’I stillhet innføres ødeleggende sekter’

«Det [kommer også] til å bli falske lærere blant dere. De vil i stillhet innføre ødeleggende sekter.» — 2. Peter 2:1, NW.

1, 2. a) Hva var alle kristenhetens kirker opprinnelig? b) Hvilke spørsmål skal vi derfor nå drøfte?

ALLE kirker i kristenheten var opprinnelig sekter. Noen av disse — særlig den romersk-katolske kirke, de nasjonale gresk-ortodokse og de protestantiske kirkene — gjør krav på å være hevet over de andre såkalte kristne trossamfunn, som de foraktelig kaller sekter. Disse historiske kjensgjerninger er blitt framholdt i de to foregående artiklene.

² Noen vil kanskje spørre: ’Forutsa Jesus Kristus og hans trofaste apostler at det skulle finne sted et frafall fra den sanne kristendom? Advarte de imot å følge menn som ville danne sekter? Var det virkelig nødvendig at Jesu sanne etterfølgere for omkring 1900 år siden var på vakt mot slike splittende tendenser? Og er det nødvendig å være like årvåken i dag?’

Tendenser på et tidlig tidspunkt til å danne sekter

3, 4. a) Hvilken advarsel kom Jesus med? b) Hvilken lignende advarsel kom Peter med?

³ I Bergprekenen sa Jesus: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem.» (Matteus 7: 1 3—16) Jesus Kristus sa ikke at den sanne kristendom skulle være en bred, lett, alminnelig eller «katolsk» religion som passet «mange». Den skulle være en vanskelig og smal vei som bare «få» ville finne. Disse «få» ble advart om at tilsynelatende ufarlige «falske profeter» skulle forsøke å lede dem inn på den vei som «fører til fortapelsen [tilintetgjørelse, NW]».

⁴ Over 30 år senere skrev apostelen Peter: «Det kom også fram falske profeter blant folket [israelittene], som det også kommer til å bli falske lærere blant dere [kristne]. De vil i stillhet innføre ødeleggende sekter og vil til og med fornekte den eier som kjøpte dem, og derved føre en brå ødeleggelse over seg selv. Mange vil også følge dem i deres løsaktige oppførsel, og på grunn av dem vil det bli talt nedsettende om sannhetens vei. De vil også med begjærlighet utnytte dere med falske ord.» — 2. Peter 2: 1—3, NW.

5. Når begynte de frafalne «ulver» å vise seg, og hvordan innførte de ’i stillhet ødeleggende sekter’?

⁵ «Sannhetens vei», den vei «som fører til livet», er den sanne kristendoms vei. De «falske profeter» eller «falske lærere» er de frafalne ’ulver i saueham’ som begynte å virke blant de første kristne allerede før Jesu apostler døde. (1. Johannes 2: 18, 19; 4: 1—3) Apostelen Paulus advarte også mot slike «glupske ulver». Han omtalte dem som menn som skulle «fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg». (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Fra og med siste halvdel av det første århundre innførte disse falske lærere ’i stillhet ødeleggende sekter’ og utnyttet de første kristne «med falske ord». På grunn av disse frafalne ble det «talt nedsettende om sannhetens vei», den sanne kristendom.

Noen av de første sekter

6. Hvordan blir det vist i Åpenbaringen at det oppstod frafalne sekter allerede i slutten av det første århundre, og hvorfor hatet Kristus dem?

⁶ I Åpenbaringen, som apostelen Johannes mottok omkring år 96, kunngjør han en rekke guddommelig inspirerte budskaper som gjenspeiler den åndelige tilstand som var fremherskende i de kristne menighetene på den tiden, og som kunne forekomme på nytt ned gjennom tidene. To av disse budskapene viser at det fantes frafalne sekter, som Kristus, hodet for den sanne kristne menighet, hatet. Minst en av disse sektene tolererte øyensynlig avgudsdyrkelse og utukt. — Åpenbaringen 2: 6, 14, 15.

