Spørsmål fra leserne

◼ Hvordan levde Jerusalem «i trelldom med sine barn», slik apostelen Paulus skrev i Galaterne 4: 25?

På Paulus’ tid var Jerusalem og dets innbyggere først og fremst i trelldom under Moseloven.

I Galaterne, kapittel 4, viste apostelen at de kristne som var tatt inn i den nye pakt, var blitt kjøpt av Kristus og dermed var fri. Dette utgjorde en motsetning til den situasjon som jødene under lovpakten befant seg i. Paulus illustrerte dette med Abrahams hustru (Sara) og hans medhustru (Hagar) da han sa: «De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom. Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia [hvor Jehova gav Israel loven gjennom Moses], og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» — Galaterne 4: 24—26.

Da Paulus sa at «de to kvinnene står for to pakter», brukte han bare en forenklet uttrykksform. Jehova er ikke billedlig talt gift med en upersonlig pakt, men med et organisert folk som står i paktsforhold til ham. Han hadde tidligere betraktet Israel under lovpakten som sin hustru. (Jevnfør Jesaja 54: 1, 6.) Men den frie kvinnen (Sara) stod for det Jerusalem som er der oppe, Jehovas universelle organisasjon, som er som en hustru for ham.

Men hvordan kunne det sies at jødene var i trelldom under loven, når den var fullkommen og var blitt gitt av Gud selv?

Det er sant at selve ’loven var hellig, og at budet var hellig, rett og godt’. (Romerne 7: 12) Men de ufullkomne israelittene under loven kunne ikke holde den til fullkommenhet, hvor mye de enn forsøkte. (Romerne 7: 14—16) Apostelen Peter hadde dette i tankene da han stilte følgende spørsmål til de kristnes styrende råd: «Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har orket å bære?» (Apostlenes gjerninger 15: 10) Og i Galaterne 4: 4, 5 sa Paulus at Kristus kom for at «han skulle kjøpe dem fri som stod under loven». De som insisterte på at de kristne var forpliktet til å ’passe nøye på dager, måneder, høytider og år’, slik loven krevde, ’trellet under dem igjen’. — Galaterne 4: 9, 10.

Jødene i det første århundre var naturligvis i trelldom på flere måter, slik det kom fram i Vakttårnet for 15. mars 1985, på side 13. De var politisk sett i trelldom under romerne. De var i trelldom under synden. (Johannes 8: 34) Og de var i trelldom under feilaktige religiøse oppfatninger. Men den trelldom Paulus først og fremst siktet til i Galaterne 4: 25, var jødenes trelldom under den mosaiske lovpakt, som ble inngått ved Sinai, og som ble forbilledlig fremstilt ved Abrahams trellkvinne, Hagar.

◼ Ble Dina, Jakobs datter, voldtatt av Sikem? Var det utelukkende en voldsforbrytelse, eller ville han gifte seg med henne?

Sikem hadde øyensynlig seksuell omgang med Dina mot hennes vilje. Han voldtok henne. Men fordi hun ofte hadde besøkt kanaaneerne og gjort seg venner med dem, hadde hun brakt seg selv i en betenkelig situasjon, og det hadde tydeligvis ført til at Sikem ble så tiltrukket av henne og ville gifte seg med henne.

I beretningen i 1. Mosebok 34: 1—3 står det: «Dina . . . gikk engang [pleide å gå, NW] ut for å se til pikene i landet. Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, fikk se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne. Da ble hans hjerte bundet til Dina, Jakobs datter. Han ble glad i den unge piken.» Dinas far forsøkte å forhindre omgang med de umoralske kanaaneerne ved å slå leir utenfor byen Sikem og lage sin egen brønn. Likevel pleide Dina å gå «ut for å se til pikene i landet». (1. Mosebok 33: 18; Johannes 4: 12) Det hebraiske verbet som i New World Translation er oversatt med «pleide å gå ut», står i preteritum, som angir en vedvarende handling. Dette verbet i samme tid blir i samsvar med den sammenheng det står i, også gjengitt med «drog regelmessig ut» og «pleide å komme». (1. Samuelsbok 18: 13; 1. Kongebok 10: 29, NW) Det var altså ikke første gangen Dina besøkte kanaaneerne, at hun ble utsatt for dette. Hun ville tydeligvis «se til», bli bedre kjent med, dem som bodde i nabobyen.

