 legger til at Jesus har satt «seg ved Majestetens [«Guds», Today’s English Version] høyre hånd i det høye». Slike skriftsteder som Hebreerne 2: 10 og 5: 5, 8 viser også at Jehova står over Sønnen. Men Kristus har likevel nå fått et «navn» (en stilling eller et ry) som «er så mye større enn [englenes]». — Hebreerne 1: 4.

11. a) Hvordan opptrer Guds engler overfor Jesus Kristus? b) Hvordan skal Hebreerne 1: 6 forstås?

¹¹ I likhet med de trofaste engler har vi behov for å anerkjenne Kristi opphøyde stilling. Hebreerne 1: 6 (NW) siterer fra Salme 97: 7 (den greske oversettelsen Septuaginta) og sier: «La alle Guds engler bøye seg dypt for ham.» Andre oversettelser gjengir dette med at englene skal «falle ned for», «bøye seg for» eller «hylle» Sønnen.b Sammenhengen tyder på at dette betyr at til og med englene hyller Jesus som Guds fremste representant og opphøyde Sønn. De er klar over at han er blitt «kronet med herlighet og ære» og har fått herredømme over den kommende bebodde jord. — Hebreerne 2: 5, 9.

12. Hvorfor er det viktig for oss å gi akt på Jesu ord?

¹² Hvordan bør dette berøre oss? Etter å ha vist hvordan Jesus står over englene, sier Paulus: «Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det.» (Hebreerne 2: 1) Som de kristne hebreere visste, hadde jødene lenge gitt akt på Guds Ord eller loven, som de hadde fått gjennom Moses. Det er langt viktigere at vi gir akt på den guddommelige rettledning som er gitt gjennom Jesus.

13. Hvordan kan de kristne ha gagn av å gi akt på Jesus? Nevn et eksempel.

¹³ Vi har et eksempel som bekrefter dette. Husk det Jesus hadde sagt om at de kristne måtte flykte når Jerusalem ble omringet av krigshærer. (Lukas 19: 43, 44; 21: 20—24) Romerne omringet det opprørske Jerusalem i år 66 e. Kr., men så trakk de seg overraskende tilbake. Da flyktet de kristne fra byen. Fordi de hadde gitt akt på Jesus, unngikk de å miste livet da romerne kom tilbake og ødela byen i år 70 e. Kr. Vi bør ta lærdom av dette. Spør deg selv, i betraktning av at vi nå står overfor en verdenskatastrofe: ’Gir jeg nøye akt på Jesu ord? Viser for eksempel den tid jeg bruker på fritidssysler, min holdning til jobben eller forretningen min eller mitt syn på verdslig utdannelse at jeg har gitt akt på Jesu ord i Lukas 12: 16—31?’

14. a) På hvilken måte er Jesus ’frelsens Hovedformidler’? b) På hvilken måte ble Jesus «gjort fullkommen»?

¹⁴ Hebreerne 2: 10 (NW) omtaler Jesus som ’frelsens Hovedformidler’. Det gjelder i første rekke de salvede kristne, som er hans «brødre». (Hebreerne 2: 11—17) Men alle som håper å få leve på en paradisisk jord, er også avhengig av ham for å vinne frelse. Paulus skrev: «Skjønt han var Sønn, lærte han lydighet av det han led; og etter at han var blitt gjort fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham, fordi Gud uttrykkelig har kalt ham øversteprest.» (Hebreerne 5: 8—10, NW) Jesus hadde naturligvis vært en fullkommen ånd, og på jorden var han fysisk fullkommen. I sin rolle som vår prest måtte han imidlertid gjøres fullkommen på en annen måte. På jorden fikk han opplæring; han ble undervist og tuktet, og hans lydighet ble prøvd inntil døden, noe som gjorde ham fullkommen som en barmhjertig og medfølende øversteprest.

Tillit til vår øversteprest

15. Hvorfor står det så mye om prester i Brevet til hebreerne?

¹⁵ Når du leser Brevet til hebreerne, ser du at det sier en hel del om prester. Hensikten med det er å hjelpe oss til å forstå og verdsette den rolle den «øversteprest som vi bekjenner, Jesus» spiller. (Hebreerne 3: 1) Paulus forklarer at enhver «øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder». (Hebreerne 5: 1; 8: 3) Mye av lovpakten dreide seg om det faktum at menneskene er syndere. Det var derfor det ble båret fram offer av prestene på vegne av folket, og prestene kom også med offer for sine egne synder. Men de dyreofringer som ble gjentatt gang på gang, greide ikke å beseire synden eller gjøre noen av folket fullkomne. (Hebreerne 7: 11, 19, 27; 10: 1—4, 11) Dette beviser at det trengtes en ny pakt, sammen med et nytt offer og en ny øversteprest. — Jeremia 31: 31—34.