7. Hvordan viser Paulus’ brev at det allerede på hans tid ble utkjempet en kamp mot tendensen til å danne sekter?

⁷ Flere av apostelen Paulus’ brev, som ble skrevet mye tidligere, viser at han allerede da måtte kjempe en hard kamp mot tendensen til å danne sekter. I sitt første brev til de kristne i Korint beklaget han dypt deres tilbøyelighet til å følge mennesker, fordi det resulterte i «stridigheter» og «splittelse». (1. Korinter 1: 10—13; 3: 1—4) Han gav uttrykk for en lignende bekymring i sine brev til galaterne (1: 6—9; 5: 19—21), Titus (3: 9, 10) og Timoteus. — 1. Timoteus 1: 3—7; 4: 1—3; 6: 20, 21; 2. Timoteus 4: 3, 4.

8. Hva trodde gnostikerne, og hvorfor var de årsak til at det ble «talt nedsettende om sannhetens vei»?

⁸ Noen bibelkommentatorer mener at Paulus i sitt første brev til korinterne og spesielt i sine brev til efeserne og kolosserne med hensikt brukte visse greske ord (for eksempel gnosis: kunnskap og pléroma: fylden) for å motbevise gnostisismen. Hvordan det nå enn var, er det helt sikkert at Paulus gjendrev frafalne tanker som de gnostiske sektene senere bygde videre på. Gnostikerne, som hadde sin storhetstid i det annet århundre etter Kristus, var dualister. De trodde at all materie er ond, og at ånden er god. De mente at frelsen kommer gjennom mystisk «kunnskap» (gnosis). Deres tro på at det kjødelige legeme er ondt, førte dem til enten den ene eller den andre av to ytterligheter: askese eller overdreven nytelse. Den såkalte kristne gnostisisme bidrog mye til at det ble «talt nedsettende om sannhetens vei».

9. Oppgi navnet på og gi en beskrivelse av andre av de første sektene som representerte en frafallen form for kristendom.

⁹ Blant andre tidlige sekter var markionittene, etterfølgerne av Markion, som var sønn av en frafallen kristen «biskop» i Lilleasia. Markion trodde på to guder, en ufullkommen Gud, som ble åpenbart i Det gamle testamente, og en kjærlighetens Gud, som ble åpenbart i Det nye testamente eller rettere sagt i den delen av det som han godtok (noen av Paulus’ og Lukas’ skrifter). En annen sekt i det annet århundre var montanistene. Montanus var en «profet» fra Lilleasia som forkynte Kristi nær forestående annet komme og opprettelsen av det nye Jerusalem i Pepuza, i nærheten av vår tids Ankara i Tyrkia. Han kritiserte også den stadig større makt prestene i den frafalne kristenhet fikk, og den løsaktige oppførsel de hadde. Tertullian ble montanist. To andre bevegelser som protesterte mot løsaktigheten blant de såkalte kristne og mot den lemfeldighet som de frafalne ble vist, var novatianerne i det tredje århundre og donatistene i det fjerde århundre. Begge disse skismatiske gruppene godtok imidlertid de viktigste, feilaktige læresetningene i de gamle, etablerte kirker.

«Lovløshetens menneske» blir organisert

10. Hvem bør regnes med til de «falske lærere» som ’i stillhet innførte ødeleggende sekter’?

¹⁰ Alle disse sektene og andre som ikke er nevnt, representerte forskjellige former for frafallen kristendom. Men de menn som skapte dem, var ikke de eneste «falske lærere» som ’i stillhet innførte ødeleggende sekter’. (2. Peter 2: 1—3, NW) Peter forutsa også at ’mange skulle følge dem i deres løsaktige oppførsel’. Vi har nettopp sett at noen av disse første sektene ble til i protest mot den dominerende presteklassens løsaktige oppførsel. Disse prestene bør derfor også regnes med blant de «falske lærere», og deres kirker må betraktes som «ødeleggende sekter».

