Kristne brylluper som bringer glede

1, 2. Hva forbinder de fleste med ordet «bryllup» og hvorfor? (Matteus 19: 4—6)

APOSTELEN Johannes forteller om noe han var vitne til: «Det [var] et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt.» — Johannes 2: 1, 2.

² Hvordan reagerer du på disse ordene i Johannes 2: 1, 2? Det er ikke overraskende hvis du gleder deg over å høre om en slik anledning, for ordet «bryllup» er et ord som bringer tanken hen på noe glederikt. Folk liker brylluper. I 1. Mosebok 2: 18—24 leser vi om det første bryllup, som fant sted i paradiset, da menneskene var syndfrie. Denne vielsen av en fullkommen mann og en fullkommen kvinne var det Skaperen som fikk i stand og godkjente. Den ble utført under lykkelige forhold og skapte en verdig presedens for framtidige brylluper.

3. Hvilken ånd forbinder Bibelen med brylluper, men hvilke problemer har oppstått? (Jeremia 7: 34)

³ Når du gleder deg over brylluper, er det helt i harmoni med det vi leser i Guds Ord. Salme 45: 16 gir denne beskrivelsen av noen som er med i et kongelig bryllup: «De ledes fram under glede og jubel og går inn i kongens slott.» Glede er også et trekk ved de brylluper som er omtalt i Bibelens lignelser. (Matteus 22: 2—4; 25: 1—10; Åpenbaringen 19: 6—9) Ja, selv om partene går til et alvorlig skritt — de trer inn i den hellige, ekteskapelige ordning — bør brylluper bli husket som glederike, verdige begivenheter. Men det viser seg at en hel del brylluper mangler et slikt preg, og det er noe som fører til problemer og sorg for brudeparet og til ubehageligheter for dem som er til stede. Dette har til og med vært tilfellet med noen av Jehovas tjeneres brylluper. Hvorfor?

4. a) Hvorfor er de fleste brylluper offentlige anliggender? b) Hva sa Jesus om det å gifte seg i vår tid?

⁴ I de fleste land kan et par velge å inngå ekteskap ved en privat seremoni som oppfyller visse juridiske krav. Hvis et par velger en slik seremoni, bør ikke andre kritisere dem eller tro at de må ha noe å skamme seg over. Det kan ganske enkelt være at de foretrekker å gjøre det slik, og det kan også ha helt klare fordeler. De vil for eksempel kunne stå bedre rustet økonomisk sett til å ha en større andel i Jehovas tjeneste. (Lukas 12: 29—31) Men de fleste brylluper er mer offentlige på den måten at mange venner og slektninger er til stede. Derved blir parets nye status kjent vidt og bredt. Hvis det utføres en religiøs seremoni eller holdes en bibelsk tale, innføres et åndelig element. Og andre kan glede seg sammen med brudeparet. Dette er positive verdier. Ikke desto mindre er det visse farer forbundet med store brylluper, særlig i dag, når verden er så opptatt av å ’gifte seg og gifte bort’ at de ikke ’skjønner’ at denne onde tingenes ordning snart skal ende. — Matteus 24: 37—39.

5. Hvem bør være interessert i Guds veiledning angående brylluper?

⁵ Hvis du har planer om å gifte deg og du ser for deg et glederikt, kristent bryllup, er det en del spørsmål du bør vie oppmerksomhet. Og alle de av oss som kanskje kommer til å være gjester eller forlovere i kristne brylluper, kan også ha utbytte av å drøfte Bibelens veiledning i dette spørsmålet.

Overdådighet et problem

6. Hva slags problemer kan store brylluper by på?

⁶ For mange verdslige mennesker kan et stort bryllup være et statussymbol, et synlig bevis på at de er overlegne i økonomisk eller sosial henseende. Dessverre kan også kristne bli altfor opptatt av å forsøke å gjøre inntrykk på andre med overdrevent elegante klær eller overdådige arrangementer. (Galaterne 5: 26) Noen kristne eldste i Vest-Afrika fordømte nylig den «sterke tendensen til å ape etter verden med hensyn til skikker, en iøynefallende fremvisning av ens midler og løssloppen underholdning» i brylluper. Dette reduserer den glede og verdighet som bør kjennetegne dem som ikke lenger ’følger lystene i sin syndige natur eller lar seg lede av den’. (Efeserne 2: 3) Ofte fører ikke slike brylluper til glede og gode minner, men til ’utskeielser, fiendskap, rivalisering, selvhevdelse, misunnelse og festing’ — slikt som kommer fra vår onde natur. — Galaterne 5: 19—21.