16. Hvordan kan det sies at Jesus er en langt bedre prest enn de israelittiske prestene?

¹⁶ Dette har vi fått i Kristus. Melkisedek, som ikke har sin avstamning oppgitt i Bibelen, var et skyggebilde av Jesus, og Jesus ble følgelig heller ikke prest gjennom noen naturlig avstamning fra Levi eller Aron. Gud utnevnte ham direkte. (Hebreerne 7: 1—3, 15—17; 5: 5, 6) Når Gud godkjenner Jesus som øversteprest på denne måten, kan ikke da vi ha full tillit til ham? Han kommer heller ikke til å dø og måtte erstattes etter kort tid, slik tilfellet var med prestene under loven. Han kunne bære fram et endelig offer, sitt eget legeme; det var fullkomment, og ofringen behøvde aldri å gjentas. Kristus, vår øversteprest, tok verdien av sitt livsblod til himmelen og bar den fram for Gud. Der er han fremdeles og tjener som prest for oss. — Hebreerne 9: 24—28; 10: 12—18.

17. På hvilke måter har vi gagn av å ha Jesus som øversteprest?

¹⁷ Vi kan ha tillit til vår øversteprest når vi nå står overfor en verdenskatastrofe. I motsetning til ofringene under loven kan Kristi fullkomne offer helt og fullt dekke over våre synder. I tillegg til det kan det «rense vår samvittighet fra døde gjerninger [både onde handlinger vi før har gjort, og personlige forsøk på å rettferdiggjøre oss overfor Gud], så vi kan tjene den levende Gud». (Hebreerne 9: 14; 10: 1—4) Vi må erkjenne at det å ha en god samvittighet overfor Gud er av umåtelig verdi når vi kommer opp i vanskeligheter og blir satt under press. (Hebreerne 10: 19—22) Også på andre måter kan vi glede oss over at vi har Jesus som en permanent øversteprest i himmelen.

18. Hvorfor var det, og er det, godt å vite at vår øversteprest er medfølende?

¹⁸ Brevet til hebreerne forsikrer oss at Kristus er en medfølende prest. Du kan forestille deg alle de avgjørelser og problemer som de kristne hebreere stod overfor i det patriotiske klima i Jerusalem, mens de forberedte seg på å flykte og forlate sitt hjem, sine slektninger og sin arbeidsplass. Men de stod ikke helt alene. Paulus skrev: «Vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» Hvor trøstende må det ikke ha vært for dem å høre dette! Og det bør ha den samme virkning på oss nå i de avsluttende dager for denne tingenes ordning. Med en slik medfølende øversteprest kan vi «få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid». (Hebreerne 4: 15, 16) Uansett hvilke prøvelser som måtte oppstå, «kan han komme dem til hjelp som blir satt på prøve». — Hebreerne 2: 17, 18, NW.

Troens fullender

19, 20. Hvordan er Jesus ’troens fullender’?

¹⁹ Vår tro kommer også sterkt inn i bildet når vi ’ser på Jesus’. Etter at Paulus har nevnt «synden som så lett henger seg på oss» — mangel på tro — sier han at vi må ha «blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus». (Hebreerne 12: 1, 2) Hvorfor er dette så viktig nå i avslutningen på den nåværende tingenes ordning?

²⁰ Helt fra den første profeti i 1. Mosebok 3: 15 peker Bibelen fram mot Kristus. Han står i fokus for mye av det som er forutsagt eller forbilledlig fremstilt i Bibelen. Mange av de punkter fra Moseloven som Brevet til hebreerne trekker fram, var «en skygge av de goder som skulle komme». (Hebreerne 9: 23; 10: 1) «Men virkeligheten hører Kristus til.» (Kolosserne 2: 17, NW) Ja, Jesu fødsel, jordiske tjeneste, offerdød, oppstandelse og prestetjeneste i himmelen avslutter eller fullender alle de profetier, forbilder og eksempler som finnes i forbindelse med disse tingene.

21. I hvilken videre forstand er Jesus ’vår tros fullender’ i dag?

²¹ Hvis Paulus kunne anerkjenne Kristus som ’troens fullender’, har vi enda større grunn til å gjøre det i dag. Vi ser den større oppfyllelse av Jesu ord om ’tegnet på hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning’. (Matteus 24: 3, NW) Vår tro har derfor et enda mer solid grunnlag. Den frelse som innebærer at vi får komme inn i «den kommende verden», er også så mye nærmere enn den var på Paulus’ tid. La oss derfor fortsette å se på Jesus, vår tros fullender, i tillit til at Gud «lønner dem som søker ham» i tro. (Hebreerne 2: 5; 11: 6) Som neste artikkel vil vise, kan Brevet til hebreerne også hjelpe oss til å ha den tro og kristne innstilling som må til for at vi skal kunne få den vidunderlige lønn Gud gir.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

□ Hvordan er vi i samme situasjon som de kristne som Brevet til hebreerne ble skrevet til?

□ Hvorfor må vi ha et likevektig syn på Jesus og gi akt på han ord?

□ Hvorfor står det så mye om ofringer og prester i Brevet til hebreerne?

□ Hvordan er din innstilling til Jesus som øversteprest og troens fullender?

[Ramme på side 18]

Å BØYE SEG FOR eller Å TILBE

I Hebreerne 1: 6 kan det greske ordet proskunéo bety:

1. Å vise stor ærbødighet, som å «bøye seg dypt for» Jesus som den Jehova Gud har æret og herliggjort

2. Å tilbe Jehova Gud gjennom hans fremste representant, han Sønn, Jesus

[Bilder på side 19]

Jesus bar fram et offer av mer varig verdi enn de offerne som prestene frembar ved templet