11. Hvilken ny klasse begynte å opphøye seg selv, og hvordan hadde Paulus forutsagt dette?

¹¹ Som allerede nevnt, kjempet alle disse frafalne sektene om å oppnå overherredømmet. Hver enkelt av dem ønsket å bli betraktet som den eneste «ortodokse», «apostoliske» og «katolske (alminnelige)» kirke og behandlet til gjengjeld de andre som bare kjetterske sekter. Innen de større og mektigere kirker var det samtidig en presteklasse som forsøkte å heve seg over resten av hjorden. Apostelen Paulus kom inn på dette frafallet og utviklingen av en dominerende presteklasse og skrev: «La ingen forføre dere på noen måte, for [Jehovas dag] kommer ikke med mindre frafallet først kommer og lovløshetens menneske blir åpenbart, tilintetgjørelsens sønn. Han står stadig imot og opphøyer seg over alt som kalles ’gud’ eller er gjenstand for ærefrykt, så han setter seg ned i Gudens tempel og fremstiller seg selv offentlig som en gud.» — 2. Tessaloniker 2: 2—4, NW.a

12. a) Hvem eller hva er «lovløshetens menneske» og når ble dette «menneske» fullstendig åpenbart? b) Hvordan framstod det en presteklasse? c) Beskriv ordningen med et hierarki.

¹² Dette frafallet var ’allerede virksomt’ på Paulus’ tid. Det ble imidlertid først fullstendig åpenbart etter Jesu sanne apostlers død, da de ikke lenger ved sitt nærvær virket som en «tilbakeholdende kraft». (2. Tessaloniker 2: 6, 7, NW) Litt etter litt oppstod det en presteklasse. I begynnelsen av det annet århundre etter Kristus skrev Ignatius, «biskop» i Antiokia, om et hierarki som var inndelt i tre grader, og som bestod av biskoper, presbytere (prester) og diakoner. «Lovløshetens menneske» begynte å ta form. Men den «kirkefar» som virkelig fikk presteskapet organisert i et hierarki, var Cyprianus, som var «biskop» i Kartago i Nord-Afrika, og som døde i 258. Et autoritativt katolsk oppslagsverk (Dictionnaire de Théologie Catholique) sier at Cyprianus trakk opp linjene for et monarkisk hierarki som var inndelt i sju grader. Biskopen hadde den øverste stilling. Under ham kom prester, diakoner, underdiakoner, akoluter (hjelpere), lesere og eksorsister. Den vestlige, latinske eller romerske kirke føyde senere til en åttende grad — portner eller dørvokter — mens den østlige eller greske kirke bestemte seg for et hierarki som var inndelt i fem grader. I det tredje århundre etter Kristus var således det kollektive «lovløshetens menneske», den frafalne kristne presteklasse, blitt fullstendig «åpenbart». Dette «lovløshetens menneske» har fortsatt å eksistere ned gjennom århundrene i alle de kirker og sekter i kristenheten som har en spesiell presteklasse.

«Ødeleggende sekter» i endens tid

13. På hvilke to måter er kristenhetens sekter «ødeleggende»?

¹³ Peters uttrykk «ødeleggende sekter» har en dobbelt betydning. Kristenhetens sekter og kirker har vist seg å være ødeleggende for sann kristendom, «sannhetens vei». De er også «ødeleggende sekter» i den forstand at deres falske lærere fører «en brå ødeleggelse over seg selv» og over dem som ’følger dem i deres løsaktige oppførsel’. Peter tilføyer: «Men hva dem [de falske lærere] angår, beveger ikke dommen fra gammelt av seg langsomt, og ødeleggelsen av dem slumrer ikke.» (2. Peter 2: 1—3, NW) Denne «brå ødeleggelse» vil komme over dem i den ’store trengsel’, som raskt nærmer seg. — Matteus 24: 21, EN.

14. Når skal «lovløshetens menneske» bli tilintetgjort, og hva vil denne tilintetgjørelsen vise?

¹⁴ Apostelen Paulus viste at det kollektive «lovløshetens menneske» ikke ville bli tilintetgjort før under Kristi «nærvær»: «Den lovløse [skal] bli åpenbart, han som Herren Jesus skal fjerne med sin munns ånde og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær [parousía].»(2. Tessaloniker 2: 8, NW) Ja, tilintetgjørelsen av den presteklasse som «lovløshetens menneske» utgjør, og tilintetgjørelsen av resten av Satans babylonske, religiøse verdensrike vil være en bemerkelsesverdig ’tilkjennegivelse’ av Kristi «nærvær» eller parousía og vise både venner og fiender at Herren Jesus er usynlig nærværende, og at den forutsagte ’store trengsel’ har begynt.