7. Hva kan få noen til å ønske å ha overdådige brylluper?

⁷ Historien forteller at da Ptolemaios VI Filometor giftet bort sin datter til Aleksander Balas av Syria, gjorde de «bryllup for henne i Ptolema’is med stor prakt, således som konger har for skikk». (1. Makkabeerbok 10: 58) I dag er det mange som ikke har så god råd, som mener at de (eller deres barn) også må gifte seg «med stor prakt, således som konger har for skikk». Det kan være reklamen som har innbilt dem dette. Forretningsmenn som har økonomiske interesser i store, overdådige brylluper, bygger opp under bildet av en brud som er «dronning for en dag», som om spesielle innbydelseskort, fotografier, blomster eller ringer skulle kunne gi deg det perfekte bryllup. De vil at du skal mene: ’Denne ene gangen fortjener jeg det aller beste’ — enten du har råd til det eller ikke. Denne «iøynefallende fremvisning av ens midler» hører hjemme i den verden som er i ferd med å forgå. (1. Johannes 2: 15—17, NW) Noen kristne eldste sa: «Vi har lagt merke til en viss konkurranseånd. Enkelte er for eksempel blitt påvirket av verdslige skikker. I noen tilfelle har bruden og hennes venninner skiftet til fire eller fem kostbare antrekk.»

8. a) Hva kan vi lære av det Bibelen sier om bryllupsklær? b) Hva slags bryllupsklær har enkelte kristne valgt, og hvorfor?

⁸ Bibelen sier ikke noe om at brylluper skal være spartanske. Vi leser for eksempel om «en brudgom som pryder sitt hode» og om «en brud som pynter seg med sine smykker». (Jesaja 61: 10; Salme 45: 14, 15; Jesaja 49: 18; Jeremia 2: 32; Esekiel 16: 9—13; Åpenbaringen 21: 2) Det sies om Kristi billedlige brud at hun er kledd i «skinnende rent lin». Derfor er det på sin plass at bruden og brudgommen (og forloverne deres) er kledd i rene og pene klær, men de behøver ikke å velge klær som er så kostbare at de får økonomiske problemer. Noen brudepar kjøper med hensikt klær som er langt billigere enn det de har råd til. Hvorfor? For å unngå klær som nok kan vekke beundring, men som også kan føre til at gjestene ikke ville føle seg vel, eller som kan ødelegge bryllupets enkle verdighet, glede og åndelighet. — Åpenbaringen 19: 8; Ordspråkene 11: 2; 1. Timoteus 2: 9.

9. Hvordan bør vi se på bryllupsskikker eller -tradisjoner?

⁹ Noe annet som får mange brylluper til å virke overdådige, er den overdrevne vekt det legges på etikette — de utallige ritualer som «eksperter» i skikk og bruk sier må følges. Dette betyr ikke at Guds tjenere forkaster alle lokale bryllupsskikker.a Bibelen forteller om Samson at da han giftet seg, ’stelte han til et gjestebud, slik unge menn pleier å gjøre det’. (Dommerne 14: 10) Men hvis en slavisk følger sosiale formaliteter, kan det fordunkle selve bryllupsfeiringen og berøve de enkelte den glede de bør føle.

Lovformelig gift — i bibelsk tid og i dag

10. Hvordan var brylluper i bibelsk tid?

¹⁰ Vi kan lære noe av det Bibelen sier om brylluper, selv om skikkene varierer med tid og sted. I bibelsk tid var det ikke nødvendig å gjennomgå noen spesiell juridisk eller religiøs seremoni. Brudgommen drog til sin forlovedes hjem og fulgte henne offentlig til sitt eget hjem. Dette ble gjort under stor jubel fra brudeparet, deres nærmeste slektninger og øyenvitner som viste stor interesse for den lykkelige begivenheten. Vanligvis var bruden og brudgommen kledd i fine klær, og de holdt en bryllupsfest med inviterte gjester i brudgommens hjem. — 1. Mosebok 24: 65—67; Matteus 1: 24; 25: 1—10; jevnfør 1. Makkabeerbok 9: 37, 39.

11. Hvordan var situasjonen med hensyn til ekteskapsdokumenter i oldtiden?

¹¹ Nasjonene omkring hebreerne hadde lover som krevde skriftlige ekteskapskontrakter. Selv om Bibelen ikke nevner slike dokumenter, omtaler den ekteskapet som en «pakt». (Malaki 2: 14) Bibelens detaljerte ættetavler tyder på at ekteskapene ble registrert på en eller annen måte. Det er interessant å merke seg at Josef og Maria gikk med på en form for lovmessig registrering. (Lukas 2: 1—5; 3: 23—38) Papyrusdokumenter fra det femte århundre før Kristus som stammer fra en jødisk koloni i Elefantine (i Egypt) inneholder ekteskapskontrakter. En av dem lyder slik:

’. . . Jeg har kommet til ditt hus, så du kan gi meg din datter Miftajah til ekte. Hun er min kone, og jeg er hennes mann fra denne dag til evig tid. Som brudepris for din datter Miftajah har jeg gitt deg fem sjekel. . . .’