Under et av disse regelmessige besøkene «tok [Sikem] henne og lå med henne og krenket henne». En ordbok (A Hebrew and English Lexicon av William Gesenius) sier om det hebraiske ordet som blir gjengitt med «krenket»: «å forføre en kvinne, vanligvis med makt».a Det samme ordet blir oversatt med «voldta» og «voldtatt» i Dommerne 19: 24 og 20: 5 (NW). Men i 5. Mosebok 22: 24, hvor det samme hebraiske ordet er brukt, blir det antydet at kvinnen til en viss grad samtykte. Det kan være at verken Sikem eller Dina tenkte på seksuell omgang til å begynne med, men da denne nysgjerrige jomfruelige piken vakte Sikems lidenskap ved sin sjarm, gjorde han det de fleste kanaaneiske menn — som ikke fulgte gudgitte moralnormer — ville ha betraktet som naturlig. Hun hadde jo kommet til hans miljø! Da Dina tydeligvis nektet å «gå så langt», tok han henne ganske enkelt med makt.

Selv om Dina antagelig på ingen måte samtykte i det som skjedde, bar hun en del av skylden for at hun mistet sin jomfruelighet. Hun besøkte riktignok bare «pikene i landet». Men forestill deg hva slags moral de hadde. De hetittkvinnene (eller kanaaneiske kvinnene) som Esau giftet seg med, «ble til hjertesorg» for de gudfryktige foreldrene, Isak og Rebekka. Det gir oss en pekepinn om hvor fordervet «landets døtre» allerede var blitt. (1. Mosebok 26: 34, 35; 27: 46) Seksuell umoral, deriblant incest, homoseksualitet, sodomi og bestialitet, ble med tiden noe som preget kanaaneernes livsstil. (3. Mosebok 18: 2—25) Så hva snakket Dina om når hun besøkte dem? Trodde hun virkelig at hun kunne unngå å være sammen med pikenes brødre og venner? Når en kvinne — øyensynlig uten følge — ville omgås slike umoralske mennesker, bad hun i virkeligheten om å få komme opp i vanskeligheter. Dina visste hva som hadde hendt med hennes oldemor Sara og hennes bestemor Rebekka i Kanaan. I de fordervede kanaaneiske menns øyne ble Dina et rettmessig bytte. Hun hadde brakt seg selv i en betenkelig situasjon og måtte betale for det ved å miste sin jomfruelighet, selv om hun kanskje gjorde motstand i siste øyeblikk. — 1. Mosebok 20: 2, 3; 26: 7.

Etter dette sørget Sikem for at Dina ble værende hjemme hos ham, og han «talte vennlig til henne» for å overtale henne. Hans far sa: «Sikem . . . er bundet til [Dina] med hele sin sjel.» Det er usannsynlig at han ville ha fått en slik brennende kjærlighet til henne etter å ha truffet henne bare én gang. Han hadde tydeligvis lagt merke til de fine egenskapene hennes tidligere, kanskje under de hyppige besøkene hennes. Nå ville han gifte seg med henne. Han og faren hans mente kanskje også at frieriet på en eller annen måte ville råde bot på det Sikem hadde gjort, og rette på situasjonen, slik at de kunne stå i et fredelig forhold til Jakobs velstående hus. — 1. Mosebok 34: 3, 8.

Hele denne hendelsen førte til at Sikem, hans far og alle de andre mennene i byen ble massakrert. Dette brakte Jakobs hus i vanry og førte til at Jakob mange år senere sterkt fordømte sine sønners sinne. (1. Mosebok 34: 30; 49: 5—7) For en forferdelig kjede av begivenheter! Og alt dette skjedde fordi Dina ikke var forsiktig med sin omgang. Denne inspirerte beretningen utgjør en advarsel for unge kristne kvinner i dag som av nysgjerrighet kanskje blir fristet til å omgås dem som ikke er tjenere for Gud. — Ordspråkene 13: 20.

[Fotnote]