En advarsel til sanne kristne

15. Hvilken advarsel til de kristne inneholder Jesu lignelse om hveten og ugresset?

¹⁵ Jesu lignelse om hveten og ugresset viste at kirkenes og sektenes «ugress» eller frafalne kristne skulle få lov til å vokse ned gjennom århundrene. Først ved «verdens ende» eller i «avslutningen på tingenes ordning» (NW) ville det bli et klart skille mellom disse uekte kristne og «de som hører riket til», «hveten», de sanne kristne. (Matteus 13: 24—30, 37—40) Jesu lignelse inneholder imidlertid også en advarsel til de sanne kristne, enten de tilhører de salvede, «de som hører riket til», eller deres medarbeidere. Jesus sa: «Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.» — Matteus 13: 41, 42.

16. a) Hvilket atskillelsesarbeid har fortsatt siden 1919? b) Hvilken ytterligere advarsel kom apostlene med, og hva tilføyde Judas?

¹⁶ «Hveten» er blitt skilt fra «ugresset» i den religiøse åker siden 1919. Dette betyr imidlertid ikke at Menneskesønnens engler siden da har unnlatt fortsatt å «sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett». Judas minner oss om at «vår Herre Jesu Kristi apostler» kom med denne advarselen: «I den siste tid skal det komme folk som spotter og følger sine egne ugudelige lyster.» Og Judas tilføyde: «Dette er de som skaper splittelse.» — Judas 17—19.

17. Hva sa Jesus om den ’dårlige tjener’?

¹⁷ Det Jesus sa ville skje med dem som gjør urett, og som «fører til fall», minner oss om det han senere sa om dem som ikke ville anerkjenne den ’tro og kloke tjener’, ’hvete’-klassen, som består av de salvede kristne, som Kristus skulle ’sette over alt han eier’. Jesus advarte: «Dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: ’Det varer lenge før min herre kommer’, og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.» — Matteus 24: 45—51.

18. a) Hvordan har noen i dag vist at de har de samme karaktertrekkene som den ’dårlige tjener’? b) Hvordan vil det gå med dem hvis de fortsetter å ’skape splittelse’?

¹⁸ I dag er det noen illojale som viser at de har de samme karaktertrekkene som denne ’dårlige tjener’. De sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer.» De viser at de er «folk som farer med spott», og som sier: «Hva med løftet om hans gjenkomst?» (2. Peter 3: 1—7) Som Judas advarte om, forsøker de å ’skape splittelse’. (Judas 19) Ved å kritisere den ’tro og kloke tjener’-klasse, som i sin tid lærte dem «sannhetens vei», begynner de «å slå de andre tjenerne». Men hvis de fortsetter å ’skape splittelse’, vil englene i sin tid ’sanke dem sammen’ og la dem «dele skjebne med hyklerne» i kristenheten. Det er der «de gråter og skjærer tenner», undertiden gjør de det ved å uttale seg i massemedier om det de mener de har å klage over.

19. a) Hva sa Paulus om «sekter» blant Guds folk? b) Hvordan kan vi vise at vi tilhører «de godkjente»?

¹⁹ Dette minner oss om det Paulus skrev til korinterne: «Det må jo også finnes sekter blant dere, for at de godkjente også skal kunne bli åpenbart blant dere.» (1. Korinter 11: 19, NW) Ja, hvis noen i dag forsøker i stillhet å «innføre ødeleggende sekter» blant Jehovas vitner, gir det de lojale kristne en fin anledning til å vise at de er ’godkjent’ av Gud og Kristus. De både kan og må vise at de verdsetter sann kristen enhet. Denne enheten vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Kan du besvare disse spørsmålene?

◻ Når og hvordan begynte kristenhetens frafall?

◻ Hvem eller hva er «lovløshetens menneske»?

◻ På hvilke måter er kristenhetens kirker «ødeleggende»?

◻ Hvilken advarsel kom Jesus med angående den ’dårlige tjener’?

[Bilde på side 11]

Jesus advarte om at falske profeter er lik ulver i saueham

[Bilde på side 13]

Falske kristne er som «ugress» som blir tilintetgjort