12. a) Hvilket syn har Jehovas vitner på borgerlige vielser? b) Hva er tilrådelig hvis det er både en borgerlig og en religiøs seremoni?

¹² Jehovas vitner er av den oppfatning at inngåelsen av et ekteskap bør foregå i overensstemmelse med de lover som gjelder der hvor de bor. Derved følger de prinsippet om å «gi keiseren hva keiserens er». (Markus 12: 17; Romerne 13: 1, 7) Noen steder krever kanskje loven at det blir tatt blodprøve av paret, at det skaffer seg en tillatelse og avlegger løfter overfor en autorisert vigselsmann. I noen land er det bare borgerlige myndighetspersoner, for eksempel en borgermester eller en dommer, som kan vie ekteparet. Likevel føler ofte medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn at de ikke er ordentlig gift hvis ikke de er blitt viet i kirken. Sanne kristne anerkjenner en borgerlig vielse som gyldig, men likevel er det noen som foretrekker (eller den alminnelige oppfatning blant folk på stedet kan gjøre det tilrådelig) at den borgerlige seremonien etterfølges av en bibelsk tale. Når det er tilfellet, er det best at den bibelske talen holdes kort tid etter den borgerlige vielsen.b

13. Hva vil sannsynligvis gå forut for vielsen når en kristen eldste skal vie?

¹³ Enkelte land gir representanter for Jehovas vitner myndighet til å vie. De som får slik myndighet, er vanligvis menighetens eldste, som er menn med erfaring, innsikt, modenhet og kunnskap ut fra Guds Ord. En eldste som blir bedt om å vie, vil sannsynligvis komme sammen med den kommende bruden og den kommende brudgommen. De vil selvsagt ønske å forsikre ham om at det ikke er noe moralsk eller juridisk til hinder for at de kan bli gift. Han kan gi dem sunn, bibelsk veiledning og faderlige råd. Sannsynligvis vil han også snakke med dem om arrangementer i tilknytning til seremonien og et eventuelt selskap etterpå, siden han ønsker å ha god samvittighet når det gjelder denne begivenheten, som han er bedt om å spille en viktig rolle i tilknytning til. — Ordspråkene 1: 1—4; 2: 1; 3: 1; 5: 15—21; Hebreerne 13: 17, 18.

14. Hvordan bør en bryllupstale være?

¹⁴ En bryllupstale som blir holdt av et av Jehovas vitner, enten den kommer rett etter en borgerlig seremoni eller ikke, bidrar til å understreke at et ekteskap helt fra begynnelsen av har en åndelig side. Slike taler er ikke svært lange. De inneholder ikke alt det Bibelen sier om ekteskapet, og de bør heller ikke inneholde en mengde morsomheter eller overdreven lovprisning av ekteparet. Slike talers likevektige, positive og bibelske innhold kan være til gagn både for dem som gifter seg, og for alle andre som er til stede.c — 2. Timoteus 3: 16, NW.

15. Hvordan skiller de løfter Jehovas vitner bruker, seg ut fra andre løfter som blir brukt i dag?

¹⁵ Under de fleste vielser blir det avlagt løfter. Noen løfter som blir brukt i forbindelse med enkelte «moderne», verdslige vielser, kan være satt sammen på grunnlag av forskjellige dikt, eller de kan gi uttrykk for svært spesielle syn på livet. En artikkel i bladet Time som hadde overskriften «De farer som er forbundet med hjemmelagde løfter», fortalte om en prest som stilte dette spørsmålet: «Gina, lover du å være mer glad i Peter enn i sjokolade?» Så spurte han Peter: «Lover du å være mer glad i Gina enn i morgenavisen?» Denne artikkelen la imidlertid vekt på at «en vielse er et offentlig anliggende» og bør på en verdig måte understreke det viktige sosiale skritt som blir tatt. De løfter som blir avlagt under vielser som utføres av Jehovas vitner, er i samsvar med det loven krever der hvor vielsen blir utført. Om mulig blir disse løftene brukt, løfter som ærer Gud, ekteskapets Opphavsmann:

«Jeg, —— , tar deg, —— , til min ektehustru og lover i samsvar med Guds lov for kristne ektemenn slik den er framsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg for deg så lenge vi begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet.»

«Jeg, —— , tar deg, —— , til min ektemann og lover i samsvar med Guds lov for kristne hustruer slik den er framsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg og dyp respekt for deg så lenge vi begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet.»

Disse løftene bør ikke forandres eller erstattes med andre for å tilfredsstille parets eventuelle påfunn.d

Vielser i Rikets sal

16, 17. a) Hvordan kommer eldsterådet inn i bildet i forbindelse med vielser i Rikets sal? (Jakob 3: 17) b) Hvorfor er det tilrådelig å gjøre det på den måten?

¹⁶ De kristne har fått beskjed om at de bare kan gifte seg «i Herren». (1. Korinter 7: 39) Når to kristne som står i et godt forhold til menigheten, ønsker å ha en bryllupstale i Rikets sal, bør de be om eldsterådets tillatelse.e Eldsterådets medlemmer vil ikke påtvinge andre sitt personlige syn på bryllupsarrangementer, men de vil forhøre seg om hvilke planer paret har, slik at det ikke kommer til å foregå noe i Rikets sal som kan virke foruroligende på menigheten. — Jevnfør 1. Korinter 14: 26—33.

¹⁷ Det er for eksempel blitt fortalt om foruroligende ting som har foregått under vielser som ikke har funnet sted i Rikets sal. En vielse ble innledet med at det ble spilt høy musikk, og bruden og brudgommen og dem som var i deres følge, kom dansende inn i det leide lokalet. Gjestene sluttet seg til dem i dansen, og de holdt på inntil en ordstyrer avbrøt dem, slik at bryllupstalen kunne begynne etter en bønn. Det sier seg selv at dette ikke var den rette atmosfæren for et kristent bryllup. Det viser imidlertid hvorfor de eldste er nøye med de bryllupsarrangementer som holdes i Rikets sal. I Rikets sal blir det bare brukt oppbyggende musikk, for eksempel musikk fra Jehovas vitners sangbok. Eventuelle blomsterdekorasjoner eller andre dekorasjoner bør være moderate, innenfor rimelighetens grenser, og en bør heller ikke gjøre for mye ut av den måten brudefolkene kommer inn i salen på, og den måten fotografier blir tatt på. — Filipperne 4: 5, NW.

18. Hvem kan være sammen med bruden og brudgommen under vielsen? (1. Korinter 5: 13; Jakob 2: 1—4)

¹⁸ I bibelsk tid var det vanligvis en «brudgommens venn» og brudepiker. (Johannes 3: 29; Salme 45: 15) Dette er også ofte tilfellet i brylluper i Rikets sal. Det er imidlertid nødvendig å vise rimelighet med hensyn til hvor mange slike det skal være, og hvordan de skal kle seg og opptre. Det vil ikke være passende å velge noen som er utstøtt, eller som lever på en måte som er sterkt i strid med bibelske prinsipper. (2. Korinter 6: 14—16) I stedet for å velge de mest fremtredende eller dem som kan gi en kostbar presang, foretrekker mange kristne par (og talere) å ha noen som står dem nær i tjenesten for Jehova.

19. Hva annet kan bli gjort for å bidra til å gjøre en vielse i Rikets sal til en glederik begivenhet?

¹⁹ Hvis Rikets sal skal brukes, kan en komme med en kort opplysning om når vielsen skal finne sted. Derved får menigheten kjennskap til at salen skal brukes, og de kan være til stede hvis de ønsker det. Ettersom Rikets sal i første rekke skal brukes til kristne møter, blir vielsen holdt på et annet tidspunkt enn disse. Uansett hvilken tid den holdes, bør alle møte opp presis. Det er et uttrykk for kjærlighet og omtanke. I en lignelse fortalte Jesus om et bryllup hvor «det trakk ut før brudgommen kom», og det førte til alvorlige problemer for enkelte. — Matteus 25: 1—12.

20. Hvilket annet trekk ved brylluper fortjener vår oppmerksomhet?

²⁰ Profeten Jesaja skrev: «En brudgom gleder seg over sin brud.» (Jesaja 62: 5) Bruden gleder seg også på sin bryllupsdag. Dessuten er det mange gode venner som også «gleder seg» over kristne brylluper. (Johannes 3: 29) Denne gleden kommer ofte til uttrykk under et samvær som følger etter vielsen, en mottagelse eller en bryllupsfest. Hvilke råd gir Jehova oss i sitt Ord som vil bidra til vår lykke og hjelpe oss til å unngå problemer under slike samvær? Det skal vi nå se på.

[Fotnoter]

Husker du dette?

□ Hvilke farer som er forbundet med overdådige brylluper, må de kristne være på vakt mot?

□ Hvilket syn har Jehovas vitner på borgerlige og religiøse vielsesseremonier?

□ Hvordan kan et pars avgjørelser i forbindelse med vielsesseremonien øke den kristne glede som er forbundet med denne begivenheten?

□ Hva slags vielser kan holdes i Rikets sal?

[Bilde på side 13]

Den hebraiske brudgom førte sin brud hjem med glede og verdighet